bilindustrien

KONSERT: Det er Robert Plants år i Festival-Norge. Han topper plakaten på Moldejazz og Notodden Blues Festival (om to uker) med sitt nye band.

Og til dere som lurer: Han er mer blues enn jazz!

Nytt band – igjen

Musikken er til tider ganske «speisa», men The Sensational Space Shifters er først og fremst enda et pussig navn på et Plant-prosjekt. Det er blitt mange etter at Led Zeppelin ga seg for 35 år siden – mer eller mindre vellykte konstellasjoner særlig de siste åra, med en fantastisk vokalist i front.

Fortsatt.

Kald fornøyelse

Etter fjorårets glimrende album «Lullaby and…The Ceaseless Roar» har forventningene til den siste Plant-varianten i liveformat vært høye. Jeg har sett «rockens urstemme» mange ganger, og trodde dette ville bli et høydepunkt. Det ble ikke den eksplosjonen jeg forventet.

Kanskje er ti-elleve grader i kaldeste laget, både for publikum og musikerne, for det er ingen som smelter av dette.

Men trivelig er det, og hovedpersonen er både avslappet og jovial, smiler mye og skaper en fin stemning i 95 minutter.

Zep-skriket

Mer av det gode først: Det er fantastisk å høre Robert Plant når han gjør det velkjente Zep-skriket, rockens primalskrik, som i paradeøvelsen «Whole Lotta Love», med en kul «Who Do You Love» inneklemt mellom de første og de siste versene.

Han har tatt fram flere av disse låtene de siste åra, og det skaper ikke akkurat mindre interesse for soloartisten Robert Plant.

Stemmen er nesten bemerkelsverdig god fortsatt, det finnes ingen spor av alderstillegg. Det er også flott å høre «Embrace Another Fall» fra det siste albumet, som han ikke har for vane å gjøre.

Statist

Han har dessuten et glimrende band, med gitaristene Justin Adams og Skin Tyson i front, mens Juldeh Camara blir litt for mye av en statist – i forhold til den viktige jobben han gjør på albumet.

Den London-bosatte afrikaneren går ut og inn av scenen – og hver gang han kommer nærmest dansende inn, skaper han dynamikk og forsterker en lekenhet som hele tida ligger og ulmer.

Men den tas ikke helt ut.

Her ligger det ubrukt potensial, for Camara løfter konserten noen hakk bare ved sin tilstedeværelse.

Dras ut

Jeg har ingen ting imot Led Zeppelin, for all del, men den flotte gjengen på scenen kunne gjerne gjort mer ut av det siste albumet – som har en klar world music-vridning.

Nå ble det flere enn de pleier (halve albumet), likevel faller konserten mellom flere stoler.

Det er ikke Led Zeppelin som står på scenen, og en låt som «Black Dog», med et av de fetere riffene i rockhistorien, blir nesten i sløyeste laget (og det nærmeste vi kommer jazz her) – og vris til det ugjenkjennelige.

Om ikke annet er det et godt eksempel på effektiv flerbruk av en elsket låt, men akkurat den vil jeg gjerne høre slik den skal spilles!

Du kødder ikke med «Black Dog»!

På samme måte mister en hyllest til nylig avdøde B.B. King som er lagt inn spesielt denne kvelden, en stille versjon av «The Thrill Is Gone», det meste av kraften her.

Trives

Innvendingene til tross, Robert Plant anno 2015 er en artist som har det godt med seg sjøl. Han takket nei til millioner da han ikke ville være med Led Zeppelin på en æresrunde etter den vellykte gjenforeningskonserten i 2007, men trives atskillig bedre når han kan mikse Led Zeppelin med eget materiale og anrette det akkurat som han vil.

Det synes på scenen, sjøl om han også flyter mye på ren rutine.

Han har mye av det, og det skader ikke.

Den vil komme til sin rett også på Notodden om to uker – da i et varmt telt godt utpå kvelden.

SARONS DAL (Dagbladet): – Det er uvant for meg, sier Jonas Gahr Støre.

Dagbladet møter ham i Sarons dal i Kvinesdal, like etter at han har stått på scenen under det årlige sommerstevnet som arrangeres av misjonsstiftelsen Troens bevis.

- En raushet her

- Det er en veldig stor forsamling – det er sjelden vi politikere møter så mange. Det var ikke en politisk sammenheng, men jeg syns det var flott. Det er uvant, og et uvant tema å snakke til så mange om, men jeg følte det var en raushet her som gjorde at det gikk bra, sier han.

• Se video fra sommerstevnet øverst i artikkelen!

På scenen sto han side om side med KrFs partileder Knut Arild Hareide og snakket om sin personlige tro. Forsamlingen på rundt 2000 mennesker ba, jublet, og sang.

Selv om sidemannen Hareide sang med, viste ikke Støre fram sangstemmen. Han ba heller ikke høylytt med forsamlingen, men snakket likevel åpenhjertig om sin egen tro.

- Jeg er opptatt av å skille mellom det som er privat, som det er viktig å heine om, og som bare er mitt, med det å være personlig. Det mener jeg folk kan høre om, hva som former mine meninger. Jeg har i alt mitt politiske arbeid vært opptatt av at religion og livsyn er en ting, men politikk skal være menneskers verk, sier han.

- Blir tabuområder

- Hvordan klarer du å skille mellom troen og politikken?

- Det syns jeg vi i Norge har klart opp gjennom tidene. Vi har på mange måter vasket religiøse tekster ut av lovtekster, og det er en kvalitet i vårt samfunn. De landene som innfører religiøse tekster i lov, de blir dårlige samfunn, sier han, og legger til:

- Men vi må ikke bli så sekulære at vi ikke anerkjenner at mennesker er søkende i forhold til identitet, tro og tvil. Noen ganger blir det tabuområder, og det mener jeg er feil. Det betyr mer for flere. En ting er at vi har nye landsmenn som har et forhold til tro, men jeg tror også at blant nordmenn så vil den undringen være der.

- Frastøter du deg Arbeiderparti-velgere ved å stille opp her?

- Jeg har ikke tenkt på om jeg tiltrekker eller frastøter noen, men som partileder så er jeg en veldig offentlig person. Det er hele tiden spørsmål om hjemme hos-intervjuer og å komme tett på privat. Der er jeg opptatt av å beskytte noe som bare er mitt. Men da er det desto mer naturlig å kunne snakke om denne typen spørsmål. Jeg har vært i Sarons dal, jeg har blitt invitert hit, og jeg vil også anerkjenne menneskene som er her, sier han.

(Dagbladet): Dagbladet skrev tidligere denne uka hvordan nettsvindlere forsøker å få dine personvernopplysninger.

Der var også et eksempel der Dagbladet.no’s mal har blitt brukt i en falsk konkurranse på nett. De siste dagene har vi også fått et titall henvendelser fra lesere som har kommet over sider som utgir seg for å være Dagbladet.no.

For ordens skyld: ingen av disse sidene er Dagbladet.no, og menneskene bak dem forsøker å lure leserne med metoden kjent som phishing.

I faktaboksene finner du de beste tipsene fra Dinsides journalist Ole Petter Baugerød Stokke for hvordan å avsløre falske nettsider, og hva du absolutt ikke må gjøre på disse sidene!

Slankemiddel og Playstation

De to eksemplene Dagbladet kjenner til, omhandler en konkurranse som visstnok er en oppskrift på hvordan nordmenn kan få en Playstation til 1 krone.

For ordens skyld: Kampanjen er falsk, og det er neppe mulig å finne en Playstation til 1 krone.

- Disse har annerledes URL-er, men likner forferdelig mye på en Dagbladet.no-artikkel. Det er lett å tro det kommer fra oss, men det er ikke riktig, sier teknologi- og utviklingsredaktør i Dagbladet, Hildegunn Amanda Soldal.

En annen side vi er blitt kjent med, har også Dagbladet.no’s mal og logo, men reklamerer for et slankemiddel angivelig brukt av Hollywood-stjerna John Goodman.

- Vi har fått vite at denne kom fra Facebook, og har følgelig meldt fra om det til Facebook. Vi gjør alt vi kan for å prøve å stoppe dette. Vi forsøker å finne kilden, rapportere det og muligens anmelde saken. Det er brudd på norsk lov når disse sidene utgir seg for å være oss, sier Soldal.

Nye metoder

Soldal sier svindel har eksistert i mange forskjellige former på Internett hele tida, men at det stadig dukker opp nye metoder.

- Det er et kjent grep, akkurat som falske e-poster fra «Apple», sier Soldal.

Også ansvarlig redaktør John Arne Markussen advarer mot de falske sidene.

- Det hender også at vi oppdager at Dagbladets velkjente logo og artikkelmal blir misbrukt i nettsvindel, gjerne distribuert via sosiale medier. Det er bare å beklage, men vanskelig å gjøre noe med. Men vi vil i større grad enn tidligere begynne å forfølge slikt misbruk, sier Markussen.

Dagbladets råd er å ikke legge igjen personopplysninger før en er helt sikker på at konkurransene er ekte.

 - Et trent øye vil avdekke falske linker blant annet fordi utformingen ofte kan være påfallende lang og kronglete. Generelt er det en god regel at man bør utøve en viss kildekritikk før man åpner alle linker man får tilsendt – enten det er via epost, sms eller sosiale medier.

Ikke gi opplysninger

Det aller viktigste å unngå når du er på sider som inneholder falske konkurranser eller svindel, er det beste du kan gjøre: ingenting.

Ikke legg igjen personopplysninger, og ikke trykk på lenker.

- Dette er svært viktig – aldri legg igjen opplysninger, sier Soldal.

Hun sier det er flere måter å oppdage de falske sidene på.

- Det kan være en liten stavefeil i adressefeltet. Svindlerne er i varierende grad profesjonelle og man forsøker å skjule spor. Vi gjør alt vi kan for å prøve å stoppe dette, sier hun.

Hun sier det også er viktig å varsle om du kommer over en falsk Dagbladet.no-artikkel. Om det er på Facebook eller via andre steder.

- På Facebook kan du enkelt rapportere om at innlegget er spam. Facebook har et like stort ønske om å fjerne slike kampanjer som oss, sier hun.

Coop til kamp

Butikkjeden Coop er blant dem som nå går til kamp mot nettsvindlere som er ute etter personopplysninger. Informasjonen som kan hentes ut om forbrukerne kommer også fram til ellers lovlydige norske firmaer.

- En av de utenlandske aktørene vi kjenner til har flere norske firmaer på kundelisten. Informasjonen brukes blant annet til å omgå reservasjoner mot telefonsalg, sier Frode Elton Haug, juridisk direktør i Forbrukerombudet.

1. Ved falske nettsider og kampanjer, er bakmennene ofte ute etter informasjon de kan selge videre for å drive markedsføring mot deg, i praksis spam, som e-postadresser og telefonnumre. Dette gjelder spesielt konkurranser, og barne- likestilling- og inkluderingsminister Solveig Horne har nylig sendt forslag om strengere regler for telefonsalg på høring, netopp for å unngå videresalg, skriver Dinside.

Greske banker åpner igjen mandag etter at Den europeiske sentralbanken (ESB) besluttet å øke tilførselen av krisekreditt. Banken hever taket med 900 millioner euro.

Det er en høytstående kilde i den greske banknæringen som opplyser til Reuters at bankene åpner dørene igjen etter at regjeringen gjør vedtak om det torsdag.

Tidligere på dagen opplyste sentralbanksjef Mario Draghi i ESB at økningen av tilførselen til de greske bankene ville være på 900 millioner euro.

Dermed er taket på kriselånene økt til rundt 90 milliarder euro – i underkant av 800 milliarder kroner etter dagens kurs.

Det er kreditten fra ESB som fortsatt holder det greske bankvesenet oppe og fungerer som redningsline i et Hellas truet av fallitt. Krisen har tvunget bankene til å holde stengt siden 29. juni, og daglige minibankuttak er satt til maks 60 euro per person for å hindre at bankene går tomme.

Draghi sier at han er trygg på at Hellas betaler tilbake sine lån både til ESB og til IMF på forfallsdatoen. 20. juli må Hellas betale ESB et avdrag på 4,2 milliarder euro.

Draghi sa også at det ikke kan være tvil om at Hellas må få en form for gjeldslettelse. Det som blir det store spørsmålet i forhandlingene framover er hvilken form en slik lettelse får.

Lettere betingelser kan være enten sletting av gjeld eller restrukturering i form av lengre tilbakebetalingstid, lavere renter eller avdragsfrihet over en lengre periode.

Også IMF har gjort det klart at Hellas’ gjeld er for stor og at det blir nødvendig med lettelser, stikk i strid med Tysklands avvisning av noen form for gjeldssletting.

(NTB)

(Dagbladet): Familiefaren fra Fredrikstad som ble pågrepet og terrorsiktet for fire uker siden, har blitt overført til soning, får Dagbladet opplyst.

- Jeg kan bekrefte at han er løslatt fra varetekt. Han har en eldre dom på 60 dager som han nå soner for å bli ferdig med den, sier mannens forsvarer, John Christian Elden.

Politiets sikkerhetstjeneste slo til på mannens adresse i Fredrikstad for fire uker siden, og siktet han etter straffelovens paragraf 147 d – deltakelse og støtte til en terrororganisasjon.

Overført til soning

Denne uka gikk varetektsfengslingen i forbindelse med terrorsiktelsen ut, og etter planen skulle det finne sted et nytt fengslingsmøte som skulle avgjøre grunnlaget for videre fengsling.

Men i mars ble 45-åringen dømt til fengsel i 60 dager og 360 timers samfunnsstraff for trusler, vold og kjøring i beruset tilstand, som gjør at han nå har blitt overført til å sone denne straffen i stedet.

Det er fortsatt uklart om 45-åringen soner isolert, men mannen i 20-åra som ble pågrepet og terrorsiktet samme dag, har fått fire nye uker i varetekt, og underlagt brev- og besøksforbud i hele fengslingsperioden.
 

Angrep politibetjenter

I dommen kommer det frem at mannen har vært rusmisbruker i mange år, men at han var under rehabilitering. I retten forklarte mannen at han fikk en sprekk og begynte å ruse seg igjen da han fikk opplysninger om at sønnen hadde dratt til Syria.

Da han fikk beskjed om at sønnen var skutt i foten, ble han fortvilet og rådvill, noe som gjorde at han begynte å ruse seg på nytt.

I januar 2014 ble han stanset av politiet etter mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand, og flere vitner skal ha sett mannen spytte, sparke og slå politibetjentene. Han ble også dømt for å kjøre uten førerkort, men førerretten ble inndratt for alltid i 2008.

Tok beslag i dopingmidler og ammunisjon

Familiefaren ble pågrepet av politiet ved to anledninger rundt årsskiftet i fjor, og begge gangene hadde han på seg dopingtabletter og dopingampuller. Ved en anledning hadde han 100 dopingtabletter i lommen, som han fortalte at han skulle bruke selv.

Etter en ransakelse i mannens bolig ble det blant annet beslaglagt våpenammunisjon, og retten legger til grunn at ammunisjonen har vært gjenstand for en straffbar handling.

45-åringen er far til syriafareren som på mandag ble dømt til åtte års fengsel, etter å ha blitt funnet skyldig i å ha deltatt i og støttet terrorganisasjoner.

Dømt for to drap

45-åringen er domfelt ni ganger tidligere, og det mest alvorlige forholdet er medvirkning til drap på midten av nittitallet – tidligere omtalt som såkalt æresdrap. Mannen er også domfelt for uaktsomt bildrap i 2005.

De sakkyndiges vurdering konkluderte med at han med all sannsynlighet var påvirket av rusmidler, og at graden av påvirkning tilsvarte over 1,5 promille sammenlignet med alkoholpåvirkning.

PST pågrep og siktet i forrige måned han og en tsjetsjener i 20-åra for å ha deltatt i krigshandlinger i Syria eller Irak.

(Dagbladet): R&B-artisten D’Angelo ble over en time forsinket da han i går skulle spille på Skral festival i Grimstad.

Publikum ble så frustertert over verdensstjerna at mange svarte med å gå hjem. 

Agderposten melder at flere hundre publikummere forlot hovedscenen ved Toffen Gunnufsens nyeste festivalprosjekt etter hvert som forsinkelsen dro ut. 

Ble på hotellet

Forklaringen på forsinkelsen var simpelthen at D’Angelo ikke kom ut av hotellet til avtalt tid. 

- Han kom rett og slett ikke ut av hotellet. Bilen sto på utsiden og ventet. Så enkelt er det, fortalte bookingsjef Toffen Gunnufsen til Agderposten.

D’Angelos album «Black Messiah» fikk forrykende kritikker av anmelderne i fjor, og nådde en femteplass på albumlistene i USA. Artisten, hvis egentlige navn er Michael Eugene Archer, debuterte så langt tilbake som i 1995 med plata «Brown Suger».

Drevne Quart-eksperter snakker fremdeles i lovord om konserten han holdt ved festivalen i 2000.

- Utrolig kjipt

Nettopp derfor var Toffen og co. ekstra skuffet over at mange festivalgjengere ikke fikk sett D’Angelo denne gangen. Musikeren bodde ved et hotell i Kristiansand og skulle hentes i bil og kjøres til Grimstad.         

- Det er utrolig kjipt for oss og publikum, men det er utenfor vår kontroll. Heldigvis ser det ut som publikum trekker mot klubbscenen, men det er nok noen som gir opp også, forklarte presseansvarlig Mikal Vassbotn sent onsdag kveld. 

Mellom 3000 og 4000 mennesker valgte å vente på D’Angelo ved festivalen. Ifølge media som var tilstede var konserten ventetida verdt.

R&B-artisten spiller på Oslo Fjordfest torsdag kveld. Forhåpentligvis til avtalt tid.

BREMANGER (Dagbladet): I dag gikk de to første røykdykkerne inn i Skatestraumtunnelen etter at eksplosjonsulykka skjedde onsdag. Røykdykkere var inne etter ulykka, men ble evakuert på grunn av den store eksplosjonsfaren. 

- Det er kaldt i tunnelen der de var nå, sier Geir Sagevik, fungerende brannsjef  ved Florø brannstasjon til Dagbladet, mens han tar i mot røykdykkerne som nettopp har vært inne i tunnelen for første gang etter ulykken skjede i går.

  – Detter blir en utfordring. Å jobbe i undersjøiske tunneler, er vanskelig. Vi trener mye, og vi har blitt gode, men vi har et mål om å bli enda bedre, sier Sagevik, som forklarer at røykdykkerne var inne for å skru av ei vifte, som skulle snu vinden inne i tunnelen.  

- Vi ønsker oss vind i ryggen når vi skal ta oss videre inn senere i dag, sier Sagevik.      ¨

Fortsatt usikkert skadeomfang

Statens Vegvesen stilte mannsterke ved tunnelåpningen. De vet fortsatt lite om hvordan det står til med tunnelens innmat.  

- Vi vet lite om situasjonen inne i tunnelen nå. Vi har ikke vært der, og vi vet ikke hvor stor skadeomfanget er, sier Margot Aase Åsebø, fungerende avdelingsdirektør i Statens vegvesen i Sogn og Fjordane til Dagbladet.  

- Når folk skal inn i tunnelen i dagene framover, er vi veldig opptatt av at folk skal jobbe trygt, enten det er oss, politi eller brannvesen. Inni tunnelen mener Åsebø det er ting som heger fra taket som kan utgjøre en risiko for etterforskning og videre arbeid.  

- Betong, deler av kabelstier, lysarmaturer og flere andre ting kan henge løst fra taket. Vi må foreta en sikkerhetsvurdering på dette, før vi gjør videre arbeid, sier hun.  

Fjellet inni tunnelen er blitt svært oppvarmet under og etter eksplosjonen. Hengeren til tankbilen som eksploderte da den traff fjellveggen, inneholdt 16 5000 liter bensin. Når fjellet da kjøles ned igjen, kan dette forårsake sprekkdannelser.  

De to røykdykkerne som ved 12-tida torsdag gikk inn i tunnelen, på sørsida fra ytre Bremanger, skulle inn for å stille på et viftepanel, for å snu røyken i tunnelen. Da Dagbladet var på stedet klokka 11 oste det fortsatt røyk ut av tunnelgapet. Etter at røykdykkerne hadde vært inne, luktet det ikke lenger svidd i lufta.  

- Lang tid

Lokalbefolkning i Bremanger lurer nå på hvor lenge tunnelen vil være stengt. Dagbladet snakka med en familie i går, som mente at kommunen nå ble delt nok en gang.  

- Det kommer til å ta lang tid før denne tunnelen er åpen igjen. Vi vet ikke hvor omfattende reparasjonsarbeidet blir, men her er det mye tekniske detaljer, sier Åsebø.  

- Hvor mange måneder tror du? Et halvt år?  

- Nei, det er ikke godt å vite og det blir spekulasjon. Men 1-3 måneder kanskje, sier Åsebø.  

Systemene fungerte

Hun sier at en brannen hadde mye større potensiale. Skadene kunne vært mye større, både for mennesker og tunnel. 6 personer ble onsdag etter ulykken sendt til Førde sentralsjukehus med lettere røykskader, og alle ble skrevet ut samme dag.  

- Fra brannvesenet ble varslet, da brannskapet ble åpna i tunnelen, tok det bare 46 sekunder før tunnelen var stengt. Brannvesenet jobba lynkjapt. Her har systemene i tunnelen faktisk virka så godt de kunne, og at noe uansett er ødelagt er ikke rart når det går av en sånn type eksplosjon, sier Åsebø.    

Trailersjåføren, Tore Myresvang,  varsla brannvesenet etter at hengeren hans med 16 5000 liter bensin kolliderte med fjellveggen og eksploderte. Før dette, hadde fulgt rutine og sluppet mange personbiler foran seg før tunnelen. Hvis han ikke hadde gjort det, kunne ulykken fått mye større konsekvenser.

(Dagbladet): Hvordan kan et hårstrå plutselig skifte kjønn – og få en hel drapssak til å klappe sammen?

Spørsmålet har gnaget familien i årevis. Men nå vet de svaret.

Det har gått 16 år siden drapet. 14 år siden jeg møtte den mistenkte og intervjuet ham i forbindelse med rettssaken mot ham. 12 år etter at jeg møtte Kristins foreldre, Anne og Roar for første gang – og Roar fortalte om løftet han ga til Kristin da han sto ved den åpne kisten hennes i kapellet. 

- Jeg skal ta den jævelen, koste hva det koste vil.

Besøkte åstedet

Første gangen Roar orket å besøke åstedet var høsten 2003 da jeg intervjuet ham i TV-serien «Fornemmelse For Mord» på TV Norge. Det var ikke den skarpe oktoberlufta som gjorde at han hutret. Å stå der datteren ble drept var en brutal opplevelse.

- Jeg vil bare vekk, bort, sa han, og hastet ut av skogholtet og opp veien Kristin kom syklende da hun ble tatt. 

Siden har han vært tilbake denne veien flere ganger i forbindelse med sin egen etterforskning. Roar har alltid følt seg sikker på at han har vært på rett spor – unntatt i begynnelsen. Etter bare en snau uke pågrep politiet en lettere tilbakestående mann i 50-årene – fordi han hadde kjørt moped i området ved åstedet.

Ville ta hevn

Pågripelsen vakte oppstandelse blant flere av etterforskerne, som mente at dette ikke kunne være den angivelige Lågendalsmannen. Mange etterforskere hoppet i stolene da politimesteren uttalte på pressekonferansen at de var sikre på å ha tatt rett mann.  

Lågendalsmannen kom raskt i søkelyset fordi han hadde vist skremmende adferd overfor flere kvinner mens han kjørte rundt i området på en crossmoped.

Roar og familien var lettet over at saken tilsynelatende gikk mot en rask oppklaring – og fikk desto større sjokk da mannen ble løslatt et halvt år senere. Det fantes ingen bevis. Men det brydde Roar seg mindre om. Han har fortalt meg hvordan han ble besatt av hevntørst og startet spaning på den løslatte mannen. Det gikk så langt at han var villig til å gå i fengsel for å få hevn. En dag satt han klar i bilen for å kjøre ned mannen. Plutselig stilte en kamerat seg foran bilen. Han hadde oppdaget hva som var i ferd med å skje.

Hårstrået var hovedbevis

Politiet hadde lenge hatt en bestemt mann i kikkerten da de i mai 2000 fikk svarene på en avgjørende analyse.
Omkring ti centimeter fra der hodet til Kristin lå i gresset da hun ble kvalt, fant politiet et hårstrå.
 
Rettsmedisinsk Institutt utviklet en delvis DNA-profil, et såkalt mitokondrielt DNA. Testen ble bekreftet av et samarbeidende institutt i Østerrike, og viste at håret kunne tilhøre 38-åringen eller en slektning. Noen dager seinere ble han pågrepet og høsten 2001 dømt til 12 års fengsel for drapet. Hovedbeviset var hårstrået.

Men mannen har hele tiden nektet for drapet og anket dommen.

Påtalemyndigheten ville ha sterkere bevis og undersøkte muligheten for å utvikle en fullverdig DNA-profil fra hårstrået. Rettsmedisinsk Institutt (nå Folkehelseinstituttet) foreslo Bundeskriminalamt i Tyskland som selv hadde utviklet en ny metode for hårtesting. Den var på forsøksstadiet.

Hår-sjokket

Rett før jul i 2002 kom det store sjokket for familien og politiet. Tyskerne mente hårstrået tilhørte en kvinne. 

Testresultatet utløste en stor konflikt mellom politiet og påtalemyndigheten. Statsadvokaten ville kaste kortene, mens etterforskerne mente bevisene sto like sterkt. De hadde bygd opp en sterk indisiekjede mot mannen.

Til slutt avgjorde Riksadvokaten at saken skulle henlegges. Flere opplevde at avgjørelsen ble tatt for å unngå et mulig prestisjenederlag i retten.

Etter at det verste sjokket hadde lagt seg, startet Roar sin egen etterforskning. Vi har gjennom årene hatt jevnlig kontakt om dette. Det har vært opp og nedturer, nye tips og nye vitner. For Kristins far har 38-åringen hele tida stått i fokus.

Ekspert i USA

I 2008 var jeg programleder for «Krimkommisjonen» på TV Norge der profilerte Ulf Åsgård analyserte drapet på Kristin. Åsgård er ekspert på gjerningsmannsprofiler og jobbet årevis med dette i svensk politi. Han konkluderte med at 38-åringen måtte være gjerningsmannen. Men igjen lå hårtestene som et mystikkens slør over saken.   

Gjennom kontakter i USA fikk jeg DNA-eksperten Heather Coyle ved universitetet i New Haven til å gjennomgå håranalysene. Coyle er spesialist på mitokondrielt DNA og benyttes av FBI. Hun mente dette var den vanskeligste saken hun noensinne har analysert og uttrykte tvil om den tyske testen, men mente likevel den kunne være mest korrekt. I tillegg påpekte hun at hårstrået kunne tilhøre en kvinnelig slektning av 38-åringen og dermed ha blitt fraktet til åstedet på et av mannens klesplagg.  

Etterforskerne i Larvik-politiet mente dette var så interessant at de ville gjenoppta saken og avhøre Coyle, men ledelsen sa nei til å bruke ressurser på saken, noe som var et slag i ansiktet på familien.

Verdiløs test

Sommeren for to år siden øynet Roar og familien nytt håp. Under et besøk på Gena-instituttet i Stavanger fortalte jeg lederen Ragne Farmen om problemstillingen med hårstrået. Gena gjennomfører DNA-analyser og hadde lenge høyere klassifisering i Europa enn Folkehelseinstituttet. Farmen tilbød seg å gjennomgå alle analysene og fikk endelig tilgang til all dokumentasjon etter å ha ventet i månedsvis på politiet. I mars i år kunne hun meddele meg svaret.

  – Den tyske testen ville jeg ikke lagt vekt på.

Gena konkluderer med at analysene fra de norske og østerriske rettsmedisinerne er det mest korrekte fordi det er kjørt flere analyser på hårstrået – med samme resultat i to forskjellige institutter.

Farmen ser flere svakheter ved den tyske undersøkelsen. Laboratoriet hadde lite materiale å jobbe med. Bare fire markører ble testet mot 15 som er standard i dag. Og det ble bare kjørt en test på hver markør.

Trolig laboratoriefeil

- Når det er så lite og dårlig DNA er gjentatte analyser på samme materiale og som gir sammenfallende resultat hver gang, en forutsetning for å kunne konkludere på funnet. Dette var ikke gjort, sier Ragne Farmen.  

DNA-prøven var så degradert at typingen kan være mangelfull og det kan ha skjedd såkalte «dropouts». Farmen mener dette kan ha skjedd med kjønnsmarkøren Y i tyskernes test – og at det kan være årsaken til at hårstrået plutselig skiftet kjønn.
Altså var det trolig en laboratoriefeil som veltet hele saken. 

  – For meg er det uforståelig at denne testen fikk så avgjørende betydning, mener Ragne Farmen.
 

Mye kunne ha vært annerledes

Roar er svært glad for Genas arbeid.

 - Konklusjonene til Gena viser jo at saken burde gått i lagmannsretten. Tenk alt vi hadde sluppet unna i alle disse årene, kommenterer han.

- Jeg stiller spørsmål ved om at statsadvokaten egentlig visste hva han drev med den gangen. Han sa det ikke var flere steiner å snu, men det vet vi er helt feil. Ingen stilte spørsmål ved tyskernes test. Den ble bare slukt rått. Nå ser vi at mye kunne ha vært annerledes og jeg håper politiet tar lærdom.  
 
Krimforfatter og tidligere etterforskningsleder i Larvik-politiet, Jørn Lier Horst har bidratt med mye til Kristins familie gjennom årene. Han reagerer med undring på at ingen i det norske fagmiljøet stilte kritiske spørsmål til den tyske testen, som var eksperimentell.

– Jeg mener nå som den gangen at saken burde ha gått i lagmannsretten. Saken sto like sterkt bevismessig uansett tyskernes test. Det var bygd opp en solid indisiekjede mot mannen, sier Jørn Lier Horst.
 

Familiens bistandsadvokat John Christian Elden sendte Genas DNA-rapport til politiet. Verken han eller familien hørte noenting fra politiet — ikke før Roar fikk en telefon fra politiet onsdag kveld i forrige uke.

Riksadvokaten: – Ikke henlagt av prestisjehensyn 

(Dagbladet): Et såkalt privatiseringsfond på 50 milliarder euro (450 milliarder kroner) skal sikre inntekter og avkastning i Hellas i åra framover.

Det var ett av refomkravene fra EU for å få gjennom en låneavtale til det kriserammede landet. I praksis betyr fondet at Hellas må selge unna statlige oppgaver, eiendeler og virksomheter. Målet er avkastning på fondet, og EU er sikre i sin sak på at dette skal gi midler til den bunnskrapte statskassa.

Privatiseringen har imidlertid skapt mye motstand i Hellas, og spesielt i det radikale regjeringspartiet Syriza. Hellas må trolig selge unna noen av nasjonalskattene, og det er i det hele tatt tvil om Hellas har nok å privatisere for å oppfylle EUs krav.

- Skal de selge Kreta?

I en meningsmåling gjennomført av Reuters svarer 35 av 53 økonomer at de ikke tror det vil være mulig å få inn et slikt beløp. 50 milliarder euro utgjør en femdel av den greske økonomien.

Tidligere forsøk på å selge halvparten så mye har ikke fungert.

- Hva skal de selge? Kreta? spør en av økonomene seg, ifølge nyhetsbyrået.

Mest sannsynlig ikke, men det er hevet over enhver tvil at det er vanskelig å selge Hellas.

- Typisk er at Hellas må selge flyplasser, havner og statlige selskaper. Det forelå en slik avtale allerede i 2010, og det dreier seg om mye av det samme nå, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til Dagbladet.

Berlingske Tidende har laget en liste der jernbanenettverket, havner, flyplasser, det nasjonale el-selskapet, vann- og kloakkselskak og oljeselskap listes opp som salgsobjekter.

Vanskelig å selge

Hellas har allerede forsøkt å selge unna en rekke av disse virsomhetene, uten hell.

- Det er vanskelig å bebreide Hellas for mye for det. En viktig grunn til det er at gresk økonomi har vært i utforbakke. Det er et svært usikkert politisk og økonomisk klima, og rammevilkårene for salg har ikke vært det beste, sier Dørum.

Han peker også på at det har vært en del privatiseringsmotstand i regjeringen og Hellas for øvrig, men Dørum tror langt fra det er umulig at landet skal klare å selge unna beløpet.

- Man anslo i sin tid at det er mulig å selge for 50 millarder euro. Det er vanskelig å si at regnestykket ikke holder. Det er ikke veldig overraskende at staten sitter på eiendler verdt dette, selv om det utgjør rundt 20 prosent av landets brutto nasjonalprodukt. Den samlede kapitalen i økonomien, realkapitalen, er gjerne to til tre ganger større enn brutto nasjonalprodukt, forklarer Dørum.

- Men det er et betydelig nedsalg, det er det ikke tvil om, sier han.

I prinsippet skal verdiene i fondet bli solgt i takt med låneperioden, og brukes til å betale ned lånene i fra kreditorene i tre år. Lånene fra eurofondet ESM er imidlertid over en periode på ti år, så Hellas har noe bedre tid på å selge offentlig virksomhet.

Vedtatt i parlamentet

De greske folkevalgte satt til langt på natt natt til torsdag og ble til slutt enige om å vedta kravene fra EU-troikaen.
229 stemte for, mens 64 av de folkevalgte stemte mot. Seks personer avsto fra å stemme.

Det var ventet at avtalen vil gå gjennom. Den innebærer blant annet at pensjonsalderen økes og at grekerne må belage seg på å betale mer skatt og avgifter. Det vil også bli kuttet i lønninger.

Avtalen danner grunnlaget for et nytt låneprogram som er verdt 86 milliarder euro. Til gjengjeld må Hellas gjennomføre de omfattende økonomiske reformene.

Den greske statsministeren Alexis Tsipras har gitt uttrykk for at kreditorenes krav er absurde og nedverdigende, men gikk til slutt likevel med på vilkårene.