- Hva skal de selge? Kreta?


(Dagbladet): Et såkalt privatiseringsfond på 50 milliarder euro (450 milliarder kroner) skal sikre inntekter og avkastning i Hellas i åra framover.

Det var ett av refomkravene fra EU for å få gjennom en låneavtale til det kriserammede landet. I praksis betyr fondet at Hellas må selge unna statlige oppgaver, eiendeler og virksomheter. Målet er avkastning på fondet, og EU er sikre i sin sak på at dette skal gi midler til den bunnskrapte statskassa.

Privatiseringen har imidlertid skapt mye motstand i Hellas, og spesielt i det radikale regjeringspartiet Syriza. Hellas må trolig selge unna noen av nasjonalskattene, og det er i det hele tatt tvil om Hellas har nok å privatisere for å oppfylle EUs krav.

- Skal de selge Kreta?

I en meningsmåling gjennomført av Reuters svarer 35 av 53 økonomer at de ikke tror det vil være mulig å få inn et slikt beløp. 50 milliarder euro utgjør en femdel av den greske økonomien.

Tidligere forsøk på å selge halvparten så mye har ikke fungert.

- Hva skal de selge? Kreta? spør en av økonomene seg, ifølge nyhetsbyrået.

Mest sannsynlig ikke, men det er hevet over enhver tvil at det er vanskelig å selge Hellas.

- Typisk er at Hellas må selge flyplasser, havner og statlige selskaper. Det forelå en slik avtale allerede i 2010, og det dreier seg om mye av det samme nå, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til Dagbladet.

Berlingske Tidende
har laget en liste der jernbanenettverket, havner, flyplasser, det nasjonale el-selskapet, vann- og kloakkselskak og oljeselskap listes opp som salgsobjekter.

Vanskelig å selge

Hellas har allerede forsøkt å selge unna en rekke av disse virsomhetene, uten hell.

- Det er vanskelig å bebreide Hellas for mye for det. En viktig grunn til det er at gresk økonomi har vært i utforbakke. Det er et svært usikkert politisk og økonomisk klima, og rammevilkårene for salg har ikke vært det beste, sier Dørum.

Han peker også på at det har vært en del privatiseringsmotstand i regjeringen og Hellas for øvrig, men Dørum tror langt fra det er umulig at landet skal klare å selge unna beløpet.

- Man anslo i sin tid at det er mulig å selge for 50 millarder euro. Det er vanskelig å si at regnestykket ikke holder. Det er ikke veldig overraskende at staten sitter på eiendler verdt dette, selv om det utgjør rundt 20 prosent av landets brutto nasjonalprodukt. Den samlede kapitalen i økonomien, realkapitalen, er gjerne to til tre ganger større enn brutto nasjonalprodukt, forklarer Dørum.

- Men det er et betydelig nedsalg, det er det ikke tvil om, sier han.

I prinsippet skal verdiene i fondet bli solgt i takt med låneperioden, og brukes til å betale ned lånene i fra kreditorene i tre år. Lånene fra eurofondet ESM er imidlertid over en periode på ti år, så Hellas har noe bedre tid på å selge offentlig virksomhet.

Vedtatt i parlamentet

De greske folkevalgte satt til langt på natt natt til torsdag og ble til slutt enige om å vedta kravene fra EU-troikaen.
229 stemte for, mens 64 av de folkevalgte stemte mot. Seks personer avsto fra å stemme.

Det var ventet at avtalen vil gå gjennom. Den innebærer blant annet at pensjonsalderen økes og at grekerne må belage seg på å betale mer skatt og avgifter. Det vil også bli kuttet i lønninger.

Avtalen danner grunnlaget for et nytt låneprogram som er verdt 86 milliarder euro. Til gjengjeld må Hellas gjennomføre de omfattende økonomiske reformene.

Den greske statsministeren Alexis Tsipras har gitt uttrykk for at kreditorenes krav er absurde og nedverdigende, men gikk til slutt likevel med på vilkårene.

Thursday, July 16th, 2015 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
April 2024
M T W T F S S
« Oct    
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930  

Recent Comments