bilindustrien

fra Ark

(Dagbladet): Nok en sesong av TVNorges ekteskapseksperiment, «Gift ved første blikk», er ved veis ende.

I fem uker har tre ektepar, som traff hverandre først på bryllupsdagen, levd sammen som mann og kone – i håp om å finne kjærligheten.

For to av dem har tv-konseptet, som møtte mye motbør da TVNorge presenterte det for to år siden, gitt gode resultater.

Flyttet sammen

Nicolai Caspari Stigar (27) og Andrea Mundal (27) er ett av ekteparene fra årets sesong som fortsatt lover hverandre evig troskap.

- Jeg er fortsatt gift med Nicolai. Vi har flyttet sammen i en leilighet i Oslo, og har det veldig fint sammen Han er en veldig flott fyr, og ja, jeg har vel funnet kjærligheten, forteller Mundal til Dagbladet.

Hun beskriver «Gift ved første blikk» som en nervepirrende og skummel opplevelse.

- Det var rart å skulle gifte seg med en ukjent, men jeg følte at jeg ble tatt godt vare på av alle i produksjonen under hele innspillingen. Jeg skulle likevel ønske at jeg bekymret meg litt mindre og kanskje var litt mer overbærende overfor ulikhetene mellom Nicolai og meg.

- Eksperimentet har lært meg at ulikheter mellom par også kan være bra, forteller hun.

- Krevende

Hva gjelder ektemannen, legger han ikke skjul på at prosessen var langt mer krevende og tidsomfangende enn hva han hadde forestilt seg.

- Men det var likevel noe av det villeste og sjukeste jeg har opplevd. Og det mener jeg så absolutt på en positiv måte, sier Stigar til Dagbladet, og fortsetter:

- Det går veldig fint med oss, og vi ser lyst på framtida. Kjærligheten har tatt tid å bygge opp, men er absolutt funnet.

Også ekteparet Bernhard Bornstein (29) og Akhila Kristi Dranger (27) har valgt å holde sammen etter tv-deltakelsen. De gjorde det riktignok slutt i sommer, men gjør et nytt forsøk.

Refleksjonstid

- Vi er fortsatt gift, men har brukt mye tid på å reflektere. Fem uker går veldig fort, og det først etterpå at man får tid til å bli ordentlig kjent. Vi jobber fortsatt med forholdet, og ser positivt på framtida.

Kona er enig.

- Vi har fortsatt noen utfordringer, men jeg storkoser meg sammen med ham – og ler høyt når han drar ess ut av ermet. Bernhard er en fantastisk person, og en suveren danseløve. «Gift ved første blikk» har vært en helt spesiell og intens opplevelse, sier hun.

27-åringen synes det har vært rart å se alt igjen på tv.

- Jeg føler at jeg har gått gjennom så mange prosesser, og utviklet meg mye. Jeg sitter igjen med masse takknemlighet.

- Slitsom prosess

For det siste ekteparet i rekka, Cathrine Servold (27) og Stian Martinsen (28), ble «Gift ved første blikk» ingen stor suksess.

- Vi har lite kontakt i dag, og møtes egentlig bare når vi har fellesarrangementer med de andre deltakerne. Skilsmissepapirene ble skrevet under i sommer, forteller Servold til Dagbladet.

I perioder har 27-åringen angret på reality-deltakelsen.

- Det var en utrolig slitsom prosess, og når det ikke gikk som jeg håpet, så tror jeg det er naturlig å ha de tankene til tider. Nå i ettertid prøver jeg å bare se det positive med deltakelsen. Jeg har jo vokst utrolig mye som person, og blitt mye tryggere på meg selv, forteller hun, og legger til:

- I dag er livet mitt veldig bra. Det er utrolig deilig at programmet er over og at alt er ute, slik at jeg kan leve livet mitt som normalt igjen.

Lærerikt

Mannen hun giftet seg med omtaler eksperimentet som lærerikt, og forteller at han har blitt flinkere til å snakke om følelser.

- Jeg angrer ikke på at jeg ble med på dette, og har lært mye om meg selv. Livet mitt i dag er veldig bra, selv om det til tider har vært mye oppmerksomhet på sosiale medier. Det er veldig hyggelig og sjarmerende, men det kan fort bli mye for en gutt fra lille Odalen.

Kommunikasjonsrådgiver i Discovery Networks, Ola-Magnus Svihus, forsikrer om at deltakerne får oppfølging etter behov.

- «Gift ved første blikk» er et utfordrende eksperiment, som krever mye av deltakerne. Vi er glade for at Cathrine føler at hun har vokst gjennom prosessen. Alle kan få oppfølging av våre eksperter, både i forkant, under og etter eksperimentet, sier Svihus.

Både Servold og Martinsen er single i dag.

I fjor valgte samtlige «Gift ved første blikk»-par å ta ut skilsmisse. Året før holdt ett av parene sammen etter innspillingsslutt.

Programkonseptet går ut på å utfordre tanken om at forelskelse er den eneste veien til kjærlighet – ved å hyre inn et ekspertpanel som får i oppgave å sette sammen «perfekte» par. Matchingen skjer blant annet på bakgrunn av personlighetstester og dybdeintervjuer.

fra Ark

(Dagbladet): 33 personer evakueres tirsdag kveld med helikopter, vekk fra en brennende oljerigg i Norskehavet, opplyser Statoil i en pressemelding.

Det var 106 personer om bord på boreriggen Scarabeo 5 på Nord-feltet. Alle er gjort rede for og ingen er skadd, ifølge pressemeldingen.

- Vi har ikke fått melding om flammer, men det er meldt om sterk varme i maskinrommet. De 33 personene som er evakuert er fraktet til fastlandet, sier pressekontakt Morten Eek til Dagbladet i 19.25-tida.

Det pågikk ikke boreoperasjoner da hendelsen inntraff.

Det var allerede beredskapsfartøy på riggen, og flere er på vei, skriver Statoil.

Scarabeo 5 er en borerigg som drives av Saipem Norwegian Branch, der Statoil for tida er på oppdrag.

Saken oppdateres.

fra Ark

– Jeg kan ikke tro noe annet enn at den gjør det. Jeg har hatt kontakt med dem siden det skjedde, og alle har krysset fingrene. Så får jeg prate mer med dem nå som fasiten er på plass, sier Mykjåland til NRK.

Frykten for en korsbåndskade var stor etter en legeundersøkelse mandag, og den ble bekreftet av en MR-undersøkelse tirsdag.

29-åringen hadde bestemt seg for å legge opp etter denne sesongen, som ble avsluttet med en ny dobbelttriumf for LSK Kvinner. Så kom den franske storklubben på banen med et fristende tilbud, og hun var innstilt på å gripe det.

- Det har vært veldig nære. Kjæresten min fikk en positiv tilbakemelding på en jobb i dag. Det var ikke så mye som gjenstod, og jeg hadde begynt å glede meg, sa Mykjåland til VG mandag.

Nå er karrieren hennes sannsynligvis over likevel.

- Jeg klarer vel ikke helt å se at den ikke er det, sier hun til NRK.

- Det tar vel litt tid før dette synker inn, og jeg prøver å tenke at jeg ikke er den første dette skjer med, samt at det vil vise seg å være en mening med dette også etter hvert. Livet går videre etter et par dager med sutring og tårer.

Mykjåland var ikke bare en viktig bidragsyter da LSK Kvinner vant serie og cup for tredje år på rad. Hun ble også kåret til årets spiller under NISOs årsfest søndag.

Hun har spilt 91 landskamper og scoret 14 mål.

(NTB)

fra Ark

Det har i lengre tid vært kjent at Mjelde ikke kom til å forlenge sin kontrakt med Avaldsnes i toppserien. Nå er det altså klart at bergenseren blir å finne i engelsk fotball de neste sesongene.

Mjelde har signert en kontrakt med Chelsea som strekker seg til 2018. 27-åringen slutter seg til den engelske storklubben etter nyttår.

- Jeg er strålende fornøyd med å ha signert for Chelsea, sier Mjelde, som får Emma Hayes som manager i sin nye klubb.

– Prosjektet som denne klubben og Emma jobber med er veldig spennende. Jeg ser fram til å møte mine nye lagvenninner og ha suksess her, sier den norske landslagsprofilen til Chelseas nettsider.

Ville gjøre noe nytt

Mjelde legger ikke skjul på at hun var på jakt etter en ny utfordring.

– Dette er et viktig tidspunkt i karrieren min, og jeg trengte en ny utfordring etter en vellykket sesong i Norge. Jeg ønsker å vinne trofeer og blir en bedre fotballspiller. Det kan jeg bli i Chelsea, sier 27-åringen.

Manager Hayes er storfornøyd med signeringen.

– Å hente Maren er en klar måte å signalisere ambisjoner. Hun er en førsteklasses spiller med erfaring fra tre europeiske ligaer. Og hun har vært fast inventar på det norske landslaget siden hun var tenåring, sier hun.

– Vi har sett etter en spiller som kan tilføre oss lederskap og erfaring, og hun passer beskrivelsen perfekt, tilføyer Hayes.

Sesongstart i mars

Chelseas kvinnelag starter 2017-sesongen i mars. Maren Mjeldes klubb røk ut av høstens mesterliga for kvinner i 16-delsfinalen mot Caroline Graham Hansen og Wolfsburg.

Manager Hayes håper Mjelde kan bidra til suksess i årene som kommer.

– Hun har vært en fantastisk landslagsspiller for Norge i mange år, hun har den rette alderen og har ambisjonene som skal til for å hjelpe oss å konkurrere på alle fronter, sier hun.

Maren Mjelde har tidligere vært proff i tyske Turbine Potsdam og svenske Göteborg.

(NTB)

fra Ark

(Dagbladet): Tirsdag kveld kom beskjeden om at et nytt sentrumsparti skal presenteres for det norske folk førstkommende torsdag.

I spissen står Hans Lysglimt Johansen, redaktør i Farmand, meldte Nettavisen. Lysglimt Johansen har i høst blant annet snakket varmt om Donald Trump hos TV2.

Dagbladet snakker med Lysglimt Johansen i 17.50-tida. Han forteller at presentasjonen av det nye partiet nå kommer til å skje allerede onsdag.

- Dette er veldig gøy. Jeg sitter med den harde kjernen som har sluppet en hyggelig nyhet. Det er tenkt at det skal gå ut en pressemelding imorgen. Det er et kjør her nå, sier han.

Tybring-Gjedde er ikke med

Ideen om et nytt sentrumsparti har tidligere blitt omtalt; Dagbladet har skrevet om mangemillionæren og frimureren Mikkel Dubloug, som har jobbet med ideen om et parti kalt Alliansen. Navn som Christian Tybring-Gjedde sto på lista over aktuelle partikandidater.

Men slik blir det ikke, forteller Lysglimt Johansen.

- Tybring-Gjedde er ikke med på dette, i det hele tatt. Ikke (Mikkel) Dubloug heller. Vi er veldig glad i de to karene, det er ikke det – men de er ikke med på dette. Dette er noe annet, selv om det er fristende for Nettavisen å gjøre den koblingen. Vi kommer med en pressemelding seinere, den vil forklare hva partiet er og hva det handler om.

Hva er planene deres?

- Dette er et annerledes parti enn andre partier. Vi har et spisst fokus, med et bredt tverrpolitisk initiativ. Vi ér et parti, men også en folkebevegelse som kommer til å vrenge det politiske landskapet i Norge, sier han til Dagbladet.

- We’ll make great changes

Han vil ikke si noe om hvem det er som skal danne partiet sammen med ham.

- Det er flotte folk. Det er great people who’ll make great changes. We’ll do great things, sier han.

Da Lysglimt Johansen gjestet TV2-programmet «̉Underhuset» tidligere i høst, applauderte han Donald Trump, som i etterkant ble stemt fram som USAs neste president.

- Trump peker på ting som er ubehagelige, men bare fordi noen føler seg fornærmet betyr ikke det at de har rett. Noen må slå hull på denne verkebyllen av politisk korrekthet i Washington, sa han i programmet.

Samme navn

Selv om verken Tybring-Gjedde eller Dubloug er med i det nye partiet, blir navnet det samme; Alliansen, bekrefter Lysglimt Johansen.

- Alliansen er bare en del av navnet, men hele navnet slippes i morgen, forteller han.

- Men det er vel egentlig Alliansen som blir navnet.

Han vil ikke si mye om planene framover før pressemeldinga er sendt ut, men ivrig er han når Dagbladet prater med ham.

- Vi skal bygge opp en partikasse. Vi har fått noe penger av en skipsreder, og så skal vi lage en folkebevegelse. Vi tror vi kommer til å bli tatt imot veldig bra. Det er åpenbart et stort savn etter det vi står for, og det ingen av de andre partiene som representerer det på en så rendyrket måte, sier han.

Christian Tybring-Gjedde og Mikkel Dubloug har foreløpig ikke besvart Dagbladets henvendelser.

fra Ark

(Dagbladet): Tirsdag startet de fire borgerlige partilederne dagen på Statsministerens kontor. Der ble det gitt signaler fra både regjeringspartiene og samarbeidspartiene som gjorde at ord som «positivt» og «konstruktiv» ble brukt.

Så god var stemninga, at Hans Andreas Limi sa følgende til Dagbladet tidlig på ettermiddagen:

- Dagens møte kan ha vært gjennombruddet. Jeg tror det nå er mulig å finne en løsning på finanspolitisk nivå. Så vil det helt sikkert bli behov for å avklare oppover, mot våre foresatte, samt endelig beslutning i de respektive stortingsgruppene.

- Stor avstand

Men Trine Skei Grande er ikke nødvendigvis enig i at en løsning er så nærstående. Både Venstre og KrF sendte sine svar til regjeringen i løpet av tirsdagen, og på vei ut av et møte med Knut Arild Hareide tirsdag ettermiddag, sier hun følgende til Dagbladet.

- Jeg skjønner at Frp håper at dette skal gå enkelt og greit, men det kan jeg ikke garantere. Men vi skal i alle fall prøve å være konstruktive, og hvis vi klarer det, så kan dette gå ganske fort.

- Men du sier at avstanden er større enn det Frp håper og tror?

- Vi ser at avstanden fortsatt er ganske stor, og det er en stor jobb som gjenstår. Det kan nok ta flere dager før vi er i mål.

Uenighet om betydning

I løpet av tirsdagen rakk flere sentrale Frp-ere, deriblant Hans Andreas Limi, å slå fast at den såkalte «bilpakka» ikke skulle røres.

«Bilpakka» inkluderer blant annet økte drivstoffavgifter, kutt i bompengeavgift på riks- og fylkesveier og redusert årsavgift.

- Grande, er du enig i Frp’s vurdering at bilpakka er låst?

- Vi er ikke enige om noe før vi er enige om alt. Jeg tror Frp gjør lurt i å ikke gjenta ultimatum i denne delen av prosessen. Vi er ikke enige om budsjettet ennå, og da er ingenting låst.

- Er dere egentlig enige om hva «bilpakka» betyr?

- Vi har nok aldri diskutert hva som går inni bilpakka.

- Hva mener du går inn i bilpakka?

- Det skal vi ta inne i dette rommet, sier Grande og går inn i heisen.

- Omfattende arbeid

Etter det Dagbladet forstår ser både Venstre og KrF nå på muligheter for å arbeide seg rundt bilpakka – dersom Frp ikke er villige til å gi seg på den – på en måte som fortsatt vil gi reelle kutt i klimagassutslipp. C02-avgift er blant løsningene som har vært på bordet tidligere.

Men Hareide er enig med Grande i at en løsning ikke er nærstående.

- Vi har levert våre svar til regjeringspartiene. Jeg tror en rask enighet skal mye til, og ser ikke for meg en enighet innen 24 timer, sa Knut Arild Hareide til Dagbladet rett før klokka 17 tirsdag, og la til:

- Målet er en enighet mellom alle de fire partiene, men det er et omfattende arbeid, og det er en del saker vi ikke har kommet til bunns i ennå.

- Står bilpakken fast?

- Det har vi ikke konkludert på. Frp har ikke gitt noe ennå, men det betyr ikke at vi har konkludert. For vår del kan vi leve med regjeringens forslag på bensin- og dieselavgift, men ikke den overkompenasjonen for de fossile bilene som regjeringen har lagt opp til.

fra Ark

Hun skrudde av mobilen da det lå 322 meldinger på svareren. Hatmeldinger om at hun burde skytes, steines, brennes og gruppevoldtas.

–Jeg har levd med trusler og hets i mange år, men det har aldri vært like ille som denne høsten. Ikke en gang da jeg sto fram som lesbisk.

–Hva skjedde denne gangen?

–Jeg skrev en kronikk hvor jeg tok opp noe av det mest unevnelige og «hellige» i det norsksomaliske miljøet. Trygdemisbruk.

Amal Aden synker tungt på plass i skinnsofaen hjemme i rekkehuset utenfor Hønefoss. Flatskjermen er innstilt på en nyhetskanal, innslagene flimrer lydløst forbi. Den norsksomaliske forfatteren, skribenten og aktivisten farter for tida land og strand rundt med foredrag om likestilling, ytringsfrihet og integrering, mange av dem holder hun for elever på ungdomsskoler og videregående skoler. I går holdt hun «bare» to foredrag, i morgen tidlig skal hun opp klokka fem for å rekke første fly til Førde. I dag har hun noe så sjeldent som en fridag midt i uka. Samboeren er på jobb, tvillingdatteren på 14 er på skolen, tvillingsønnen ligger og sover i andre etasje, han har gått ned for telling med forkjølelse. Mor selv holder seg, som vanlig, på beina.

–Jeg liker veldig godt jobben min, men all reisingen er slitsom. Heldigvis er jeg god til å sove på buss, tog og fly, alt som beveger seg. Jeg må spare på kreftene.

Høsten har vært mørk, nok en gang har den norsksomaliske kvinnen terget på seg rasende meningsmotstandere. Denne gangen kom stemmene fra somaliere, både i Norge og utlandet, andre ganger er det norske nettroll som lurer i de nattsvarte kommentarfeltene.

–Hver morgen er det en stri strøm av meldinger når jeg sjekker mobilen. Det er åpenbart mange mennesker som har for mye fritid og sitter oppe hele natta. Jeg skulle ønske de kunne møte meg i dagslys. Få dem fram! Jeg tar gjerne et seminar om ytringsfrihet med dem – jeg stiller med gratis foredrag.

–Blir du redd?

–Redd? Nei, jeg blir ikke redd, jeg blir fly forbanna! Truslene tar jeg på alvor, det gjør politiet også, og familien min. Men jeg kan ikke la være å skrive, jeg kan ikke bøye meg. Jeg prøver å ikke la det gå inn på meg, men jeg blir sliten. Akkurat nå er jeg veldig sliten. Både av truslene, og av at det er umulig å reise en saklig debatt.

Hun trekker pusten og presiserer:

–Jeg sier ikke at alle norsksomaliere driver med trygdemisbruk, ikke vil jobbe og ikke integrere seg. Jeg sier at noen gjør det, og at det er et problem vi må ta tak i. De fleste kjenner til at det skjer, de vil bare ikke at jeg skal snakke høyt om verken dette eller andre problemer i miljøet. Men jeg kommer til å fortsette å snakke høyt. Taushet hjelper ingen. Det er åpenhet som får verden til å gå framover.

–Har du fått trusler eller hatmeldinger i dag?

–Nei… Men jeg har ikke sjekket heller.

Hun reiser seg og finner fram mobilen, og en dings som til forveksling likner en mobil. Det er voldsalarmen, som hun alltid har med seg. Amal Aden har levd med voldsalarm siden hun skrev seg rett inn i den norske offentligheten med debutboka «Se oss – bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne» i 2008. Der skildret hun blant annet omsorgssvikt, omskjæring, tvangsekteskap og en beinhard sosial foreldrekontroll i det norsksomaliske miljøet, sett fra barnas ståsted. Nå blar hun fort gjennom innboksene på mobilen.

–Se her, dette kom nå i dag tidlig, og det er helt typisk, sier hun og viser fram mobilen. Der ligger en somalisk mann og viser fram hele morgenstasen.

–Jeg får mange nakenbilder, mange av dem fra faste «innsendere», som ikke en gang skjuler hvem de er. Gifte familiefedre med fullt navn. Det er visst deres bidrag for å få meg til å bli heterofil igjen.

Hun sukker oppgitt.

–Det er ubehagelig, og frustrerende at jeg må bruke tid på å slette den slags bilder.

På grunn av sikkerhetssituasjonen har Amal Aden tidligere levd på såkalt «kode 6», med ny identitet og hemmelig adresse. Amal Aden er forfatterspeudonymet, i passet hennes står et annet navn, og nære venner og familie kaller henne ikke Amal. Til tross for alle truslene, har hun åpent telefonnummer. Det føler hun at hun må så lenge mange mennesker i krise ringer henne for å få hjelp. Når hun svarer på telefonen, sier hun bare et kort «hallo», aldri navnet sitt. Ringer de Amal Aden eller den andre identiteten? Hun er redd for å gå i surr.

–Men jeg orket ikke å leve på «kode 6» lenge. Det er en grusom livssituasjon. Du må være isolert fra stort sett alt og alle. Jeg fikk ikke en gang treffe vennene mine. Du skal bli en ny person, men det går ikke an. Kanskje på film, men ikke i virkeligheten. Da må du være helt usynlig, og det klarer jo ikke jeg.

Amal Aden mener samfunnet håndterer sikkerheten til truede kvinner dårlig.

–Det er dypt urettferdig at det er de som blir truet eller mishandlet av voldelige partnere som utstyres med alarm og plasseres pokker i vold. Da kan vi ikke snakke om likestilling. Det er den voldelige som skal kontrolleres, ikke offeret. Jeg synes det er tragisk at mange kvinner må leve sånn i Norge i dag.

Hun ble født i 1983 i Somalia. Da hun var to år, ble begge foreldrene drept. I den delvis selvbiografiske boka «Min drøm om frihet» beskriver hun hvordan jeg-figuren, ei lita jente, bor sammen med tre kvinner, til hun er seks år. Da blir kvinnene voldtatt og drept av soldater fra de rivaliserende, somaliske klanene.

–Det likner min egen historie, sier Amal Aden, som blander fakta og fiksjon i bøkene sine, av hensyn til sin egen sikkerhet og for å skjerme andre.

Bare seks år gammel måtte hun klare seg alene i et borgerkrigsherjet land. Hun endte som et omstreifende gatebarn, dels i millionbyen Mogadishu og dels på landsbygda. Hun overlevde ved å henge sammen med gjenger av andre gatebarn – alle gutter – og geriljasoldater. De tigget og tok den maten de kunne få, de rotet rundt i lommene til døde mennesker etter penger og verdisaker. Ingen skolegang, ingen fast bopæl, ingen trygge omsorgspersoner.

–Jeg fikk aldri være et barn, sier hun.

–At jeg overlevde, handler litt om flaks, men også om at jeg aldri ga opp. Jeg vil overleve. Samme hvilken situasjon jeg står i nå, så tenker jeg at jeg har opplevd verre ting før. Det styrker meg.

Den 2. august 1996, klokka 12.15, landet flyet hennes på Fornebu utenfor Oslo. Hun var 13 år, hadde vært gatebarn i sju år, og hadde reist fra Mogadishu, via en stor flyplass et eller annet sted i verden hun aldri hadde hørt om, til det som skulle bli hennes nye hjemland. Norge, det trygge landet hvor det ikke var krig, hvor ingen var fattige, hvor det bare var å ta penger rett ut fra ei luke i veggen. Norge, hvor alt skulle bli bedre, men hvor det lenge ble enda verre.

–Intensjonen til de som hentet meg til Norge var ikke god, sier hun, og vil ikke gå i detalj om hva som skjedde, men hun endte opp i en slaveliknende situasjon hjemme hos en familie fra samme klan.

–Jeg er ikke opptatt av å beskytte de voksne slektningene mine, men de har mange barn som jeg vil beskytte.

Slektningene ga henne opp og lot Barnevernet overta. Det skar seg på den første barnevernsinstitusjonen. Amal Aden var sint, aggressiv og utagerende. Deretter ble hun plassert alene på en hybel i Oslo. Hun var analfabet, skjønte verken norsk eller engelsk, og klarte ikke å sitte på skolebenken.

–Jeg oppsøkte gjengene på Grønland, guttegjenger igjen, småkriminelle. Der fant jeg et fellesskap som liknet på det jeg var vant til i Somalia. Jeg drakk og ruset meg på ecstasy, amfetamin og khat.

Og likevel: over jentesenga på hybelen hadde hun en plakat av Gro Harlem Brundtland.

–Jeg skjønte ikke mye norsk, men jeg oppdaget henne i en tv-debatt og syntes hun var så tøff. Jeg var på jakt etter kvinnelige forbilder, og hver gang jeg så Gro ble jeg imponert og fascinert av kraften hennes. Så jeg fikk laget en plakat av et lite bilde jeg hadde av henne. Hver dag satt jeg i senga og så på henne. Hun inspirerte meg voldsomt. Vi hadde totalt forskjellig bakgrunn, men jeg tenkte at hun klarte det, og da skal jeg også klare meg.

–Hvordan klarte du å slutte med rus?

–Det var krevende, men jeg var ikke tungt avhengig. Og når jeg først bestemmer meg for noe, da får jeg det til. Mange av vennene mine mener jeg overvurderer meg selv, men det er jeg uenig i. Når du vokser opp som foreldreløs, i en verden der ingen bryr seg om deg, der voksne og kriminelle utnytter deg, da har du ikke noe annet valg enn å dra deg selv opp etter øra og stå på egne bein. Jeg fikk også andre venner, det var helt nødvendig for å komme ut av det.

Amal Aden lærte seg selv å lese og skrive. Hun så på barne-tv, der de snakket litt saktere, og leste snart alt hun kom over.

–Litteraturen ble et sted å flykte til. Jeg er veldig glad i å både lese og skrive. Jeg skriver og noterer hele tida, det er ikke alltid jeg vet hvorfor selv. Jeg har massevis av notater, på mobilen, pc-en, nettbrettet. Skrivingen har fungert – og gjør det ennå – som terapi for meg.

I 2011 åpnet Amal Aden skapdøra på vidt gap og sto fram som lesbisk.

–Jeg visste at jeg var lesbisk helt fra jeg var liten. Ordet «lesbisk» kjente jeg ikke, siden jeg var i Somalia, men jeg kjente at jeg likte jenter. 12 år gammel forelsket jeg meg i ei jente første gang, og tenkte at det måtte være noe galt med meg. Jeg visste jo ikke om andre homofile somaliere. Heller ikke da jeg kom til Norge. Men til slutt tenkte jeg «ok, jeg liker damer, jeg får ikke gjort noe med det, jeg må bare leve med det».

Hun levde med det i skjul i mange år, helt til en dag da hun på mange måter møtte seg selv i døra. Hun holdt foredrag på en skole og traff en 15 år gammel norsksomalisk gutt som hadde det fryktelig vondt.

–Han ville ta livet av seg fordi han var homofil. Da bestemte jeg meg for å stå fram. For å hjelpe andre. Hvis jeg kan bidra til å redde bare en eneste, er det verdt det.

Hun forsto gutten godt. En gang i tenåra var hun der selv. Hun hadde bestemt seg. Hun skulle ta livet av seg. Hun satt med pillene i hånda. Mannen hun hadde bestilt pillene av, prøvde ikke å stoppe henne. Tvert imot. Han sa rett ut at sånne som henne fortjente å dø.

–Men jeg bestemte meg: Jeg ville ikke begå selvmord på grunn av andres syke oppfatninger om ære. Jeg ville vise dem. Jeg ville leve. Men jeg har mistet flere nære venner som har tatt livet av seg fordi de er homofile og somaliere og ikke vil leve lenger på grunn av det.

Etter at hun sto fram, er hun blitt kontaktet av mange desperate ungdommer og unge voksne som sliter med sin legning. Homofili er et stort tabu og ikke-tema i det norsksomaliske miljøet, og mange er redde for å ødelegge familiens ære ved å stå fram. I deler av Somalia risikerer homofile dødsstraff. I 2012 ga Amal Aden ut boka «Om håpet glipper, er alt tapt», om homofile flyktninger. Noen av de som forteller sin historie anonymt i boka, lever ikke lenger.

–Jeg tenker på dem hver dag, sier hun.

–Hva gjorde det med deg personlig å stå fram?

–Jeg følte meg lettet. Jeg visste at det kom til å koste, men tok sjansen for å bidra til at alle mennesker skal få lov til å være den de er, med like stor menneskeverd. Hvis jeg ikke hadde stått fram, ville enda flere generasjoner homofile somaliere vokst opp uten forbilder.

Regninga kom i form av enda flere trusler og hatmeldinger.

–Det var en markant endring. På skoleforedragene ble jeg plutselig oppsøkt av ungdommer med Koranen i hånda, som ville omvende meg. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at jeg er en vantro og frafallen som kommer til å brenne i helvete. Jeg pleier å svare «hvis du kommer til himmelen før meg, må du passe på å låse døra så jeg ikke kommer etter». He-he. De blir rasende når jeg spøker med dem. Men humor må vi ha.

En del støttespillere lurte også på om hun hadde gått for langt.

–Mange sa til meg at de visste jeg var modig, men ikke at jeg var dum. De syntes jeg var dum som tok belastningen med å stå fram offentlig. En i politiet spurte meg «hvorfor er det du som må redde alle?», «hvorfor er det du som må ta enhver kamp?».

–Ja, hvorfor må du det?

–Fordi jeg reagerer på urettferdighet! Jeg vil hjelpe! Hva skal jeg ellers gjøre når en 15 år gammel gutt vil ta livet av seg? Jeg har en plikt til å redde ham. Er det noe som provoserer meg grenseløst, så er det likegyldighet, spesielt her i Norge hvor vi har det så godt. Likegyldighet er farlig, sier hun og retter på de firkantede brillene.

Kjæresten kaller henne for «hjelpemiddelsentralen», skribentkollegaen Aslak Nore har kalt henne «et vandrende krisesenter på to bein».

–Du har flere ganger sagt at legning ikke er en privat sak. Synes du andre homofile muslimer også bør stå fram?

–Jeg vil ikke presse noen, man må ta den tida man trenger og først akseptere seg selv. Men vi voksne er faktisk nødt til å være rollemodeller. Det er alt for mange som tar livene sine, som sliter med store psykiske problemer, som ruser seg, som isolerer seg fra omverdenen på grunn av sin legning.

Amal Aden trodde hun hadde hørt det meste da hun fikk vite at det finnes konspirasjonsteorier om at hun slett ikke er lesbisk.

–Mange somaliere tror at den norske staten betaler meg for å si at jeg er lesbisk – for å fremme det norske synet på homofili gjennom meg. Hvis staten skulle finansiert alle homofile, så ville staten vært blakk. Ha-ha!

Hun ler godt, men understreker at folk konfronterer henne med denne teorien i fullt alvor.

–Jeg trodde det var en spøk første gangen jeg fikk spørsmål om hvor mye jeg fikk i måneden for å stå fram. Siden har jeg opplevd at folk spør om jeg vil dele pengene med dem, mens andre sier jeg kommer til helvete fordi jeg har valgt penger framfor Gud.

Amal Aden bor i dag på bygda utenfor Hønefoss med sin norske samboer og tvillingbarna hun fikk da hun var 19. Hun var en kort tid gift med en somalisk mann da hun var tenåring. Livet på landet er trygt for både henne og barna.

–I Oslo er det mange som hater meg, her er det så vidt jeg vet ingen.

Samboerens to barn er voksne og har flyttet ut, men hele barneflokken smiler fra portrettbilder på stueveggen.

–Jeg lengtet alltid etter å ha min egen familie, og nå er jeg så heldig at jeg har det. Barna mine betyr alt for meg, og jeg gir dem nok ekstra mye omsorg og kjærlighet. Det jeg ikke fikk selv, sørger jeg for å gi dem. Men jeg er streng også. Hjemme hos oss er det jeg som blir oppfattet som diktatoren! Ha-ha!

–Hvilke verdier vil du gi videre til barna?

–Respekt for alle mennesker uansett hudfarge, religion og legning. Og å stå for det de tror på.

Kjæresten har hun vært sammen med lenge, og før de ble kjærester var de venninner.

–Når jeg kommer hjem etter reisene mine, samme hvor sliten og fortvilet jeg er, er det som om alle trusler og problemer forsvinner når jeg får gitt kjæresten og barna en klem. Noen ganger, om natta, setter jeg meg på sengekanten og bare ser på kjæresten min mens hun sover, og hører på pusten hennes. Å få elske henne, å finne den rette, en som tror på meg, en som deler alt med meg . . . Hun skal ha mye av æren for at jeg lykkes. Jeg har aldri elsket et menneske på den måten som jeg elsker henne.

Amal Aden smiler som om hun skulle være nyforelsket ennå.

–Hvordan skal jeg forklare de som mener jeg bør dø på grunn av min legning, at det å elske er en menneskerett? At kjærlighet er noe av det vakreste vi mennesker kan oppleve? Skal jeg nektes det for at mitt folk ikke skal føle skam?

2. august i år var det 20 år siden Amal Aden landet på Fornebu første gang. Ankomstdagen markerer hun hvert eneste år, nesten som en bursdag, med familien.

–Vi spiser god mat, som regel somalisk, og koser oss. For meg er det en viktig dag, en dag som virkelig er verdt å feire. Hvis jeg ikke hadde kommet til Norge, ville jeg ikke ha hatt det livet jeg har i dag. Norge har gitt meg muligheten til å si det jeg vil, til å kle meg som jeg vil, til å stå for mine meninger, til å velge kjærligheten. Jeg er evig takknemlig for alt Norge har gitt meg.

Hun smiler bredt. Og skynder seg å legge til:

–Men jeg gjør min plikt. Hver dag gir jeg mitt engasjement og min arbeidsinnsats tilbake til Norge.

[email protected]

fra Ark

(Dagbladet): «Storm i ølglass» er begrepet mange i England har brukt om ståheien rundt Wayne Rooney den siste uka.

Bryllupsfesten hvor Rooney skal ha drukket seg «stupfull» ble fulgt av fotografier i den kulørte delen av britisk presse, og blir omtalt som «en skandale».

De samme nyhetsartiklene hevdet at han hadde ignorert spesifikke ordre fra den midlertidige landslagssjefen Gareth Southgate om å gå tidlig til sengs.

Ingen pålegg

Men nå tegnes det nok et bilde av hva som egentlig foregikk i kulissene – denne gang av BBC-journalist David Ornstein.

Ornstein blir sett på som en av de mest pålitelige journalistene i det lunefulle britiske presselandskapet, og mener å vite at Southgate aldri ga noen ordre til Rooney om at han skulle tidlig i seng.

Han sier også at Rooney aldri skal ha fått noe pålegg fra forbundet om å komme med en offisiell beklagelse slik mange har hevdet.

Manchester United-spissen kom riktignok med en unnskyldning via sin talsperson, men gjorde det senere klart at han synes dekningen av saken har gått over stokk og stein.

- Det som har skjedd er respektløst. Jeg er stolt over å få spille for landet mitt og jeg er stolt over det jeg har fått til. Det er ikke over. Jeg mener at det som har skjedd er respektløst. Det viser mangel på respekt og jeg mener at nok er nok. Det er alt jeg vil si, var meldinga fra 31-åringen som står med 119 landslagskamper.

Regler

Ornstein trekker også fram at forbundet heller ikke har kommet med noe uttalelser eller reaksjoner overfor Liverpool-duoen Adam Lallana og Jordan Henderson.

Ifølge rapportene i britisk presse skal de to ha besøkt en strippeklubb i Bournemouth på den samme fridagen med landslaget. Det betyr i så fall at de to lagkameratene brøt med en FA-regel som ble innført i 2012.

Det engelske fotballforbundet (FA) innførte da en regel som sier at spillerne ikke får lov til å besøke nattklubber når de er på oppdrag med landslaget.

Sky Sports-ekspert og tidligere Manchester United-spiller Gary Neville mener at verken Rooney-saken eller Lallana/Henderson-saken burde blitt omtalt i media. Han kaller sakene for «sladrehistorier» som ikke hører hjemme i avisene.

«Vi har nå en situasjon der to gode gutter som Lallana og Henderson må bli tvunget til å si unnskyld! Dette er en sjokkerende behandling», skriver Neville.

fra Ark

To ihuga Manchester United-fans gjemte seg på et toalett på Old Trafford natten før lørdagens kamp mot Arsenal. Håpet var å lure seg gratis inn for å se Wayne Rooney og de andre.

De to hadde vært på en guidet tur på stadion da de stakk seg unna. Tanken var å komme seg opp på tribunene usett og få følge oppgjøret ringside.

Men lørdag morgen slo planen feil, og duoen ble oppdaget under en rutinemessig sikkerhetskontroll på Old Trafford.

Dermed var skuffelsen stor for tilhengerne som ble ført ut av arenaen noen timer før avspark.

Etter et kort besøk hos politiet ble de sluppet fri. Kampen endte 1-1.

(NTB)

fra Ark

(Dagbladet): Møtet på Statsministerens kontor i morgentimene i dag er trolig det siste der statsministeren og finansministeren er direkte involvert.

Frp’s finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi medgir at han vil bli overrasket om det ender i brudd med samarbeidspartiene.

- Dagens møte kan ha vært gjennombruddet. Jeg tror det nå er mulig å finne en løsning på finanspolitisk nivå. Så vil det helt sikkert bli behov behov for å avklare oppover, mot våre foresatte, samt endelig beslutning i de respektive stortingsgruppene, sier Hans Andreas Limi, og legger til:

Relativt kort tid

- Vi er litt avventende nå i forhold til hva KrF og Venstre melder tilbake etter å ha studert de svarene vi ga dem ved midnattstider i går. Men forhåpentligvis på basis av det er det nok mulig å nærme seg en løsning i løpet av relativt kort tid.

En kilde tett på forhandlingene fortalte til Dagbladet tirsdag morgen at en av konklusjonene etter møtet mellom Erna og Siv mandag kveld, er at bilpakken blir stående uendret.

Mye nærmere

- Vi er mye nærmere en løsning i dag enn i går, men det er fortsatt mye som gjenstår. Vi fikk tilbakemelding på den skissen vi la fram på lørdag, og tonen er mer positiv nå, sa Trine Skei Grande etter møtet tirsdag morgen, og bekreftet at regjeringen ikke har gått med på å åpne bilpakka:

- Regjeringen har ikke gått med på noe ennå, og vi har ikke gått med på noe ennå, svarte Venstre-lederen.

Bilpakken inkluderer blant annet økte drivstoffavgifter, kutt i bompengeavgift på riks- og fylkesveier og redusert årsavgift.

- Ikke låst bilpakke

Flere sentrale kilder i KrF understreker at de ikke opplever at bilpakka er låst. Likevel ser de samtidig på muligheter for å arbeide seg rundt bilpakka på en måte som vil gi reelle kutt i klimagassutslipp.

I går leverte Venstre fra seg et tre siders notat med forslag til grønne klimatiltak, samtidig som også KrF leverte innspill fra sin stortingsgruppe. Det var disse innspillene regjeringen svarte på tirsdag morgen, med svar som av flere blir beskrevet som positive og konstruktive.

KrFs kjernesaker

Både Venstre og KrF skal i løpet av ettermiddagen levere fra seg skriftlige svar på tilbudet regjeringen kom med tirsdag morgen, og flere håper at dette vil bli et nytt avgjørende skritt mot en enighet.

Viktig for KrF er det også at regjeringspartiene angivelig har gitt positive signaler for å imøtegå KrFs krav også på tre andre sentrale områder.

Det gjelder spesielt følgende tre punkter:

• Lærere
• Distriktene
• Familieliv

Brudd i fjor høst

Under fjorårets dramatiske budsjettforhandlinger brøt Venstre fredag 20. november, men kom tilbake til forhandlingsbordet neste dag. KrF bidro sterkt for å unngå regjeringskrise. Partileder Knut Arild Hareide mente det ville være uansvarlig å sende landet ut i en nasjonal krise samtidig med at verden sto midt i ei internasjonal flyktningkrise. De fire partiene kom til enighet lørdag 21. november, og to dager seinere ble budsjettavtalen presentert.

Fra flere hold er det påpekt at framdriften i år minner om fjoråret.

I så fall tilsvarer dagens SMK-møte gjennombruddet den nest siste lørdagen i november 2015. Noe som da kan innebære at regjeringspartiene og samarbeidspartiene leverer fra seg et ferdigforhandlet statsbudsjett om to dager.

Fortsatt rundt bordet

- Det bør være mulig, men mye arbeid gjenstår. Det som er positivt nå er at vi fortsatt sitter rundt bordet sammen, som innebærer at alle fire partier ser at en løsning er mulig, sier Limi.

Også flere KrF ser langt mer optimistisk på muligheten for en enighet mellom de fire partiene i løpet av de nærmeste dagene.

Unngår landsstyreinnkalling

Samtidig bekrefter Limi det samme en sentral kilde sa til Dagbladet tidligere mandag morgen, nemlig at bilpakka forblir låst.

- Det er positivt at bilpakken ikke lenger er noe tema. Hvis ikke, måtte vi ha innkalt til ekstraordinært landsstyremøte i Fremskrittspartiet, sier Hans Andreas Limi, og legger til:

- Nå ser vi i stedet for løsninger for hele budsjettet, inklusiv det grønne. Klarer vi å komme enda et skritt nærmere i løpet av dagen og kvelden i dag, tror jeg vi kan legge fram en avtale i løpet av uken.