bilindustrien

(Dagbladet): De ansatte ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har fått beskjed om at helseminister Bent Høie (H) trolig gjøre dem til en del av Folkehelseinstituttet (FHI). Endringen vil trolig bli offentligjort i forbindelse med offentliggjøringen av revidert nasjonalbudsjett tirsdag i neste uke.

- I Regjeringsplattformen slår regjeringen fast at offentlig sektor skal effektiviseres. Med bakgrunn i dette har Helse- og omsorgsdepartementet gjennomgått organiseringen av den sentrale helseforvaltningen med sikte på forenkling og effektivisering. Målet er bedre utnyttelse av ressursene.  Det vil komme et forslag til endringer i organisering i Revidert nasjonalbudsjett neste uke, sier departementsråd Bjørn-Inge Larsen til Dagbladet.

Sirus-forskerne er bekymret.

Snus-dissident

- Det er ingen god idé, sier Sirus-forskerne Hilde Pape og Ellen Amundsen til Dagbladet.

- I Sirus har vi full frihet til å uttale oss som forskere i media, basert på det vi kan. Det frykter vi at vi ikke vil få som en del av FHI. Jeg har jobbet der tidligere, sier Amundsen.

- Ved FHI har det vært en internjustis om at de må tale med én stemme godkjent av ledelsen for å ikke miste troverdighet. Riktignok har dagens direktør sagt at forskere ved FHI skal få større yttringsfrihet, men det kan være vanskelig å kombinere med FHIs oppgaver

Sirus-forskere har uttalt seg stikk i strid med de gjeldende rådene fra FHI flere ganger de siste årene. Blant annet har tobakksforsker Karl Erik Lund flere ganger uttalt at snusbruk er en effektiv metode for å slutte å røyke og at det vil ha en positiv effekt på folkehelsa hvis folk bytter ut røyk med snus. Han har også uttalt seg positivt om e-sigaretter, som enn så lenge er ulovlig i Norge.

- Jeg frykter at rusforskningen vil bli en del av politikernes forlengede arm hvis vi blir en del av FHI. Vi som forskere kan ikke ha en lojalitet til politikken, vi må ha lojalitet til dataene våre, sier Lund til Dagbladet.

Sirus-forskerne frykter at de vil bli vingeklippet som del av FHI.

Moralske elementer

- FHI skal gi råd. I det ligger det også moralske elementer, og det er langt fra forskningens vesen. Det gjelder for eksempel myndighetenes råd om at gravide overhodet ikke skal røre alkohol. Det er mer moralsk enn forskningsbasert, da det ikke er dokumentert noen skadevirkning ved virkelig moderat konsum, sier Sirus-forsker Hilde Pape til Dagbladet.

- Vi risikerer å miste frihet, ytringsfrihet og troverdighet. Som forskere må vi kunne ha mulighet til å så tvil om etablerte «sannheter».

Rusmiddelforskerne ved Sirus frykter også for hva som vil skje med den samfunnsvitenskaplige rusforskningen hvis de blir del av FHI.

- FHI har et tungt medisinsk fagmiljø. Vi er et lite samfunnsvitenskaplig miljø, sier Pape.

Folkehelseinstituttets ledelse har ikke hatt anledning til å kommentere saken overfor Dagbladet.

-Alvorlig og feil

I et debattinnlegg i Vårt Land tidligere i vår skrev FHI-direktør Camilla Stoltenberg at FHI vil styrke rusforskningen og fortsette å bidra til åpen debatt om rus.

- Beskrivelsen de gir av Folkehelseinstituttets håndtering av åpenhet og debatt er alvorlig, og jeg mener de tar feil. Det er ingen grunn til at rusforskningen skal svekkes hvis Sirus blir en del av Folkehelseinstituttet. Tvert imot. For å gjøre det helt klart: Folkehelseinstituttet vil styrke rusforskningen og fortsette å bidra til åpen debatt om rus, uansett hvordan Sirus organiseres i fremtiden.

Til NRK har hun sagt:

- Vi har en rekke faglige uenigheter internt i Folkehelseinstituttet. Noe annet ville vært underlig i en organisasjon der hovedoppgaven er å komme fram til ny kunnskap.

Hun sa da at mer samarbeid om rusforskningen i Norge kan gi store muligheter.

- Dette er et felt som bør styrkes. Mens vi i Folkehelseinstituttet har hatt mest biologisk orientert rusforskning, har Sirus en samfunnsvitenskapelig kompetanse som vi savner, sa Stoltenberg.

Sirus-innlemmingen i FHI er ikke den eneste endringen som trolig vil bli offentligjort tirsdag. Helse- og omsorgsdepartementet har tatt initiativ til det de kaller forenkling og avbyråkratisering, og etter det Dagbladet forstår vil flere andre etater og institutter legges inn under henholdsvis FHI og Helsetilsynet.

Togtrafikken fra Sverige mot Oslo har stanset opp etter at en lastebil kjørte inn i en stolpe og rev ned en kontaktledning.

Uhellet skjedde i den svenske kommunen Eda, som ligger like ved grensen. Åtte passasjertog på strekningen Charlottenberg-Oslo er inntil videre innstilt.

Det svenske Trafikverket regner med at reparasjonene vil være ferdige i 08-tiden mandag morgen.

(NTB)

• Capitals – Rangers 3-4

(Dagbladet): New York Rangers vant 4-3 mot Washington Capitals uten en skadd Mats Zuccarello natt til mandag.

Dermed har Rangers slått voldsomt tilbake med to strake seire og kommet tilbake fra 1-3 til 3-3 i kamper i best av sju-serien.

Kampens mest spesielle situasjon sto Rangers’ Chris Kreider for. Rangers vant en dropp i Capitals-sonen med bare sekunder igjen av 1. periode, og på nesten utrolig vis – via skøyta til en motspiller og mellom beina til målvakten – havnet pucken til slutt hos Kreider som skjøt mot mål.

Pausesignalet runget i hallen akkurat idet pucken gikk i mål – og dommerne måtte ha videohjelp for å ta rett avgjørelse.

Men Rangers kunne juble, og tv-bildene viste at pucken var i mål med 0,3 sekunder igjen på klokka.

Nå skal alt avgjøres i en siste kamp mellom gigantene.

I semifinalen i Stanley Cup-sluttspillet venter enten Montreal Canadiens eller Tampa Bay Lightning.

Drømmestart

Chris Kreider sendte Rangers i ledelsen bare 40 sekunder ut i 1. periode.

Og Kreider skulle igjen gjøre seg bemerket.

I sluttsekundene pirket han inn 2-0-målet som dommerne trengte videohjelp for å bedømme om var i mål før pausesignalet.

Washington reduserte til 2-1 bare 28 sekunder ut i 2. periode ved Jason Chimera og det sto 2-1 før den siste peridoen.

I 3. periode viste Rangers at de mener alvor i årets NHL-sesong.

Yppet seg

54 sekunder ut i perioden satte Rich Nash inn 3-1, før Dan Boyle fikset 4-1 bare fire minutter seinere.

Da trodde de fleste Rangers-seieren var i boks, men Capitals nektet å gi sev.

Washington og Evgeny Kuznetsov reduserte til 4-2 etter 07:40 i perioden, og bare minutter seinere fikset Joel Ward 4-3.

De siste ni minuttene av kampen ble et nervedrama der Washington presset på for utligningen.

Men laget fra New York rodde i land seieren og kan se fram til «finale» i kamp sju.

(Dagbladet): En båt med rundt 400 migranter skal være reddet i Indonesia. Det melder nyhetsbyrået AFP grytidlig mandag morgen.

Personen er trolig fra Myanmar og Bangladesh.

- Vi frykter det er flere båter der ute og vi er forberedt på det, sier redningssjef Budiawan til AFP.

Dette skjer under et døgn etter flere lignende hendelser utenfor kysten av den nordlige provinsen Aceh i Indonesia.

Overfylt

I går ble nær 600 migranter som antas å være rohingyaer på flukt, reddet fra to trebåter som strandet utenfor kysten. De overfylte båtene, som hadde med seg rundt 100 kvinner og titalls barn, ble tauet i land av fiskere etter å ha gått tom for drivstoff, meldte NTB søndag kveld.

- Ifølge informasjonen vi har så langt, var folkene om bord fra Myanmar. De er muslimer som er fra rohingya-samfunnet, sier talsmann for søk- og redningsbyrået i Aceh, Mohammed Arif Mutaqin.

Dårlig helse

I alt 573 personer var om bord i de to båtene da de ble reddet. 424 av dem er menn, 98 er kvinner og resten er barn.

Rundt 50 av dem som ble reddet, har blitt brakt til sykehus på grunn av dårlig helse, sier politisjef Achamdi.

- Generelt led de av sult, og mange var veldig tynne, sier politisjefen. Rundt 25.000 rohingyaer og bangladeshere har gått om bord på menneskesmugleres båter i årets første tre måneder, dobbelt så mange som i samme periode i fjor, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.

(Dagbladet): Egypt vil gjenoppbygge «Fyrtårnet på Faros ved Alexandria», som var kjent som ett av verdens sju underverker. Det melder blant annet Telegraph.

En byggeplan er sendt til guvernøren i Alexandria til godkjenning.

Det orginale fyrtårnet ble bygget i tidsrommet 299 til 279 før Kristus, men ble ødelagt av et jordskjelv i 1303. Sammen med Keopspyramiden er fyrtårnet det av de sju underverker som klarte seg lengst.

Det var den greske arkitekten Sostratos som sto bak byggingen av tårnet – men ingen vet nøyaktig hvordan det opprinnelig så ut. Hundrevis av malerier og tegninger er blitt laget av bygget og funn av rester er blitt gjort i havet i ettertid.

Tårnet skal ha vært rundt 134 til 137 meter høyt og antas å være et av de høyeste bygningene i verden på denne tida.

Landskapet i området er flatt og det manglet landemerker som ble benyttet for navigering. Derfor ble fyrtårnet bygget og det lå på en liten øy rett utenfor havnen av Alexandria i Egypt med en kunstig forbindelse av solid granitt, ifølge Wikipedia.

Rester i 1994

Etter at tårnet var ødelagt ble mye av steinen bruk til å bygge fortet Qaitbay, som ligger omtrent på samme sted der det orginale fyrtårnet sto. Franske arkeologer oppdaget i 1994 deler av ruinenen etter fyrtårnet.

- Det var sfinkser, statuer og enorme blokker av granitt, sa arkeologen Jean-Yves Empereur.

Dr. Mostafa Amin er medlem av en kommisjon som har ansvaret for planleggingen av byggingen. Han mener det nye tårnet skal bli så likt som mulig orginalen.

Til tross for store planer om å gjenoppbygge gammel storhet, har Egypt slitt på mange fronter de siste åra. Ikke minst har landet vært plaget av konflikt og opprør. Egyptiske myndigheter har også fått kritikk for måten de bevarer sin kulturelle arv.

Ny storby?

Og egypterne har flere store prosjekter. Tidligere i år ble det kjent at Egypts regjering planlegger å bygge en ny storby mellom Kairo og Suez.

Byen skal være landets administrasjons- og finanshovedstad.

Planene ble presentert for potensielle investorer på en konferanse i Sharm el-Sheikh ved Rødehavet, ifølge NTB. Regjeringen ser for seg en by på 700 kvadratkilometer med opp til fem millioner innbyggere i 25 bydeler.

- Tanken er å bygge den nye byen oppsto ut fra vår erkjennelse av at Kairos befolkning kommer til å doble seg de neste 40 årene, sa landets boligminister Mustafa Kamel Madbuli til internasjonale ledere og diplomater.

Myndighetene i Kairo anslår selv at befolkningen i dagens hovedstad kommer til å øke fra 18 millioner i dag til 40 millioner i 2050.

Madbuli ser for seg at både nasjonalforsamlingen, presidentpalassene, regjeringsbygninger og utenlandske ambassader skal flytte til det han i fremtiden ser for seg blir en millionby øst for Kairo.

(Dagbladet): En 43 fots cabincruiser gikk på land på Torvøya utenfor Sætre i kveld, melder Drammens Tidende.

Flere huseiere langs Vestfjorden skal ha reagert da de så en båt stå på land ved 21-30-tida i kveld.

Politiet mener at mannen er «opplagt mistenkt for promille».

- Vi har tatt en alkotest av ham, og den gjorde betydelige utslag. Nå er det blitt tatt en blodprøve av mannen, som nå er sendt hjem, sier Svein Erik Gevelt, operasjonsleder i Søndre Buskerud politidistrikt til Dagbladet.

Sikret

Båtføreren har kommet med sin versjon til politiet. Han er i 60-årene og var alene om bord i båten. Mannen ble ikke skadd, mens båten skal være totalskadd.

- Båten er nå sikret. Mannen er sendt hjem, og vil få et oppgjør med både forsikring og politiet seinere. Mannen er fra Asker og Bærum-distriktet, ifølge Gevelt.

Båten må ifølge Drammens Tidende lenses av redningsskøyta for å holde seg flytende.  Hvis ikke, vil den synke.

Fire meter dypt

Kjetil Hagen, redningsleder ved Hovedredninssentralen Sør-Norge, sa til DT sent søndag kveld at han fryktet båten kom til å synke.

- Siste info jeg har er at redningsskøyta og båten fra brannvesenet har problemer med å holde den flytende. Klarer de ikke dette, og det ikke kommer andre skip til, vil de nok la den synke, sa Hagen.

Det skal være rundt fire meters dypt på stedet.

Et hundretalls høyreekstremister i organisasjonen Britain First møtte opp i byen Dudley i går. Der gikk de i demonstrasjonstog for å protestere mot en moské som er planlagt i byen.

- Vi vil ikke ha flere moskeer i England. Vi er her for å vise vår motstand til megamoskeen som er planlagt i byen, sier ekstremistgruppas nestleder, Jayda Fransen, til BBC. 

Bråkmakere?

Men er dere ikke bare bråkmakere? Lurer BBC-journalisten.

- Nei, vi er en disiplinert gruppe. Vi tolererer ikke dårlig oppførsel. Vi er ikke som EDL (English Defence League, journ.anm). Vi vil vise at vi er seriøse . Vi er ikke en gatebevegelse som går rundt og er fulle lager bråk. Men vi vil ikke ha flere moskeer i England, og derfor  demonstrerer vi nå, forklarer nestleder Fransen.

Fortsetter:

- Poenget er at vi vil ikke ha en moské til. Vi vil ikke ha noen moskeer i England, gjentar hun.

Kristne patruljer

Dagbladet møtte Jayda Fransen i februar i år. Da hadde hun og medlemmer av Britain First nylig hatt såkalte «kristne patruljer» på østkanten av London, i bydelen Tower Hamlets. Denne bydelen har en muslimsk borgermester, og et flertall av innbyggerne er også muslimer.

Medlemmene i Britain First mener at England skal gjenkristnes, og at muslimene må forlate England. Den kristne kveldspatruljen førte til småslossing, spytting og sinne. Da de demonstrerte i Tower Hamlets, fulgte et trettitalls politimenn med, for å hindre at muslimene og høyreekstremistene gikk fullstendig i tottene på hverandre.

- Alle muslimer er ekstreme. Vi er lei av muslimske patruljer som angriper menn som drikker øl og som ber kvinner dekke seg til. Vi ønsker dem ikke vel. England skal kristnes, muslimene skal forlate landet. Det skal ikke være muslimske områder i England, og vi jobber for å ta landet vårt tilbake og for å kristne landet, sier Fransen.

I helga var det altså i Dudley kampen stod. Her er det vedtatt bygget en moské som rommer rundt 4000 troende.

- Vi skal vinne til slutt. England er et kristent land, og moskeene skal bort, sier Fransen.

Les også:

Kampen om bydelen Londonistan (krever Pluss-abonnement)

(Dagbladet): Tidligere i dag ble det klart at den nylig gjenvalgte britiske statsministeren David Cameron akter å hente Michael Gove inn som justisminister.

Dette skjer ett år etter at Gove ble kastet ut av regjeringen der han hadde en post som utdanningsminister. Angivelig skal dette ha skjedd mot hans vilje.

I den anledning postet i dag The Times’ politiske redaktør Sam Coates en melding på Twitter der han viste fram et innlegg skrevet av samme Gove i 1998 der den rykende ferske justisministeren argumenterer for at hengning og dødsstraff aldri skulle blitt forbudt.

«Bring back the noose»

Innlegget, som er skrevet som en kronikk, har tittelen «Bring back the noose», og her skriver Gove at selv om det var mange gode og viktige endringer som fant sted på 1960-tallet, så var ikke avskaffelsen av dødsstraffen en av dem.

- Der og da ble det sett på som en stor liberal seier. Det ble satt i samme bås som retten til selvbestemt abort og dekriminaliseringen av homoseksualitet som store øyeblikk i de progressive 1960-åra. Å ta abort ut av bakgatene og homoseksualitet fram fra skyggene var virkelig gode bidrag til et mer tolerant samfunn. Å avskaffe hengning var ikke det, skriver han.

Han skriver også at majoriteten av befolkningen i tiden etter avskaffelsen i 1965 har hatt et ønske om å gjeninnføre dødsstraffen.

Kontroversiell

Gove var kontroversiell som utdanningsminister, og mange peker allerede på at det er uheldig at han nå sitter i en posisjon hvor han får ansvaret for det vi her til lands refererer til offentlighetsloven – at all kommunikasjon i offentlig forvaltning skal være åpent for innsyn.

Nettopp fordi han og flere andre i deptartementet brukte personlige epost-kontoer for å snike seg unna dette innsynskravet. Det skriver International Business Times.

Personlige eposter havner nemlig utenfor «Freedom of Information Act».

Gratis skoler

Michael Gove er kjent for å ha innført gratis skoler som er direkte finansiert av staten, uten å være kontrollert av lokale myndigheter. Men hans noe freidige stil skapte kontroverser, og fjorårets regjeringsendringer utløste spekulasjoner om at han kunne bli en belastning i oppkjøringen til årets valg.

For øvrig vil Nicky Morgan fortsette som utdanningsminister i Camerons nye regjering, mens Grayling, den nåværende justisministeren, blir leder av Underhuset, ifølge BBC.

Det er ventet at Cameron kunngjør flere nye utnevnelser mandag. Det skriver NTB.

(Dagbladet): Ole Gunnar Solskjær hadde ingen god periode som manager i Cardiff, og den walisiske avisa Wales Online kåret nordmannen til årets skuffelse i desember.

Nå får manageren passet påskrevet igjen av en kommentator i den samme avisa. Og han legger ikke noe imellom når han skal beskrive Solskjærs prestasjoner.

«For meg må Ole Gunnar Solskjær være en av de verste, om ikke DEN verste, Cardiff-manageren i historien. Og de som har god hukommelse vil vite at det har vært stor konkurranse», skriver Steve Tucker i Wales Online.

Videre står det å lese:

«Nordmannen hadde ikke peiling på hvordan han skulle sette opp et lag eller i det hele tatt hvordan han skulle ta ut et lag. Sommer-singeringene hans forsterket bare inntrykket. Han kunne holdt Cardiff i Premier League, men til slutt forsøkte de ikke en gang».

Beskrivelsene kommer i sammenheng med en artikkel hvor Tucker ser på grunnene til at Cardiff-sesongen var «tidenes verste» for klubben.

Han mener Cardiff skrudde tiden tilbake flere år med Solskjær ved roret, nærmere bestemt tiår.

Russell Slade, som tok over etter Solskjær, får også høre det i artikkelen.

Etter bare 259 dager som sjef for Cardiff bekreftet klubben at Ole Gunnar Solskjær var ferdig i klubben. Klubben rykket ned til Championship med nordmannen ved roret, og maktet heller ikke å få sving på sakene i Championship til tross for en grei start.

Fotballagent og Solskjær-venn Jim Solbakken har ikke besvart Dagbladets henvendelser i kveld.