bilindustrien

(Dagbladet): Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde ønsker å boikotte restauranten TGI Friday’s etter at Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk sier han ble nektet inngang der.

- Han har blitt framstilt som en person som har kontroversielle meninger, som TGI ikke vil assosiere seg med. Jeg oppfordrer alle folk til å boikotte TGI til de har kommet med en beklagelse til Selbekk, sier Tybring-Gjedde til Dagbladet.

- Ble nektet

Det var da Dagbladet skulle portrettintervjue Selbekk på TGIs restaurant i Karl Johan i Oslo, at konflikten oppsto.

- Jeg møtte journalist og fotograf, og fikk beskjed om at vi var uønsket der inne. De sa det var så kontroversielt at Friday’s ikke ville assosiere seg med saken, sier Selbekk til Dagbladet.

Dagbladets fotograf på stedet oppfattet det sånn at bildeforbudet først inntrådte etter at Selbekks navn ble nevnt. Selbekk er kjent for sine kristenkonservative standpunkt, som tidligere redaktør i Magazinet, og nåværende redaktør i Dagen.

- Her har de gått rett i baret. Det er ingen som før har nektet en person å gjøre et intervju og bli tatt bilde av i en sofa, fordi han har et kontroversielt standpunkt. De kan ikke vri seg unna å stå for de verdiene vi alle har — ytringsfrihet og åpenhet, sier Tybring-Gjedde.

- Beklager hvis det ble oppfattet feil

TGI fastholder at Selbekk tar feil, og at han ikke ble nektet fordi han er «såkalt kontroversiell».

- Det er veldig trist at han har oppfattet det sånn, men vi har ikke nektet ham. Alle er velkomne til å gjøre intervju hos oss, men det kan ikke tas bilder eller gjøres filmopptak, sier administrerende direktør i TGI Fridays Scandinavia, Rajko Mink, til Dagbladet.

Han sier TGI innførte fotoforbud i restaurantene ei tid tilbake. Fotoforbudet gjelder alle saker som ikke handler om restaurantkjeden selv.

- Hvis han har oppfattet som om han har blitt nektet, så ønsker jeg å beklage det. Det var ikke intensjonen, sier Mink.

(Dagbladet): 16 passasjerer ble knivstukket på en buss i sentrum av Tel Aviv i Israel i dag tidlig, skriver den israelske avisa Haaretz. Gjerningsmannen ble skutt i beinet av politiet og pågrepet.

Tilstanden til seks av passasjerene er alvorlig, mens flere andre passasjerer er lettere skadd.

Gjerningsmannen, som forsøkte å stikke av fra stedet før politiet skjøt ham, er lettere såret.

Knivangrepet skjedde i morgenrushet onsdag. Passasjerene ble knivstukket både inne på bussen og utenfor, skriver BBC.

En talsmann for israelsk politi, Micky Rosenfeld, omtaler hendelsen som «et antatt terrorangrep».

Han opplyser på sin Twitter-konto at gjerningsmannen er en 23 år gammel palestiner fra Tulkarem, en by på okkuperte Vestbredden. Han oppholdt seg ulovlig i Israel.

23-åringen blir nå avhørt av israelsk politi.

Politiet har styrket sikkerheten i Tel Aviv for å hindre flere angrep, opplyser Rosenfeld på Twitter.

(Dagbladet): At Martin Ødegaard (16) snart forlater Strømsgodset for å bli Real Madrid-spiller er en relativt dårlig skjult hemmelighet.

Det kommer til å skje, spørsmålet er bare når.

Danske BT skrev i går at klubbene har forhandlet om overgangen på et hotell i København, mens Drammens Tidende skriver at Ødegaard flyr til Madrid på torsdag for å skrive under på sin personlige kontrakt med de helhvite.

Det er imidlertid en hel del kontorarbeid som foregår i kulissene mens stadig nye rykter om bosted, A-lag, B-lag, mulig lån tilbake til Godset og mye annet svirrer rundt.

Avansert regelverk

Overganger for spillere under 18 år er i utgangspunktet forbudt, men de kan gjennomføres hvis en rekke unntaksregler i FIFAs overgangsregelverk er oppfylt.

Her er noen av dem:

• Overgangen må skje innen EU/EØS.

• Kontrakten kan ha en maksimal varighet på tre år.

• En foresatt må flytte med spilleren av en årsak som ikke er fotballrelatert.

• Klubben må tilby treningsfasiliteter av den høyeste standard.

• Spilleren må få utdannelse/skolegang.

• Han må få gode boforhold

• Ved en overgang skal punktene over bli garantert av klubben før spilleren signeres.

• Spilleren får ikke bosette seg mer enn fem mil fra en grenseovergang (flyplass, e.l.), og de samme reglene gjelder dersom spilleren velger å flytte til en nabokommune.

• Den maksimale avstanden mellom spillerens bosted og klubbens hovedkvarter kan ikke være mer enn ti mil. I slike tilfeller må spilleren fortsette å bo hjemme, og både klubben og spillerens foresatte må gi sitt samtykke.

Godkjennes i komité

For å få overgangen godkjent må alle reglene innfris, og godkjennes av «Spillerstatuskomiteen» i FIFA. Dette skjer ved at komiteen, som ledes av tyskeren Theo Zwanziger, oppretter en underkomité for det formålet.

Det er her Manchester United-legenden Edwin van der Sar (44) kommer inn i bildet. Keeperen, som vant blant annet fire ligatitler i løpet av sin tid på Old Trafford, er nemlig et av de 24 medlemmene i komiteen.

Han vil dermed få direkte innvirkning på om Ødegaards overgang går i orden.

Når det er sagt, så er det tvilsomt om underkomiteen som utpekes av Zwanziger, van der Sar og resten av spillerstatuskomiteen vil vende tommelen ned for overgangen.

Risikerer sanksjoner

En klubb som Real Madrid har normalt sitt på det rene juridisk sett, og alt tyder på at søknaden, som må sendes inn før overgangen kan gå i orden, inneholder tilstrekkelig dokumentasjon.

Eventuelle brudd på bestemmelsene vil bli sanksjonert av FIFAs disiplinærkomité.

FIFA kan pålegge både den nye klubben og tidligere klubb sanksjoner dersom en overgang for mindreårige ikke er godkjent i henhold til regelverket.

(Dagbladet): I natt, rundt klokka tre norsk tid, gir Barack Obama sin årlige State of the Union-tale i Washington.

Målet med talen er ikke bare å oppsummere hvordan tingenes tilstand er på den andre siden av Atlanterhavet, men vel så viktig for presidenten er det å legge fram sin agenda for året og årene som kommer. I grunnloven heter det:

«He shall from time to time give to Congress information of the State of the Union and recommend to their Consideration such measures as he shall judge necessary and expedient. »

Ignoreres

Obamas problem er derimot at Kongressen ikke nødvendigvis har sett det for godt å følge hans anbefalinger.

Ifølge avisa Washington Times har han den verste statistikken når det kommer til å få gjennomslag for sine lovforslag siden Gerald Ford – og han ble ikke engang valgt. Han overtok presidentembetet da Richard Nixon trakk seg i kjølvannet av Watergate-skandalen.

Fra 2009 til og med 2014 har Obama kommet med 209 forskjellige ønsker om handling fra kongressen i sine taler, men har bare fått gjennomslag for 64 av dem – omlag 30 prosent. Det er marginalt bedre enn Fords 28 prosent, og langt svakere enn Bill Clintons statistikk.

Svake tall

Clinton, som var den forrige presidenten som var demokrat, kunne se hele 44 prosent av sine forslag bli lov. Dette til tross for at han måtte jobbe med en Kongress som i større grad var republikansk enn dagens.

Ikke nok med det, Obama noterte seg også for den verste statistikken på ett enkelt år da han i 2013, like etter at han ble gjenvalgt, kun fikk gjennomslag for to av 41 forslag.

Til sammenlikning fikk Clinton igjennom 33 av 57 året etter at han ble gjenvalgt i 1997.

Omgå Kongressen

Nå kan det med andre ord gå fra vondt til verre for Obama. Fra nyttår tok nemlig republikanerne også kontrollen over Senatet. Dermed må han trolig belage seg å handle uten Kongressen godkjenning dersom han skal få gjennomført noe.

Obama vil trolig handle ved å signere såkalte dekreter. Det er midlertidige forføyninger og ordre som han har mulighet til å utstede i noen saker. Trolig blir svært lite vedtatt i Kongressen i denne perioden.

Dette underbygges av Dan Pfeiffer, en av Obamas senior-rådgivere, i et intervju med Washington Post.

- Vi vil ikke la oss begrense i hva vi gjør, og vi vil ikke la oss begrense i hva vi ønsker oss. Vi vil bestandig ha en strategi for det vi forsøker å gjennomføre, men vi kommer også til å ha en plattform-strategi der vi forsøker å overbevise stater, byer og selskaper om å adoptere vår politikk, sier han.

(Dagbladet): Av alle mottak over det ganske land, skal trusseldømte mulla Krekar sendes til Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. De lokale Frp-lederne reagerte med vantro og Krekars advokat varsler kamp.

Men mannen som skal ta imot Krekar, mottaksleder Bjørn Jensen, tas mullaens inntog i Trøndelag med knusende ro.

- Nei altså. Hvis det viser seg at han faktisk dukker opp, så ser jeg ikke på det som så veldig spesielt. Vi har aldri hatt folk som har vært så offentlig kjent før, men vi har jo hatt folk som har kommet rett fra fengsel og som har blitt dømt for trusler, sier Jensen til Dagbladet.

Mullaens hverdag

Han sier det ikke virker som lokalsamfunnet i Hemne er særlig bekymra over å få Krekar til bygda.

- Jeg har sett en del reaksjoner på Facebook i dag. Stemninga gikk fra å være lettere sjokkert til å bli flirfull, sier Jensen til Dagbladet.

Så går han over på å beskrive hverdagen på mottaket som kan bli Krekars nye hjem.

- Det er jo opp til ham selv hva han ønsker å gjøre ut av det. Han er for gammel til tilbud om norskundervisning, for eksempel, sier Jensen.

Når, eller hvis, Krekar ankommer, så vil de intervjue ham på vanlig måte for å kartlegge hans interesser.

- Så vil vi prøve å tilrettelegge, så han for drive med det han ønsker å drive med. De viktigste samarbeidspartnerne våre er KIL/Hemne (fotballklubb red.anm.), kommunen og kulturskolen, men jeg ser ikke for meg at han er interessert i noe av det. Men vi har jo et godt samarbeid med det lokale biblioteket, sier Jensen.

- For ham vil vi nok tilrettelegge med litt mer bokhyllekapasitet enn det vi vanligvis stiller med, påpeker han.

Frykter ikke påvirkning

Vedtaket på Krekar, som ble offentliggjort i dag, innebærer at han aldri skal forlate Hemne kommune og at han må melde seg for lokalt politi tre ganger i uka. Men kontakt med omverdenen kan han ha, gjennom Internett.

- Vi har Internett på alle boenheter, sier Jensen til Dagbladet.

Han er ikke redd for at Krekar kan påvirke andre beboere i en radikal retning.

- Vi har ikke bekymret oss for det så langt. Men nå skal det sies at dette er noe vi har kjent til i veldig kort tid. Det jeg tenker om radikalisering, er at det er en del av de vurderingene som politiet har gjort. Politiet og PST kjenner Jarlen godt, sier Jensen.

- Hvis ikke de tør å ha ham i Oslo, får vi ta det ansvaret og gjøre det beste ut av det, sa ordfører i Hemne Ståle Vaag (Ap) til Dagbladet tidligere i dag.

Lager selv mat

Han har selv innvandret til Trøndelag fra Nord-Norge. Og i starten var dialekten en utfordring, også for mottakslederen.

- Det er vel fare for at Krekar må lære litt trøndersk. Jeg slet litt med alle «luggom»-an og «læll»-an de første åra, sier Jensen til Dagbladet.

På mottaket lager beboerne sin egen mat.

-  Det er opp til han selv hva han lager. Det er ingen som vil tvinge ham til å spise gammelsalta sei eller noe sånt, påpeker Jensen.

Men så er det slettes ikke sikkert at Krekar må forholde seg til noe av dette. For allerede før beslutningen ble kjent varslet hans advokat Brynar Meling at vedtaket ville bli brakt inn for retten dersom Krekar blir forsøkt plassert langt fra Oslo og familien sin der.

Og Kyrksæterøra er langt fra Oslo.

(Dagbladet): Plumbo-vokalist Lars Erik Blokkhus er kreditert som vokalist og låtskriver på Anne Nørdstis siste album «Danser i måneskinn».

Samtidig har han også sittet i juryen som nominerte den samme plata til årets Spellemannpris i kategorien dansband. 

– Det viser seg dessverre å stemme at Blokkhus har deltatt på Anne Nørdsti-innspillingen. Dette ble vi først klar over da Dagbladet ringte i dag.

Dette skriver leder av Spellemann-komiteen, Marte Thorsby, til Dagbladet i en e-post.

- Når vi plukker jurymedlemmer, så sender vi dem en henvendelse hvor vi spør om de ønsker å være med i en bestemt kategorijury, og presiserer at de ikke må være inhabile, skriver hun videre.

Ikke informert

Plumbo-vokalist Lars Erik Blokkhus har dermed ikke opptrådt korrekt etter regelverket alle jurymedlemmer må forsikre seg til.

- Her har vi ikke blitt informert om inhabilitet, og har heller ikke fanget det opp på annen måte.

- Dette er naturligvis beklagelig, uttrykker Thorsby, som den kommende tida skal evaluere årets show og regelverk. Kontraktene med så vel som NRK og Stavanger er løpt ut, så hvem som skal presentere prisutdelingen neste år – og hvor, blir ikke klart før seinere i år.

Dænsbændet vant

Dagbladet har vært i kontakt med både Spellemann-styreleder Marte Thorsby og Blokkhus selv med spørsmål om hvem Plumbo-vokalisten stemte på. Ingen av dem ønsker å svare på spørsmålet.

- Vi har ikke noen ytterligere kommentarer ut over det vi har sagt, og vi kommer til å gå igjennom juryordningen for å se om vi bør endre noe før neste års Spellemann, sier Thorsby.

Blokkhus er også blitt bedt om å kommentere inhabiliteten og hvorfor han ikke trakk seg fra juryen, men vil bare bekrefte at han blant annet var med som låtskriver på plata.

Da Spellemannprisene ble delt ut på lørdag, var det imidlertid Dænsbændet som stakk av med den gjeve bronsjeharpa i kategorien dansband, der Nørdsti var nominert.

I tillegg til Blokkhus, satt også Frøydis Skinnarland, Hanne Mette Gunnarsrud, Henning Sirnes, Kjell Kallestad, Morten Bakke og Therese Sundahl i Spellemann-dansbandjuryen.

(Dagbladet): – Man har områder der sharia-domstoler er etablert, der muslimtettheten er stor, og der politiet ikke går inn. Det er nesten et land i et annet land, fortalte terroranalytiker Steven Emersom live på Fox News.

Dette er én av grunnene til at det nå stormer rundt TV-kanalen. Fox News kjørte i flere sendinger innlegg hvor de hevdet at  byer som Birmingham og Paris er dominert av muslimer – og har steder som «ikke-muslimer rett og slett ikke besøker».

Storbritannias statsminister David Cameron kalte den ovennevnte terrorforskeren en komplett idiot. Den franske borgermesteren går nå litt lenger – hun vurderer søksmål.

- Bli nødt til å saksøke

Dekningen av terrorhandlingene i Paris har vært enorm. Mediehus over hele verden, deriblant også Dagbladet, dro til Paris for å dokumentere stedene der terroristene vokste og utførte sine grusomme angrep.

Men Fox News gikk litt langt i sin beskrivelse av den franske hovedstaden. De hadde en ekspert på lufta som hevdet at Paris er én av flere europeiske storbyer som har områder med sharia-domstoler, hvor muslimske lover erstatter lokale lover. Og at selv politiet er redde for å gå inn i disse områdene.

- Jeg tror vi blir nødt til å saksøke, sier ordfører Anne Gidalgo i Paris til CNN, som først omtalte nyheten.

Fox News slo også til med et kart over disse skumle områdene i Paris, deriblant Belleville, Magneta, Barbès og Porte de la Chapelle. Områder hvor ikke-muslimer ikke kan gå.

Borgermesteren sier det var et fordomsfullt bilde av Paris som ble lagt fram.

- Jeg tror vi må gå rettens vei for å få disse ordene fjernet, sier ordføreren til TV-kanalen.

Som et svar på Fox News sine påstander, sendte det franske komiprogrammet Le Petit Journal sine reportere ut med hjelm til disse «skumle» muslimske områdene i Paris. Der intervjuer de beboere og spør om de synes områdene midt i Paris likner særlig mye på Irak eller Afghanistan. 

- For et dumt spørsmål – nei, ikke i det hele tatt, svarer en beboer i Père Lachaise.

«En komplett idiot»

Nyhetskanalen gikk lørdag ut og beklaget at de ved flere anledninger har sendt feilinformasjon om muslimer i Europa.

Men før de rakk å beklage, hadde Storbritannias statsminister David Cameron rukket å si:

- Jeg trodde det var 1. april. Denne fyren er helt tydelig en komplett idiot.

Fox News beklaget at de kom med feilaktig informasjon som har stilt muslimer i et dårlig lys.

- I løpet av de siste ukene har vi gjort noen beklagelige feil på lufta når det kommer til den muslimske befolkningen i Europa, spesielt i England og Frankrike, sa nyhetsanker Julie Banderas på lufta.

- For å være klar: Det er ingen formelt oppdelte soner i noen av landene. Det er ingen troverdig informasjon som støtter påstanden om at det finnes områder i disse landene som utestenger personer basert på deres religion, fortsatte hun.

(Dagbladet): Siden AirAsia flyet styrtet 28. desember har indonesiske myndigheter jobbet på spreng for å finne ut hva som egentlig skjedde. I dag kunne transportminister Ignatius Jonan forklare årsaken under en høring i parlamentet.

- Flyet steg med for høy hastighet. Så stoppet det, uttalte han ifølge den indonesiske nettavisen Republika.

Jonan kunne fortelle at flyet hadde steget i en hastighet på 6000 fot, noe som tilsvarer 1828 meter, per minutt.

- Jeg tror det er sjeldent, selv for et jagerfly, å kunne stige med en hastighet på 6000 fot i minuttet, sa ministeren ifølge BBC.

De skriver også at en kilde som var kjent med etterforskingen skal ha sagt til nyhetsbyrået Reuters allerede i desember, at radardataene syntes å vise at flyet hadde hatt en bratt stigning før det kræsjet, og at det muligens var mer enn flyet kunne tåle.

Flyet, som var på vei fra Surabya til Singapore, ble først borte fra radaren. Senere ble det kjent at flyet hadde styrtet i Javasjøen. 162 mennesker omkom i ulykken.

En foreløpig ulykkesrapport forventes å være ferdig 28. januar, skriver Aftonbladet.