bilindustrien

(Dagbladet): Et tusentals tyske tidligere offiserer innen Wehrmacht og Waffen-SS forsøkte å skape en illegal arme, årene etter andre verdenskrig, skriver Dagens Nyheter.

Det viser en tidligere hemmeligstemplet rapport, som sjokkerer Tyskland, skriver den svenske avisen.

Det er den tyske avisen Der Spiegel som har klart å skaffe det 321 sider lange dokumentet. Rapporten er skrevevet hos den tyske etterretningstjenesten, Bundesnachrichtendienst.

40 000 soldater

Rapporten, som har vært hemmelig i mer enn 60 år, beskriver en hemmelig nazihær som ble skapt i etterkigstidens Tyskland, skriver Dagens Nyheter.

Kjernen besto av 2000 navngitte tidligere Wehrmacht- og Waffen-SS-offiserer – det vil si de to nazistiske organisasjonene som utgjorde den tyske krigsmaskinen før den ble beseiret i 1945.

Målet var å forsvare landet mot en sovjetisk invasjon. I tillegg til offiserene, ble det hevdet at hæren hadde mer enn 40 000 soldater som kunne rekrutteres ved en invasjon, skriver Dagens Nyheter.

Natosjef ledet hæren

I slutten av 1940-tallet og på begynnelsen av 50-tallet var Tyskland delt inn i forskjellige soner, som var okkupert av de allierte. Å engasjere seg militært ble for tyskere straffet med dødsstraff, skriver Dagens Nyheter.

Det hemmelige nettverket ble skapt en gang rundt 1949, skriver den svenske avisen. Det var det samme året som Vest-Tyskland ble dannet. Den hemmelige planen ble ledet av Albert Schenz, som var høyt i det tyske militæret under krigen, og som senere ble høyt dekorert offiserer i Bundeswehr, det tyske forsvaret.

Hans Spiedel var også i toppsjiktet. Han ble senere Natosjef for de allierte styrkene i Sentral-Europa.

- Hadde samme mål

Den daværende forbundskansleren, Korand Adenauer, kjente til planene. Men han valgte å ikke gripe inn. Mest sannsynligvis ville han unngå konfrontasjoner med Wehrmacht og Waffen-SS, skriver Dagens Nyheter.

«Eller kanskje fordi de gamle nazistene og det nye Vest-Tyskland hadde det samme målet. Å forsvare Tyskland mot den nye fienden – kommunismen», skriver den svenske avisen.  

Christiania Torg, 17. mai 2014:

Det er feststemning på uteserveringene, da noen av spisegjestene legger merke til to menn – minst en av dem med ølglass i hånda – som nærmer seg en tredje ute på plassen foran dem.

Kort etter blir de vitner til en vill slåsskamp.

Kuttskader

- Vi ser en mann bli angrepet av to, kanskje tre stykker. Han går bakover og bakover, og vil ikke slåss, men de angiper ham, forteller Caroline Reistad, som satt på en uteservering med noen venner.

Mannen som rygger skjønner etter hvert at han ikke kommer unna, og slår kraftig tilbake.

Da det hele er over, har en av de som angrep fått kuttskader fra et ølglass – visstnok sitt eget. Flere steder ute på brolegningen på Christiania Torv er det blodflekker.

Blodige skjorter

Dagbladet traff Caroline Reistad ved halvni-tida nå i kveld, cirka en halvtime etter slåsskampen. Da var hun fortsatt opprørt.

- Jeg har aldri sett noen bli slått så blodet spruter. Det gikk sånn inn på meg, sier Caroline Reistad.

Hun er fotograf, og tok bilder av slåsskampen med mobilkameraet. Bildene viser aggressive, fulle menn, i blodige skjorter.

To mot en

Da Dagbladet er på stedet, har tre politibiler kommet til, og en ambulanse. Vi ser en av dem som skal ha angrepet bli fulgt inn i en politibil. Den hvite skjorta hans er blodig.

- Det var to mot en, og nå vi har kontroll på alle, forteller innsatsleder Tore Barstad. Han sier at to er pågrepet, og at en tredje har status som fornærmet. Alle har måttet få assistanse av helsepersonell. En er kjørt til Ullevål.

Barstad vet ikke hva som lå bak slagsmålet, men sier at flere av de involverte var alkoholpåvirket.

Fyll og bråk

- To stykker er arrestert. En av dem er han som i utgangspunkt ble angrepet, sier Sven-Martin Ege, operasjonsleder i Oslo politidistrikt da Dagbladet ringer og spør om en oppsummering litt senere.

- Frykter dere mye bråk i kveld?

- Nå har det begynt å ta seg opp. Nå er det fyll og bråk flere stedet i byen, og hvis det fortsetter sånn kommer det til å bli en travel kveld, sier Ege til Dagbladet. Han vet ikke hvorfor det har blitt så mye bråk i kveld.

- Kanskje det har noe med varmen å gjøre, sier operasjonslederen. Han ber nå folk om å roe seg.

- Det er 17. mai og det er ingen grunn til å bli sint. Hvis det blir krangler, så får heller folk trekke seg vekk som selvstendig mennesker og heller prøve å hygge seg, sier Ege.

Mannen fisket fra land sammen med en annen person, da han snublet og falt i havet, melder TV 2.

Ulykken skjedde ved Myklebostad i Sjona på Helgeland. Mannen fisket fra land med en annen person da han falt i havet.

– Det ble kastet ut en redningsbøye etter at han falt, men den fikk han ikke tak i. Det er uvisst hvor lenge han lå i vannet, sier Ann Line Finanger, operasjonsleder i Helgeland politidistrikt. Mannen ble fraktet til Rana sykehus, men livet sto ikke til å redde.

(NTB)

Borgermesteren i den bosniske byen Doboj, Obren Petrovic, sier til bosnisk TV at minst 20 lik hittil er kommet til byens likhus.

Tidligere sto dødstallet for både Serbia og Bosnia i 16, inkludert seks i Doboj i den serbiske republikken i Bosnia.

Mange av de døde er funnet etter at vannet har trukket seg tilbake.

Minst 15.000 mennesker er evakuert fra en lang rekke byer og landsbyer i Serbia, og det er erklært unntakstilstand både i Serbia og i Bosnia.

Årsaken til oversvømmelsene er ekstremt kraftig regn siden tirsdag. Ifølge Serbias statsminister Aleksander Vucic falt det mer regn i løpet av én dag enn det vanligvis gjør på fire måneder.

(NTB)

• Barcelona-Atletico Madrid 1-1 (1-0)

(Dagbladet): Sjelden har begrepet «seriefinale» passet bedre på en kamp, enn på dagens oppgjør mellom Barcelona og Atletico Madrid. Etter 3330 minutter skulle det hele avgjøres mellom nummer én og nummer to på tabellen.

Camp Nou, som for anledningen hadde sluppet inn beskjedne 450 Atletico-supportere i et hav av rødt, blått og gult, nærmest vibrerte av forventning før avspark, og forestillingen ble akkurat like intens som forventet.

Alexis Sanchez sendte hjemmelaget i ledelsen etter en drøy halvtime før Diego Godin utliknet like etter pause i en god Atletico-periode, og flere mål ble det ikke.

Dermed er Atletico Madrid seriemestere i Spania for første gang på 18 år, og eventyrsesongen deres er ikke over ennå. Neste lørdag venter byrival Real Madrid i Champions League-finalen.

Skrekk-omgang

Mye hadde på forhånd handlet om duellen mellom Lionel Messi og Diego Costa. Men den ble alle fotballelskere dessverre frarøvet da en sønderknust Costa måtte takke for seg allerede etter et drøyt kvarter.

Og som om ikke det var nok, etter 22 minutter måtte også Arda Turan hinke av banen oppløst i tårer.

Med to at Atleticos viktigste spillere ute tok Barcelona naturlig nok over initiativet, og like etter at stadiouret passerte halvtimen fikk de omsatt overtaket i scoring.

Sanchez tok imot et lekkert nedtak fra Messi, og fra spissvinkel klinte chileneren ballen i det nærmeste hjørnet til Thibaut Courtois som ikke engang rakk å få opp hanskene.

1-0 til hjemmelaget, og Barcas 100. La Liga-scoring denne sesongen.

Svarte umiddelbart

Men selv om Atletico hadde fått den verst tenkelige starten, hadde de ikke på noen måte gitt seg da dommeren blåste igang de siste 45.

Før tre minutter var spilt hadde David Villa to gode muligheter før gjestene fikk et hjørnespark fra høyre. Der steg Diego Godin til vers, og stanget inn utlikningen. 1-1, og med 40 minutter igjen å spille var Atletico Madrid seriemestere.

Barcelona kom seg etter sjokkåpningen til Atletico, og etter 64 minutter fikk Messi kula i mål, men ble avvinket for offside. En feilaktig sådan. Reprisene viste at selv om argentineren var i offsideposisjon, var det ikke en Barcelona-spiller som var sist på ballen i forkant.

Tross et tidvis vanvittig ress klarte ikke Barca å skape de helt store målsjansene, og da dommeren blåste av etter X minutter med tilleggstid var det et resignert hjemmelag som måtte innse at det ble noe så sjeldent som en troféløs sesong.

EIDSVOLL/OSLO (Dagbladet):

Rett før klokka sju ankom de kongelige Eidsvoll med tog, og fortsatte mot Eidsvollsbygningen i bil.

Litt senere steg de tre regentene kong Harald, kong Carl Gustaf og dronning Margrethe ut av bilen, til høytidelige trompetfanfarer, mens tusenvis av mennesker klappet og vinket. Politiet har på forhånd finkjemt ruta de kongelige skal gå, med bombehunder.

Anslagsvis 16-20000 mennesker har kommet til Eidsvollsbygningen i det vakre vårværet. Det er et hav av bunader så langt øyet kan se.

Regenter i fleng

Alle de tre skandinaviske regentene er til stede ved den høytidelige markeringen av grunnlovens 200-årsjubileum i Eidsvoll.

Også kronprinsess Mette-Marit og kronprins Haakon er til stede. Mette-Marit har på seg sitt tredje antrekk for dagen, et enkelt skjørt med en blå jakke.

Hun har tidligere i dag stilt i i Asker-bunad på Skaugum i dag tidlig og i Hardanger-bunad på slottsbalkongen.

Bergen, Bergen

Litt før halv sju ankom flere politikere: Utenriksminister Børge Brende og Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland. Og statsminister Erna Solberg med ektemannen Sindre og barna Ingrid og Erik.

Solberg var i godt humør etter å ha vært i hjembyen Bergen, og så fram til enda mer bergenspreg over feiringa.

- Det blir fint nå Sissel Kyrkjebø skal synge Ja vi elsker. Noen bergenske innslag må vi ha, sier Erna Solberg til Dagbladet.

Hun avviser at Branns dårlige resultater la en demper på feiringa i Bergen.

Skandinaviske kongelige

Her er planen slik Dagbladet fikk den presentert tidligere i dag:
Kong Harald V av Norge, Kong Carl XVI Gustaf av Sverige og Dronning Margrethe II av Danmark med sine respektive ektefeller ankommer Eidsvoll verk stasjon med tog klokka 18.52. De tre monarkene kjører samme, pansrede bil til Eidsvollsbygningen, der de ankommer klokka 19.00.

Droning Sonja, dronning Silvia og prins Henrik kommer i bilen bak, og til sist det norske kronprinsparet.

På det tidspunktet har allerede statsministeren og flere av de mest prominente regjeringsmedlemmene, stortingspartienes parlamentariske ledere, en rekke andre høysttående emnetsmenn og ambassadører kommet til plassen der 112 eidsvollsmenn den 17. mai 1814 signerte dokumentet som i dag er verdens nest eldste konstitusjon, etter den amerikanske, og fortsatt ligger til grunn for den moderne, demokratiske staten Norge.

Filippinene representert

Hele evenementet, som avrundes med stor, tv-sendt festforestilling og en rekke taler og artistopptredener fra klokka 19.30, følges av journalister fra flere land – hvertfall er Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, USA og Filippinene (!) representert i pressesenteret.

Tidligere i dag hadde stortingspresident Olemic Thommessen æren av å bære originaldokumentet inn i Eidsvollsbygningen for første gang siden det ble signert her for 200 år siden.

Det er Haddy N’jie og Jakob Oftebro som leder festforestillingen. Idrettskjendiser som Bjørn Dæhlie og Gro Hammerseng, professor Frank Aarebrot og sosialmedisiner Per Fugelli er blant dem som deltar med taler. Sissel Kyrkjebø, Ole Paus, Mo, Ingrid Olava og Lido Lido er blant artistene som opptrer.

Funnet av verdens største dinosaur i den argentinske ørkenen, har snudd opp ned på dagen for de ansatte ved Det paleontologiske museet Egidio Feruglio.

- Vi blir nedringt av medier fra hele verden, fortalte museumsdirektør dr. Ruben Cuneo da Dagbladet ringte i ettermiddag. Til dem som ringer, gjør han det klart at det dreier seg om «det største eksemplaret som er funnet».

14 elefanter

Detaljene som hittil har kommet ut, er kort og godt sensasjonelle: Ut fra størrelsen på blant annet lårbeinet på bildet over, har vitenskapsfolkene ved museet regnet ut at dyret har veid omtrent 77 tonn.

Dette tilsvarer 14 gjennomsnittlige afrikanske elefanter.

Det har trolig vært 40 meter langt og 20 meter høyt.

- Funnet var shocking shocking, sier museumsdirektør Ruben Cuneo til Dagbladet.

Ærer regionen

Undersøkelsene tyder på at knoklene som er funnet har tilhørt en slektning av den planteetende arten titanosaurus.

BBC har snakket med de to vitenskapsmennene som har ledet utgravningene, Dr. José Luis Carballido og dr. Diego Pol, og fått opplyst at de nyoppdagede dinosaurene trolig levde i skogene i Patagonia for 95-100 millioner år siden.

Foreløpig har ikke den nye arten fått noe navn.

- Det vil få et navn som beskriver dens størrelse og som ærer både regionen og eierne av gården som varslet oss om oppdagelsen, sier vitenskapsmennene til BBC.

Minst 77 tonn

Museumsdirektør Ruben Cuneo prøver ikke engang å skjule hvor opprømt han er over utgravningen som ble gjort denne uka. Selve oppdagelsen ble gjort for et år siden.

- Han som gjorde funnet er død, men du kan snakke med Carballido, sier Cuneo først. Fordi Carballido er nærmest kontinuerlig opptatt i telefonen, ender han i stedet opp med selv å svare på Dagbladets spørsmål.

- Til nå har vi funnet 200 knokler fra sju ulike individer, forteller han.

Cuneo forklarer at på grunnlag av lårbein og overarmsbein som er funnet, har museets folk regnet ut at dyret har veid cirka 77 tonn, men at dette er et forsiktig anslag.

- Fordi det også er funnet enda større knokler, kan det godt ha vært enda tyngre, sier han.

- Enorm stolthet

Ruben Cuneo forteller at det er en stor ære for hans museum, som holder til i den vesle byen Trelew i Patagonia lengst sør i Argentina, å ha gjort en så spektakulær utgravning.

Han forteller at museet nå planlegger å reise en ny bygning for å få plass til de nye knoklene. I slutten av året skal byggingen starte.

- For oss, som holder til på et fjernt sted på kloden, er dette funnet en enorm stolthet, sier en gledesstrålende Ruben Cuneo.

(Dagbladet):  Politiet fikk lørdag formiddag flere meldinger om at norske flagg ble brent på bålet øst for Trondheim sentrum.

- Vi har snakket med de som var på stedet der det skjedde, og formant om at dette er særdeles upassende og at folk føler at det krenkende, sier operasjonsleder Astrid Metlid ved Sør-Trøndelag politidistrikt til Dagbladet.

Personene som sto bak flaggbrenningen er i begynnelsen av 20-årene.

I 2008 ble flaggbrenning avkriminalisert av Stortinget. Men det er naturlig nok mange som finner det støtende, og særlig på nasjonaldagen.

- Juristen vår ser på saken og hva vi eventuelt skal foreta oss videre, sier Metlid