bilindustrien

I en artikkel om NAV reformen, som onsdag publiseres i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, presenteres funn fra et forskningsprosjekt som har undersøkt om NAV-reformen har fungert etter hensikten.

Resultatet er nedslående.

Økonomiforskerne ved Frischsenteret konkluderer med at:

• NAV ikke har lykkes med å få flere i arbeid enn før reformen.

• Det var betydelige problemer med omstillingen, noe som førte til færre kom over i arbeid i omstillingsperioden.

• Blant unge mottakere av helserelaterte ytelser, kommer færre i arbeid enn før reformen.

• Små NAV-kontor har taklet overgangen bedre enn de store kontorene.

- Så langt kan vi ikke si at NAV har lykkes. I de bevisene vi legger fram er det ikke noe som tyder på det. Men det betyr ikke at de ikke kan lykkes i fremtiden, sier professor Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret til Dagbladet.

Da NAV-reformen ble vedtatt, var en av tre hovedmålsetninger å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Kaotisk omstilling

Artikkelen som publiseres onsdag er del av et omfattene studium på NAV, der forskere fra flere fagdisipliner bidrar. Artikkelforfatterne er, foruten Knut Røed, Elisabeth Fevang og Simen Markussen, alle økonomer ved Frischsenteret.

Datamaterialet de har studert omfatter i alt 821.522 forløp i trygdesystemene.

Fordi NAV-reformen ble gjenomført trinnvis, har forskerne kunnet sammenligne resultater fra kontorer som hadde gjennomført NAV-reformen, og kontorer som ikke hadde gjennomført reformen.

At omstillingen til NAV ikke gikk knirkefritt for de ansatte, er allerede kjent. Også for brukerne var omstillingen negativ.

«Vi ser at NAV har ført til lavere overgangssannsynligheter til arbeid, i hvert fall for arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere. Dette er åpenbart ikke i tråd med reformens ambisjon», heter det i artikkelen.

«De to første årene etter at kontoret er etablert er overgangssannsynlighetene til jobb redusert med opp mot 5 %. Deretter, etter to år er den negative effekten mindre…»

Artikkelforfatterne mener imidlertid at selve omstillingen må ta skylden.

«Det er nærliggende å anta at den negative effekten i noen grad kan ha vært forårsaket av en kaotisk omstillingsprosess, og at vi i så fall kan forvente at resultatene blir bedre over tid», heter det.

- Hovedårsaken var at dette var en veldig stor omstilling som skulle skje ganske raskt, samtidig som de skulle holde all aktivitet gående. De hadde datasystemer som ikke kommuniserte med hverandre, og de skulle smelte organisasjonskulturer. Noe av det kom samtidig med finanskrisen, sier Røed.

Svikter unge

For gruppen som gjerne kalles «unge uføre» har omstillingen ikke fungert.

«Blant de yngste med en helserelatert ytelse ser det heller ikke ut til å gå seg til, mer enn to år etter at NAV-reformen ble innført er det 9,4 prosent lavere sannsynlighet for at de gjør overgang til jobb», heter det i artikkelen.

Dette beskrives som det «mest alarmerende» funnet i artikkelen.

«Det kan se ut som om denne gruppen og dens jobbutsikter har vært mest skadelidende av overgangen til NAV. Veksten i antall unge mottakere av helserelaterte ytelser har lenge vært en bekymring, og det ser altså ikke ut til at etableringen av NAV har bedret situasjonen – heller tvert i mot», heter det.

NAV: – Vi blir bedre

NAV mener situasjonen er annerledes nå enn i 2011, som er de ferskeste tallene i undersøkelsen.

- Vi er bedre enn vi var i 2011, og klarer å få flere personer tilbake til jobb nå enn da, sier Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV, til Dagbladet.

- Vi klarte ikke å gjøre en så god jobb som vi ønsket de første årene. Det var store omstillingsproblemer ved innføringen av NAV-reformen, og problemene vedvarte over tid, sier Åsholt.

Kunnskapsdirektøren sier de har hatt en «opprydningsjobb» med å prøve å få mange personer som hadde gått lenge på passive ytelser tilbake til arbeid.

- Vi begynner nå å se slutten på det, og vi vil i større grad kunne konsentrere oss om personer som har fått en mer kontinuerlig oppfølging fra NAV, sier Åsholt.

Han er enig i at gruppen med unge mottakere av helserelaterte ytelser, som ifølge rapporten er blitt rammet negativt av endringene, burde fått bedre bistand de første årene.

- Det er personer som har behov for omfattende bistand. En gruppe som vi samtidig mener har fått et bedre tjenestetilbud, er de som har hatt behov for tjenester fra både stat og kommune. Vi mener vi har redusert kasteball-problematikken for disse ganske vesentlig, sier Åsholt.

- Hva er de største utfordringene deres på dette området nå?

- Vi må få tettere kontakt med arbeidsgiverne. Vi trenger ytterligere kunnskap og kompetanse om hva som er effektive grep for å få folk tilbake til jobb. Og vi må finne ut mer av hvordan vi over tid kan frigjøre ressurser internt slik at vi kan styrke tilbudet overfor de som trenger mest bistand for å komme i arbeid, sier Åsholt.

Den kontroversielle filmen der stjerneskuespiller Gerard Depardieu spiller rollen som den skandaliserte, franske politikeren Dominique Strauss-Kahn skal vises for første gang under filmfestivalen i Cannes, skriver BBC News.

Det er nervøse forventninger til «Welcome to New York», men filmen vil likevel ikke vises i det offisielle programmet.

I stedet vil den bli vist fredag rundt midnatt på en privat filmvisning på stranda. Filmen forteller historien om hvordan en fransk politiker blir beskyldt for forsøk på voldtekt på et hotellrom i New York.

Mektig mann

I 2011 var Strauss-Kahn den mektige sjefen i IMF – Det Internasjonale Pengefondet – og var favoritt til å bli den franske venstresidas kandidat i presidentvalget.
Men et hotell-opphold i New York ødela som kjent alle ambisiøse planer.

I mai 2011 ble Strauss-Kahn arrestert, anklaget for å ha voldtatt værelsespiken Nafissatou Diallo (32) på et hotell på Manhattan.

Saken om den mektige finanstoppen og innvandrerkvinnen skapte overskrifter verden rundt i flere uker, men Strauss-Kahn ble til slutt frikjent for voldtektsanklagene. Strauss-Kahns sædflekker ble imidlertid funnet på Diallos bluse, og han innrømmet «et seksuelt tilfelle» med Diallo.

Skandaler i kø

Flere voldtektsanklager dukket opp etter den første saken, og beskyldninger om at han skulle ha vært sentral i å organisere gruppesex der prostituerte fikk betalt for å delta, ble også forelagt en domstol.

Han har innrømt sexfester, men sier at han ikke visste at noen av kvinnene var betalte prostituerte.

I juli i fjor kom melding om at han hadde fått jobb som rådgiver i Russlands regionale utviklingsbank, som eies av det statlige russiske oljeselskapet Rosneft.

Film om skandalen

I 2012 ble det kjent at Gérard Depardieu skulle spille Dominique Strauss-Kahn i filmen om sexskandalen som kostet IMF-sjefen jobben.

Depardieu spiller riktignok en karakter kalt Deveraux, men ingen er i tvil hvem man her snakker om.

Amerikansk finansiert

Filmen er hovedsakelig amerikansk finansiert. Og selv om filmen er fransktalende, regnes den som en amerikansk film.

Utenfor Frankrike vil den bli sluppet på normalt kinovis, blant annet i Storbritannia, men i Frankrike skal den pikante filmen bare være tilgjengelig på en betalings webside.

- Vi innså at dette var den perfekte filmen til å eksperimentere med denne typen lansering, sier produsenten Vincent Maraval til det amerikanske magasinet Variety.

- Vi har målsetning om et størst mulig publikum på kortest mulig tid, med en mindre investering, og ta vare på noe av nysgjerrigheten rundt filmen før pressen avslører for mye om hva som skjer.

Ble advart

I det samme intervjuer, kritiserte også Maraval også at ingen fransk politiker, TV-kanal eller filmselskap ville finansiere filmen.

- Alle advarte oss mot å lage denne filmen, både våre venner og våre fiender, fortalte han Variety og uttrykte at det var «et incestiøst forhold» mellom «media og den politiske eliten» i Frankrike, som gjør det umulig å lage film om aktuelle forhold.

Investerte i filmen

Stjerneskuespiller Depardieu investerte penger i filmen og skal ha tatt et mindre honorar enn vanlig.

Hans kone i filmen er spilt at britiske Jacqueline Bisset, kjent som sexsymbol på 80-tallet.

«Welcome to New York» forteller historien om hvordan en fransk økonomiprofessor blir politiker, godt hjulpet av sin hustrus millioner, hans berømmelse og framgang som får en brå slutt når han blir beskyldt for voldtekt. 

Flyttet til Russland

Den mektige IMF-sjefen har lagt politikken bak seg for godt.

- Politikken hører til fortiden for meg, sier Strauss-Kahn i et intervju med den russiske fjernsynskanalen Rossija 24.

Dinside: Med innvilget lån fra den kroatiske staten og store investorer fra Hong Kong og Colombia, kan eventyret snart starte for fullt.

Det var på bilutstillingen i Frankfurt i 2011 kroaten Mate Rimac for første gang lot publikum få se dette vidunderet av en elbil. Rimac Concept One, het den.

Der og da var det kanskje ikke så mange som ville veddet noen større sum på at bilen noensinne skulle komme i produksjon.

Begynte med el-BMW 

Men Rimac er en standhaftig fyr som vet hva han driver med. Han hadde tidligere bevist at han kunne et og annet om utnyttelse av elektrisk kraft som alternativ til bensin eller diesel.

Han utviklet i sin tid Green Monster, en (grønn, ja) elektrisk versjon av BMW 3-serie på 600 hester, som gjorde 0-100 på 3,3 sekunder!

Mye tyder for øvrig på at batteriteknologien kan utvikle seg i retning av mye høyere energitetthet til lavere pris, og det i en ikke altfor fjern framtid. Vi snakker om det vi i dag kaller «superbatterier».

Vi klarer ikke å dy oss: Her i Dinside har vi lenge spådd at du også en dag kommer til å kjøre elektrisk bil …

Men antakelig ikke denne.

El-superbilen

Concept One er en superbil som skal være der oppe med det aller råeste.

Dem begynner det for øvrig å bli en del av – vi kan nevne i farten: McLaren P1, Ferrari LaFerrari, Lamborghini Veneno, Pagani Huayra, Koenigsegg Agera – og denne råtassen vi testet for ikke så lenge siden: Superhybriden Porsche 918 Spyder.

For ikke å glemme ærverdige og fortsatt konge på haugen, Bugatti Veyron.

Rimac Concept One er utstyrt med én elmotor per hjul – som kan kontrolleres individuelt – og total effekt er hårreisende 1088 hestekrefter. 0-100 skal den klare på 2,8 sekunder. Ja, det er superbil vi snakker om.

God rekkevidde

Batteripakken er av typen litium-jernfosfat, har en kapasitet på 91 kWt og skal, under gode forhold, kunne gi en «realistisk» rekkevidde på 50 mil.

Selvsagt ikke hvis man prøver å realisere de ovenfor nevnte ytelsene …

Fra proto til produksjon

Rimac har altså ikke moderert seg siden Concept One ble vist første gang for to og et halvt år siden.

Han har vært på promo-turné med bilen og jobbet hardt for å skaffe de nødvendige midlene for å få satt bilen i (begrenset) produksjon.

Dette skal altså nå være på plass, og neste skritt er å få typegodkjent bilen så den går fra å være Rimac Concept One til bare …One. Eller hva den nå skal hete.

Ex-Pininfarina

Designet er det ingen amatører som står bak: Det dreier seg om folk som jobbet for Pininfarina.

Den velbalanserte linjeføringen uten unødvendige vinkler eller designmessig kreative påfunn, er klassisk elegant og uttrykker på en relativt tilbakeholden måte bilens potensial.

Veier to tonn

Den velproporsjonerte sportsbilen har kompakte dimensjoner – den er 455 centimeter lang og er hele to meter bred, men bare 120 centimeter høy. Akselavstanden er 275 centimeter.

Det som tradisjonelt er sportsbilenes fiende – vekten – er selvsagt utfordringen når man medbringer en stor batteripakke, og Rimac er intet unntak. Hele 1950 kilo, altså rett under to tonn, er bilens tørrvekt. ifølge produsenten selv.

Og prisen? Vel, regn med i overkant av seks millioner kroner.

Og det er med avgiftsfritak.

Det er ingen vei utenom: Superbil betyr superpris…

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide. Les her.

(Dagbladet): Anita Cecilie Øya fra Sundebru i Aust-Agder våknet natt til søndag av en bil som kjørte fram og tilbake utenfor huset hennes, og at noen snakket sammen og lo.

Hun sier hun så flere menn i en eldre sølvgrå SUV. Hun skjønte ikke hva de drev med.

- Jeg hørte masse banneord og barnslig latter. Da de kjørte derfra, så vi at katten lå der, sier Øya til Dagbladet.

Perseren Krystall (2) lå livløs i veibanen.

- Jeg løp ut. Den var død, sier hun.

Øya tror mennene i SUV-en kjørte på katten.

- Den var fortsatt varm da jeg kom ut, sier hun.

Øya anmeldte saken i dag. Ifølge Aust-Agder Blad, som først omtalte saken, har også den lokale Dyrebeskyttelsen engasjert seg.

De to år gamle perseren var gravid. Øya sier datteren hennes (10) er utrøstelig. Kort tid etter at de fant katten, la Øya ut en Facebook-oppdatering som i skrivende stund er blitt delt over 5700 ganger. Der skrev hun blant annet:

- Til dere jævler som nettopp kjørte over katten til vår datter, rygget tilbake for å filme, le og dra videre – dere anmeldes mandag morgen! Vi så dere, vet hvilken bil dere kjørte, og vi skal sørge for at alle får vite hva slags syke dyremishandlere dere er!

Familien bor rett ved en fylkesvei. Øya sier de ikke kan vite om katten ble påkjørt ved et uhell først, og at katten etterpå ble avlivet fordi den var skadet.

(Dagbladet): I helga gikk som kjent Østerrike av med seieren i Eurovision Song Contest 2014 i København.

Det har også avisa Verdens Gang fått med seg.

På lederplass i papiravisa i dag skriver VG:

«Den skjeggete dame vant Melodi Grand Prix. Utfordrere neste år er kjempeapen fra Borneo og den syngende kamel».

- Utrolig pinlig

Bård Nylund, leder for landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, mener VGs standpunkt er pinlig.

«Er dette nivået deres, Hanne Skartveit? Så utrolig pinlig», skriver han på Twitter til avisas politiske redaktør, og legger ved et bilde av lederkommentaren.

Det var med låta «Rise Like A Phoenix» at artisten Conchita Wurst (25) hentet stemmer fra hele Europa.

Men det er ikke bare etter seieren Conchita Wurst har blitt et kjent navn. Wurst, som egentlig heter Tom Neuwirth, har fått mye oppmerksomhet for sitt lange hår, både på hodet og i ansiktet.

Mange har trykket Østerrikes vinner til sitt bryst, nettopp på grunn av at hun kjemper mot diskriminering.

- Malplassert og umusikalsk

Til Dagbladet utdyper Nylund:

- Jeg skjønner at dette er ment som humor, men jeg syns det blir veldig malplassert og umusikalsk på en mandags morgen etter Melodi Grand Prix, spesielt etter all hetsen vinneren har fått i løpet av helgen, sier han, og legger til:

- Jeg syns det er uintelligent av Norges største avis å sammenligne folk med dyr, spesielt når dette gjelder en minoritet i samfunnet.

Også likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik har uttrykt sin misnøye med VGs kommentar.

«La VG gå på sirkus med sine forhistoriske fordommer. Vi andre sier som MGP-vinneren: Vi er ustoppelige!», skriver hun på Twitter.

Tar selvkritikk

Politisk redaktør Hanne Skartveit i VG sier avisa har fått reaksjoner i dag på minilederen.

- Den var ment som en kritikk av de fordommer folk har ved å henspille på tidligere sirkushistorie hvor folk som var annerledes ble stilt ut på sirkus. Vårt mål var altså å harsellere over fordommer, sier Skartveit til Dagbladet.

VGs politiske redaktør ser imidlertid at minilederen blir lest helt motsatt av hvordan den var ment.

- Vi ser at den blir misforstått, og da har vi ikke vært tydelige nok. Vi er og skal være sterke forsvarere av et mangfoldig samfunn, og det er vårt oppdrag å bekjempe fordommer. Det som står på side to og tre i VG er mitt ansvar som politisk redaktør, sier Hanne Skartveit.

- Vi er ustoppelige

Russland er blant de som har uttrykt sin tydelige misnøye over at Wurst deltar i Eurovision. Da 25-åringen møtte pressen etter at seieren var klar, ga hun en tydelig beskjed til Russlands president Vladimir Putin:

- Jeg vet ikke om han ser på. Men hvis han gjør det, tror jeg at jeg har sagt det tydelig: Vi er ustoppelige, sa hun da.

Da det ble kjent at hun vant, førte det til ekstra homo-hets i Russland, der blant annet politikeren Vladimir Zjirinovskij uttalte at at seieren er «slutten på Europa».

Russisk lov sier at all homoseksuell propaganda er ulovlig, og homofile og lesbiske i Russland er daglig gjenstand for hets og vold. Det er heller ikke lov for homofile og lesbiske i Russland å vise sin seksualitet offentlig.

Likevel stemte russiske tv-seere tredje mest på den østerrikske artisten, mens fagjuryen bare hadde Conchita Wurst på 11. plass.