bilindustrien

BREMANGER (Dagbladet): I dag gikk de to første røykdykkerne inn i Skatestraumtunnelen etter at eksplosjonsulykka skjedde onsdag. Røykdykkere var inne etter ulykka, men ble evakuert på grunn av den store eksplosjonsfaren. 

- Det er kaldt i tunnelen der de var nå, sier Geir Sagevik, fungerende brannsjef  ved Florø brannstasjon til Dagbladet, mens han tar i mot røykdykkerne som nettopp har vært inne i tunnelen for første gang etter ulykken skjede i går.

  – Detter blir en utfordring. Å jobbe i undersjøiske tunneler, er vanskelig. Vi trener mye, og vi har blitt gode, men vi har et mål om å bli enda bedre, sier Sagevik, som forklarer at røykdykkerne var inne for å skru av ei vifte, som skulle snu vinden inne i tunnelen.  

- Vi ønsker oss vind i ryggen når vi skal ta oss videre inn senere i dag, sier Sagevik.      ¨

Fortsatt usikkert skadeomfang

Statens Vegvesen stilte mannsterke ved tunnelåpningen. De vet fortsatt lite om hvordan det står til med tunnelens innmat.  

- Vi vet lite om situasjonen inne i tunnelen nå. Vi har ikke vært der, og vi vet ikke hvor stor skadeomfanget er, sier Margot Aase Åsebø, fungerende avdelingsdirektør i Statens vegvesen i Sogn og Fjordane til Dagbladet.  

- Når folk skal inn i tunnelen i dagene framover, er vi veldig opptatt av at folk skal jobbe trygt, enten det er oss, politi eller brannvesen. Inni tunnelen mener Åsebø det er ting som heger fra taket som kan utgjøre en risiko for etterforskning og videre arbeid.  

- Betong, deler av kabelstier, lysarmaturer og flere andre ting kan henge løst fra taket. Vi må foreta en sikkerhetsvurdering på dette, før vi gjør videre arbeid, sier hun.  

Fjellet inni tunnelen er blitt svært oppvarmet under og etter eksplosjonen. Hengeren til tankbilen som eksploderte da den traff fjellveggen, inneholdt 16 5000 liter bensin. Når fjellet da kjøles ned igjen, kan dette forårsake sprekkdannelser.  

De to røykdykkerne som ved 12-tida torsdag gikk inn i tunnelen, på sørsida fra ytre Bremanger, skulle inn for å stille på et viftepanel, for å snu røyken i tunnelen. Da Dagbladet var på stedet klokka 11 oste det fortsatt røyk ut av tunnelgapet. Etter at røykdykkerne hadde vært inne, luktet det ikke lenger svidd i lufta.  

- Lang tid

Lokalbefolkning i Bremanger lurer nå på hvor lenge tunnelen vil være stengt. Dagbladet snakka med en familie i går, som mente at kommunen nå ble delt nok en gang.  

- Det kommer til å ta lang tid før denne tunnelen er åpen igjen. Vi vet ikke hvor omfattende reparasjonsarbeidet blir, men her er det mye tekniske detaljer, sier Åsebø.  

- Hvor mange måneder tror du? Et halvt år?  

- Nei, det er ikke godt å vite og det blir spekulasjon. Men 1-3 måneder kanskje, sier Åsebø.  

Systemene fungerte

Hun sier at en brannen hadde mye større potensiale. Skadene kunne vært mye større, både for mennesker og tunnel. 6 personer ble onsdag etter ulykken sendt til Førde sentralsjukehus med lettere røykskader, og alle ble skrevet ut samme dag.  

- Fra brannvesenet ble varslet, da brannskapet ble åpna i tunnelen, tok det bare 46 sekunder før tunnelen var stengt. Brannvesenet jobba lynkjapt. Her har systemene i tunnelen faktisk virka så godt de kunne, og at noe uansett er ødelagt er ikke rart når det går av en sånn type eksplosjon, sier Åsebø.    

Trailersjåføren, Tore Myresvang,  varsla brannvesenet etter at hengeren hans med 16 5000 liter bensin kolliderte med fjellveggen og eksploderte. Før dette, hadde fulgt rutine og sluppet mange personbiler foran seg før tunnelen. Hvis han ikke hadde gjort det, kunne ulykken fått mye større konsekvenser.

(Dagbladet): Hvordan kan et hårstrå plutselig skifte kjønn – og få en hel drapssak til å klappe sammen?

Spørsmålet har gnaget familien i årevis. Men nå vet de svaret.

Det har gått 16 år siden drapet. 14 år siden jeg møtte den mistenkte og intervjuet ham i forbindelse med rettssaken mot ham. 12 år etter at jeg møtte Kristins foreldre, Anne og Roar for første gang – og Roar fortalte om løftet han ga til Kristin da han sto ved den åpne kisten hennes i kapellet. 

- Jeg skal ta den jævelen, koste hva det koste vil.

Besøkte åstedet

Første gangen Roar orket å besøke åstedet var høsten 2003 da jeg intervjuet ham i TV-serien «Fornemmelse For Mord» på TV Norge. Det var ikke den skarpe oktoberlufta som gjorde at han hutret. Å stå der datteren ble drept var en brutal opplevelse.

- Jeg vil bare vekk, bort, sa han, og hastet ut av skogholtet og opp veien Kristin kom syklende da hun ble tatt. 

Siden har han vært tilbake denne veien flere ganger i forbindelse med sin egen etterforskning. Roar har alltid følt seg sikker på at han har vært på rett spor – unntatt i begynnelsen. Etter bare en snau uke pågrep politiet en lettere tilbakestående mann i 50-årene – fordi han hadde kjørt moped i området ved åstedet.

Ville ta hevn

Pågripelsen vakte oppstandelse blant flere av etterforskerne, som mente at dette ikke kunne være den angivelige Lågendalsmannen. Mange etterforskere hoppet i stolene da politimesteren uttalte på pressekonferansen at de var sikre på å ha tatt rett mann.  

Lågendalsmannen kom raskt i søkelyset fordi han hadde vist skremmende adferd overfor flere kvinner mens han kjørte rundt i området på en crossmoped.

Roar og familien var lettet over at saken tilsynelatende gikk mot en rask oppklaring – og fikk desto større sjokk da mannen ble løslatt et halvt år senere. Det fantes ingen bevis. Men det brydde Roar seg mindre om. Han har fortalt meg hvordan han ble besatt av hevntørst og startet spaning på den løslatte mannen. Det gikk så langt at han var villig til å gå i fengsel for å få hevn. En dag satt han klar i bilen for å kjøre ned mannen. Plutselig stilte en kamerat seg foran bilen. Han hadde oppdaget hva som var i ferd med å skje.

Hårstrået var hovedbevis

Politiet hadde lenge hatt en bestemt mann i kikkerten da de i mai 2000 fikk svarene på en avgjørende analyse.
Omkring ti centimeter fra der hodet til Kristin lå i gresset da hun ble kvalt, fant politiet et hårstrå.
 
Rettsmedisinsk Institutt utviklet en delvis DNA-profil, et såkalt mitokondrielt DNA. Testen ble bekreftet av et samarbeidende institutt i Østerrike, og viste at håret kunne tilhøre 38-åringen eller en slektning. Noen dager seinere ble han pågrepet og høsten 2001 dømt til 12 års fengsel for drapet. Hovedbeviset var hårstrået.

Men mannen har hele tiden nektet for drapet og anket dommen.

Påtalemyndigheten ville ha sterkere bevis og undersøkte muligheten for å utvikle en fullverdig DNA-profil fra hårstrået. Rettsmedisinsk Institutt (nå Folkehelseinstituttet) foreslo Bundeskriminalamt i Tyskland som selv hadde utviklet en ny metode for hårtesting. Den var på forsøksstadiet.

Hår-sjokket

Rett før jul i 2002 kom det store sjokket for familien og politiet. Tyskerne mente hårstrået tilhørte en kvinne. 

Testresultatet utløste en stor konflikt mellom politiet og påtalemyndigheten. Statsadvokaten ville kaste kortene, mens etterforskerne mente bevisene sto like sterkt. De hadde bygd opp en sterk indisiekjede mot mannen.

Til slutt avgjorde Riksadvokaten at saken skulle henlegges. Flere opplevde at avgjørelsen ble tatt for å unngå et mulig prestisjenederlag i retten.

Etter at det verste sjokket hadde lagt seg, startet Roar sin egen etterforskning. Vi har gjennom årene hatt jevnlig kontakt om dette. Det har vært opp og nedturer, nye tips og nye vitner. For Kristins far har 38-åringen hele tida stått i fokus.

Ekspert i USA

I 2008 var jeg programleder for «Krimkommisjonen» på TV Norge der profilerte Ulf Åsgård analyserte drapet på Kristin. Åsgård er ekspert på gjerningsmannsprofiler og jobbet årevis med dette i svensk politi. Han konkluderte med at 38-åringen måtte være gjerningsmannen. Men igjen lå hårtestene som et mystikkens slør over saken.   

Gjennom kontakter i USA fikk jeg DNA-eksperten Heather Coyle ved universitetet i New Haven til å gjennomgå håranalysene. Coyle er spesialist på mitokondrielt DNA og benyttes av FBI. Hun mente dette var den vanskeligste saken hun noensinne har analysert og uttrykte tvil om den tyske testen, men mente likevel den kunne være mest korrekt. I tillegg påpekte hun at hårstrået kunne tilhøre en kvinnelig slektning av 38-åringen og dermed ha blitt fraktet til åstedet på et av mannens klesplagg.  

Etterforskerne i Larvik-politiet mente dette var så interessant at de ville gjenoppta saken og avhøre Coyle, men ledelsen sa nei til å bruke ressurser på saken, noe som var et slag i ansiktet på familien.

Verdiløs test

Sommeren for to år siden øynet Roar og familien nytt håp. Under et besøk på Gena-instituttet i Stavanger fortalte jeg lederen Ragne Farmen om problemstillingen med hårstrået. Gena gjennomfører DNA-analyser og hadde lenge høyere klassifisering i Europa enn Folkehelseinstituttet. Farmen tilbød seg å gjennomgå alle analysene og fikk endelig tilgang til all dokumentasjon etter å ha ventet i månedsvis på politiet. I mars i år kunne hun meddele meg svaret.

  – Den tyske testen ville jeg ikke lagt vekt på.

Gena konkluderer med at analysene fra de norske og østerriske rettsmedisinerne er det mest korrekte fordi det er kjørt flere analyser på hårstrået – med samme resultat i to forskjellige institutter.

Farmen ser flere svakheter ved den tyske undersøkelsen. Laboratoriet hadde lite materiale å jobbe med. Bare fire markører ble testet mot 15 som er standard i dag. Og det ble bare kjørt en test på hver markør.

Trolig laboratoriefeil

- Når det er så lite og dårlig DNA er gjentatte analyser på samme materiale og som gir sammenfallende resultat hver gang, en forutsetning for å kunne konkludere på funnet. Dette var ikke gjort, sier Ragne Farmen.  

DNA-prøven var så degradert at typingen kan være mangelfull og det kan ha skjedd såkalte «dropouts». Farmen mener dette kan ha skjedd med kjønnsmarkøren Y i tyskernes test – og at det kan være årsaken til at hårstrået plutselig skiftet kjønn.
Altså var det trolig en laboratoriefeil som veltet hele saken. 

  – For meg er det uforståelig at denne testen fikk så avgjørende betydning, mener Ragne Farmen.
 

Mye kunne ha vært annerledes

Roar er svært glad for Genas arbeid.

 - Konklusjonene til Gena viser jo at saken burde gått i lagmannsretten. Tenk alt vi hadde sluppet unna i alle disse årene, kommenterer han.

- Jeg stiller spørsmål ved om at statsadvokaten egentlig visste hva han drev med den gangen. Han sa det ikke var flere steiner å snu, men det vet vi er helt feil. Ingen stilte spørsmål ved tyskernes test. Den ble bare slukt rått. Nå ser vi at mye kunne ha vært annerledes og jeg håper politiet tar lærdom.  
 
Krimforfatter og tidligere etterforskningsleder i Larvik-politiet, Jørn Lier Horst har bidratt med mye til Kristins familie gjennom årene. Han reagerer med undring på at ingen i det norske fagmiljøet stilte kritiske spørsmål til den tyske testen, som var eksperimentell.

– Jeg mener nå som den gangen at saken burde ha gått i lagmannsretten. Saken sto like sterkt bevismessig uansett tyskernes test. Det var bygd opp en solid indisiekjede mot mannen, sier Jørn Lier Horst.
 

Familiens bistandsadvokat John Christian Elden sendte Genas DNA-rapport til politiet. Verken han eller familien hørte noenting fra politiet — ikke før Roar fikk en telefon fra politiet onsdag kveld i forrige uke.

Riksadvokaten: – Ikke henlagt av prestisjehensyn 

(Dagbladet): Et såkalt privatiseringsfond på 50 milliarder euro (450 milliarder kroner) skal sikre inntekter og avkastning i Hellas i åra framover.

Det var ett av refomkravene fra EU for å få gjennom en låneavtale til det kriserammede landet. I praksis betyr fondet at Hellas må selge unna statlige oppgaver, eiendeler og virksomheter. Målet er avkastning på fondet, og EU er sikre i sin sak på at dette skal gi midler til den bunnskrapte statskassa.

Privatiseringen har imidlertid skapt mye motstand i Hellas, og spesielt i det radikale regjeringspartiet Syriza. Hellas må trolig selge unna noen av nasjonalskattene, og det er i det hele tatt tvil om Hellas har nok å privatisere for å oppfylle EUs krav.

- Skal de selge Kreta?

I en meningsmåling gjennomført av Reuters svarer 35 av 53 økonomer at de ikke tror det vil være mulig å få inn et slikt beløp. 50 milliarder euro utgjør en femdel av den greske økonomien.

Tidligere forsøk på å selge halvparten så mye har ikke fungert.

- Hva skal de selge? Kreta? spør en av økonomene seg, ifølge nyhetsbyrået.

Mest sannsynlig ikke, men det er hevet over enhver tvil at det er vanskelig å selge Hellas.

- Typisk er at Hellas må selge flyplasser, havner og statlige selskaper. Det forelå en slik avtale allerede i 2010, og det dreier seg om mye av det samme nå, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til Dagbladet.

Berlingske Tidende har laget en liste der jernbanenettverket, havner, flyplasser, det nasjonale el-selskapet, vann- og kloakkselskak og oljeselskap listes opp som salgsobjekter.

Vanskelig å selge

Hellas har allerede forsøkt å selge unna en rekke av disse virsomhetene, uten hell.

- Det er vanskelig å bebreide Hellas for mye for det. En viktig grunn til det er at gresk økonomi har vært i utforbakke. Det er et svært usikkert politisk og økonomisk klima, og rammevilkårene for salg har ikke vært det beste, sier Dørum.

Han peker også på at det har vært en del privatiseringsmotstand i regjeringen og Hellas for øvrig, men Dørum tror langt fra det er umulig at landet skal klare å selge unna beløpet.

- Man anslo i sin tid at det er mulig å selge for 50 millarder euro. Det er vanskelig å si at regnestykket ikke holder. Det er ikke veldig overraskende at staten sitter på eiendler verdt dette, selv om det utgjør rundt 20 prosent av landets brutto nasjonalprodukt. Den samlede kapitalen i økonomien, realkapitalen, er gjerne to til tre ganger større enn brutto nasjonalprodukt, forklarer Dørum.

- Men det er et betydelig nedsalg, det er det ikke tvil om, sier han.

I prinsippet skal verdiene i fondet bli solgt i takt med låneperioden, og brukes til å betale ned lånene i fra kreditorene i tre år. Lånene fra eurofondet ESM er imidlertid over en periode på ti år, så Hellas har noe bedre tid på å selge offentlig virksomhet.

Vedtatt i parlamentet

De greske folkevalgte satt til langt på natt natt til torsdag og ble til slutt enige om å vedta kravene fra EU-troikaen.
229 stemte for, mens 64 av de folkevalgte stemte mot. Seks personer avsto fra å stemme.

Det var ventet at avtalen vil gå gjennom. Den innebærer blant annet at pensjonsalderen økes og at grekerne må belage seg på å betale mer skatt og avgifter. Det vil også bli kuttet i lønninger.

Avtalen danner grunnlaget for et nytt låneprogram som er verdt 86 milliarder euro. Til gjengjeld må Hellas gjennomføre de omfattende økonomiske reformene.

Den greske statsministeren Alexis Tsipras har gitt uttrykk for at kreditorenes krav er absurde og nedverdigende, men gikk til slutt likevel med på vilkårene.

(Dagbladet): Politiet i Melhus fikk en litt spesiell sak i hendene i går formiddag.

En godt voksen mann kom til lensmannskontoret for et ærend, og endte opp med å bli tatt for fyllekjøring.

- Det var en som godt voksen mann som kom i et annet ærend til Melhus. Jeg oppfatta at det lukta alkohol av han, og i en samtale ble det klart at han hadde kjørt hit, forteller lensmann i Melhus, Monica Brækken, til Dagbladet

- Så da tok jeg en utåndingsprøve, som ga utslag, før det ble tatt en prøve.

- Han innrømmet selv at han kjørt, forteller lensmannen.

Heldigvis for fyllekjøreren, så viste prøveresultatet at han hadde under 0,5 i promille.

- Resultatet viste at det var lav promille, så da tok vi ikke beslag av førerkort, sier Brækken.

- Det er nok sånn at alle ikke er bevisst nok på at man må vente lenge nok. Men jeg reagerte direkte på at det luktet alkohol.

Lensmannen forteller at mannen ble ilagt en bot, og erkjente forholdet på stedet.

Brækken forteller at, heldigvis, er det ikke ofte de opplever at noen fyllekjører til lensmannskontoret.

- Det er jo ikke vanlig at folk kommer på lensmannskontoret etter å ha drukket alkohol, men det at vi tar promillekjørere er jo noe vi er oppmerksomme på, understreker lensmannen.

• - Finnes det en grense for hvor lenge man kan drive øvelseskjøring?

Norwegian-pilotene som nylig fikk beskjed om at de etter seks måneder snart vil stå uten jobb har nå fått et nytt tilbud fra flyselskapet. Opprinnelig fikk minst halvparten av de 24 pilotene løfter om jobb i to år.

Pilotene, som er ansatt i bemannningsselskapet ARPI Aviation, tilbys nå å jobbe 50 prosent mellom september og april neste år.

- Bondefanget

Alternativet er å slutte, men i så fall forfaller gjelda på opprinnelig drøyt 200 000 kroner som de 24 pilotene pådro seg for opplæring på Norwegians Boeing 737-fly (såkalt type rating).

- De er i grunnen bondefanget, sier Halvor Vatnar, leder i Norwegian Pilots Union (NPU).

Dagbladet kjenner til at enkelte piloter er frustrerte over tilbudet, men ikke vil presse Norwegian mer i frykt for å bli stående igjen uten noe.

Gjelda deres til Norwegian betales tilbake med 2000 euro i måneden, men for dem som tar imot tilbudet vil tilbakebetalingen bli frosset til de begynner i fulltidsjobb igjen i april neste år.

- Bundet til selskapet

- Det er selvfølgelig bedre enn situasjonen for to uker siden, da de fikk beskjed om ingen jobb og inntekt i vinter, men det er ikke det de ble lovet da de begynte i selskapet, og satte seg i gjeld til Norwegian, nemlig to års kontrakt, sier NPU-leder Halvor Vatnar.

Han synes ikke vilkåret om at gjelda forfaller hvis de slutter ville ha vært så ille om de hadde hatt jobb i to år.

- Men når Norwegian så går bort fra to år og nå tilbyr dem 50 prosent jobb, er de i grunnen bondefanget, for de kan ikke begynne i et annet selskap på fulltid, da forfaller hele gjelda til betaling. Da er de i realiteten bundet til selskapet gjennom vinteren med særdeles lite å leve av, sier Vatnar.

- Ille i bransjen

- Vi er glad for at vi har kommet frem til en løsning, men forstår samtidig at dette har vært frustrerende for de berørte pilotene. Vi jobber nå med å finne permanente løsninger ved sesongsvingninger slik at det blir mer forutsigbarhet for de berørte pilotene, skriver kommunikasjonsrådgiver Astrid Gaustad Mannion i Norwegian til Dagbladets spørsmål om blant annet Vatnars uttalelser.

Halvor Vatnar presiserer at det ikke bare er i Norwegian at pilotene må betale for «utsjekk» på flytypen som skal være pilotenes arbeidsverktøy.

- Dette illustrerer hvor ille det har blitt i denne bransjen, sier Vatnar.

RUGSUNDØYA (Dagbladet): – Vi blir jo mer isolerte nå enn før, sier Linda Nyvold, fastboende i Bremanger kommune, er resultatet av at hengeren til et vogntog løsna, traff tunnelveggen og eksploderte i Skatestraumtunnelen i Sogn og Fjordane onsdag formiddag.

Tore Myrestrand (53) kjørte vogntoget, og fikk varslet om ulykka og varslet bilister som var på vei inn i tunnelen om at de måtte snu.

Først var det snakk om at tunnelen kunne kollapse, men denne faren ble så avblåst av politiet. At tunnelen nå er stengt på ubestemt tid, betyr uansett et tilbakeskritt til 2002 for mange i Bremanger kommune, mener familien Nygård. 

Fra bil til båt

- Tunnelen samla oss. Før 2002, da tunnelen ikke fantes, var kommunen veldig delt, sier Karstein Nygård.

Han måtte onsdag kveld kjøre fire personer i en 14 fots båt over Skatestraumen fra Rugsundøya til Bremanger. Passasjerene var alle på vei hjem fra akutten på Førde sentralsjukehus, etter å fått lettere røykskader som følge av tunnelbrannen.

I månedene fremover må folket i kommunen belage seg på mer ferjer og båt igjen. Akkurat som for 13 år sida. Det mener familien blir tungvint, spesielt for dem som bor på Ytre Bremanger.

Eksplosjoner og svart røyk

Dagbladet møter familien på utsiden av Skatestraumtunnelen onsdag kveld. Røykskyen hadde lagt seg, men det luktet fortsatt svidd etter at en tankbilhenger med 16 500 liter drivstoff løsnet og kolliderte med tunnelveggen ved 10.30-tiden onsdag formiddag.

Kollisjonen medførte kraftige eksplosjoner og videre brann, som vedvarte utover onsdagen. Ved 17-tida kunne man fortsatt høre eksplosjoner fra innsiden av tunnelen.

Naboene kunne fortelle om at en svart røyksky sto 500 til 1000 meter opp i lufta. Flere i nabolaget skrek, og barna til Linda Lilleskare og Atle Nyvold ble redde. 

De satt ved frokostbordet da de hørte en kraftig smell. Linda, som er sykepleier, løp opp til veien for å se om noen var skadde. Da hun ikke så noen, heiv familien seg i bilen for å søke ly hos Linda Nyvold, som bor en kilometer lenger borte fra tunnelåpningen. På veien dit møter de brannbiler og politi. 

Atle kan fortelle smellet var så kraftige, at folk i det lille nabolaget trodde noen drev med sprengningsarbeid. 

Seks personer ble kjørt til Førde sentralsjukehus som følge av ulykken, tre med ambulanse og tre i taxi. Ingen av disse ble alvorlig skadd, men ble behandlet for lettere røykskader ved akuttmottaket. 13 personer ble evakuert på sørsiden av tunnelen. Seks personer ble evakuert fra havna på nordsiden, og tre personer ble evakuert fra hus som ligger øst for tunnelen.

Blir tungvint

I familien er det kun Linda Nyvold og dattera Elise Marie (15) som er fastboende i Bremanger. Karstein er utflytter, samme er Atle Nyvold og Linda Lilleskare.

Bremanger er en av mange kystkommuner som sliter med fraflytting, og familien tror ikke situasjonen blir bedre nå som det blir vanskeligere å forflytte seg mellom øyene igjen.

Rundt 1 500 innbyggere og turister vil bli rammet av den stengte tunnelen, og flere må regne med å sitte én time ekstra i bil på grunn av omkjøringer.

- Det var ikke denne typen drama vi ønsket oss. Vi har jo lyst på tilflytting, så vi hadde vel ønsket oss at noe mer positivt enn dette satte oss på norgeskartet, sier Linda Nyvold.

- Før eksplosjonen, var det masse tungtrafikk og turisttrafikk på hovedveien her. Turister som hadde tenkt seg hit, tenker seg nok om en ekstra gang nå i sommer, sier Karstein, som peker på at de som bor i ytre Bremanger vil få det mest tungvint.

- De som jobber i Svelgen, er vært vant til å kjøre gjennom tunnelen siden 2002. Nå må disse først ta ferje til Måløy, kjøre 50 minutter til ei ny ferje, og så kjøre en ny lang kjøretur til Svelgen, sier Karstein, som sammen med familien håper det blir satt opp nye ferjeruter med høy frekvens i tida Skatestraumtunnelen er stengt.