bilindustrien

(Dagbladet): Av alle mottak over det ganske land, skal trusseldømte mulla Krekar sendes til Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. De lokale Frp-lederne reagerte med vantro og Krekars advokat varsler kamp.

Men mannen som skal ta imot Krekar, mottaksleder Bjørn Jensen, tas mullaens inntog i Trøndelag med knusende ro.

- Nei altså. Hvis det viser seg at han faktisk dukker opp, så ser jeg ikke på det som så veldig spesielt. Vi har aldri hatt folk som har vært så offentlig kjent før, men vi har jo hatt folk som har kommet rett fra fengsel og som har blitt dømt for trusler, sier Jensen til Dagbladet.

Mullaens hverdag

Han sier det ikke virker som lokalsamfunnet i Hemne er særlig bekymra over å få Krekar til bygda.

- Jeg har sett en del reaksjoner på Facebook i dag. Stemninga gikk fra å være lettere sjokkert til å bli flirfull, sier Jensen til Dagbladet.

Så går han over på å beskrive hverdagen på mottaket som kan bli Krekars nye hjem.

- Det er jo opp til ham selv hva han ønsker å gjøre ut av det. Han er for gammel til tilbud om norskundervisning, for eksempel, sier Jensen.

Når, eller hvis, Krekar ankommer, så vil de intervjue ham på vanlig måte for å kartlegge hans interesser.

- Så vil vi prøve å tilrettelegge, så han for drive med det han ønsker å drive med. De viktigste samarbeidspartnerne våre er KIL/Hemne (fotballklubb red.anm.), kommunen og kulturskolen, men jeg ser ikke for meg at han er interessert i noe av det. Men vi har jo et godt samarbeid med det lokale biblioteket, sier Jensen.

- For ham vil vi nok tilrettelegge med litt mer bokhyllekapasitet enn det vi vanligvis stiller med, påpeker han.

Frykter ikke påvirkning

Vedtaket på Krekar, som ble offentliggjort i dag, innebærer at han aldri skal forlate Hemne kommune og at han må melde seg for lokalt politi tre ganger i uka. Men kontakt med omverdenen kan han ha, gjennom Internett.

- Vi har Internett på alle boenheter, sier Jensen til Dagbladet.

Han er ikke redd for at Krekar kan påvirke andre beboere i en radikal retning.

- Vi har ikke bekymret oss for det så langt. Men nå skal det sies at dette er noe vi har kjent til i veldig kort tid. Det jeg tenker om radikalisering, er at det er en del av de vurderingene som politiet har gjort. Politiet og PST kjenner Jarlen godt, sier Jensen.

- Hvis ikke de tør å ha ham i Oslo, får vi ta det ansvaret og gjøre det beste ut av det, sa ordfører i Hemne Ståle Vaag (Ap) til Dagbladet tidligere i dag.

Lager selv mat

Han har selv innvandret til Trøndelag fra Nord-Norge. Og i starten var dialekten en utfordring, også for mottakslederen.

- Det er vel fare for at Krekar må lære litt trøndersk. Jeg slet litt med alle «luggom»-an og «læll»-an de første åra, sier Jensen til Dagbladet.

På mottaket lager beboerne sin egen mat.

-  Det er opp til han selv hva han lager. Det er ingen som vil tvinge ham til å spise gammelsalta sei eller noe sånt, påpeker Jensen.

Men så er det slettes ikke sikkert at Krekar må forholde seg til noe av dette. For allerede før beslutningen ble kjent varslet hans advokat Brynar Meling at vedtaket ville bli brakt inn for retten dersom Krekar blir forsøkt plassert langt fra Oslo og familien sin der.

Og Kyrksæterøra er langt fra Oslo.

(Dagbladet): – Man har områder der sharia-domstoler er etablert, der muslimtettheten er stor, og der politiet ikke går inn. Det er nesten et land i et annet land, fortalte terroranalytiker Steven Emersom live på Fox News.

Dette er én av grunnene til at det nå stormer rundt TV-kanalen. Fox News kjørte i flere sendinger innlegg hvor de hevdet at  byer som Birmingham og Paris er dominert av muslimer – og har steder som «ikke-muslimer rett og slett ikke besøker».

Storbritannias statsminister David Cameron kalte den ovennevnte terrorforskeren en komplett idiot. Den franske borgermesteren går nå litt lenger – hun vurderer søksmål.

- Bli nødt til å saksøke

Dekningen av terrorhandlingene i Paris har vært enorm. Mediehus over hele verden, deriblant også Dagbladet, dro til Paris for å dokumentere stedene der terroristene vokste og utførte sine grusomme angrep.

Men Fox News gikk litt langt i sin beskrivelse av den franske hovedstaden. De hadde en ekspert på lufta som hevdet at Paris er én av flere europeiske storbyer som har områder med sharia-domstoler, hvor muslimske lover erstatter lokale lover. Og at selv politiet er redde for å gå inn i disse områdene.

- Jeg tror vi blir nødt til å saksøke, sier ordfører Anne Gidalgo i Paris til CNN, som først omtalte nyheten.

Fox News slo også til med et kart over disse skumle områdene i Paris, deriblant Belleville, Magneta, Barbès og Porte de la Chapelle. Områder hvor ikke-muslimer ikke kan gå.

Borgermesteren sier det var et fordomsfullt bilde av Paris som ble lagt fram.

- Jeg tror vi må gå rettens vei for å få disse ordene fjernet, sier ordføreren til TV-kanalen.

Som et svar på Fox News sine påstander, sendte det franske komiprogrammet Le Petit Journal sine reportere ut med hjelm til disse «skumle» muslimske områdene i Paris. Der intervjuer de beboere og spør om de synes områdene midt i Paris likner særlig mye på Irak eller Afghanistan. 

- For et dumt spørsmål – nei, ikke i det hele tatt, svarer en beboer i Père Lachaise.

«En komplett idiot»

Nyhetskanalen gikk lørdag ut og beklaget at de ved flere anledninger har sendt feilinformasjon om muslimer i Europa.

Men før de rakk å beklage, hadde Storbritannias statsminister David Cameron rukket å si:

- Jeg trodde det var 1. april. Denne fyren er helt tydelig en komplett idiot.

Fox News beklaget at de kom med feilaktig informasjon som har stilt muslimer i et dårlig lys.

- I løpet av de siste ukene har vi gjort noen beklagelige feil på lufta når det kommer til den muslimske befolkningen i Europa, spesielt i England og Frankrike, sa nyhetsanker Julie Banderas på lufta.

- For å være klar: Det er ingen formelt oppdelte soner i noen av landene. Det er ingen troverdig informasjon som støtter påstanden om at det finnes områder i disse landene som utestenger personer basert på deres religion, fortsatte hun.

(Dagbladet): Plumbo-vokalist Lars Erik Blokkhus er kreditert som vokalist og låtskriver på Anne Nørdstis siste album «Danser i måneskinn».

Samtidig har han også sittet i juryen som nominerte den samme plata til årets Spellemannpris i kategorien dansband. 

– Det viser seg dessverre å stemme at Blokkhus har deltatt på Anne Nørdsti-innspillingen. Dette ble vi først klar over da Dagbladet ringte i dag.

Dette skriver leder av Spellemann-komiteen, Marte Thorsby, til Dagbladet i en e-post.

- Når vi plukker jurymedlemmer, så sender vi dem en henvendelse hvor vi spør om de ønsker å være med i en bestemt kategorijury, og presiserer at de ikke må være inhabile, skriver hun videre.

Ikke informert

Plumbo-vokalist Lars Erik Blokkhus har dermed ikke opptrådt korrekt etter regelverket alle jurymedlemmer må forsikre seg til.

- Her har vi ikke blitt informert om inhabilitet, og har heller ikke fanget det opp på annen måte.

- Dette er naturligvis beklagelig, uttrykker Thorsby, som den kommende tida skal evaluere årets show og regelverk. Kontraktene med så vel som NRK og Stavanger er løpt ut, så hvem som skal presentere prisutdelingen neste år – og hvor, blir ikke klart før seinere i år.

Dænsbændet vant

Dagbladet har vært i kontakt med både Spellemann-styreleder Marte Thorsby og Blokkhus selv med spørsmål om hvem Plumbo-vokalisten stemte på. Ingen av dem ønsker å svare på spørsmålet.

- Vi har ikke noen ytterligere kommentarer ut over det vi har sagt, og vi kommer til å gå igjennom juryordningen for å se om vi bør endre noe før neste års Spellemann, sier Thorsby.

Blokkhus er også blitt bedt om å kommentere inhabiliteten og hvorfor han ikke trakk seg fra juryen, men vil bare bekrefte at han blant annet var med som låtskriver på plata.

Da Spellemannprisene ble delt ut på lørdag, var det imidlertid Dænsbændet som stakk av med den gjeve bronsjeharpa i kategorien dansband, der Nørdsti var nominert.

I tillegg til Blokkhus, satt også Frøydis Skinnarland, Hanne Mette Gunnarsrud, Henning Sirnes, Kjell Kallestad, Morten Bakke og Therese Sundahl i Spellemann-dansbandjuryen.

(Dagbladet): Siden AirAsia flyet styrtet 28. desember har indonesiske myndigheter jobbet på spreng for å finne ut hva som egentlig skjedde. I dag kunne transportminister Ignatius Jonan forklare årsaken under en høring i parlamentet.

- Flyet steg med for høy hastighet. Så stoppet det, uttalte han ifølge den indonesiske nettavisen Republika.

Jonan kunne fortelle at flyet hadde steget i en hastighet på 6000 fot, noe som tilsvarer 1828 meter, per minutt.

- Jeg tror det er sjeldent, selv for et jagerfly, å kunne stige med en hastighet på 6000 fot i minuttet, sa ministeren ifølge BBC.

De skriver også at en kilde som var kjent med etterforskingen skal ha sagt til nyhetsbyrået Reuters allerede i desember, at radardataene syntes å vise at flyet hadde hatt en bratt stigning før det kræsjet, og at det muligens var mer enn flyet kunne tåle.

Flyet, som var på vei fra Surabya til Singapore, ble først borte fra radaren. Senere ble det kjent at flyet hadde styrtet i Javasjøen. 162 mennesker omkom i ulykken.

En foreløpig ulykkesrapport forventes å være ferdig 28. januar, skriver Aftonbladet.

(Dagbladet): Seks soldater tilknyttet Brigade Nord på Setermoen ble natt til mandag 19. januar vekket og sendt nakne, og uten sko, ut i den bitende kulda på en løpetur.

Det endte med første- og andregrads frostskader på samtlige seks soldater, som alle nå blir tatt hånd om av lege.

Bitende kulde
Temperaturen på Setermoen har vært svært lav det siste døgnet, helt ned mot minus 20 grader, opplyser Hæren.

- Slik som dette skal ikke skje. Gutter og jenter som kalles inn til førstegangstjeneste skal bli kalt inn til et trygt miljø. Derfor tar vi hendelsen svært alvorlig, og ønsker å komme til bunns for i hva som har skjedd, for å hindre at slike hendelser skjer på nytt, forteller hærens talsmann, Obit Aleksander Jankov, til Dagbladet.

Etterforsking
Saken etterforskes nå av Millitærpolitiet.

- Vi ønsker ikke gå ut med så mange opplysninger før Millitærpolitiet har undersøkt hva som egentlig har skjedd, men det vi kan si er at det trolig var andre soldater tilknyttet Brigade Nord som utsatte sine medsoldater for dette. Ingen ansatte i Hæren skal ha vært involvert er det inntrykket vi sitter med til nå, sier Jankov.

Hærens talsmann ønsker ikke å spekulere hva som vil bli en konsekvens for medsoldatene som sto bak dette, men forteller at utkastelse er et mulig utfall.

(Dagbladet): 5. februar skal Stortinget behandle regjeringens eierskapsmelding om helt eller delvis salg av en rekke statlige bedrifter.

«Opphørssalg»

Steen Jensen skrev i går et flammende innlegg på Facebook der han manet til å mobilisere mot regjeringens planer:
«Foreslår at vi relanserer slagordet NEI TIL SALG AV NORGE, som ble brukt under EEC-kampen på 70-tallet. For det er faktisk et skjebnesvangert nyttårssalg på folkets felleseie som finner sted, bit for bit, under nåværende regjering. Fisk, skog, utmark, halve Svalbard, statens eiendommer, Flytoget…det er er planer om massive salg av nasjonale verdier som vi aldri kan hente tilbake hvis de først er borte. Mitt syn er at regjeringen overhode IKKE har noe mandat fra folket til dette. Og jeg er sikker på at motstanden mot «opphørssalget» er tverrpolitisk. By og land, rik og fattig, høyre, venstre og sentrum – dette vil vi ikke. På tide å løfte blikket fra karikaturstrid og fotballfruer og ta tak. NEI TIL SALG AV NORGE.», skrev Steen Jensen.

- Jeg oppfatter at regjeringen ikke har noe mandat til å selge våre fellesskapsverdier. Det var ikke dette som var de blåblå partienes store prosjekt da de vant valget. Dette er en ideologisk idé om at privat eierskap er bedre enn statlig. Dette er uavvendelige verdier. Er det solgt, så er det solgt. Vi kan ikke få det tilbake, sier Steen Jensen til Dagbladet.

Piske opp

Reklameguruen forteller at han engasjerer seg i saken som privatperson, men han utelukker ikke at han vil engasjere seg mer konkret framover.

- Jeg tenker at man trenger å mobilisere folk som kan si «dette får dere ikke lov til». Jeg er sikker på at motstanden går på tvers av politiske skillelinjer, by og bygd og ung og gammel. Jeg tror det er mulighet for et bredt folkelig engasjement her. Og jeg håper noen kan piske det opp, sier Steen Jensen.

Regjeringen ønsker at staten selger seg helt eller delvis ut av selskaper som Flytoget, Ambita (tidl Norsk eiendomsinformasjon), Baneservice, oppdrettselskapet Cermaq (solgt til japanske eiere), eiendomsselskapet Entra Holding, Mesta (tidl. Statens Vegvesen), SAS og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veso).
Regjeringen ønsker dessuten å redusere eierskapet ned mot 34 prosent i de børsnoterte selskapene Telenor og Kongsberg Gruppen.

Spørsmålet er foreløpig åpent om støttepartiene KrF og Venstre sikrer flertall for «hele pakka».

Overdrivelse?

I tillegg til eierskapsmeldingen har styret i Statskog fått i oppdrag fra landbruksminister Sylvi Listhaug å utrede «ulike modeller for privatisering og organisering av skogvirksomhet». Statsskog, som er heleid av staten, er grunneier til 60 000 kvadratkilometer – en femtedel av Fastlands-Norge. Av dette er seks prosent såkalt produktiv skog.

- Regjeringen argumenterer at statens eierandel på Oslo børs bare vil gå ned fra 35 prosent til 32 prosent med det (planlagte) nedsalget. Er det ikke en overdrivelse å si at landet selges, Steen Jensen?

- Det som er problemet er hva som er formålet. Vi trenger ikke pengene. Vi kan jo ikke bruke de vi har engang i fare for å hete opp økonomien. Hadde det vært for å kunne dekke neste måneds trygdeutbetalinger, så hadde det jo vært forståelig. Men det er jo ikke det, mener Steen Jensen.
- Det er også mye semantikk her. Man sier man skal «redusere statens eierskap» mens det de skal er å «selge folkets eiendom». Jeg synes dette er blitt underkommunisert. Dette ser ut som noe regjeringen har håpet skal foregå i det stille, mener Steen Jensen.

-Ut av løse lufta
Næringspolitisk talsmann i Høyre, Gunnar Gundersen, stiller seg mer eller mindre hoderystende til Steen Jensens innlegg.

- Det er nesten ikke til å tro at Steen Jensen kan si noe sånn. Dette er tatt ut av løse lufta, sier Gundersen til Dagbladet.
- Man må forholde seg til det som foreslås. Denne eierskapsmeldingen er ingen salgsmelding. Hvis alle fullmakter går gjennom, så snakker vi om maks en tidel. Det kan ikke være noe utsalg. Det man har sett på er hvorfor staten skal eie. Hvis staten har strategiske eller sektorpolitiske interesser, så kan den eie. Det mener jeg er en sunn vurdering av statlig eierskap, sier Gundersen.
- Arbeiderpartiet ønsker å bygge landet, ikke selge landet. Hva er regjeringens begrunnelse for å selge Flytoget?, spurte Ap-leder Jonas Gahr Støre i spørretimen i Stortinget. Storkapitalister som Trygve Hegnar, Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalen er alle mot å selge Flytoget.
- Er du overrasket over de sterke reaksjonene på eierskapsmeldingen?

- Ja, jeg er det. Jeg synes vi har et kortvarig syn på historien. Ingen i dag etterlyser Televerket. Vi hadde ikke hatt kjempesuksessen Telenor uten privatisering. På Kongsberg er suksessen et resultat av et mangfold av eiere. Og Flytoget har kostet en god del penger når en ser hvor mye gjeld som er nedskrevet, sier Gundersen.

- Treffer ikke

Førsteamanuensis Sverre A. Christensen ved Handelshøyskolen BI mener regjeringen ikke treffer målet.
- Regjeringen er opptatt av mangfold blant eierne. Så er spørsmålet om det blir mangfold om man reduserer eierskapet i Kongsberg og Telenor. Det er grunn til å tro at utenlandske fond vil kjøpe seg inn — og at norske fond kommer inn. Men dette kan de gjøre allerede i dag. Disse aksjene er blant de mest omsatte på Oslo børs, sier Christensen som understreker at han uttaler seg om de børsnoterte selskapene.

Han mener det kan være en fare for at norske, private eiere bare «parkerer» pengene sine i store selskaper.
- For det andre er regjeringen opptatt av at private eiere er mer kompetente enn staten. Og det er kjempeviktig i små bedrifter. Men det gjelder ikke for de store selskapene. En privatperson som kjøper seg inn i Kongsberg vil ikke bidra med industriell kompetanse. Da er det viktigere at kompetente eiere med investorkapital som for eksempel John Fredriksen, Øystein Stray Spetalen og Johan Andresen går inn i mindre selskaper og bidrar med å bygge dem opp, sier Christensen.
- Regjeringen adresserer ikke sin egen problemstilling, mener Christensen.

(Dagbladet): Ordfører i Hemne, Ståle Vaag (Ap), fikk først vite at mulla Krekar skal tvangsbosettes i kommunen da han ble nedringt av pressen i ettermiddag.

- Jeg synes det er litt rart at vi ikke ble orientert på forhånd av sentrale myndigheter eller politiet eller hvem det var som bestemte dette. Det synes jeg er beklagelig, sier Vaag til Dagbladet.

- Tar ansvaret

Han hadde fått signaler fra det lokale lensmannskontoret i forkant, men ingen ordentlig bekreftelse.

- Jeg synes man skulle vært såpass voksen at når det kommer en så betydningsfull person, med det rullebladet og så stort fokus rettet mot seg, burde lokale myndigheter ha vært orientert i forkant så vi kunne vært litt mer forberedt enn vi er nå, sier han.

- Men når det er sagt skal vi ta det ansvaret. Hvis ikke de tør å ha ham i Oslo, får vi ta det ansvaret og gjøre det beste ut av det, sier han.

På mottakssenter

Det er politiet i Oslo som har fått ansvaret for å finne bosted, hvordan meldeplikten skal overholdes og hvem Krekar skal kunne kommunisere med på hvilken måte.

Vedtaket, som ble offentliggjort i dag, innebærer at Krekar skal bo på Jarlen mottakssenter i Kyrksæterøra, aldri skal forlate Hemne kommune, og at han må melde seg for lokalt politi tre ganger i uka.

Oslo-politiet ønsker ikke å kommentere at lokale myndigheter ikke var informert.

Går til retten

Allerede før beslutningen ble kjent, har advokat Brynar Meling varslet at han vil bringe vedtaket inn for retten om Krekar blir forsøkt plassert langt fra Oslo.

- Det er sikkert hyggelige mennesker på Kyrksæterøyra og et greit sted å være, men for mulla Krekar er ikke det et sted som kan aksepteres, sier forsvareren til VG i dag.

- Flott kommune

Ordfører Ståle Vaag vil gjerne understreke at Krekar kommer til «en fantastisk flott kommune».

- Kommunen har et folkeslag som er fornuftig og vant til å ta utfordringer, så denne skal vi også ta, men det fordrer jo også at nok ressurser blir satt inn for å skape en trygghet i samfunnet som gjør at vi kan ta imot ham på en flott måte, sier Vaag.

Han understreker Hemne har vært en stor mottakskommune i flere tiår, og at de har en god del erfaring og et godt utbygd mottaksapparat.

- Men dette er som sagt en mye større sak, som krever mye større ressurser, sier han.

(Dagbladet): Da Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk skulle portrettintervjues av Dagbladet i dag, falt valget på TGI Friday’s i Karl Johan ved Spikersuppa i Oslo. Men han kom ikke lenger enn til døra.

- Jeg møtte journalist og fotograf, og fikk beskjed om at vi var uønsket der inne, sier Selbekk til Dagbladet.

Da restauranten fikk vite hva som skulle skje, med hvem og om hva, tok de ifølge Selbekk en telefon til ledelsen. Resultatet var at de ikke fikk spise der, ta bilder eller gjennomføre intervjuet, hevder Selbekk.

- De sa det var så kontroversielt at Friday’s ikke ville assosiere seg med saken, legger Selbekk til.

Han forteller at han ble veldig provosert av hendelsen, og har aldri opplevd lignende. Selv det å si til hovmesteren at restauranten var hans favoritt hjalp ikke, ifølge Selbekk.

- Jeg er alterert, og synes det er fryktelig dårlig stil. Å bli nektet servering er jo noe vi forbinder med andre land. Og jeg synes det er spesielt synd i og med at restaurant-kjeden har mottoet «Love all, serve all», sier Selbekk.

Kjenner seg ikke igjen

Administrerende direktør i TGI Friday’s Rajko Mink kjenner seg ikke igjen i Selbekks påstand om at de ble nektet å spise og gjennomføre intervjuet i restauranten.

- De var hjertelig velkomne til å gjennomføre intervjuet, men vi avslo forespørselen om å ta bilder til saken i restaurantens omgivelser, sier Mink til Dagbladet.

Han begrunner avslaget med restaurantkjedens generelle policy om ikke å figurere i saker som ikke omhandler dem.

- Å bruke oss i en artikkel som ikke har noe med oss å gjøre er ikke greit, men det gjelder alle, avslutter han.  

Satt ut

Dagbladet-fotograf Jacques Hvistendahl forteller at han ble satt ut av det som skjedde. Han har ikke tidligere opplevd lignende.

- Jeg dro til restauranten i god tid for å finne et sted som egnet seg å ta bilde. Jeg sa at jeg kom fra Dagbladet, og ble henvist til et avlukke hvor vi kunne sitte uforstyrret. Ifølge den ansatte jeg pratet med på restauranten var det ok å ta bilder, så lenge vi ikke fikk med noen av de andre gjestene, sier fotografen til Dagbladet.

Han opplevde at policyen om at de ikke kunne fotografere inne i restauranten inntrådte etter at Selbekks navn ble nevnt.

Mink understreker imidlertid at det ikke hadde noe med saken å gjøre.

(Dagbladet): UDI og oslopolitiet bekreftet i ettermiddag at Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, er besluttet flyttet til Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag når han slipper ut av fengselet om få dager.

I tillegg innebærer vedtaket:

• Krekar skal aldri forlate Hemne kommune

• Han plikter å melde seg for lokalt politi tre ganger i uka

• Foreløpig gjelder vedtaket fra og med søndag og ut året

I en pressemelding fra Oslo politidistrikt framgår det at vurderinger Politiets sikkerhetstjeneste sto sentralt i plasseringen.

«Ahmad pålegges oppholdssted på Kyrksæterøra i Hemne kommune, Sør-Trøndelag.  Han pålegges å bo på Jarlen mottakssenter, og til enhver tid holde seg innenfor Hemne kommunes grense. Det er etter flere kriterier fra PST at Kyrksæterøra er bestemt som oppholdssted», skriver politiet.

PST opplyser til Dagbladet at sikkerhetstjenesten foreløpig ikke har noen kommentarer til utviklingen i Krekar-saken.

Ifølge oslopolitiet er dette den formelle begrunnelsen for vedtaket:

«I henhold til Utlendingslovens § 105 første ledd, bokstav d, kan en utlending pålegges meldeplikt og bestemt oppholdssted når det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse etter § 73.

Det vises til at Ahmad av hensyn til rikets sikkerhet, og på grunn av grove og/eller gjentatte brudd på utlendingsloven, ble utvist fra Norge ved UNEs vedtak av 12. mai 2005.  (Gyldig ved Høyesteretts dom av 8. november 2007.)

Vedtaket har ikke latt seg effektuere. Det er lagt vekt på at Najmuddin Faraj Ahmad representerer en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Pålegget om meldeplikt og bestemt oppholdssted anses nødvendig og ikke uforholdsmessig, jf. § 99 første ledd.»