(Dagbladet): I forbindelse med «President’s Day» har The Davis Museum i Massachusetts i USA fjernet eller dekket til alle kunstverk laget av innvandrere.
På sine egne nettsider skriver museet at de har gjort dette for å markere symbolsk hvordan museet ville sett ut uten bidrag fra innvandrere. Hvert kunstverk som er laget eller overrakt av innvandrere, vil frem til 21. februar være dekket av et sort tøystykke, eller bli fjernet og erstattet med en merkelapp med teksten «laget av en immigrant» eller «gitt av en immigrant».
LAGET AV: Kunstverkene er byttet ut med merkelapper med teksten «laget av en immigrant» eller «gitt av en immigrant». Foto: Steven Senne / AP / NTB Scanpix Vis mer
Museet oppfordrer også andre institusjoner til å gjøre det samme.
I et intervju med The Art Newspaper bekrefter museet at markeringen er en reaksjon på president Donald Trumps innreiseforbud, som i ettertid ble stanset av det amerikanske rettssystemet.
Omkring 20 prosent av den faste kunstsamlingen deres er laget av kunstnere, eller donert av samlere som på et tidspunkt har innvandret til USA.
Markeringen har fått navnet «Art-Less», og målet er å sette fokus på immigranters innflytelse, skriver CNN.
Ifølge The Guardian er et av de tildekkede kunstverkene et portrett av George Washington, laget av Adolf Ulric Wertmuller som ble født i Sverige. Bysten av Santa Teresa av Ávila, laget av den spanske kunstneren Francisco Salzillo y Alcaraz, og maleriet «Friends in a Storm Approaching», laget av James McDougal Hart som ble født i Skottland, er også blant kunstverkene som ikke lenger er synlig for publikum.
Ansatte ved museet dekker til maleriet «Friends in a Storm Approaching», laget av kunstneren James McDougal Hart, som ble født i Skottland. Foto: Steven Senne / AP / NTB Scanpix Vis mer
Den britiske utenriksministeren kom med uttalelsen under sikkerhetskonferansen i München fredag.
- Disse konfliktene oppsto dessverre fordi vi sviktet som regjeringer. Vi klarte ikke å løse konfliktene mens de var i startfasen, sa Johnson.
- Det ville aldri ha skjedd under den nye Trump-administrasjonen, fortsatte han.
Johnson hevdet at Vesten ikke kan snu ryggen til når land overskrider grenser. Som eksempel trakk han fram det syriske regimets bruk av tønnebomber mot eget folk.
- De burde tvinges til å betale for det, sa han med henvisning til Assad-regimet.
Den britiske utenriksministeren trakk også fram konflikten i Øst-Ukraina og sa at verken Europa eller USA kan akseptere at “et land invaderer et annet og annekterer deler av det”.
- Vesten må reagere strengt på slike handlinger, sa Johnson.
(Dagbladet): For første gang etter årsskiftet fikk Holmlia-gutten Haitam Aleesami sjansen fra start for Palermo. Aleesamis klubb har kun vunnet tre av 25 kamper i Serie A denne sesongen, og ligger på nedrykksplass. Sannsynligheten for at den fjerde seieren skulle komme mot et sterkt Juventus i Torino var liten.
Juventus presset på fra start, og allerede etter 13 minutter ga Claudio Marchisio hjemmelaget ledelsen. Rett før pause ble ledelsen doblet. Paulo Dybala satte inn 2-0 på et nydelig frispark.
Etter 63 minutter var det Gonzalo Higuains tur til å nette. Serie As toppscorer ble spilt fri av Dybala, og chippet over Palermo-keeper Josip Posavec.
Like før slutt var det Higuain som inntok rollen som tilrettelegger da han spilte Dybala fri med en frekk hælflikk. Dybala satte inn 4-0 på enkelt vis.
På overtid reduserte Ivaylo Chochev for de rosakledde etter en corner.
Juventus møter Porto borte i Champions League på onsdag.
(Dagbladet): – Legg ned «Debatten» på NRK1. Det er et fullstendig mislykket konsept. En ting er at selve diskusjonene holder et langt lavere nivå enn NRKs mer «profesjonelle» politiske debattprogrammer på radio – Dagsnytt atten og Politisk kvarter. Men da skulle man jo tro at TV ville legge seg på en folkelig og pedagogisk linje. Men nei. «Debatten» fungerer om mulig enda dårligere som folkeopplysning, skriver sosiolog, samfunnsdebattant og artist Kjetil Rolness på sin Facebook-side.
Det er programmet som ble sendt torsdag kveld, med innvandring og velferdsordninger som tema, som har fått Rolness til å rase i sosiale medier.
Til Dagbladet utdyper Rolness at han reagerer på måten hele programmet er bygget opp. Han mener det var helt uten fokus, at NRK ikke klarte å forklare hvor konfliktlinjene i innvandringsdebatten går, og ikke greide å presentere hvem gjestene var og hva de har utrettet, på en ordentlig måte.
- Det gjør ikke saken bedre at programleder Ingunn Solheim har en stil som er basert på påtatt naivitet og forutintatte, ledende spørsmål, sier Rolness.
- Det nærmer seg «pute-tv», sier han.
SKJØNNER IKKE KRITIKKEN: Kyrre Nakkim, debattredaktør i NRK, stiller seg uforstående til kritikken fra Kjetil Rolness. Foto: NTB scanpix Vis mer
Ikke realistisk å integrere alle
Skribenten og samfunnsdebattanten startet Facebook-innlegget med å sitere programleder Ingunn Solheim:
«I kveld diskuterer vi om det er realistisk å integrere alle flyktningene, slik både ekspertene og politikerne tror og vil.»
- Hva? Det er vel ingen person i hele Norge som tror det er realistisk å integrere alle, skriver Rolness og spør retorisk:
«Og hvorfor ikke? Fordi flyktninger er en spesiell type innvandrere med særlig lave kvalifikasjoner, fra særlig fattige land, og stiller svakt på et avansert arbeidsmarked som det norske. Selv dette enkle faktum ble ikke nevnt før litt uti diskusjonen», skriver han.
NRKs debattredaktør, Kyrre Nakkim, sier han har problemer med å forstå hva Rolness mener med kritikken.
- Det blir jo nevnt i diskusjonen. Forutsetningene blir satt klart og tydelig i programmet, sier Nakkim til Dagbladet.
Til Dagbladet sier Rolness at han ikke synes det virker som om NRKs redaksjon eller programleder har så god peiling på emnet.
- De er ikke i stand til å styre programmet på en fornuftig måte, sier han.
I motsetning til Rolness er Nakkim fornøyd med programmet og påpeker at «Debatten» hadde de gjestene som Rolness selv mener har god greie på temaet.
- Vi går inn i det mest betente temaet i Norge nå. Det er vanskelig å diskutere i det offentlige rom. Vi fikk til en rolig, saklig og konkret debatt. Det var de mest kunnskapsrike menneskene i Norge som var her, sier han.
Tidligere denne måneden la Brochmann II-utvalget fram sin rapport om hvordan innvandring påvirker det norske velferdssysteme. Utvalget slo fast at norske politikere må handle med en gang hvis de skal hindre at dårlig integrering truer velferdsstaten.
I sitt Facebook-innlegg skriver Rolness at utvalget ikke hadde mandat til å utrede størrelsen på innvandringen, men forutsette at den skulle være “høy”.
- Heller ikke her kom det viktigste poenget fram. Hvor høy innvandring vi har til Norge i årene som kommer, er 100 prosent et politisk valg, som handler om grensekontroll, terskelen for asylinnvilgelse, regler for familiegjenforening, osv. Slik det framstod på tv virket det som en værprognose, skrev Rolness.
Han mener også hva programlederen ikke klarte å forklare hva Brochmannutvalget er.
- Brochmannutvalget tar hensyn til at det er politisk valg! Vi forklarer hva utvalget er og klargjør premisset for utvalget. Dette gjør Solheim i første spørsmål til Lars Akerhaug. Vi nevner også premisset enda klarere senere i sendingen, sier Nakkim.
- Merkelig
FÅR KRITIKK: Ingunn Solheim er programleder for «Debatten» på NRK. Foto: NRK Vis mer
Rolness er også kritisk til diskusjonen om en 50 år gammel somalisk kvinne var verdt å bruke integreringspenger på. Ifølge Rolness er hun knapt nok et eksempel på en flyktning, da det stort sett er unge menn som kommer til Norge og få av dem er fra Somalia.
Han mener også at den svensk-kurdiske sosialøkonomen Tino Sanandaji, ble presentert som en som hadde laget sitt eget Brochmann-utvalg, istedet for å si at han har vært innvandringskritisk faktasjekker i Sverige og er aktuell med boka «Massutmaning».
- Det er fint at Rolness har oppfatning om hvilke detaljer og teoretiske eksempler vi skal diskutere. Dette var et av flere, og vi mener det ga interessante analyser, sier Nakkim.
Han opplyser at presentasjonen av Sanandajii var ment for å forklare på en folkelig måte hva han har gjort i Sverige.
- Selv skriver Sanandajii på sin egen Facebook-side «Kul att programledaren kallar Massutmaning min egen lille Brochmannutredning», så det er merkelig at Rolness mener dette ikke er godt nok, sier han.
Mener Rolness synker lavt
Nakkim tilføyer at Rolness har fått forespørsel om å delta i «Debatten» ved flere tidligere anledninger, uten at Rolness selv har ønsket å stille.
- Hvis han er misfornøyd med samfunnsdebatten bør han være med og ikke bare ytre meningene sine på Facebook til folk som er enige med ham, sier Nakkim.
Han mener også at Rolness synker lavt i måten han kritiserer programleder Solheim på.
- Jeg trodde Rolness hadde høyere nivå enn dette. Solheim er en dyktig, prisvinnende programleder, sier Nakkim.
Kjetil Rolness sier at det ikke stemmer at han er blitt invitert til «Debatten» flere ganger, og kan selv kun huske å ha blitt invitert én gang.
- Det var nettopp til en debatt om islam og hijab som var like ufokusert som det vi så på torsdag. Og at jeg ytrer meg på Facebook «bare til folk som er enige med meg» er jo det rene tøv. Alle kan lese mine tråder, og flere av de som deltar er uenige med meg, sier han.
(Dagbladet): Russland skal i all hemmelighet ha utplassert en ny kryssermissil, og dette utgjør en stor prøve for president Trumps administrasjon, skriver New York Times.
To russiske militære enheter har missilet, ifølge kilder i den amerikanske administrasjonen. Én av dem skal være på et testområde kalt Kapustin Jar, sørøst i Russland, mens den andre er ved en operativ base på et ikke oppgitt sted, ifølge NTB.
Kan bli en stor sak Kan du tenke deg hvor det andre missilet er utplassert?
- Nei, det blir ren gjetting. Jeg har ingen anelse. Men hvis amerikanerne har rett i at dette er langdistanse kryssermissiler, så kan dette bryte med INF-traktaten, sier Tor Bukkvoll, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
FORSKER: Tor Bukkvoll forteller det er uenigheter om INF-traktaten i ekspertmiljøet i Moskva. Foto: FFI Vis mer
- Vi vet ikke om amerikanerne har rett eller ikke. Russerne benekter dette, men det hadde de nok gjort uansett. Dette kan utvikle seg til å bli en stor sak, sier han til Dagbladet.
Det finnes to typer missiler, og det er mange forskjellige rekkevidder på slike missiler. Ballistiske missiler skytes høyt opp, og faller ned. Kryssermissiler skytes ut, og flyr rett mot målet.
- Den har sin egen motor og et eget system for å finne fram til målet. Det er som en bombe i et lite fly. Den flyr under radarsystemer, og er dermed vanskelig å oppdage, forklarer Bukkvoll.
Han mener at hvis det viser seg å være et åpenbart brudd, vil USA føle seg fri i forhold til avtalen, og vil på sikt utplassere kryssermissiler i Europa.
- Om avtalen blir borte er det en trussel Det er uenigheter om INF-traktaten i ekspertmiljøet i Moskva. Putin har lenge sagt at nabolandene utvikler liknende våpen, og dermed må Russland få gjøre det samme.
- Han er helt klart imot den, og har uttalt at avtalen var en tabbe. Russland har antydet at de kan gå ut av den, men det har ikke skjedd noe formelt, sier Bukkvoll.
De som er for INF-traktaten mener at Russland vil tape på det om avtalen blir brutt, fordi Vesten har flere ressurser og vil vinne i et eventuelt våpenkappløp.
- Dette spørsmålet kunne blitt regulert mellom partene ganske fort, men på grunn av den spente situasjonen mellom partene er det nå vanskelig, sier han.
Kan utplassering av systemet også øke den militære trusselen mot NATO-landene?
- Ja, det kan det. Poenget med avtalen i utgangspunktet, var å fjerne muligheten for å sende slike missiler til nabolandene. Avtalen skulle legge begrensninger på den politiske spenningen. Om avtalen blir borte er det en trussel, mener Bukkvoll.
- Hvis det er tilfelle at de bryter med avtalen, tror jeg russerne gjør det fordi de mistenker at NATO kan komme til å gjøre lignende ting. Russerne mener at NATO kan bruke rakketskjoldsbasene som bygges i Romania også til å skyte langdistansemissiler. I tillegg er det veldig fokus på kryssermissiler i Russland for tiden.
Obama advarte i 2014 Denne missilutplasseringen skjer midt i en allerede vanskelig situasjon for Trumps administrasjon. De sliter med å fylle sentrale posisjoner i utenriksdepartementet og Pentagon, skriver New York Times.
Obama-administrasjonen sa i 2014 at en slik kryssermissil hadde blitt testet i strid med traktaten som forbyr amerikanske og russiske kryssermissiler basert på land.
Den gang prøvde Obama-administrasjonen å overtale russerne til å rette opp bruddet imens missilet fortsatt var i testfasen. I stedet har russerne fortsatt med systemet, og skal ha utplassert en fullt operativ enhet.
Amerikanske tjenestemenn har tidligere kalt kryssermissilen for« SSC-X-8», men «X» har blitt fjernet fra etterretningsrapporter. Dette indikerer at amerikanske etterretningskilder vurderer at missilet ikke lenger er i utvikling, men er operativt.
Traktaten forpliktet landene til å fjerne en hel gruppe av landbaserte mellomdistanseraketter med kjernevåpen, samt forbød partene å anskaffe nye.
Trump-administrasjonen har ikke sagt hvordan de skal svare på dette bruddet, skriver New York Times.
- Vi kommenterer ikke etterretningssaker, sa Mark Toner, fungerende talsmann for utenriksdepartementet.
- Vi har gjort det veldig klart om våre bekymringer om Russlands brudd, risikoen det utgjør for europeisk og asiatisk sikkerhet, og vår sterke interesse i å få Russland til å samsvare med avtalen igjen.
Bekymring for Pentagon og NATO Missilprogrammet har vært en stor bekymring for Pentagon, som har utviklet alternativer for hvordan de skal reagere, for eksempel med utplassering av missiler i Europa eller utvikling av luft- eller sjø-baserte krysserraketter.
Franklin C. Miller har arbeidet for Pentagon i mange år, og arbeidet i det nasjonale sikkerhetsrådet under Bush-administrasjonen. Han sier til New York Times at russerne kanskje ser kryssermissilen som en måte å ekspandere sin dekning av Europa og Kina. Slik kan russerne frigjøre sine strategiske kjernefysiske våpen til å konsentrere seg om mål i USA.
- Det russiske militære må mene at dette systemet er svært viktig, viktig nok til å bryte avtalen, sier Miller.
BRYTER TRAKTAT: Russlands missilprogram har vært en stor bekymring for Pentagon, som har utviklet alternativer for hvordan de skal reagere, for eksempel med utplassering av missiler i Europa eller utvikling av luft- eller sjø-baserte krysserraketter. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Før general Philip M. Breedlove gikk av som NATO-sjef i fjor, advarte han om at uplassering av krysserrakett ville være en militært signifikant utvikling som ikke kan gå ubesvart.
Generalsekretær Jens Stoltenberg sier det vil vekke bekymring i NATO hvis det viser seg å stemme at Russland har utplassert en traktatstridig rakett, skriver NTB.
– Jeg vil ikke kommentere etterretningsspørsmål. Det jeg kan si, er at ethvert brudd fra russisk side på INF-traktaten vil vekke alvorlig bekymring i alliansen, sa Stoltenberg i forkant av NATOs forsvarsministermøte i Brussel onsdag.
– Overholdelse av våpenkontrollavtaler er viktig, spesielt når det gjelder traktater om atomvåpen, sa han.
Uttalelsen er svar på opplysninger fra amerikansk etterretning om at Russland i fjor kan ha utplassert en krysserrakett i strid med INF-traktaten.
Det betyr at brasilianeren i verste fall ikke er tilbake i Premier League før neste sesong.
Jesus brakk et bein i fotbladet da han hinket av banen etter et snaut kvarter i Citys 2-0-seier borte mot Bournemouth mandag.
– Han er tilbake når han er helt bra igjen. Jeg vet ikke om det skjer mot slutten av sesongen eller først neste sesong. Restitusjonstiden er et sted mellom to og tre måneder, opplyste Guardiola under fredagens pressekonferanse.
19-åringen ble en del av Manchester City-stallen i januar. Han hadde en forrykkende start med tre mål på sine fem første kamper for de lyseblå.
Unggutten holdt Sergio Agüero på benken, men nå ligget det an til at argentineren får tilbake plassen som midtspiss i Gabriel Jesus’ skadefravær.
FINNMARK (Dagbladet): – Det er nok mange svarte områder her oppe. Folk gjør narr av den DAB-omlegginga, sier Kjell Vidar Ryeng (69).
Pensjonisten jobber i vintersesongen som sjåfør i områdene rundt Kirkenes, og har den siste tida kjørt alt fra flyktninger fra Storskog til turister som skal besøke Finnmarksvidda. Han mener imidlertid den norske omlegginga til DAB-radio er helt ute på viddene.
- På hytta i Øvre Pasvik får jeg bare inn DAB-kanaler på én eneste plass, og flytter jeg radioen, faller hele systemet ut og jeg må ta med radioen til byen og stille den om, sukker han og legger til:
- Det er en sikkerhetsrisiko. Det er viktig med meldinger om alvorlige hendelser eller om veiene er stengte, spesielt på hytta.
Finnmark siste DAB-fylke
11. januar startet Norge, som første land i verden, med en tvungen omlegging fra tradisjonell FM-radio til digital DAB-radio. Nordland var første fylke hvor FM-signalene ble stengt og radiolytterne måtte ha DAB-radio for å få inn NRK og riksdekkende kanaler. Omlegginga førte til telefonstorm hos NRK.
8. februar ble FM-signalene til NRK skrudd av i Trøndelag og Møre og Romsdal, og deretter skal fylke etter fylke stenge FM-nettet til fordel for DAB.
De finnmarkingene Dagbladet møter, tror ikke dekningen vil være god nok når Finnmark, som siste fylke ut, skal over på DAB i desember.
- Nå er DAB-nettet halvferdig utbygd og vi får et halvferdig produkt. De skal jobbe hardt om de skal få dekning før FM slukkes i Finnmark. Jeg har ikke noe tro på at de får det til, sier Ryeng.
SKEPTISK: Kjell Vidar Ryeng (69) tror ikke Finnmark vil ha god nok DAB-dekning når FM-signalene stenger i desember. Foto: Gabrielle Graatrud / Dagbladet Vis mer
Ikke bra nok FM-nett heller
Ryeng forteller at heller ikke FM-dekninga i området er god nok, og at han derfor ofte velger å lytte til finske radiokanaler.
- De har sterke sendere og rekker helt hit, de har mer pålitelig værmelding også, mener han.
- Radioen her er som et blinklys, den faller ut hele tida, sier han og ser på displayet som viser NRK P1, men mener DAB-dekninga er enda verre.
Han får støtte av Anita Larsen (49) som Dagbladet møter på en vei like bak Kirkenes sentrum, og som nylig kjøpe nye bil med både DAB- og FM-radio.
- I byen er dekninga grei, men i utkanten detter signalene ut, sier hun og forteller at folk i området er oppgitte over tvangsomleggingen til ny radiohverdag.
- Det er en ekstra utgift for mange å kjøpe ny DAB-radio både hjemme og til bilen. Og det virker helt unødvendig å gjøre det, når det ikke blir bedre radiodekning med DAB-radio. Folk skjønner ikke vitsen, sier hun.
INGEN VITS: – Folk skjønner ikke vitsen med DAB-omlegginga, sier Anita Larsen (49). Hun mener radiobyttet er både unødvendig og dyrt. Foto: Gabrielle Graatrud / Dagbladet Vis mer
- Mye skurring
Også andre deler av Finnmark er de skeptiske til omlegginga.
- Det er mye skurring! Det er bra inne i Hammerfest, men inne i landet er det vanskelig. På Forsøl for eksempel (en fiskebygd i Finnmark journ.anm) faller signalene alltid ut, sier bussjåfør Yngve Isaksen (59) som hører på DAB-kanalen P1+, eller i alle fall forsøker å høre på den, på sin rute fra Alta til Hammerfest.
- Jeg liker P1+ fordi de spiller forskjellig musikk som passer for alle. Men det er ikke gode forhold her, i alle fall ikke for oss som farter over veiene. Signalene detter ut i tunnelene. Men det er verst for skipsfarten, om noen er i nød og ikke får inn radio, kan det bli problemer, sier han men legger til.
- De gangene signalene faller ut, gjetter jeg hva de sier. Jeg hører jo mye på radio, og vet jo hva de prater om.
MYE SKURR: Bussjåfør Yngve Isaksen (59) liker å høre på P1 +, men forteller at radiosignalene faller ut flere ganger på hans faste fem timer lange Finnmarksruta til Hammerfest. Foto: Gabrielle Graatrud / Dagbladet Vis mer
Få folk fører til dårligere dekning
NAF har bedt sine medlemmer å melde fra om hvor de opplevde dårlig DAB-dekning, og bilorganisasjonen har laget et kart som viste hvilke steder medlemmene rapporterer om dårlige DAB-signaler.
Radiosignalene distribueres i to ulike DAB-nett, et for de kommersielle kanalene med et krav om minimum 90 prosents dekning, og en regionblokk med de fleste av NRKs kanaler og krav om 99,5 prosents dekning. Der det bor lite folk vil ikke dekningsgraden være like høy.
Ifølge dekningskartene til Digitalradio Norge – som eies av NRK og P4, og jobber for en smidig overgang fra analog til digital radio – er Finnmark også det fylket med flest såkalte dekningshull for både kommersielle kanaler og NRK.
Lover flere sendere
Øyvind Vasaasen, avdelingsdirektør i NRK, avviser imidlertid at radiodekningen i Finnmark er for dårlig.
- NRKs DAB-sendernett dekker allerede Finnmark godt, men sendernettet til de kommersielle kanalene har mindre dekning. Dette er en forskjell det er viktig å være oppmerksom på, skriver han i en epost til Dagbladet.
Han forteller at de jobber med å få dekning opp til FM-nettet skal slukkes i desember.
- I løpet av våren og forsommeren, altså i god tid før slukking, kommer NRK til å sette opp flere sendere langs fylkesvei 885 Svanvik – Nyrud, i Mehamn og ved Lopphavet. Langs strekningen Karasjok – Tana Bru (E6) har NRK nettopp fått de to siste senderne på plass, så nå er DAB-dekningen svært god hele veien, mens FM er til dels fraværende der.
Ber folk melde inn
NRK vurderer fortløpende videre utbygging av DAB-sendernettet og skriver at det vil bli etablert en DAB-sender i Pasvikdalen.
- I tillegg til å bygge ut der folk bor, har NRK prioritert god dekning langs alle veier. Men NRK vil gjerne ha tilbakemelding om steder der folk opplever manglende dekning, skriver han.
I januar førte et kabelbrudd i Finnmark til at både DAB- og telefonnettet falt ned, og kulturminister Linda Hofstad Helleland sa selv offentlig at bruddet i fibernettet var «uakseptabelt». Nå skal en reserveløsning være på plass.
FØRST UT: Lytterne i Nordland ble verdens første heldigitale radiobrukere da det riksdekkende FM-nettet ble slått av til fordel for DAB +
Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix Vis mer
(Dagbladet): Hver gang Beyoncé (35) gjør sin entré i rampelyset, gjør hun det som regel med et brak.
Grammy-utdelingen forrige helg, som attpåtil var popdronningens første offisielle opptreden som vordende tvillingmor, var intet unntak.
Den gravide sangeren holdt et forrykende sceneshow mellom prisdryssene, og stjal i grunn all oppmerksomheten i sin guddommelige kreasjon av en kjole.
Hemmelig medaljong
Det ettersittende antrekket, signert nordmannen Peter Dundas, var gullbelagt med broderier, pyntet med store Kleopatra-inspirerte smykker og tilhørende slør. På hodet hadde 35-åringen en glorie-liknende krone, også den i gull.
Til tross for at Beyoncé hadde verdens øyne rettet mot seg, virker ikke internett å ha lagt spesielt merke til den lille, mystiske broderidetaljen midt på «Queen B»s voksende babymage.
I alle fall ikke med det første. Både nettstedet Buzzfeed og magasinet Cosmopolitan oppdaget den relativt bortgjemte medaljongen først noen dager etter utdelingen, mens Refinery29 og TIME var litt tidligere ute. Flere andre medier, som britiske Metro og svenske Aftonbladet, kastet seg på i går.
Selv om artisten ikke har røpet noe selv, er de fleste enige om hvem som er avbildet på popstjernas kjole.
GULLBELAGT ANSIKT: Er det Beyoncés ansikt vi ser her? Foto: Matt Sayles / Invision / AP / NTB Scanpix Vis mer
- Det er hennes eget ansikt. Hun våker over tvillingene, skriver BuzzFeed.
Hyllet dattera
Den spesialsydde medaljongen er imidlertid ikke det eneste som skjuler seg i gullmønsteret.
På hoftene hadde Beyoncé også innbrodert to engler (tvillingene?), som var omkranset av blader fra planten hedera, også kjent som «ivy» på engelsk. Trolig en referanse til 35-åringens eldste datter, Blue Ivy (5).
- Jeg liker å lage plagg med historier. Det var en fin måte å feire Beyoncés øyeblikk på, forteller Beyoncés norske stjernedesigner til Vogue.
Etter opptredenen skiftet popdronningen til en ny kjole med røde paljetter – også den designet av Peter Dundas.
Dundas, som har norsk far og amerikansk mor, er en av verdens mest profilerte designerne – og har tidligere kledd opp stjerner som Kim Kardashian, Madonna, Kate Moss og Kylie Minogue.
Beyoncés Grammy-antrekk var Dundas’ første soloprosjekt. Han har tidligere vært tilknyttet verdenskjente motehus som Pucci og Roberto Cavalli.
47-åringen ble født i Oslo, og bodde i Norge fram til han var 14 år gammel. Da flyttet han til USA, hvor moteeventyret startet.
Rørte Beyoncé til tårer
I likhet med sin verdensberømte mor fikk også Blue Ivy en god porsjon oppmerksomhet under Grammy-utdelingen natt til mandag.
STOLT FAMILIE: Tina Knowles, Jay-Z og Blue Ivy jublet stolt da Beyoncé sto på scenen. Foto: NTB Scanpix Vis mer
5-åringen var ikledd en knallrosa dress, som skal ha vært en hyllest til avdøde Prince, og jublet stolt da mora tok imot prisene for «beste musikkvideo» og «beste samtidsalbum».
Den unge kjendisdattera var på plass i salen sammen med pappa Jay-Z, bestemor og tante Solange – Beyoncés lillesøster, som også er musiker.
Beyoncé var for øvrig også nominert for «årets album», men måtte se seg slått av den britiske gullstrupen Adele (28), som hentet hjem hele fem priser fra Grammy Awards.
Adele brukte imidlertid mesteparten av takketalen til å hylle sin kvinnelige kollega, som ble rørt til tårer av de varme ordene.
- Artisten i livet mitt er Beyoncé. «Lemonade»-albumet er så monumentalt, godt gjennomtenkt og vakkert. Vi fikk se en annen side av deg vi ikke alltid får se, noe vi setter så stor pris på, sa hun blant annet.
(Dagbladet): – Dette smaker jo kebab, sier den nykårede norgesmesteren i pizzabaking, Elio Corsi, og gransker pizzabiten han holder i hånden.
- Og her sklir jo alt fyllet av sammen med osten, påpeker assisterende kjøkkensjef Tobias Schelin.
Dagbladet har tatt med seg vårens frossenpizza-nyheter til restaurant Eataly på Aker Brygge. Der jobber italieneren Elio Corsi, som i forrige uke og for andre gang på rad gikk seirende ut av NM i italiensk pizza på Smak-messen på Lillestrøm. I mai representerer han Norge i VM i pizza i Parma, Italia.
PIZZATESTERE: Tobias Schelin og Elio Corsi fra Eataly Ristorante har smakt seg gjennom pizzanyhetene. FOTO: Lars O. Gulbrandsen Vis mer
- En god pizza kjennetegnes ved at du smaker alle deler av fyllet; soppen, osten, tomatene. Skorpen må være sprø og fin, og bunnen må smake godt. At deigen har fått heve tilstrekkelig lenge, er også viktig, sier pizzaproffen Corsi.
Sammen med kokkekollega Tobias Schelin smaker han seg gjennom fem typer frossenpizza, med og uten kjøtt og i to ulike størrelser. Pizza-variantene av den minste størrelsen får gjennomgående mest skryt. De to nye Grandiosa-variantene vekker liten entusiasme.
Smakspanelet reagerer på at flere av pizzaene smaker kjedelig og anonymt. De savner også mer smak i selve bunnen, og ønsker seg sprøere og bedre skorpe på flere av produktene. For pizzaene som scoret best i testen, var det særlig skorpe og utseende som trakk opp. Og det var særlig en viss Pizza-Doktor som fikk de to testerne til å trille høye tall på terningen.
Her er resultatene av pizzatesten
Pizzabakeriet: Pikante (Krydret kjøtt og parmesanflak)
Bakt med Tipo 0 mel (410 g/kr 62.90)
Kommentar fra panelet:
- Hvis du liker sterkt krydret mat, vil du like denne. Er den kanskje litt i overkant spicy? Pluss for ekte parmesan i egen pose.
- God og sprø. Tiltalende utseende. Bra spredning på fyllet. Fin bunn. En sterk firer.
- Her er det bare en eneste positiv ting å si: Kjøttbollene var ikke så verst. Men fyllet er ujevnt fordelt, og pizzaen virker overstekt på den ene siden og understekt på den andre.
- Ja, denne så ikke bra ut. Bunnen mangler skorpe og smaken er rå. Osten og kjøttbollene er ok, men den rå bunnen ødelegger for smaksopplevelsen. En svak treer.
- Fint utseende, og bra skorpe. Veldig bra deig. Sprø og fin bunn. Bunnen smaker godt også, selv om jeg skulle ønske meg mer salt i deigen.
- Veldig bra bunn, og god smak på osten. Men hvorfor skal vegetarpizzaer absolutt utstyres med noe som skal ligne på kjøtt? Jeg foretrekker å vite hva jeg spiser, og her vet jeg ikke hva dette kjøttlignende greiene er for noe. Ellers var dette en god pizza.
Grandiosa Pepperoni Spesial med ekstra strimlet pepperoni (530 g/kr 53.90. Selges kun på Rema)
Kommentar fra panelet:
- Her ser du helt tydelig hva du får. Ingen tvil om at dette er en pepperoni-pizza. Synd at bunnen ikke har noen skorpe, og er helt myk. Og dette ser kanskje ut som salami, men jeg tviler sterkt på at det er det.
- Pølsen ligner mer på dårlig kebabkjøtt. Du kjøper pepperonipizza for å få noe godt krydret, og det får du. Men den dårlige bunnen trekker veldig ned.
HOCHFILZEN (Dagbladet): Nedturen fortsetter for de norske skiskytterjentene.
Norge gikk inn til en skuffende 11. plass på VM-stafetten. Tyskland vant suverent, foran Ukraina og Frankrike.Etterpå var det skuffede norske jenter som møtte i pressesonen.
- Dette var grusomt. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg må bare beklage at jeg er i elendig form, sier Kaia Wøien Nicolaisen til Dagbladet.
Hun gikk 1. etappe, brukte to ekstraskudd, og vekslet 1:23,8 bak bak lederen – som nummer 18.
- Det gikk ikke framover i sporet i dag. På andrerunden gikk det tungt. Dette var skikkelig kjipt. Jeg ødelegger for resten av laget. Herregud, jeg begynner å gråte. Dette er VM, sier Nicolaisen.
TRØST?: Steinar Mundal gir en trøstende klem til Kaia Wøien Nicolaisen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
- Min skyld
Hilde Fenne gikk andre etappe og hadde et tungt utgangspunkt. Fenne brukte to ekstraskudd og vekslet 1:32,3 bak lederne.
- Dette var tungt. Det er vanskelig føre og vanskelig å gå teknisk, sier Hilde Fenne.
Tiril Eckhoff hadde heller ingen god dag. Hun åpnet med en god liggende serie og fem treff, men på stående skyting fikk hun én strafferunde.
- Jeg prøvde å ta inn alt jeg kunne. Jeg følte vi hang med, men ikke etter min etappe. Jeg føler det er min skyld, sier Tiril Eckhoff.
Marte Olsbu åpnet bra med fem treff, men fikk to ekstraskudd på stående. I mål var Norge til 11. plass – og 2:16,1 bak vinnerne fra Tyskland.
- Isolert sett er jeg fornøyd med etappen, men vi havnet litt bak og det var ikke godt nok. Jeg er fornøyd med den liggende serien. Det er kjedelig at vi ikke kan være med å kjempe med de beste, sier Marte Olsbu.
Skiskytternes idrettssjef Mortan Aa Djupvik var ikke fornøyd med innsatsen.
- Jeg hadde et håp om å kjempe om medalje. Å ikke komme topp 10, det kan vi ikke være fornøyd med. Dette laget har kjempet om medaljer før, og da er vi skuffet nå. Jeg regner med jentene på laget er de som er mest skuffet, sier Djupvik til Dagbladet.
De norske skiskytterkvinnene har hatt et skuffende VM. Tiril Eckhoffs 13. plass på sprinten er den beste plasseringen – før dagens 11. plass.
- Hva slags konsekvenser får dette, Djupvik? spør Aftenpostens reporter.
- Det får ikke andre konsekvenser enn at jentene må trene mer. De må prioritere annerledes og skytingen må bli bedre. Vi må snu de steinene vi kan. Ingen av trenerjobbene henger i noen tynn tråd, sier Djupvik.
Fellesstarten går søndag. Der går Tiril Eckhoff og Marte Olsbu.
STRAFFERUNDE: Tiril Eckhoff. Foto: EPA/LISI NIESNER Vis mer
Fakta: 4 x 6 km kvinner (strafferunder/tilleggsskudd):
Gull: Tyskland 1.11,16,6 (0/9) – Vanessa Hinz, (0/2), Maren Hammerschmidt (0/4), Franziska Hildebrand (0/0), Laura Dahlmeier (0/3).
Sølv: Ukraina, 0.06,4 min. bak (0/4) – Irina Varvijnets (0/1), Julija Dzjyma (0/2), Anastasija Merkusjina (0/1), Olena Pidrusjna (0/0).
