Archive for April, 2014

Sleit i to minutter med å få ballen på rett plass. Så scoret han på straffen

Mål: 1-0 Fernando Torres (36), 1-1 Adrian López (44), 1-2 Diego Costa (str. 60), 1-3 Arda Turan (72).
Dommer: Nicola Rizzoli, Italia.
Gult kort: Gary Cahill (31), Chelsea, Diego Costa (60), Adrian López (66), Atlético Madrid

Chelsea (4-2-3-1): Mark Schwarzer — Branislav Ivanovic, Gary Cahill, John Terry, Ashley Cole (Samuel Eto’o fra 53.) — David Luiz, Ramires — Cesar Azpilicueta, Willian (André Schürrle fra 77.), Eden Hazard — Fernando Torres (Demba Ba fra 67.)

Atlético Madrid (4-2-3-1): Thibaut Courtois — Juanfran, Diego Godin, Joao Miranda, Felipe Luis — Tiago Mendes, Mario Suarez — Adrian Lopez (Raul Garcia fra 66.), Koke, Arda Turan (Cristian Rodriguez fra 83.) — Diego Costa (José Sosa fra 76).

•Atlético Madrid møter Real Madrid i finalen i Lisboa 24. mai.

Wednesday, April 30th, 2014 Bil No Comments

Han prøver fortvilet å få ballen til å ligge i ro. Ender med å få kort

Wednesday, April 30th, 2014 Bil No Comments

Se festfotballen som senket Chelsea

Wednesday, April 30th, 2014 Bil No Comments

Anja Johansen gjør som Fotball­frue: Jeg er stolt og sjokkert

Viser fram kroppen én uke etter fødsel.

Wednesday, April 30th, 2014 Bil No Comments

Kjørte forbi ambulanse i full utrykning, fordi han ville bevise at den «kjørte for sakte»

(Dagbladet): I februar delte Aleksander Lunde videoen hvor han kjører forbi en ambulanse i full utrykning på E6 i Oslo, på Youtube.

Med videoen vil han demonstrere at ambulansen ikke kjører raskt nok.

- Jeg kjørte i 120-125 kilometer i timen, mens ambulansen holdt en fart på rundt 110 i en 100-sone. Jeg forsøkte å kjøre forbi utrykningsbilen først en gang, da økte de farten til 120 km/t, for så å sakke av igjen.

Lunde mener det er uforsvarlig å kjøre i såpass varierende hastighet for en ambulanse. Han ser ikke poenget i å ha på blålys hvis en skal holde det han mener er en lav hastighet for en uttrykningsbil.

- Da de sakket av farten til rundt 110 km/t igjen, kjørte jeg forbi dem på nytt og så ikke mer til bilen.

Lunde jobber til vanlig som hovedtillitsvalgt i arbeidstakerorganisasjonen Delta, som er tilknyttet flere helsetjenesteorganisasjoner.

- Jeg kommer til å drøfte dette med de andre tillitsvalgte i organisasjonen ved senere møter, det er uansvarlig å kjøre så sakte når det kan stå mellom liv og død for et menneske.

Lovpålagt å gi fri kjørebane

Sjef for uttrykningspolitiet, Runar Karlsen, mener kritikken mot nødetatene er uberettiget.

- Å kjøre i 110 km/t i 100-sone er langt fra hva vi kan kalle sakte, i tillegg kan det være medisinske årsaker vi ikke kjenner til, som kan ha gjort at ambulansen i dette tilfellet har valgt å holde akkurat denne hastigheten.

Karlsen forteller at alle er lovpålagt å sørge for fri ferdsel for alle typer utrykningskjøretøy. All kjøreatferd som kan hindre fri kjørebane kan resultere i store bøter, og ved forelegg kan straffen bli strengere.

- Vi ser i noen tilfeller at biler henger seg på utrykningskjøretøy på veien og følger deres fart, at noen aktivt kjører forbi og legger seg foran kjøretøyet derimot er svært sjelden. Det ville bli sett på som å hindre fartøyet med forsett

- Når privatbiler møter en ambulanse med blålysene på, er vi pålagt å gjøre det vi kan for å gi kjøretøyet fri kjørebane, det vil si at vi skal redusere farten eller kjøre til side dersom vi har mulighet til det. Å legge seg foran bilen er veldig motstridende med regelverket.

- Forsvarlig å kjøre forbi

Lunde er klar over at han kjørte for fort, men mener at han ikke utgjorde en hindring for ambulansen.

- Om de hadde ønsket å kjøre fortere, kunne de bare ha kjørt til venstre. Vi var tross alt på motorveien her. Når «mannen i gata» kjører i 130km/t i en 100-sone er det mer uforsvarlig å kjøre så sakte at bilene bak deg må bremse opp, sier han. 

Lunde mener det er tryggere for alle kjøretøy om man opprettholder flyten i trafikken, og fastholder at det var forsvarlig å kjøre forbi.

Redusert farten de siste årene

Avdelingssjef ved Ambulanseavdelingen til Oslo Universitetessykehus, Ola Borstad, forteller at ambulansene har valgt å redusere farten de siste tiårene i takt med at personellet har fått mer kompetanse.

- Tidligere var ambulansen i hovedsak et rent fraktemiddel, over de siste tiårene har kompetansekravene økt betraktelig. Det gjør at pasientene kan få behandling allerede på vei til sykehuset og dermed kan det være uforsvarlig å kjøre for raskt.

Han framholder likevel at ambulansen alltid skal ha som mål å frakte pasienten raskest mulig, men legger vekt på at det viktigste faktisk er å komme fram, uten å utsette pasienten eller andre bilister på veiene for ytterligere fare. 

Må bli flinkere til å sjekke speilene

- Vi opplever at trafikanter flest er veldig flinke i møte med uttryksningskjøretøy. Forbikjøringer og annen forhindring hender fra tid til annen, men det er heldigvis en sjeldenhet.

Borstad oppfordrer likevel bilister til å bli flinkere til å sjekke speilene, da det kan være vanskelig å høre sirener om en har musikk eller annen form for støy i bilen.

- Det vanligste problemet er at folk ikke ser i speilet og dermed ikke oppfatter at ambulansen kommer raskt nok. Det er også viktig at bilføreren beholder roen i møte med uttrykninsgkjøretøyet. Er det umulig å vike på veien du befinner deg på, vil jeg råde folk til å sette på blinklyset og ikke stoppe rett før en bakketopp eller en knapp sving, men vente til man får en trygg anledning til å vike.

Verken Karlsen eller Borstad ønsket å se videoen eller uttale seg om denne konkrete episoden, og snakker kun generelt utifra gjeldende regelverk. 

Wednesday, April 30th, 2014 Bil No Comments

34-åring er siktet for drap på kona, som er sporløst borte: Han har sine tanker om hvor hun er

JÆREN TINGRETT (Dagbladet): Nesten fem timer etter at retten ble satt, kom aktor og forsvarer ut av Rettssal 2 i Jæren tingrett i kveld.

- Han har sine tanker og teorier om hvor hun er, sier hans forsvarer, Ørjan Eskeland, om kona Agnes, som har vært savnet siden Skjærtorsdag.

Den tyske mannen (34) ankom retten klokka 13, iført blå hettegenser. Han satt med hodet bøyd ved siden av sin advokat, mens retten ba at møtet skulle gå for lukkede dører.

- Han har en detaljert forklaring på hvor hun kan være. Det er selvfølgelig noe vi vil be politiet etterforske videre, sier Espeland til Dagbladet etter møtet.

34-åringen er siktet for forsettelig drap, men nekter straffskyld og ville derfor begjære seg løslatt. Det var av hensyn til etterforskninga at møtet foregikk uten at pressen fikk være tilstede.

Det var ektemannen som skal ha sett Agnes sist, nesten tre dager før han meldte henne savnet.

- Nå har han det selvfølgelig vondt. Han tenker mye på barna sine og på kona si, og er forferdet over å bli siktet i saken, sier Espeland til Dagbladet.

- Hvordan forklarer han at han ikke meldte henne savnet før etter nærmere tre dager?

- Jeg vil ikke gå inn på forklaringen hans, men han er klar på hvor han var. Han husker alt, sier Espeland.

Det er foreløpig ikke kjent hva retten kom fram til bak de lukkede dørene, men aktor har bedt om fire uker med brev- og besøksforbud.  Kjennelsen ferdigstilles i kveld, men er unntatt offentligheten.

- Jeg skulle gjerne ha uttalt meg om forklaringen i media, men jeg føler ikke at jeg kan det slik som retten nå har lagt lokk på saken, sier advokaten.

- Han har det ikke godt, han synes dette er svært tungt, sier Espeland om klienten.

Fram til mandag hadde ektemannen status som vitne i saken, men ble siktet etter på grunn av tekniske spor og motstridende forklaringer til politiet. De har forløpig ikke ønsket å gå nærmere inn på forklaringen hans.

- Vi vil begjære ektemannen varetektsfengslet i fire uker, med brev- og besøksforbud, hvorav de to første undergitt fullstendig isolasjon, sa Kristin Nord-Varhaug, politiinspektør og aktor i saken, i en pressemelding onsdag morgen.

Tobarnsmoren Agnes ble sist sett Skjærtorsdag, men ble først meld savnet lørdagen etter, tre dager seinere. Hun er fortsatt savnet.

I dag skriver Dagbladet om en av parets nærmeste naboer, Sigve Schelbred, som snakket med ektemannen like før han ble siktet i saken.

- Jeg var oppe hos dem for å fortelle at sauene mine gikk løs, og da spurte han meg om jeg hadde hørt at hun var savnet. Han fortalte at det var over alt på nyhetene, sier Schelbred.

Agnes Elisabeth Müller snakker godt norsk med tysk aksent. Hun er cirka 170 høy, med normal kroppsbygning. Da hun forsvant var hun trolig kledd i blå jeans, hvit jakke og lysebrune sko.

Wednesday, April 30th, 2014 Bil No Comments

Nederlenderne har erobret mange norske flyplasser. Slik endrer flymarkedet seg

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Mens SAS og Norwegian flyr mange passasjerer til Gardermoen, flyr KLM direkte fra Amsterdam slik at nordmenn kommer seg rett hjem, helt uten ny innsjekk og sikkerhetskontroll.

Som Dagbladet skrev i går skremmer de omstendelige prosedyrene bort utenlandspassasjerer fra Gardermoen.

I stedet opplever utenlandske flyselskaper kjempesuksess med å fly direkte til norske flyplasser.

Nå har Air France/KLM 31 daglige flyvninger til sju norske flyplasser.

Det er mer enn dobbelt så stor trafikk som konkurrenten Lufthansa – og er en økning på fem avganger i forhold til rutetabellen for tre år siden.

Konkurrent

KLMs langsiktige og bevisste satsing på det norske markedet er blitt en alvorlig konkurrent for SAS og Norwegian.

Lufthansa kuttet i fjor sitt lange samarbeid med SAS. Nå kuttes to av tre daglige flyvninger fra Bergen til Frankfurt.

KLM går motsatt vei. I fjor ble Ålesund introdusert som KLMs syvende norske destinasjon.

Det ble dundrende suksess.

På sju måneder reiste hele 56 000 passasjerer mellom Vigra og Schiphol, viser trafikktall som Dagbladet sitter på.

Haugesund kan bli neste flyplass som står for tur til å ta imot KLM.

Bekrefter

Visekonsernsjef Pieter Elbers bekrefter overfor Dagbladet at selskapet kanskje kommer til flyplassen på Haugaland.

- Haugesund kan være interessant som en mulig ny destinasjon, bekrefter Elbers, som også er sjef for KLMs operasjonelle virksomhet.

Lufthavnsjef Tore Lillenes i Haugesund var uvitende om KLM-planene da Dagbladet kontaktet ham.

- Vi hører av og til noen rykter, men ikke mer, sier han.

- Jeg har absolutt stor tro på at KLM vil lykkes med en slik rute. Haugesund-distriktet har et særdeles aktivt næringsliv og stor offshorevirksomhet, i tillegg til fritidsmarkedet, sier Lillenes.

Mistet Oslo-trafikk

- På 10 år har trafikken fordoblet seg fra Haugesund, og mye av trafikken er utenlandstrafikk.

Da Widerøe åpnet sin direkterute til København, kunne vi lese på statistikken at Oslo-trafikken gikk ned.

- Vi kunne tenke oss enda en operatør på utenlandstrafikken, sier Lillenes.

Tre milliarder

Norgessjef i KLM, Daniel Eggenberger, er særdeles fornøyd med situasjonen.

- Vi er klart det største utenlandske flyselskapet som flyr på Norge. I år vil vi kanskje frakte over 1,5 millioner passasjerer til og fra norske flyplasser.

Det betyr mer enn 4100 passasjerer hver dag.

Omsetningen øker tilsvarende og i inneværende år vil vi passerer en viktig milepæl ved å selge billetter for over tre milliarder kroner på det norske markedet, sier Eggenberger.

Braathens-samarbeid

KLMs suksess i Norge har skjedd over en lang periode.

På 10 år er trafikken fordoblet.

I sin tid eide KLM 30 prosent av aksjene i Braathens SAFE. På slutten av 90-tallet fløy KLM på såkalt codeshare med Braathens.

Da SAS i 2002 hadde vunnet luftkrigen på norsk innenriks og kjøpte erkekonkurrenten, måtte KLM fly på egne vinger.

Trafikktall som Dagbladet har fått tilgang til, viser at KLM i 2003 hadde 746 000 passasjerer på norgesrutene. Samme år startet selskapet trondheimsruta.

Ålesund-suksess

Allerede i 2006 steg passasjertallet til 1 035 000. Deretter fulgte en liten økning; i 2010 fløy 1 110 000 passasjerer med KLM.

Deretter tok trafikken virkelig av. I fjor valgte hele 1 422 000 passasjerer KLM.

I år passeres kanskje 1,5 millioner.

I 2013 fordelte trafikken seg slik på de norske flyplassene: Gardermoen: 415 000, Stavanger: 294 000, Bergen: 258 000, Trondheim: 164 000, Kristiansand: 125 000, Torp: 110 000 og Ålesund: 56 000.

Slo ut København

Det begynner å bli en del år siden at Kastrup var den hub-en i utlandet som hadde flest nordmenn i transfer. I storhetstiden til SAS gikk svært mye av trafikken via København.

Nå er Schiphol i Amsterdam den flyplassen i utlandet som flest nordmenn bruker som hub.

Det siste tiåret har både SAS og Norwegian opprettet tallrike direkteruter fra norske flyplasser.

Unngår Gardermoen

Likevel er det KLM som har størst suksess som nettverksoperatør.

Ikke minst betyr det mye at de reisende kan fly direkte til ankomstflyplassene i Norge, uten å måtte gjennomgå tidkrevende og irriterende tollkontroll og ny innsjekk på Gardermoen.

Det siste tiåret har i tillegg både SAS og Norwegian opprettet tallrike direkteruter fra norske flyplasser.

Nøye planlagt

Visekonsernsjef Pieter Elbers bekrefter at KLM har hatt en langsiktig plan for utviklingen i Norden.

- Norden og Storbritannia er to av KLMs viktigste markeder. For oss har det vært viktig å synliggjøre at vi fra Amsterdam har et rutenett som få konkurrenter kan matche.

Du kommer deg ikke fra Ålesund til Seuol via København, sier Elbers for å illustrere hva rutenettet betyr.

Air France/KLM har i dag flyruter til 220 destinasjoner i 111 land.

Nei til SAS

Elbers avviser på det mest bestemte at Air France/KLM på noe tidspunkt har vært inne på tanken om å overta kriserammede SAS:

- Nei, SAS passer ikke for oss.

Vi gjør Norge og Norden på vår egen måte – og har gjort det ganske bra også, sier han og koster på seg et diskret lite smil.

Første rutefly

KLM er stolt av sine norske prestasjoner. 1. juni 1939 landet det første ruteflyet på Oslo lufthavn, Fornebu – etter mellomlanding på Kjevik i Kristiansand.

- 75 år senere flyr vi på syv byer med 23 daglige avganger.

Utviklingen har vært formidabel, konstaterer Elbers.

Wednesday, April 30th, 2014 Bil No Comments

Avslørte bryllupsreisen på Instagram

Jenny Skavlan og «Fingern».

Wednesday, April 30th, 2014 Bil No Comments

For enkelte kjendiser er selvsmurt velsmurt

At TV2 innreder leiligheten til sin egen moteekspert, er umusikalsk. Du kan lese om saken i Dagbladets kulturseksjon i dag. Marianne Jemtegård får gratis møbler, og jammen har hun ikke akkurat kjøpt seg ny leilighet.

SEERNE SER AT TV2 pynter opp for egne profiler, og programmet framstår som en intern interiørklubb. Men Marianne Jemtegård er tross alt frilanser.

Av redaktører kan man forvente mer. I aprilutgaven av motemagasinet Costume viet redaktør Vanessa Rudjord ni sider til sin gode venninne Pia Tjelta og hennes nye kjolekolleksjon. Men Rudjord setter ikke grensen der.

I FØRSTE NUMMER av Costume Living viser redaktøren fram sin lekre leilighet over åtte sider, samtidig som den legges ut til salg. Ok, det var kanskje ikke hennes idé. Det var visst en redaktør over redaktøren som sa ja, men ærlig talt, det kan ikke oppfattes på noen annen måte enn en redaktør som tjener på omtale i eget blad. Hvis ikke dette er over streken til uetisk, og dessuten usmakelig og pinlig, så kan vi like godt legge ned journalistikken.

Eller er det slik at moteblad ikke er journalistikk og at troverdighet og etikk er uvesentlig?

JEMTEGÅRD OG RUDJORD ER eksponenter for to trender — kanskje egentlig samme trend. Trendene er lønnsom kjendiseksponering og kjendiskanibalisering, enten igangsatt av mediene eller av kjendisene selv.

I Norge blir man kjendis når man er på tv. Og hvem er oftest på tv? Jo, programlederne som dermed blir de største kjendisene og får mange kjendisvenner.

«SENKVELD» ER KJENT SOM et nesten rent promoprogram for TV2-profiler mens «God kveld, Norge» tar seg av realitydeltakerne og siste privat-nytt om TV2-folk. Men jammen er ikke NRK blitt nesten like iherdige i eksponeringen av sine profiler.

Legg merke til hvor mange NRK-fjes som dukker opp hos Lindmo, og rekk opp hånda den NRK-kjendisen som ikke har vært med i «Nytt på nytt».

EI GRUPPE KJENDISKVINNER (artister, skuespillere og kjendiser som ingen helt husker hvorfor er kjendiser) pusher sin egen markedsføringsverdi iherdig gjennom blogger, Instagram, rød løper-opptredener og velplasserte, retusjerte oppslag i moteblader og magasiner.

Enkelte går aldri på premiere eller i bryllup, uten sponset kjole og styling. Kjolen er et kommersielt oppdrag eller en vennetjeneste: Designeren tjener på kjendisen, kjendisen på designeren. Ikke rart begge smiler.

Dessuten vet kjendisene at to pene kjoler på løperen er bedre enn én. Har den ikke noe å selge, blir hun bare med den mer aktuelle venninna, og ser smashing ut. Slik blir de hverandres produktplassering, og slik skapes verdistigning.

SELVSMURT ER VELSMURT.

Wednesday, April 30th, 2014 Bil No Comments

Raser mot TV 2-lovbrudd

  • Truet på livet etter rulleski-kommentar

    - Gå midt i veibanen, sa Petter Skinstad. (878 innlegg) Les mer

  • Wednesday, April 30th, 2014 Bil No Comments
     

    Recent Comments