(Dagbladet): I likhet med resten av deltakerne i TV 2s første kjendisversjon av «Farmen», som samlet imponerende 2,5 millioner tv-seere i uka, har det ikke stått stille rundt Tore Petterson (37) den siste tida.
I et nytt intervju med Dagbladet fortalte han åpenhjertig om hvordan slengberkningene som har herjet rundt ham på sosiale medier, ofte på bekostning av hans homofile legning, har gått hardt inn på ham.
- Bare dritt
I intervjuet ga Petterson uttrykk for at han gledet seg til søndag (altså forrige søndag) – for da var programmet «endelig» over.
- Det blir ekstremt deilig. Forhåpentligvis roer alt seg veldig ned, sa han.
Tilbakemeldingene fra tv-seerne har imidlertid ikke minket i antall, skal vi Petterson. Men noe er annerledes.
- Det har vært en eksplosjon av fine meldinger. Jeg har sikkert fått 2000 bare i løpet av de siste dagene, forteller han.
At Petterson valgte å stå fram i media for å rette kritikk mot TV 2 og produksjonsselskapet Strix, satt aldri langt inne. Selv om kanalen hele tida har stilt seg uforstående til kritikken, følte Petterson at han måtte forklare seg.
- Jeg hadde to uker der det bare rant inn nedsettende kommentarer. Jeg følte meg som tidenes mest upopulære «Farmen»-deltaker. Det var bare dritt.
Han legger til:
- Selv om jeg ikke forventet det, hjalp det å snakke. Plutselig er folk hyggelige og sender varme ord. Jeg tror det var en bra ting at jeg sa fra – også om hetsen. Responsen er overveldende.
- Jeg har alltid prøvd å være ærlig. Har jeg en drittdag, så kan jeg være sur. Hva er vitsen med å pålegge seg en personlighet man ikke har? Det virker bare slitsomt å måtte gå rundt med et smørblidt ansikt hele tida.
Og ja, til syvende og sist er TV-profilen glad for at han takket ja til å være med på «Farmen kjendis».
- Det endte jo bra til slutt, ha-ha. Jeg kan være så sur og «bitchy» jeg bare vil, men er man med på leken, så må man tåle steken, humrer han.
Regissøren står bak flere av de store tv-drama-suksessene de siste åra med «Halvbroren», «Kampen om tungtvannet» og «Nobel».
Men nå er det teaterscenen som lokker.
Han er i gang med «Les Miserables» på Folketeatret, og har regissert Terje Sporsems standup-harselas «Religion».
Sex, løgn og svik
SAMMEN IGJEN: Fra tv-dramaet «Nobel» til teaterstykket «Closer», her regissør Per-Olav Sørensen og Anders Danielsen Lie. Foto: Anders Grønneberg Vis mer
- «Closer» er blitt en moderne klassiker, en samrøre om sex, kjærlighet, løgn og svik – blandet med mye humor, sier Per Olav Sørensen.
Tirsdag ble det kjent at han setter opp «Closer», skrevet av briten Patrick Marber og gjort verdenskjent via Hollywood-filmen med Natalie Portman, Jude Law, Clive Owen og Julia Roberts i hovedrollene.
- Jeg er veldig fornøyd med skuespillerne som har sagt ja til å bli med, sier Sørensen.
Tirsdag presenterte han de fire på pressekonferanse på Oslo Nye Teater: Nicolai Cleve Broch, Anders Danielsen Lie, Andrea Bræin Hovig og Gine Cornelia Pedersen.
- Vi roter det til
- De fire blir til to par, så blander de seg videre. Vi ser hva som skjer når man viser interesse og tolker det som begjær. Når det kommer til sex og kjærlighet, roter vi det gjerne til, sier Sørensen.
Han mener at det ikke er så veldig annerledes men å jobbe på teater som å spille inn tv-drama.
- Jeg gjør den samme jobben, bare uten kamera. Det er masse forberedelser – kanskje både enklere og vanskeligere.
- Kjenner litt på frykten
Lege og skuespiller Anders Danielsen Lie er kjent fra en rekke filmer og tv-serier. Han ble kjent med Per Olav Sørensen under innspillingen av «Nobel» – men dette er hans første rene teaterjobb.
- Jeg kjenner litt på frykten for det ukjente, men det er et godt stykke – både tekst- og formmessig.
- Ble kjent med Per Olav gjennom «Nobel», det var et fantastisk samarbeidet. Jeg gleder meg til å jobbe mer med ham, sier Lie.
Stykket produseres av Østfold Kulturutvikling, POS Theatre Company og Oslo Nye. Prøvene starter neste måned, men forestillingen får ført premiere i Sørensen hjemby. Moss 20. september.
Etter en tur rundt i Østfold, skal stykke spilles på Oslo Nye, og deretter skal det turnere rundt om i landet.
(Dagbladet): Grunnlaget for siktelsen er at mangelfull organisering av virksomheten førte til at det ikke ble gitt forsvarlig helsehjelp, skriver Sunnmørsposten onsdag kveld.
Sebastian var født med hjerte- og lungeproblemer og gjennomgikk en hjerteoperasjon da han var et par uker gammel. Den helga han døde, hadde han hatt RS- og norovirus og omgangssyken i tre uker.
- Dommeren blåste ikke av. Så lenge dommeren ikke blåser av spillet, er spillet i gang.
(Dagbladet): Paolo Di Canio vil neppe bli husket som et sjarmtroll verken på eller av fotballbanen, men han glimtet til i løpet av karrieren. Mot Everton i 2000 leverte han et minneverdig fair-play-øyeblikk:
Everton-keeper Paul Gerrard ble liggende med store smerter i 16-meteren etter en duell. Mens keeperen lå nede havnet et innlegg hos Di Canio, som hadde en god mulighet til å score. I stedet for stoppet han innlegget med hendene, og ba dommeren stoppe spillet.
Di Canio ble seinere belønnet med FIFAS fair play-pris for gesten.
Episoden, som du også kan se i videoen under, foregikk på denne måten:
En lagkamerat lå nede i store smerter da Ajax-vingen stoppet opp høyt oppe på motstanderens banehalvdel. Han gjorde motspiller Ivan Calero oppmerksom på skaden, roet helt ned, passet på at motstanderen gjorde det samme før han satt fart igjen.
Resultatet: Han ble slaktet av supportere verden over, og leverte et helt middels minus innlegg som Sporta Rotterdam-forsvaret hadde null problem med å klarere
Kuvendig
Veltman har fått tid til å summe seg etter episoden, og tok i dag til Twitter for å beklage stuntet.
- Jeg vil gjerne beklage overfor Sparta og spesielt Ivan Calero. Jeg skulle aldri ha gjort det. Når jeg ser tilbake på situasjonen forstår jeg det, skriver han.
Det var en helomvending fra ordene han valgte etter kampen:
- Jeg var bare smart. Jeg så at Bertrand lå nede og tenkte jeg kunne bruke dette til min fordel, sa han til The Mirror.
Lagkameratene var ikke like imponert.
- I garderoben fortalte de meg at de ville ha sparket meg ned hvis jeg hadde gjort det mot dem.
Ajax-trener Peter Bosz støtter stjernespiller:
- Dommeren blåste ikke av. Så lenge dommeren ikke blåser av spillet, er spillet i gang.
Jepp, og når en ny kasse åpnes, er det bare å rusle forbi de 45 som allerede står i kø.
Jan Gabriel Dreier (33) fikk i høst hovedomsorgen for barna sine på 2 og 13 år. Han ble anbefalt av Nav til å søke overgangsstønad, men fikk avslag.
Dreier er for tiden student på andre året ved et arbeidmarkedsopplæringskurs (AMO) for å bli helsefagarbeider. Dette i regi av Nav Trondheim, som også anbefalte ham studieløpet.
I et brev signert fra Nav Arbeid og ytelser i Skien, fikk Dreier beskjed om at utdanningen han går på, i regi av Nav Trondheim, blir vurdert som «ikke hensiktsmessig sett i forhold til at det er små muligheter på arbeidsmarkedet innen det yrket du har valgt å utdanne deg innen».
- Jeg sitter med barn, hus og regninger. Jeg vet kommunen er pliktig til å hjelpe, men jeg sitter uten noen hjelp. Jeg må slutte på skolen for å finne meg en jobb så ikke vi må flytte. Dette er tragisk, sier Dreier til Dagbladet.
- De samme regningene skal betales
Dreier mottar arbeidsavklaringspenger, men som hovedforsørger for sine to barn er han avhengig av overgangsstønad.
- I forhold til hvordan det var da jeg jobba og tjente penger, så er arbeidsavklaringspengene bare en brøkdel. Her skal fortsatt de samme regningene betales, vi skal leve, ha mat og klær. Det går ikke slik det er nå, sier han.
Planen og ønsket var å gjøre ferdig utdanningsløpet, og søke seg til sykepleien etterpå.
- Jeg har vært i praksis hos blant annet akuttmottaket ved sykehuset i Trondheim, og de som jobber der gjør en fantastisk jobb. Jeg ble litt revet med, og har lyst til å ha det som et mål, sier Dreier.
Nå ser han på det å slutte på skolen, som eneste mulighet, når økonomien ikke strekker til.
- Hvis det hadde vært meg alene, hadde det ikke vært så farlig. Jeg skulle funnet en måte å leve på. Men det merkes for barna. Det merkes på klær og det merkes på matpakkene de får om dagen. Det er ganske vondt å ha det sånn, når jeg vet at jeg gjør noe positivt for samfunnet. Jeg skal jo bidra innen helse, og det er ganske viktig.
Mangel på kommunikasjon
Etter gjentatte telefoner til saksbehandler i Skien, kom ikke Dreier videre i saken. Han var også i kontakt med NAV Trondheim, som kunne informere om at det var gode muligheter i yrket som helsefagarbeider.
Når Dagbladet tar tak i saken, kan Nav Sør-Trøndelag informere om at de fortsatt mener det er et hensiktsmessig utdanningsløp han går på, og at det vil være gode jobbmuligheter i etterkant av utdanningsløpet.
- Aktivitetsplanen er utarbeidet i forbindelse med at han mottar arbeidsavklaringspenger. Når han i etterkant har søkt om overgangsstønad, har det beklageligvis vært manglende kommunikasjon mellom veilederne internt i kontoret, og veilederen som behandlet overgangsstønaden har ikke hatt god nok oversikt over det lokale arbeidsmarkedet. Vi har nå endret innstillingen i saken om overgangsstønad, slik at det kommer tydelig fram at vi tenker det er gode jobbmuligheter for denne utdanningen, skriver Arve Winsnes, avdelingsdirektør i Nav Sør-Trøndelag i en e-post til Dagbladet.
Nav anbefaler nå Dreier å klage på vedtaket i saken, slik at saken kan vurderes på nytt. Han har klaget på vedtaket, men for hans del har saken tatt altfor lang tid og er fremdeles ikke avklart.
- Jeg har brukt opp alle muligheter til å låne penger av familie og venner, nå har jeg gjort det i fem måneder. Det er ikke noe annet alternativ enn at jeg eventuelt slutter på skolen, fordi jeg har ikke tid til å vente mer. Det går bare ikke, sier den frustrerte 33-åringen.
- Det hjelper ikke meg
Dreier er fortsatt skuffet etter Navs kommunikasjonssvikt, selv om de foreslår å behandle saken på nytt.
- Det hjelper ikke meg. Det hjelper meg ingenting. Det skulle ta maks tre måneder, nå har det snart gått seks. Jeg står fortsatt midt i mellom barken og veden i dette her. Det er barna mine og jeg som får kjenne dette på kroppen, sier han.
Til Dreiers reaksjon har Nav Sør-Trøndelag følgende kommentar:
«Vi beklager at dette har ført til forsinkelser og vil derfor prioritere behandlingen av Dreiers klage».
Dreier selv sier han hele tiden har visst om at dette var en feilbehandling, og synes noen burde reagert tidligere.
- Selvsagt er Nav Trondheim engasjert i utdanningen jeg tar, og de har støtta meg der hele tiden. Men de som faktisk har gjort vedtaket i Skien har jo ikke uttalt seg. Nå er det snart to uker siden jeg fikk det siste avslaget, og det burde vært en enkel sak å rette opp i, mener han.
HOCHFILZEN (Dagbladet): Tyske Laura Dahlmeier vant med tiden 41.30.1. Hun bommet én gang på første skyting, men gikk godt og skjøt feilfritt resten av rennet. Tsjekkiske Gabriela Koukalova tok sølv, mens italienske Alexia Runggaldier tok bronse.
Norges beste ble Tiril Eckhoff med en 36. plass. Kaia Wøien Nicolaisen havnet på 40. plass.
Bom på bom for de norske jentene
- Nå ramler det norske laget sammen en etter en her, sa NRKs ekspertkommentator Andreas Stabrun Smith om prestasjonen til de norske jentene midtveis i løpet.
Til tross for en bom på første liggende, lå Fanny Birkeland greit an etter å ha skutt fullt hus på første stående.
- Det begynner å bli en fin utvikling på løpet for Birkeland, meldte NRK-ekspert Torgeir Bjørn etter å ha sett den andre skytingen.
Men etter tre bom på tredje skyting var derimot løpet over for Oslo-jenta. Totalt ble det fem tilleggsminutter på Birkeland.
- Jeg synes jeg gjør en god skyting på stående så jeg får ta med meg det videre, sier Birkeland til Dagbladet.
Også Kaia Wøien Nicolaisen skjøt godt på de to første skytingene, men med to bom på andre liggende, var også løpet til Nicolaisen så godt som over. Med totalt tre tilleggsminutter ble Nicolaisen Norges beste skytter.
Tiril Eckhoff gikk inn til sin første skyting med beste inngangstid, men med to bom på første skyting ble det et vanskelig utgangspunkt for Eckhoff. Eckhoff bommet én gang på andre og tredje skyting, men på siste stående ble det fullt hus.
Et horribelt utgangspunkt skulle også Marte Olsbu få da hun fikk tre tilleggsminutter allerede på første skyting. Olsbu skjøt fullt hus på andre skyting, men fikk to nye tilleggsminutter etter bom på tredje og fjerde skyting.
- Løpet mitt var kjempedårlig rett og slett, sier Olsbu til NRK.
Drømmeforhold
Blant høye fjelltopper og i strålende sol i Hochfilzen var skiskytterkvinnene i gang igjen etter to hviledager i VM.
De norske skiskytterjentene har skuffet i VM-starten, uten å være i nærheten av å kjempe om medaljer. Tiril Eckhoff ble beste norske med 13. plass på sprinten, før Olsbus 16. plass på jaktstarten.
Slik startet de norske i dag av de 99 på utøverne på plass i VM:
(Dagbladet): – Hei, jeg er på reise og kan ikke svare på e-post før 7. april. Er det krise blir du kontaktet så fort som mulig, autoinformerer det levende kunstobjektet Tim Steiner (40) Dagbladet.
Dagbladet har fått tilsendt bilder av Steiners ryggtatovering fra opphavsmannens arbeidsplass, Studio Wim Delvoye i Belgia, og de opplyser samtidig om at Steiner ikke har et telefonnummer.
STIV PRISLAPP: Rundt 1,3 millioner kroner betalte kunstsamleren Rik Reinking for huden til Tim Steiner. Foto: Studio Wim Delvoye Vis mer
Solgt til samler
Steiner skal ha takket ja til å delta i det kontroversielle påfunnet, for over ti år siden, skriver BBC. En av Belgias mest kjente og omstridte kunstnere, konseptualisten Wim Delvoye, blant annet kjent for å tatovere levende griser, dekorerte ryggtavlen til Steiner med blekk.
I 2008, ble tatoveringen solgt til den tyske kunstsamleren Rik Reinking for 150 000 euro (rundt 1,3 millioner kroner). Steiner fikk en tredjedel av summen, men en makaber del av avtalen slår fast at når 40-åringen avgår med døden skal den tatoverte huden på ryggen flås, rammes inn og bli en del av Reinkings permanente samling.
- Jeg er en midlertidig ramme
- Huden min tilhører Rik Reinking nå. Ryggen min er lerretet, og jeg er den midlertidige rammen. Dette er et gammelt konsept. I japansk tatoveringskunst er det blitt gjort mange, mange ganger. Hvis det rammes inn fint og ser bra ut, er det ikke en så dårlig idé, sier Steiner til BBC, og legger til at «grusomt er relativt».
Ifølge Forbes kan ryggtatoveringen videreselges dersom Reinking ønsker det.
VAKTE REAKSJONER: På en kunstgård utenfor Beijing tatoverte konseptalisten Wim Delvoye levende griser sammen profesjonelle tatovører. Lokale bønder tok seg av grisene fram til de ble slaktet. Skinnet ble solgt som kunst, men noen griser ble også stoppet ut og utstilt. Dette bildet stammer fra 2008. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Det svært langvarige kunstprosjektet har fått navnet «TIM», og i tillegg til å få tatoveringen skåret av etter sin død, innebærer avtalen også at Steiner må «møte opp» på forskjellige utstillinger på lik linje med Delvoyes ikkepustende kunstverk.
Stilles ut tre ganger i året
Blant annet ble han utstilt i Paris i 2012, som en del av kunstnerens kontemporærutstilling i det fasjonable og verdenskjente museet Louvre.
Tre ganger i året må Steiner finne seg i å bli studert av publikum, og han skal være det eneste mennesket i verden som er blitt tatovert av Wim Delvoye, skriver nettstedet ilovebelgium.
Formann i bransjeorganisasjonen Norsk Tattoo Union, Remi Sølvberg, har jobbet som tatovør siden 1999, og sier til Dagbladet at han ikke har hørt om lignende i Norge.
- Jeg finner dette veldig interessant. For oss tatovører er huden, kroppens største organ, lerretet, og vi er prisgitt det utrolige arbeidet å jobbe med det. Ideen om at vår kunst kan leve videre etter døden er selvfølgeig morsomt, sier Sølvberg.
Norsk Tattoo Union har ikke vedtatt et prinsipielt syn på denne formen for bruk av tatoveringer, opplyser formannen. Sølvberg forteller at det allerede finnes museer i Europa som stiller ut hud med gamle tatoveringer.
- De stammer gjerne fra fanger og kriminelle, som på den tida ikke var verdt noe. I Asia, særlig Japan, kan man også se tatoveringer utstilt. Det at en moderne samler kjøper en tatovering på denne måten er spesielt, og jeg tviler på at det lar seg gjennomføre med lovverket vi har i Norge, sier Sølvberg.
- Jeg har tatovert flere som mener at resultatet egner seg i ramme. To av de vet jeg at er døde, men tatoveringen er ikke å finne i glass og ramme. I 99 prosent av tilfellene dør kunstverket med eierne, forteller Sølvberg.
- Arbeidsbelastningen kan også utgjøre en fare for sikkerheten til omgivelsen, dette er ansatte som jobber med store, tunge biler i trafikkerte bygater. Vi mener alvorlighetsgraden er så stor at det var riktig å anmelde forholdet til politiet, sier Hanne Luten, regiondirektør i Arbeidstilsynet Akershus og Østfold.
- Vi var på tilsyn hos Veireno mandag denne uken, etter at vi gjennom Dagbladet ble kjent med at det skal ha vært langt mer overtid i selskapet enn vilkårene vi har satt, sier tilsynsleder Hanne Luten til Dagbladet.
Hun sier det er for tidlig å konkludere med om også disse bruddene vil bli politianmeldt.
- Vi sitter nå og gjennomgår opplysningene vi har hentet inn. Det første som blir naturlig for oss å vurdere, er hvorvidt samtykket til bruk av utvidet overtid vil bli trukket tilbake, sier Luten.
Strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven er bøter eller fengsel i inntil ett år. Innehaver og daglig leder i Veireno, Jonny Enger, har ikke besvart Dagbladets henvendelser om politianmeldelsen mot han og selskapet.
Etterlyser politietterforskning
Arbeidstilsynets politianmeldelse gjelder kun brudd i oktober. BI-professor Petter Gottschalk undrer seg over at ikke politiet på eget initiativ har innledet etterforskning av bruddene Dagbladet har avdekket.
- Det har skjedd lovbrudd her som kan være straffbare. Da burde Oslo-politiet startet etterforskning for lengst, sier Gottschalk til Dagbladet.
- Politiet er ikke avhengig av noen anmeldelse av disse forholdene, de kan ta tak i saker på selvstendig grunnlag, mener BI-professoren.
- Arbeidstilsynet har ansvaret
Fungerende leder ved Finans- og miljøkrimseksjonen i Oslo politidistrikt, Rune Skjold vil ikke svare konkret på Dagbladets spørsmål om hvorfor politiet ikke har undersøkt de 2000 mulige lovbruddene i Veireno.
- Politiet samarbeider godt med kontrolletatene på mange ulike fagområder. Vi kan ikke alltid gå ut med hva vi jobber med og hvem samarbeidet retter seg mot. Vi er avhengig av et godt samarbeid slik at eventuelle anmeldelser fra tilsynene og kontrolletatene er best mulig, sier Skjold.
Han gir uttrykk for at ansvaret for å anmelde først og fremst ligger på Arbeidstilsynet:
- Det er Arbeidstilsynet som har primæransvar for kontroll med arbeidstidsbestemmelsene i arbeidslivet. Vi samarbeider godt med tilsynet i disse sakene med gjensidig bistand, sier Skjold.
- PASSET IKKE: Manageren til Sophie Elise Isachsen forklarer til Dagbladet at bloggeren ikke hadde anledning til å delta i sesong én. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet Vis mer
De siste ukene har metervis med avisspalter, og eksponering i beste sendetid gjort deltakerne svært attraktive for blant annet annonsører.
Hvorvidt kjendisene som ble spurt i fjor, nå vil revurdere tilbudet dersom det kommer på bordet igjen, gjenstår likevel å se.
- Hvorfor valgte Sophie Elise Isachsen å takke nei til «Farmen kjendis»?
- Alle TV-henvendelser vurderes forløpende, både strategisk og praktisk. Denne gangen passet det rett og slett ikke. Vi holder imidlertid alltid døren åpen for spennende prosjekter, sier manager Marte Schei, som ikke ønsker å kommentere hvorvidt Isachsen har fått tilbud om å medvirke i sesong to.
FOKUS PÅ FOTBALL: John Arne Riise. Foto: Geir Dokken / Dagbladet Vis mer
Heller ikke for fotballspiller John Arne Riise (36) passet det å delta i programmet. Overfor Dagbladet forklarer han at karrieren går i førsterekke.
- Jeg fikk tilbudet, men valgte å takke nei. Jeg spiller fotball og har dessverre ikke tid til å leke bonde, sier John Arne Riise.
- Millionhonnorar
Dagbladet erfarer også at modell og programleder Kathrine Sørland (36) takket nei til «Farmen kjendis», i likhet med blomsterdekoratør og TV-personlighet Finn Schjøll (68).
- BEDRE SOM SEER: Blomsterdekoratør Finn Schjøll mener selv at han ikke ville passet inn i tv-konseptet, men hyller årets deltakere for å gjøre en god figur. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
- Jeg har forretningene mine å ta vare på, i tillegg til at jeg reiser rundt og holder foredrag. Jeg har rett og slett hendene fulle, og nærmer meg snart 70 år, så da er det viktig å ta det litt rolig, sier Schjøll til Dagbladet.
TAKKET NEI: Dagbladet erfarer at modell Kathrine Sørland også er en av dem som har takket nei. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer
68-åringen forklarer videre at han har fulgt årets sesong, og er mektig imponert over deltakerne. Likevel skal det en del til før han selv ville deltatt i konseptet.
- Da skulle jeg hatt millionhonnorar, bodd på gården helt alene, og vært sikret bilen til slutt, sier han og ler.
- Nei, jeg er nok en bedre seer, enn jeg ville vært deltaker. Det finnes uansett nok av flotte mennesker å velge mellom til sesong to. Personlig vil jeg helst se Ole Paus, Eli Rygg, eller Hilde Skovdahl. Det hadde også vært vidunderlig med Jenny Jenssen, og hennes flotte humør, sier han.
I likhet med Finn Schjøll, valgte artist Jørn Hoel å takke nei til «Farmen kjendis». Det bekrefter sistnevnte overfor Dagbladet.
- FOKUS PÅ MUSIKK: Artist Jørn Hoel forklarer at det ikke vil bli aktuelt med deltakelse i «Farmen kjendis». Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
- Jeg har rett og slett for mye å gjøre, sier han og legger til at heller ikke sesong to vil bli aktuelt, da han vil fokusere på musikken og egne prosjekter.
- Mentor er onkelen min
Overfor Dagbladet bekrefter forfatter Jørn Lier Horst at han fikk tilbud om å delta i første sesong av «Farmen kjendis», men at han valgte å takke nei av to ulike årsaker.
- Hovedgrunnen er at mentor i årets sesong er onkelen min (Halvor Sannes, journ.anm.), så da ble det et habilitetsspørsmål der. Samtidig hadde jeg allerede gjort andre avtaler i opptaksperioden, deriblant utenlandsreiser.
- Ville du deltatt i neste sesong?
- Det får jeg vurdere dersom henvendelsen kommer, men det er vanskelig å skulle sette av det som potensielt sett kan bli seks uker. Og det gjelder nok ikke bare meg, sier han.
- MENTOR ER ONKEL: Krimforfatter Jørn Lier Horst valgte å takke nei av to ulike grunner. En av dem var at onkelen var mentor i årets sesong. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
- Suksess som ingen kunne forutse
Ifølge BA har også musiker Tor Endresen, TV-profil og basketballspiller Marco Elsafadi og værmelder Eli Kari Gjengedal (45) takket nei til første sesong. Overfor Dagbladet bekrefter sistnevnte at hun var i dialog med TV 2.
SA NEI: Ifølge BA takket basketspiller Marco Elsafadi også nei til «Farmen»-forespørselen.
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer
- Jeg takket umiddelbart nei, men så ville castingbyrået at jeg skulle tenke meg om. Jeg ble jo etter hvert nysgjerrig, og er kanskje landet største, selvutnevnte «Farmen»-fan. Jeg har virkelig sett alle sesonger, sier Gjengedal til Dagbladet og ler.
45-åringen forklarer videre at hun til slutt lot seg overtale til å møte på en castingrunde.
- Det gjorde jeg egentlig av nysgjerrighet. Jeg forsto ganske raskt at det ikke var noe for meg, og til syvende og sist tror jeg ikke TV 2 fant en plass til meg i gruppa, heller.
Gjengedal gleder seg imidlertid over suksessen som programmet har oppnådd. Hvorvidt TV 2 vil klarer å toppe dette i neste sesong, er hun likevel skeptisk til.
- Nå var det ingen som kunne forutse at dette skulle bli en så stor suksess. Det er jo lett for at det blir en gigantisk nedtur, men jeg håper virkelig de får det til.
- Hva skal til for at du eventuelt takker ja til neste sesong?
- Klarer de å få inn Ari Behn og Märtha Louise, skal jeg definitivt sitte og drikke dårlig kaffe med dem, sier hun spøkefullt og legger til:
- SKEPTISK: Værmelder Eli Kari Gjengedal er stor fan av «Farmen», men nøyer seg nok med å være tv-titter, framfor deltaker. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
- Jeg har uansett ikke fått telefon om neste sesong, så jeg regner med at de er ganske langt på vei i å ha sikret seg den gruppa de ønsker. Jeg kommer i alle fall til å følge med!
- Vil se disse i neste sesong
VG har tidligere omtalt at Per Ståle Lønning (67) av helsemessige årsaker måtte takke nei til «Farmen kjendis».
Overfor Dagbladet forklarer Lønning at han måtte la tilbudet passere, grunnet en ødelagt skulder, der han også hadde vært gjennom tre operasjoner.
SKADET SKULDER: Per Ståle Lønning (67) ønsket gjerne å delta i «Farmen kjendis», men måtte takke nei av helsemessige årsaker.
- Jeg hadde nok takket ja, hvis ikke. Men jeg fryktet at jeg skulle skade skulderen ytterligere.
På tross av at Lønning selv ikke fikk delta, har han likevel fulgt årets sesong tett.
- Jeg har sett på det, og tror jeg hadde klart å knekke «Lothepus». Han gjorde «Farmen kjendis» til en suksess, og det var en fortjent seier – både innsats- og underholdningsmessig. Hadde jeg vært der inne, hadde jeg nok gått inn i en allianse med «Lothepus».
Lønning forklarer videre at heller ikke sesong to ville blitt aktuell for ham, men at det finnes flere han gjerne skulle sett i neste runde.
- I neste års «Farmen kjendis» vil jeg gjerne se min gode venninne Kristin Krohn Devold, eller Nils Gunnar Lie, sier han.
Videre kommer det gjerne frem at grunnen til at de ønsker seg «en mann med litt penger i baklomma» er at da kan de få seg det de egentlig drømmer om – det disse pengene altså skal kjøpe.
Det viser seg gjerne å være fullstendig ordinære ting: Et all right hus, litt nettshopping av klær, bil, interiør, egenpleie i form av negler og øyevipper, en 2, 3 barn og hund, å kunne fokusere på cupcakes og hjemmelaget mat, osv. Og det som liksom står mellom dem selv og drømmen om et ikke så veldig ekstraordinært liv er altså å finne en mann med penger. (Jeg har aldri hørt en gutt eller mann i fullt alvor si at han drømmer om å «finne seg en dame med litt penger i baklomma…»).
Når jeg hører dette så blir litt sånn «kødder dere med meg?!?» Dere må jo sørge for dere selv! Jeg har kjent selv på kroppen hvordan det er å gå fra to voksne og ett barn, til én voksen og ett barn – det er svært lite greit, og det blir garantert ikke bedre av å ikke være økonomisk selvstendig.
For det første: hvorfor skal jentene være avhengig av en mann for å oppnå en helt ordinært, materialistisk drøm? Hva om du ikke møter denne mannen? Det er selvsagt ikke noe i veien med det å ønske seg kjærlighet og familie, så den biten der er grei – det er ikke rart å ønske seg en partner for akkurat dette. Men at man skal ønske seg en mann fordi man vil ha et greit sted å bo og et standard behagelig liv… jeg fatter det ikke. Hvis du ikke møter denne mannen med penger, skal du da ikke kunne oppfylle de litt mer «materialistiske» drømmene dine?
For det andre: Det er ganske skummelt å gjøre seg økonomisk avhengig av en annen på denne måten – altså så avhengig at du faktisk ikke står stødig på egne ben. Skal du i ytterste konsekvens da bli i et forhold der du er ulykkelig, fordi det er han som har mesteparten av pengene?
Altså, jenter, svaret er vel ganske åpenbart: fiks dette selv! Du må kunne sørge for deg selv og to barn, ferdig snakka. Så kan kjærligheten komme som en kjempebonus på toppen av alt! Det er ikke uromantisk å tenke at man skal være økonomisk selvstendig; hvis du vet at du kan gå ut av et forhold, så betyr det at du hver eneste dag velger å være sammen med den du er sammen med. Det må jo være all right for mannen også, å vite at du er sammen med ham av kjærlighet og et aktivt valg, og ikke på grunn av penger og praktiske forhold? Det kan dessuten hende at du møter en skikkelig grei mann (eller dame – whatever) som ikke har penger; for det er jo ikke sånn at de to nødvendigvis henger sammen.
Også kan det faktisk hende at du ikke møter noen du liker så godt at de er verdt tiden din; da må kanskje drømmen om den type kjærlighet og familie fare, men det er da ingen grunn til at du ikke selv skal kunne skaffe deg de andre tingene du drømmer om.
Det er flere måter man kan bli godt økonomisk selvstendig, selvsagt, men siden jeg selv er kjernefysiker, og brenner for realfagene liker jeg å trekke frem disse. Med en realfagsutdannelse så får du jobb, og du kan velge å ta en forholdsvis godt betalt jobb (her er altså også et helt gratis tips til deg, enten du er gutt eller jente, som skal velge studier sånn ca nå i disse dager). Dessuten kan du få en jobb som er interessant og spennende, og du kan gjerne velge å gå en retning der du feks jobber for å gjøre verden til et bedre sted: Hvis du vil jobbe for å løse klimaproblemene så er realfag definitivt veien å gå, hvis du vil utvikle nye og bedre metoder å kurere kreft på er realfag definitivt veien å gå, hvis du vil jobbe så en fattig landsby i et u-land får tilgang til strøm via solceller, eller rent drikkevann så er realfag definitivt veien å gå, for å nevne noen få eksempler. I tillegg til at du typisk vil ha en jobb med mye frihet, der du selv i stor grad styrer arbeidsdagen selv – tro meg, det er mye verdt når du plutselig har en sta 3-åring i hus (enten du er en eller to foreldre i husstanden).
Så, kjære alle jenter, dere må sørge for dere selv først! Ha for all del med dere «hjertet» når dere skal velge utdanning og yrke, men ha også med dere «hjernen». Penger er absolutt ikke alt, og jeg har ingen tro på at man blir lykkelig bare man har en god inntekt, men penger er også viktig, for det gjør deg fri. Og det er ingen motsetning mellom det å skaffe seg utdannelse og jobb der du tjener godt, og en karriere du brenner for, der du gjør verden til et litt bedre sted.
PS: Husk på at hvis du feks ser opp til personer som Caroline Berg Eriksen (formerly known as Fotballfrue), så er hun en rimelig vellykket selvstendig næringsdrivende – hun er ikke en som traff en mann med litt penger i baklomma og derfor har et behagelig liv i dag…
