bilindustrien

(Dagbladet): Et døgn etter fristen IS-terroristene satt, er det fortsatt ikke kommet noen informasjon om det har skjedd noe med de to gislene Kenji Goto fra Japan eller Muath al-Kassabeh fra Jordan, melder nyhetsbyrået Reuters.

Terroristene i IS truet med at den jordanske piloten, som styrtet og ble tatt til fange i Irak i desember i fjor, ville bli drept om ikke Jordan slapp fri den terrordømte islamisten Sajida al-Rishawi innen solnedgang torsdag.

Ville gå med på krav

Jordanske myndigheter sa seg villige til å utveksle den kvinnelige jihadisten, men krevde bevis for at piloten fremdeles var i live. Det fikk de ikke. Derfor satt Sajida al-Rishawi fremdeles i fengsel da fristen gikk ut torsdag kveld. Siden har ingen hørt noe fra IS.

- Vi vil ha bevis på at piloten lever. Først da kan vi gå videre med hva vi har sagt oss villige til, å bytte fangen med vår pilot, sa talsmannen for de jordanske myndighetene, Mohammad al-Momani, like før fristen gikk ut i går kveld.

Fortviler

Det var i et lydopptak ultimatumet fra IS ble lest opp av den japanske journalisten. Han ble tatt som gissel da han i oktober reiste til Syria for å finne kameraten Haruna Yukawa, som ble tatt til fange av IS i august i fjor.

I forrige uke dukket de begge opp i en video der IS krevde 200 millioner dollar av den japanske stat for å ikke drepe dem. Forrige lørdag publiserte terroristene en ny video som angivelig viser Goto med kameratens avhogde hode.

Gisseldramaet vekker sterke reaksjoner i Japan. Statsminister Shinzo Abe sier regjeringen gjør det de kan for å få ham fri. Samtidig har han gjort det klart at Japan ikke forhandler med terrorister.

IS-kravet har sammenheng med at Abe bevilget 200 millioner dollar i humanitær og ikke-militær innsats mot IS under et toppmøte i Kairo.

- Vi samler og analyserer nå informasjon og ber om samarbeid med Jordan og andre land for å gjøre det vi kan for å få frigitt Kenji Goto, sa han til det japanske parlamentet i går.

Om IS er eller har vært villige til å frigi ham sammen med piloten er høyst uklart. Det framkom ikke noe om dette i lydopptaket.

(Dagbladet): Den islamske stats (IS) brutale frammarsj i Irak og Syria har vekket kraftig internasjonal bekymring det siste året.

I tillegg til at terrororganisasjonen har hatt et sterkt grep i flere områder i landene, har de også et utstrakt ønske om å danne et islamsk kalifat, med IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi som leder for alle verdens muslimer.

Men IS ser også utenfor egne landegrenser, og har i ei tid truet Vesten med terrorangrep. I et intervju med amerikanske Buzzfeed, forteller en syrisk menneskesmugler, engasjert av IS, hvordan terroristene angivelig kommer seg inn i Europa.

- Smugles med flyktninger

IS-operatøren som ifølge nettstedet befinner seg i Tyrkia, smugler IS-krigere ved hjelp av flyktningbåter som skal inn i Europa.

- De smugles i små grupper fra Tyrkia. Vi gjemmer dem på lasteskip fylt med hundrevis av flyktninger, sier mannen i 30-åra, ifølge Buzzfeed.

Nettstedet opplyser også at to andre menn forteller at de har hjulpet terroristsmugleren.

- Krigerne har som mål å realisere truslene fra IS om angrep i Vesten. Hvis noen angriper meg, vil jeg selvsagt angripe dem tilbake, forteller den anonyme IS-operatøren.

Smugleren sikter da til den USA-ledede koalisjonen som i månedsvis har bombet IS fra lufta. I tillegg klarte kurdiske styrker denne uka å gjenerobre den viktige byen Kobani ved grensa til Tyrkia.

Smugleren at IS-krigerne reiser under dekke av å være flyktninger, og at båtene ofte har kurs for Italia, før terroristene forsøker å komme seg inn i land som Tyskland og Sverige.

- Vi kjenner til at det finnes personer som har som hensikt å begå terrorhandlinger i landet, sier Fredrik Milder i det svenske etterretningspolitiet Säpos, til Expressen.

- Har hørt om det

Hjemvendte IS-krigere har lenge vært en uttalt frykt blant europeiske styresmakter. Ifølge tall fra Det internasjonale senteret for radikaliseringsstudier og politisk vold (ICSR) er det nå så mange som 20 000 fremmedkrigere i Syria og Irak. Ifølge PSTs oppdaterte tall er det rundt 70 norske fremmedkrigere i Syria.

- Vi kan vel trygt si at denne smuglingen skjer. I hvilket omfang, kjenner jeg ikke til, sa den amerikanske senatoren Richard Burr tirsdag, ifølge Buzzfeed.

Også senator Lindsey Graham sa hun var kjent med opplysningene, og la til at IS-krigerne vil fortsette å bruke Tyrkia som en port inn og ut av Syria og Irak.

- Største trusselen for Norge

Under Høyres strategikonferanse forrige uke, uttalte statsminister Erna Solberg at fremmedkrigere utgjør den største terrortrusselen.

- Det er de som ser ut til å ha størst potensial. Men dette kan endre seg fort. Og det er fortsatt slik at med bakgrunn i det som skjedde 22. juli kan det også være en person som jobber alene uten kontakt med andre, og som man ikke har oversikt over, sa Solberg.
 
Situasjonen med returnerte fremmedkrigere med mål om å utføre terrorangrep, har også blitt kraftig aktualisert etter terrorangrepene i Paris tidligere denne måneden.

For to uker siden ble to angivelige terrorister, angivelig med bakgrunn fra Den islamske stat (IS), skutt og drept av politiet i Belgia. Politiet sier de to var del av ei gruppe som planla et stort terrorangrep i landet.

(Dagbladet): En tysk sykepleier, bare navngitt med «Niels H», er mistenkt for å ha drept så mange som 178 av sine egne pasienter ved Delmenhorst-sykehuset i nord i Tyskland. Det skriver engelske The Guardian.

Han har selv innrømmet å ha drept 30 pasienter ved å med viten og vilje gi dem en dødelig injeksjon med medikamenter som regulerer blodtrykk og hjerteaktivitet.

En ekspert i psykiatri ved navn Konstantin Karyofilis, som er utnevnt av retten, forklarte tidligere i januar at 38-åringen skal ha hatt et ønske om å vise fram sine «glimrende» ferdigheter innenfor gjenoppliving.

Innrømmer 30

Han satte derfor den dødelige dosen i håp om å kunne bringe pasientene tilbake, men i stedet førte medisineringen til arrytmi og drastisk fall i blodtrykket.

Karyofilis fortalte videre at den tiltalte selv innrømmer å ha tatt livet av 30 pasienter, mens 60 andre skal ha overlevd behandlingen. Niels H skal «se på seg selv som ansvarlig» for de 30, men nekter for å stå bak flere dødsfall.

Den tiltalte har foreløpig bare uttalt seg gjennom Karyofilis.

Motivet bak handlingene er ifølge aktoratet at Niels H ville imponere kolleger, pasienter og pårørende som alle ville se på ham som en «frelser» om han bragte pasientene tilbake fra dødens rand.

Sykepleieren sitter allerede bak lås og slå for tre drap og et drapsforsøk i 2008 etter at en kollega tok ham på fersken mens han ga en pasient en overdose. Det ligger an til at den sju-og-et-halvt år lange dommen kan bli betraktelig lengre.

- Kompetent

Etter innrømmelsene via Karyofilis skal nå journalene til samtlige pasienter Niels H har hatt kontakt med gjennomgås.

Otto Dapunt, leder for avdelingen for hjertekirurgi ved Oldenburg-klinikken, har jobbet med sykepleieren tidligere. Han fortalte retten at Niels H «påfallende ofte» var involvert med pasienter som trengte gjenoppliving.

Dapunt sa også at sykepleieren ofte var i overkant beveget etter at pasientene han hadde ansvaret for døde, men la også til at han hadde mye kunnskap.

- Han var faglig veldig kompetent. Kanskje mer kompetent enn veldig mange andre.

Tidligere olje- og energiminister, Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe, foreslår å splitte opp oljefondet i flere mindre fond.

Sps nestleder har ledet et utvalg som denne uken presenterte en rekke forslag for partiets landsstyre. Blant dem er et forslag om å splitte opp oljefondet i flere konkurrerende fond. Det vil sikre etisk forvaltning og øke inntektene, mener Moe.

– Vi har et enormt ansvar, sier Moe til Klassekampen.

Moe får skryt fra Sosialistisk Venstreparti.

– Det er flott, og litt uventet, at Sp tenker nytt rundt forvaltningen av oljefondet, sier SVs finanspolitiske talsmann Snorre Valen. Han mener forslaget er resultat av en erkjennelse av at fondets investeringer handler om politikk. Men i Høyre møter Moes forslag liten støtte.

– Dette er dramatiske endringer som jeg ikke har sansen for, sier Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten. Etiske bekymringer er unødvendige, mener han, og viser til at fondets mandat styres av Stortinget og at maktspredningen er god. Men nytenkning er alltid bra, legger Flåtten til.

Professor i samfunnsøkonomi Arne Isachsen ved Handelshøyskolen BI mener det er farlig å gjøre oljefondet til et politisk virkemiddel. Han ser ingen grunn til å endre på det han kaller en vinneroppskrift.

– Vi lever i et demokrati, så politikerne skal få mene ting om hva de vil, men det beste hadde vært om vi alle gikk på jobb om morgenen og lot oljefondet være i fred. Oljefondet fungerer eventyrlig bra som det er, sier Isachsen.

(NTB)

(Dagbladet): Den amerikanske nyhetskanalen CNN melder i natt at da Amedy Coulibaly tok gisler og drepte fire personer i et jødisk supermarked i Paris den 9. januar, skal han ha filmet deler av angrepet med et GoPro-kamera han hadde montert på brystet.

Det skal være snakk om et sju minutter langt videoklipp som blant annet inneholder drapene på tre personer.

Filmet drap

Eric Pelletier, en fransk journalist for magasinet L’Express, underbygger dette, og sier til CNN at Coulibaly brukte en datamaskin i supermarkedet til å dele denne videoen med noen. Det er ennå uvisst hvem, om noen, som har mottatt videoklippet.

Kanalen siterer også en etterforsker på at «det er stor sannsynlighet for at denne videoen har blitt sendt til en enkelt mottaker og ikke en tradisjonell mediekanal».

Samme etterforsker uttrykker frykt for at denne videoen plutselig kan dukke opp.

Fikk hjelp av gissel

Teorien blir ytterligere forsterket av at vitner i supermarkedet skal ha sett Coulibaly forsøke å koble seg på internett med sin egen datamaskin. Etter at dette ikke gikk, skal han ha benyttet seg av en annen datamaskin i stedet, og tvunget et av gislene til å komme med assistanse.

Coulibaly ble drept av politiet da de stormet butikken hvor han hadde forskanset seg. Det antas at hans kjæreste, Hayat Boumedienne, fortsatt er på flukt og befinner seg i Syria.

Telefonlogger viser at hun var i Tyrkia da angrepet mot Charlie Hebdo fant sted, og at hun reiste over grensen mens kjæresten og Koachi-brødrene fortsatt var på frifot.

(Dagbladet): Russlands president har, med relativt stort hell, forsøkt å holde sine to døtre Jekaterina (28) og Maria (29) unna rampelyset.

Etter at Malaysia Airlines MH17 gikk ned over Øst-Ukraina i fjor, som var under kontroll av de prorussiske separatistene mange mener er støttet av Putin, begynte det imidlertid å rase. Hans eldste datter Maria bodde da i Nederland, hvor mange av de døde passasjerene om bord kom fra. Mange i krevde da at Maria Putina skulle bli kastet ut av landet, og oppmerksomheten rundt henne ble enorm.

Nå begynner det også å rase rundt det som skal være hans yngste datter, Jekaterina Vladimirovna Tikonova (28), skriver Reuters.

Eksponert

Putin har hele livet forsøkt å forhindre at døtrene blir avfotografert. Han har også vært svært hemmelighetsfull om ekteskapet med Ljudmila Putina gjennom 30 år, noe skilsmissen dem imellom i 2013 tydelig viste.

Nå virker det også som om yngstedatter Maria er «avslørt» for offentligheten, skriver nyhetsbyrået.

På onsdag publiserte også det russiske uavhengige mediehuset RBC rapporter om at Tikonova er en av personene som leder et gigantisk utbyggingsprosjekt til 13 milliarder kroner på universitetet i Moskva. Ingen av de to skrev at Tikonova er Putins datter.

Opposisjonsleder

Det var ikke hvem som helst som brøyt med det «russiske tabuet» om å ikke snakke om Putins familie i offentligheten.

I dag er opposisjonslederen og nettaktivisten Aleksej Navalnyj portrettert som «mannen Putin frykter mest» i Wall Street Journal.

Ikke bare er han et nytt og framtredende ansikt i demokratiseringsbevegelsen i Russland, han er også en av dem som gikk lengst i å «utgi» Putins datter.

På torsdag skrev han dette på sosiale medier:

- RBC (de er kule) fant i går Putins datter i forskerrådet på Moskva-universitetet.

Ifølge Reuters var ikke Tikonova tilgjengelig for kommentar, men en universitetskilde hadde følgende å si:

- Ja, det er henne.

- Danser

En av Putins talsmenn benekter overfor Reuters at han kjenner kvinnens identitet.

- Jeg vet ikke hvem det er. Det er ikke min jobb å vite det. Jeg jobber med presidenten og ikke barna hans.

Den russiske bloggeren og journalisten Oleg Kasjin skrev i går et lengre innlegg om datteren.

Blant annet skriver han at hun har vært visepresident i forbundet for akrobatisk rock’n'roll-dans, og at hun selv er en aktiv danser.

Deretter viser han til et Youtube-klipp fra en dansekonkurranse av det som angivelig skal være datteren.

Registre viser at danseren med navnet Jekaterina Tikhonova er født 31. august 1986, samme dato som Putins datter.

Tikonova skal være Ljudmila Putinas pikenavn, og mellomnavnet til den entusiastiske danseren, skal være Vladimirovna, noe som tilsier at faren hennes heter Vladimir – akkurat som presidenten.

(Dagbladet): Nye bilder frigitt av ESO (European Southern Observatory) viser Bok-kulen «Udyrets Munn» eller «Guds Hånd» klarere enn noen gang tidligere.

Kulen, som på bildene ser ut til å lyse opp, er egentlig en mørk og kald sky av støv og gass. Nettopp fordi de er så mørke, er de vanskelige å både se og studere, men EOS’ teleskop har fanget det som er «hodet» av tåken.

De lærde strides

Det er bare synlig fordi det blir lyst opp av nærliggende stjerner, men de samme stjernene ødelegger sakte men sikkert tåken. Dette på grunn av den radioaktive strålingen de avgir.

De lærde strides, som de så ofte gjør, om hvorfor Bok-kuler oppfører seg som de gjør. Enkelte hevder at de har blitt formet av en eksploderende stjerne like i nærheten, mens andre mener det er vinder og stråling som skaper de spektakulære formasjonene.

Det er også antatt at stjerner faktisk kan dannes inne i Bok-kulene som har fått sitt navn fra den nederlandsk-amerikanske astronomen Bart Bok. Han var den første til å beskrive disse objektene i 1947.

ESO

ESO, på norsk Det europeiske sørobservatorium, er ifølge Wikipedia et samarbeid mellom en rekk europeiske land om å drive et astronomisk observatorium.

Selv om instituttet har sitt hovedkvarter like utenfor München i Tyskland, blir de fleste observasjonene gjort fra La Silla-observatoriet i Chile.

Norge er ikke blant medlemslandene, mens Sverige og Danmark er med. De andre er Belgia, Tyskland, Frankrike, Nederland, Sveits, Italia, Portugal, Storbritannia, Finland, Spania, Tsjekkia, Østerrike og Brasil.

STAVANGER (Dagbladet): Fredag skulle Oslo tingrett gi sin kjennelse om hvorvidt politets instruks om å tvangsflytte mullaen til Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag var gyldig eller ikke.

Tidlig fredag formiddag kom imidlertid kontrabeskjeden: domstolen ville ikke gi sin kjennelse før på mandag.

- Fordel for oss

Det tror Brynjar Meling, Krekars mangeårige advokat, kan være en fordel for hans klient.

- Han (Krekar journ. anm) tar det rolig og er avventende, men han liker at retten bruker ytterligere tid til å vurdere og drøfte spørsmålet om tvangsflytting, sier Meling til Dagbladet på hans kontor i Stavanger.

Meling legger imidlertid ikke skjul på at både han og mulla Krekar er litt skuffet over at kjennelsen ble utsatt i siste liten.

- Alle som lever i et vakuum har behov for avklaring, så jeg skal ikke si at det ikke hadde vært ønskelig med en avklaring nå, sier Meling.

Varsler anke

Samtidig er han klar over at påtalemyndigheten mest sannsynlig vil anke tingrettens kjennelse om den skulle gå i Krekars favør. Det samme varsler Meling allerede nå at han vil gjøre hvis utfallet blir motsatt.

- Jeg vil ikke tro, men jeg har et godt håp om at når retten har hørt våre argumenter og motpartens argumenter, kommer de til at våre argumenter er bedre, forteller Meling.

Mullaen til Kyrksæterøra

For drøye to uker siden ble det kjent at politiet hadde vedtatt å tvangsflytte mulla Krekar fra Oslo til Kyrksæterøra. Det skapte umiddelbart reaksjoner fra flere hold, blant annet jurister. Meling er blant dem som mener at instruksen om å tvangsflytter mulla Krekar er myntet spesielt mot ham og derfor ugyldig.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) mener på sin side at instruksen som ble gitt fra Justisdepartementet var generell, ikke myntet på Krekar, og derfor gyldig.

Uavhengig av det, er det svært lite rettspraksis å rette seg etter på området. Derfor mener Meling tvangsflytte-saken er ekstra viktig, og ikke minst vanskelig.

- Vi har kommet i et tilfelle hvor lovhjemlene er uklare, og de (myndighetene journ. anm) prøver å dekke det til med å bruke en generell formulering.

Krekar-spillet

Dagbladet overrakk Brynjar Meling et eksempler av fredagens avis på hans kontor i Stavanger fredag. Avisa inneholder Krekar-spillet, et slags stigespill som i alle fall Meling mener illustrerer Krekar-saken komisk godt.

- Jeg synes det er befriende deilig når Krekar-saken blir omspunnet med humor. Det er bra for saken, det er bra for samfunnet og det er bra for Krekar, sier Meling på spørsmål om hva han synes om Dagbladets spill.

- Dette viser jo litt hva saken er for noe. Jeg tror det er viktig for saken og for Krekar at vi ikke tar dette for alvorlig. Jeg tror søren meg jeg skal få tatt et særtrykk av det og få det laminert, sier  Meling om avisa.

- Frykter for egen sikkerhet

Da mulla Krekar ble løslatt fra fengsel i forrige uke etter å ha sonet i over to år for å true blant andre Erna Solberg, uttalte han at han fryktet for egen sikkerhet. Han sa blant annet at det ikke var Norge eller nordmenn som var i fare, men han selv.

- Vi har kontinuerlig dialog med politiet om hans sikkerhet, sier Meling.

På spørsmål om han mener mulla Krekar har grunn til å frykte for egen sikkerhet, svarer advokaten følgende:

- Det er bekymringsfullt mangel på vilje til å følge opp saken mot han som ble arrestert å bistå i attentatet mot Krekar. Det var bare tilfeldigheter som gjorde at det ikke ble fatalt, sier Meling om attentatet mot boligen til Krekar som endte med at Krekars svigersønn ble skutt i hånden.

Krekar selv ble ikke skadd i attentatet.

Meling legger til:

- Når vedkommende så blir utlevert til Norge igjen etter å ha flyktet landet, blir han varetektsfengslet i flere måneder. Det ender med en plutselig henleggelse som ikke ble varslet til oss. Da kan man skjønne at han er bekymret for sin sikkerhet her i landet.