Archive for May, 2014
«Det er en dag for blandende følelser»
En rekke politiske og sivile rettigheter som blant annet likhet for loven, retten til rettferdig rettergang og forbud mot dødsstraff, tortur og umenneskelig behandling, ble enstemmig vedtatt.
Stortingsrepresentantene ble også enige om å skrive barns rettigheter inn i Grunnloven, samt retten til utdanning.
En rekke forslag knyttet til økonomiske og sosiale rettigheter som venstresiden og sentrumspartiene ønsket inn i Grunnloven, fikk derimot ikke flertall. Høyres og Fremskrittspartiets (Frp) representanter stemte nei til blant annet retten til helsehjelp, retten til asyl og anerkjennelsen av samer som urfolk.
- Halvt ansvar
- Det er en dag for blandende følelser, medgir Jette Christensen, saksordfører for menneskerettighetsforslagene og en av Arbeiderpartiets representanter i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
– Vi ble invitert av Menneskerettighetsutvalget til å ta et stort ansvar for å gjøre Grunnloven til det den er ment å være, et fullverdig politisk og juridisk dokument. Men på grunn av Høyres og Fremskrittspartiets (Frp) holdning, fikk vi bare anledning til å ta halvparten av dette ansvaret, sier Christensen til NTB.
– Totalt er dette en gledens dag, vi har fått inn en rekke viktige bestemmelser, men vi gikk ikke de siste nødvendige meterne, sier Venstres representant i komiteen, Abid Raja.
– Vi hadde en gyllen mulighet til å stake ut kursen videre for Norge nå, men gjorde det dessverre ikke. Nå kan det gå 50 år eller mer før disse bestemmelsene på nytt kommer opp til vurdering, sier Raja.
– Vi beklager at mange av de gode menneskerettighetsbestemmelsene ikke ble med i dag, sier Kristelig Folkepartis (KrF) representant Hans Fredrik Grøvan.
- Gummibestemmelser
Regjeringspartiene er derimot svært tilfredse.
– Jeg er veldig fornøyd. Vi fikk på plass viktige sivile og politiske rettigheter, samtidig som vi hindret for mye utvanning, sier Høyres representant Michael Tetzschner.
Han kaller flere av opposisjonens forslag om sosiale og økonomiske rettigheter for gummiaktige, og mener de ville ført til at mer makt ville blitt flyttet over fra de folkevalgte til landets domstoler.
– Bestemmelsene er så åpne og vage at de kunne ha ført til domsavgjørelser om ytelser i praksis uten noen som helst budsjettbegrensninger, sier Tetzschner.
Ap avviser argumentet og mener det ikke finnes empirisk belegg for påstanden.
– Det er et vikarierende argument. Det som ligger bak, men som de ikke sier, er at høyresiden alltid har jobbet mot strukturer som sikrer fellessamfunnet. De vil ikke ha ordninger som kan hindre det markedsstyrte samfunn, sier Ap-representant og komitéleder Martin Kolberg (Ap).
Han mener grunnlovsdebatten tydelig viser de politiske skillelinjene mellom partiene.
Familie-nei
I Ap gleder de seg imidlertid over at det ikke ble flertall for KrFs forslag om å verne retten til liv fra unnfangelsen.
– Debatten i dag og stemmeavgivningen har nok en gang parkert KrFs forsøk på å flytte abortspørsmålet inn i Grunnloven, sier Jette Christensen.
Med én eneste stemme tapte KrF også kampen om å få skrive inn familien som en grunnleggende enhet i Grunnloven.
KrF trodde forrige uke de hadde sikret seg nødvendig flertall etter å ha inngått en hestehandel med Ap, SV, og, trodde de, Venstre. Venstre-representant Abid Raja stemte imidlertid imot forslaget og sier KrF må ha misforstått at han hadde gitt sin tilslutning til saken. (©NTB)
Tatt etter 37 år på rømmen Kjæresten visste ingenting om hans fortid
Smallwood rømte fra et fengsel i South Carolina i 1977, der han sonet en dom på fem år for grovt tyveri og heleri.
Det er uklart hvor Smallwood har tilbragt de siste 37 årene som rømling, men de siste ti årene har han jobbet som lastebilsjåfør i Michigan, ifølge myndighetene.
Mye tyder på at Smallwood har holdt seg unna kriminalitet siden han rømte for snart 40 år siden. Han er ikke straffedømt i Michigan, ifølge The Detroit News.
- Vi mener han hadde en kjæreste som ikke ante noe om hans fortid, sier US Marshal Steve Hetherington.
Smallwood holdes fengslet i Ottawa i påvente av utlevering til South Carolina.
Opp mot tre hundre sperret inne 2000 meter under bakken
Opp mot 300 skal være fanget innesperret under bakken etter en eksplosjon i en kullgruve i Tyrkia, melder BBC.
Elektrisk feil
Det er ordføreren i Soma vest i Tyrkia som opplyser at 2-300 arbeidere var på jobb da gruva raste sammen som følge av en eksplosjon overfor TV-kanalen CNN Turk, skriver NTB.
Minst 30 personer er skadet og reddet ut av gruva som ligger i provinsen Manisa. Eksplosjonen skal ha vært forårsaket av en elektrisk feil.
- De døde av kvelning og brannskader, sier lokalpolitiker Muzaffer Yurttas til TV-kanalen NTV, ifølge BBC.
Energiminister Taner Yildiz advarte om at rapportene om antall dødsfall kunne være villedende. Men bekrefter at fire personer har dødd.
- Det kan bli rapportert om forskjellige tall. Jeg vil ikke gi noen tall før vi har fått kontakt med arbeiderne. Redningsarbeidet er vanskelig på grunn av den pågående brannen, sier energiminsiteren, som nå er på vei til ulykkesstedet.
To kilometer under bakken
Eksplosjonen skal ha skjedd rundt to kilometer under bakken, og gruvearbeiderne skal være innesperret rundt fire kilometer fra utgangen. BBC skriver at det har kommet rapporter om brann i etterkant av eksplosjonen.
Det skal ha vært så mange som 580 arbeidere i gruva i dag, men mange skal ha kommet seg ut av gruva kort tid etter eksplosjonen.
Det foregår nå søk og redningsoperasjoner på stedet.
Dagbladet kommer med mer
USA: Mann kjørte inn i TV-stasjon med dumper og ropte «jeg er gud»
Det er fryktet at mannen bærer våpen, skriver nyhetsbyrået AP.
Politiet ber nå folk om å unngå området. Politiet har beskrevet bilen som en dumper.
Det skal være et hull i bygningen som er stort nok til at en bil kan komme gjennom.
Ifølge lokalavisa Baltimore Sun skal alle personer være i sikkerhet.
Washington Post skriver at det er en rekke butikker, kjøpesentre og kontorer rundt TV-stasjonen.
Reporter ved stasjonen, Brian Kuebler, skrev på Twitter om hendelsen.
- En mistenkt forsøkte å komme seg inn i bygningen. Han ropte «slipp meg inn!» og sa han var gud.
Dagbladet kommer med mer
Alexander Rybak ut mot NRK: Jeg fikk synge 90 sekunder av «Fairytale»
Da Norge arrangerte sang-konkurransen i 2010, stod også Norges vinner året før, Alexander Rybak (28) på scenen. Han fikk derimot bare 90 sekunder til å framføre vinnerlåta «Fairytale».
Kritiserer NRK
I en melding på Facebook kritiserer nå Rybak NRK for å ikke ha latt ham framføre en ny låt i tillegg til vinnerlåta.
- Denne singelen skulle bli lansert gjennom Eurovision i Oslo, men plutselig bestemte den norske kringkasteren seg for at de ikke ville ha med noen nye sanger fra meg. Jeg fikk framføre 90 sekunder av «Fairytale», og det var det, skriver han i innlegget, hvor han har lagt ved musikkvideoen til låta «Europe Skies».
- Jeg er glad for at den danske kringkasteren var vennligere med vakre Emmilie de Forest, og lot henne synge sin fantastiske nye sang «Rainmaker», skriver han videre.
- Vanskelig å detaljforklare
- Det er litt vanskelig så mange år seinere å detaljforklare hvorfor noe ble med og noe ikke ble med i ESC 2010 på Fornebu. Generelt er oppbyggingen av store show slik at det foreligger mange idéer — som så blir kastet inn og ut igjen nær sagt helt frem til vignetten går. Alt for å gjøre programmet best mulig for publikum. Noe som så vidt jeg vet også skjedde under finalen i København nå i helgen. Hvis noen deltagere blir berørt av dette på en negativ måte, så er det naturligvis beklagelig og viktig for oss å forklare hvorfor beslutningene blir tatt, sier Charlo Halvorsen, underholdningsredaktør i NRK, til Dagbladet.
Takker fansen
Dagbladet har vært i kontakt med Rybak som ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.
Han fyller forøvrig 28 år i dag, og har fått massiv oppmerksomhet av sine fans verden over på sin Facebook-side.
- Selv om «Europe Skies», som var skrevet spesielt til ESC, ble stoppet av kringkasteren, ble den ikke stoppet av dere. Og på grunn av dere har nå videoen blitt sett 18 millioner ganger på YouTube, og den blir fortsatt sett. Takk!
Kan Norge ta rotta på Sverige i slaget om norden?
Ansvarlig redaktør: John Arne Markussen
© 2014 DB Medialab
- Ikke rop hvis noen forsøker å rane deg
Rådene går blant annet ut på hvordan man skal forholde seg om man blir forsøkt ranet.
- Ikke skrik, ikke reager og la være å krangle med ranerne, skal det stå i brosjyren.
Hindre drap
Ifølge avisa vil den bli delt ut av de ulike ambassadene og konsulatene i landet.
Tanken er å advare besøkende mot å provosere ranerne, fordi dette vil kunne føre til ytterligere voldsutøvelse, og som i verste fall kan ende med drap — en form for ran som går under navnet «latrocinios».
Det var en nedgang i antall drap i Sao Paulo i fjor, mens ran som endte med drap økte med ni prosent til 385 tilfeller, ifølge Bloomberg.
Skjul verdigjenstander
- Turistene kommer stort sett fra Europa og USA, hvor denne formen for kriminalitet ikke er vanlig, sier Mario Leite, som har ansvaret for sikkerheten under verdensmesterskapet.
Besøkende blir også rådet til å skjule verdigjenstander og andre gjenstander som gjør dem til attraktive ofre for ranere. De blir også rådet til å være forsiktige på kveldstid, sørge for at de alltid er sammen med andre og sjekke at de ikke blir forfulgt.
Brasil er blant verdens voldeligste land. I 2012 ble 47 136 personer drept i Brasil, ifølge Rio Times. Tallet er trolig ende høyere, da en rekke dødsfall ikke har blitt registrert med en klar dødsårsak.
Stort sikkerhetsoppbud
170 000 mennesker skal passe på sikkerheten under fotball-VM i Brasil til sommeren. Om lag 5 milliarder kroner skal brukes for å gjøre mesterskapet trygt.
150 000 av menneskene som skal arbeide for alles sikkerhet under mesterskapet er militært personell. I tillegg skal ytterligere 20 000 spesialtrente sikkerhetsvakter bidra.
Totalt spytter Brasils regjering inn 1,9 milliarder brasilianske real i sikkerheten, noe som tilsvarer like under 5 milliarder norske kroner.
– Vi er ikke så bekymret for demonstrasjoner, som er en demokratisk rettighet, men for mulig bruk av vold. Vi må gjøre det vi kan for å hindre at det forekommer vold under demonstrasjoner, sa sekretær Andrei Rodgriues, som er ansatt i det brasilianske justisdepartementets avdeling for spesielle hendelser.
Vibeke Skofterud innlagt på intensivavdelingen
- Jeg er ikke kjent til for å være den mest ivrige på og rense sår og være redd for flis i finger?n, men jeg ble ganske bekymret da armene mine ble til lårstørrelse nærmest over natta. Huden glinset og var sprekkeferdig, skriver hun.
Rabdomyolyse
- Jeg dro til min gode venn og lege Erik, som alltid stiller opp uansett og han anbefalte blodprøver på Drammen sykehus. Dro ned og siden har jeg ligget her under full overvåkning på intensivavdelingen. Diagnosen er jeg er rammet av rabdomyolyse.
Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) er Rabdomyolyse en sykdom som skyldes akutt ødeleggelse av store mengder muskelceller. Årsakene er mange. Akutt nyresvikt er en vanlig komplikasjon. De fleste blir bra, men for noen kan sykdommen bli alvorlig.
Det er også en særdeles sjelden diagnose. Ut fra amerikanske tall anslår NHI at det forekommer ca. 400 tilfeller årlig i Norge.
Nytt lag
Skofterud, som etter OL annonserte at hun var ferdig på landslaget. I stedet vil hun satse på langløp med Fredrik Aukland som trener på Team Centric.
Hun gjorde unna første trening med det nye laget i forrige uke, og skriver i samme bloggpost at det var en positiv opplevelse.
- For en gjeng! For en inspirasjon og for en offensiv treningsmentalitet. Nytenkende og på ingen måte redde for og tenke utenfor a4-boksen, skriver hun.
Tok i for hardt
Rabdomyolyse kan fort komme som følge av voldsom overanstrengelse. Skofterud skriver videre at det i etterpåklokskapens lys neppe var så lurt å ta i så hardt som hun gjorde på de første øktene.
- Enten var jeg fryktelig dårlig trent eller så ble jeg hardt straffet for et offensivt og motivert hode som liker og sprenge grenser. Jeg fikk hvertfall ryddet i mine egne overbevisninger om hva som er mulig og uttrykket sprenge grenser fikk definitivt en ny betydning, skriver hun, før hun avslutter med:
- Men nå er jeg på bedringens vei, og som alltid kommer jeg fryktelig tilbake.
Ingrid Bolsø Berdal (34) også aktuell som Bond-pike
Nå bekrefter Ingrid Bolsø Berdals danske management overfor Dagbladet at også hun har vært på casting for en rolle som Bond-pike.
- Vi kan bekrefte at hun var på casting for James Bond i København i fjor, men foreløpig er det ingen som vet hvem som får rollen, sier Maja Dueholm i Lindberg Management.
Internasjonalt gjennombrudd
Ingrid Bolsø Berdal er snart aktuell i Hollywoodfilmen «Hercules», mot blant andre Aksel Hennie og Tobias Santelmann. Dette kan bli hennes internasjonale gjennombrudd. Hun spilte også i Tommy Wirkolas Hollywoodfilm «Hansel und Gretel».
Den kommende Bond-filmen, nummer 24 i rekken, er foreløpig uten tittel, men fortsatt med Daniel Craig i hovedrollen som agent 007. Dette blir hans fjerde BOnd-film, og den skal etter planen være klar for kino neste år.
Produsentene har bekreftet at de er på jakt etter en kvinnelig skuespiller med typisk skandinavisk utseende til en av filmens sentrale roller, og nå er det altså to norske skuespillere som er med videre.
Det blir i så fall andre gang i historien en norsk kvinne spiller Bond-pike: Den forrige var Julie Ege i 1969.
Svenske konkurrenter
Den svenske avisa Aftonbladet har tidligere skrevet at både svenske Ida Engvoll (28), sist sett som Mikael Persbrandts datter i «Mig äger ingen», og Disa Östrand (27), kjent fra Håkan Hellstrøm-filmen «Känn ingen sorg for meg», er blant de sju som skal ha vært inne på prøvefilming for rollen.
Nettstedet «The Wrap» har tidligere meldt at manuset til den nye Bond-filmen inneholder en «skandinav med en problematisk fortid» som innleder et kort forhold til agent 007.
Det er allerede kjent at Oscar-nominerte Chiwetel Ejiofor, kjent fra «12 Years a Slave», skal spille skurk i filmen.
Dagbladet har tidligere skrevet at danske Marie Bach Hansen, kjent fra rollen som Signe i den populære NRK-serien «Arvingane», var aktuell i en rolle i den forrige Bond-filmen, «Skyfall».
Dette viser tydelig at skandinaviske skuespillere er i vinden om dagen.
Ber Erna avslutte klimabløffen
• Lovfestede utslippsmål frem mot 2050 basert på klimavitenskapelige anbefalinger, som brytes opp i karbonbudsjetter med kortere tidshorisont, for eksempel fem år om gangen.
• Karbonbudsjettene fordeles på bindende mål for hver enkelt sektor. Dersom en sektor ikke oppnår målene, må andre sektorer kutte mer. Regjeringen har et forpliktende ansvar for helheten.
• En nasjonal klimakomité som gir faglig baserte råd til målsettinger og tiltak.
• Regjeringen må hvert år redegjøre or Stortinget om status for klimapolitikken, og eventuelt foreslå nye tiltak.
Kilde: Miljøpartiet De Grønne
Recent Posts
- -Dårlig skjult forsøk på å selge inn oljevirksomhet
- Thoresen med to da Storhamar slo Lørenskog
- Ronaldo ble matchvinner for Real
- Tverrligger, stang, og så ut på Alfheim: – 1-1! Nei? Hva skjer?
- Sekundet etter spøken innså han hva han hadde sagt og gjemte seg under jakka: – Virkelig smakløst
- Skal ha truet med å ruinere Bond-stjerna da hun sa nei til sex
- Vil chippe idrettsutøvere for å stoppe doping
- DIREKTE: Liverpool med gigantiske sjanser: – En helt vanvittig redning
- Politiet håper å kunne avhøre de overlevende etter ulykken i Seljord
- Skader gir Conte hodebry
Recent Comments
Archives
- October 2017
- August 2017
- July 2017
- June 2017
- May 2017
- April 2017
- March 2017
- February 2017
- January 2017
- December 2016
- November 2016
- October 2016
- September 2016
- December 2015
- September 2015
- August 2015
- July 2015
- June 2015
- May 2015
- April 2015
- March 2015
- February 2015
- January 2015
- December 2014
- November 2014
- October 2014
- September 2014
- August 2014
- July 2014
- June 2014
- May 2014
- April 2014
- March 2014
- February 2014
- January 2014
- December 2013
- November 2013
- October 2013
- September 2013
- August 2013