bilindustrien

(Dagbladet): Regjeringspartiene og samarbeidspartiene KrF og Venstre holdt en felles pressekonferanse ved spor 15 og 16 på Oslo S klokka 16.30, hvor de fortalte om reformen, som har fått navnet «På rett spor».

Til stede er samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp), sammen med Høyres Linda Helleland, Hans Fredrik Grøvan (KrF) og Abid Q. Raja (V) fra Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

- Dette er en gledens dag for alle som er glad i tog, sier Linda Helland.

Politikerne sier at de med denne nye reformen vil samle ansvaret for jernbanen på enn bedre måte enn i dag.

- Flytoget får andre ruter

Det er omfattende endringer som legges fram:

• Jernbaneverket deles i et jernbanedirektorat og et infrastrukturforetak.
• Konkurranseutsetting av alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver.
• Rom Eiendom overføres i sin helhet til infrastrukturforetaket.
• NSB videreføres som et samlet transportselskap.
• Det åpnes for mer konkurranse om å drive persontogtrafikk, og flytoget skal delta i konkurransen.
• Det legges til rette for at alle togselskaper får lik tilgang til togvedlikehold og rullende materiell-
• Det innføres brukerbetaling/kjøreavgift for jernbaneskinnene pluss tilleggstjenester.
• Det åpnes for at Flytoget skal konkurrere om trafikkpakker otover tilbringertjenesten til Oslo Lufthavn.

Ett av målene er å gi et best mulig togtilbud for de reisende og et godt tilbud til godsnæringen, ifølge Helleland.

- De norske erfaringene med konkurranse er veldig gode, sier hun.

Et annet mål er at flytoget skal kunne kjøre andre ruter. Staten skal fortsatt ha ansvaret, sier Helleland.

Konkurranse

- Vi må få mer tog ut av de milliardene vi bruker på tog, sier hun.

Videre forteller hun at konkurranse vil bli innført.

- Konkurranse skal innføres gradvis og etter nøye vurderinger om hva det er det skal konkurreres om.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) sier at det har manglet på evne og vilje til handling.

- Vi ønsker en helhetlig organisering, i tillegg til ny organisering er det behov for mer midler til jernbane, sier Grøvan.

- Jernbane for framtida

Abid Q. Raja (V) sier at de ønsker å opprette et jernbanedirektorat, og et infrastrukturforetak for jernbanen. Foretaket skal ha ansvar for vedlikehold og drift, og blir et statlig foretak, opplyser han.

- Dette er en jernbane for framtida, sier han.

- Vi er nødt til å tenke 30, 40, 50 år fram i tid, fortsetter han.

«Helhetlig» reform

Ifølge Raja er de fire partiene enige om «en helhetlig jernbanereform».

– Vi i Venstre er godt fornøyd med det vi presenterer i dag med KrF og regjeringspartiene, sa han til NTB tidligere i dag.

Regjeringen vil seinere legge fram en stortingsmelding om reformen som vil bli sendt ut på høring.

Forhandlinger

Det har pågått forhandlinger mellom de borgerlige partiene de siste ukene. Opprinnelig var planen at reformen skulle legges fram for Stortinget før påske.

Mandag formiddag holdt de borgerlige partiene kortene tett inntil brystet. Tausheten ble forklart med at planene er klassifisert som innsideinformasjon fram til pressekonferansen.

NSBs rolle endres

I mars varslet statsminister Erna Solberg (H) at reformen vil bety slutten på NSBs monopol. Samtidig understreket hun tydelig at det ikke er aktuelt å legge ned statsbedriften.

– NSB skal ikke avvikles. NSB skal bli bedre, sa hun under et møte i Hordaland Høyre.

Ifølge Aftenposten har det de siste ukene vært flere møter mellom NSB og Samferdselsdepartementet.

(Dagbladet): – Det er avgjørende å sikre oppfølgingen av disse barna og omsorgspersonene deres. Barnehusene sitter på unik kompetanse, da må vi sørge for at de har kapasitet til å gjøre jobben sin, sier juridisk rådgiver Ivar Stokkereit i Unicef Norge.

Dagbladets kartlegging av barn som blir etterlatt etter partnerdrap har avdekket at oppfølgingen barna har fått og får både er variabel og uforutsigbar. Det finnes lite forskning og ingen retningslinjer for hvordan barn som mister mor eller far på denne måten skal følges opp eller ivaretas.

Helseminister Bent Høie har innrømmet overfor Dagbladet at oppfølgingen av disse barna er mangelfull. Nå står den i fare for å bli enda dårligere.

Avhør med oppfølging

Noen av de etterlatte barna har siden 2007 blitt sluset gjennom et unikt system: Dersom politiet velger å avhøre dem i forbindelse med straffesaken, skjer det på et av landets ti statlige barnehus. Etter avhøret foretas det en vurdering av barnets psykiske helsetilstand, som kan utløse videre oppfølging— enten i barnets kommune eller på Statens barnehus. Barnehusene skal i disse tilfellene også følge opp barnas omsorgspersoner.

- Barnehusene har både kompetansen og et unikt utgangspunkt: I og med at alle avhør av barn foretas der, er Barnehuset den eneste instansen mange av disse barna må innom, sier Stokkereit i Unicef.

I 2013 deltok han i ei arbeidsgruppe nedsatt av Politidirektoratet for å utvikle felles regelverk/retningslinjer og sikre enhetlig behandling og kvalitet i Barnehusene. Nå er han bekymret for om Barnehusene vil makte å oppfylle sitt mandat. Den bekymringen deler han med flere, deriblant Grete Lien Metlid, leder for Oslo politidistrikts seksjon for volds- og seksualforbrytelser:

- Vi bruker Barnehusene i Oslo i alle saker der barn skal avhøres. Vi er veldig fornøyde med det arbeidet de gjør, de har høy kompetanse. Men Barnehusenes kapasitet er sprengt, det er helt opplagt at de må få økte ressurser nå som politiet også får et større og mer omfattende ansvar for avhør av barn og sårbare personer, sier Metlid.

D-dag for Barnehusene

Årsaken til politilederen og Unicefs bekymring er paradoksalt nok en foreslått lovendring som skal bedre barns rettssikkerhet.

- Vi er veldig glade for forslaget om endring av straffeprosessloven, som innebærer at avhør av mange flere barn og særlig sårbare voksne, skal foretas av politiet på barnehusene. Samtidig er det svært bekymringsfullt dersom det ikke følger ressurser med den åpenbart kraftige økningen i antall saker, sier leder ved Barnehuset i Oslo, Astrid Johanne Pettersen.

Forslaget behandles i Stortinget i morgen, tirsdag. Klokka 10.00 offentliggjøres også revidert nasjonalbudsjett. Hvem som får penger er fortsatt en hemmelighet.

- Det ligger flere oppgaver i vårt mandat, som oppfølging og behandling av barna og rådgiving overfor hjelpeapparatet og privatpersoner, men førsteprioritet må alltid være avhørene. Lovendringen vil dessverre kunne føre til enda mindre tid til å sikre oppfølging og behandling. Dette er kritisk. Barnehusenes samfunnsoppgave er å sikre helhetsperspektivet for ivaretagelse av de utsatte ungene, ikke bare fasilitere avhør.

Flere barn bør få snakke

Politileder Grete Lien Metlid hadde avhør av barn som spesialfelt, da hun jobbet som etterforsker.

Hun er opptatt av hvor viktig det er å snakke med barna om det som har skjedd, både for deres del og av hensyn til etterforskningen:

- Barna som er til stede ved partnerdrap, er viktige vitner. Noen har helt avgjørende informasjon, særlig i saker der det bare er dem som kan fortelle oss hva som har skjedd. Men kanskje bør vi sikre at alle etterlatte barn etter partnerdrap, også de som ikke blir avhørt, følges opp ved Barnehusene, sier Metlid, og fortsetter:

- Ei jente fortalte under det første avhøret at hun ikke hadde sett eller hørt noe. Bare ligget i senga si og sovet. Men noen dager senere ringte de fra barnevernet og fortalte at hun hadde begynt å fortelle mer. Under det andre avhøret fortalte hun meg at hun hadde sett drapet fra rommet sitt, med døren på gløtt.

Kraftig økning

I fjor hadde Barnehuset i Oslo totalt 870 saker. De første fire månedene i år hadde de 411.

- Vi har svært liten kapasitet, men har satt i gang noen tiltak som gjør at vi akkurat klarer å ta unna nok saker og ikke være en propp i systemet, sier leder Astrid Pettersen, som bekrefter Unicef og Metlids uttalelser om at kapasiteten er på bristepunktet.

De ti barnehusene fikk til sammen 10 millioner kroner i forbindelse med budsjettforhandlingene for 2015. Politidirektoratet ønsker ikke å kommentere at Barnehusets leder i Oslo, lederen for volds- og seksualforbrytelser og Unicef likevel er bekymret for ressurssituasjonen:

- Vi avventer med å kommentere til vi har sett hva som kommer i revidert budsjett, skriver pressevakta i en e-post til Dagbladet.

- Det er riktig at det ble bevilget 10 millioner ekstra etter budsjettforhandlingene i Stortinget. Men utgangspunktet var en bevilgning i tråd med tallene for 2013, til tross for en økning i antall saker i 2014 på 40 %. Så de 10 millionene ekstra var ikke nok til å dekke det faktiske behovet, mener Stokkereit i Unicef.

- Bevilgningene til Barnehusene må økes i tråd med forventet og reell økning i saker med vold og overgrep mot barn. Det har ikke skjedd, men når revidert nasjonalbudsjett legges fram, forventer vi at Barnehusene får en økt bevilgning, sier han.

- Dersom dette ikke skjer, vil resultatet være at barn ikke får den oppfølgingen de både har krav på og behov for.

Forskere ved Manchester Museum og universitetet i Manchester har undersøkt 800 eldgamle mumier av dyr som katter, fugler og krokodiller ved hjelp av røntgen og CT-maskiner.

Rundt en tredel inneholdt hele dyr, en tredel inneholdt deler av dyr, mens resten har vært uten dyr, melder BBC.

Noen av byltene var i stedet fylt med gjørme, pinner og halmstrå. Noen inneholdt også eggeskall og fjær.Mumier av dyr var populære offergaver til gudene. Forskerne tror årsaken til de tomme mumiene kommer av ubalanse i tilbud og etterspørsel.

Forskerne tror imidlertid ikke at de tomme mumiene var lureri, men at pilegrimer kan ha visst om at byltene de kjøpte ikke inneholdt dyr eller var fylt av andre ting.

Det kunne være nok med at innholdet var knyttet til dyr, slik som eggeskall og reder, forklarer egyptolog Lidija McKnight ved universitetet i Manchester til kanalen.

- De brukte alt de kunne finne. Og ofte inneholdt ikke de vakreste innpakkede mumiene dyrerester, sier hun.

(©NTB)

(Dagbladet): Den australske skuespilleren Hugh Jackman satte ryktene i sving da han i mars la ut et bilde på sin Instagram-konto.

Bildet av hans velkjente Wolverine-klør, og teksten «Wolverine… One last time» kunne tyde på at hans tid som superhelten er over.

Slutt i 2017

I et intervju på The Dr. Oz-show nylig, bekrefta han det mange nok har tenkt, skriver blant andre comicbook.com.

- Dette blir min siste gang, og det føles som tida er inne, sier han i intervjuet, ifølge Time.com, og sikter til den kommende Wolverine-filmen.

Wolverine, en mutant med klør som blant annet har helbredende evner, er en av de mange superheltene i tegneserieforlaget Marvels univers.

17 år

Jackman har allerede spilt karakteren i hele syv filmer, første gang i 2000. Han innrømmer at han aldri hadde trodd at det skulle gå så mange år.

- La oss være ærlige. 17 år. Jeg hadde aldri i en million år trodd det skulle vare så lenge, sier han ifølge The Huffington Post.

Det har blitt spekulert i om Jackman dukker opp i den kommende superhelt-filmen «X-Men: Apocalypse» som er planlagt å komme i 2016, men det har skuespilleren foreløpig ikke kommentert. Gjør han derimot det, kommer han til å holde rekorden for ledende superhelter på film, ifølge Entertainment Weekly.

Den tredje Wolverine-filmen skal etter planen komme i 2017.

At folk klager på og krangler om vei, tog og bane er ikke noe nytt.

Men kranglefanten denne gangen er ingen hvem som helst:

Osmund Ueland (67) er tidligere konsernsjef for NSB og tisdligere administrerende direktør for Gardemobanen.

Nå mener Ueland at vi er i ferd med å gjøre en generaltabbe med togutbyggingen på østfoldbanen, en tabbe som kan få konsekvenser for hele østlandsområdet i generasjoner framover.

Dobbeltsporene som bygges igjennom Østfold tar nemlig de reisende med på en sløyfe, fra Halden til Sarpsborg, og så sørover igjen til Fredrikstad, før toget fortsetter nordover mot Moss og Oslo.

Det forlenger reisetiden inn til Oslo med 15 minutter, hevder Ueland.

- Dette er helt tullete, og i strid med regionens og landets interesser. Det er et klassisk eksempel på at lokalstyre trumfer nasjonale hensyn. Det er stadig viktigere å avlaste Oslo ved å bygge regioner med god infrastruktur inn mot Oslo. Dette sporer av med den gammeldagse løsningen i Østfold, mener Ueland.

Vil ha rett linje

Han mener den rasjonelle løsningen er å legge det nye dobbeltsporet i en rett linje mellom Råde og Halden, og at det bygges et nytt sentralt knutepunkt på Rolvsøy midt imellom Fredrikstad og Sarpsborg. Og at det etableres en robust bybaneløsning på de eksisterende jernbanesporene mellom sentrum i Fredrikstad og sentrum i Sarpsborg, til og fra den nye sentralstasjonen.

- Sarpsborg har ikke noe sentrum i dag, og det er klart at det vil være sårt for Fredrikstad å ikke får dobbeltsporet inn igjennom byen. Lokalpolitikerne tenker på sin egen kommune, men av og til må lokale hensyn vike. Vi må bort fra den gamle tenkningen der toget skal innom hvert gårdstun, sier Ueland.

- For reisende til og fra Fredrikstad og Sarpsborg er det vel en fordel at toget stopper midt i byen?

- I Sarpsborg og Fredrikstad er det bare 15 prosent av togpassasjerene som har gangavstand til toget. De må reise i flere etapper uansett, sier Ueland.

Godstrafikk og befolkningsvekst

I en pressemelding han offentliggjør i dag, lister han opp det han mener vil være fordelene med en mer linjær løsning

• En rett linje gir 15 min kortere reisetid til Oslo fra Halden eller den nye sentralstasjonen, og det blir mulig å kunne kjøre Oslo – Gøteborg på ca 2 timer.
• En rett linje blir så mye billigere enn dobbeltspor gjennom byene, at bybaneløsning mellom bysentrene finansieres innenfor samme ramme.
• En rett linje legger langt bedre til rette for økt og effektiv godstransport på jernbanen til og fra Europa.
• En rett linje kan bygges imens nåværende jernbanetilbud er i drift.
• En rett linje gjør at en unngår stort antall gods- og persontog gjennom sentrum av Fredrikstad og Sarpsborg.
• En rett linje i kombinasjon med bybane mellom bysentrene legger best til rette for at Østfold regionen kan ta imot 100.000 nye innbyggere av den vekst som ellers vil komme i Oslo.

- De aller fleste, også i Fredrikstad, er enige i at en rett linje er klart beste løsning. De politiske vedtakene i Østfold for 5 år siden om dobbeltspor gjennom byene ble gjort mot faglige råd, sier Ueland.

Roper på staten

Han mener den foreslåtte traseen i Østfold er symptom på en tenkning man for lengst har forlatt i veibyggingen.

- For 50 år siden bygget det offentlige veier slyngende gjennom gårdstun og bysentra. Med økt trafikk, har staten og regionene rundt i landet innsett at motorveier må gå i rett linje, med gode tilkoblingsmuligheter. Det samme må nå selvsagt og gjelde jernbanen, ellers blir ikke jernbanen den regionutvikler den en gang var, og kan bli i fremtiden, sier Ueland.

Han mener staten må inn og sørge for at de nasjonale hensynene trumfer de lokale.

- Staten var inne og styrte når Gardemobanen ble bygget. Målet om 19 minutters reisetid lå fast. Dermed kunne man ikke stanse på hvert eneste gårdstun, sier Ueland.

Han tror ikke det er særlig populært at han nå tar opp spørsmålet om jernbanetrasé igjen.

- Det er nok ikke populært. Men man må innse at hvis man er i ferd med å gjøre noe galt, er det bedre å bruke et par år ekstra hvis det kan bidra til en bedre framtidig løsning. Å justere planene er en dråpe i havet sier Ueland.

DET viktigste ved det norske finaletap i Champions League i går er ikke at kvinnehåndball er blitt en rå kampidrett, men at Larvik var der:

•• Bare noen uker etter at klubben ble reddet fra konkurs, presterte norsk jentehåndball fortsatt på høyt nivå.

Sånn går det an å få litt juling i duellene. Selve det fysiske i sporten er det mulig å justere på når skrammene er plastet og sårene over tapet har grodd. Trendene i håndballdømmingen vil uansett variere. Det avgjørende er å holde posisjonen som den ledende nasjonen i internasjonal kvinnehåndball.

DA blir den skrantende økonomien i Larvik mer enn en lokal sak. Norge har ikke hatt en ledende internasjonal klubb gjennom hele det mer enn 25 år gamle landslagseventyret, men Vestfold-klubbens Champion League framganger fra 2002 har sementert den norske dominansen i sporten.

Det gjør det til et nasjonalt anliggende å sikre sammenhengen mellom sterke hjemlige klubbmiljøer og et vinnende landslag.

INTERNASJONAL kvinnehåndball har tradisjon for å samkjøre klubb -og landslag. Det har vært naturlig i en sport med begrensete ressurser i de fleste land. Slik ville en direkte nasjonal satsing på en så suveren klubb som Larvik Håndballklubb, vært fristende. Det rimer imidlertid dårlig med vår måte å organisere toppidrett. Dermed må mer nasjonal satsing på klubbene omfatte flere lag.

Allerede i dag har kvinnelandslaget i håndball et såkalt A-stipend fra Olympiatoppen som sikrer laget og utøverne best mulig støtte innenfor de eksisterende rammene. Utfordringen for idretten nasjonalt blir dermed å prioritere kvinnehåndball høyere.

EN slik prioritering er vrien for idrettsfellesskapet, men nødvendig om det skal være en sammenheng mellom idrettens egne resultatmål og pengebruken. Når den omfattende rapporten om norsk toppidrett etter den litt magre innsatsen i London-OL 2012 peker på svake resultater i sommerlekene som en av de store utfordringene, er svaret langt på vei gitt:

•• For kvinnehåndball er den eneste lagidretten der Norge naturlig hører hjemme i verdenstoppen.

Da er det nærliggende å utvikle den posisjonen framfor å spre midlene til nye idretter.

DETTE kan gjøres gjennom bruk av stipender utbetalt til klubbene som har spillere på de ulike kvinnelandslagene. I dag bruker Håndballforbundet selv 16 millioner direkte på disse landslagene. Ekstrasatsingen på klubblønninger må komme i tillegg.

Som stipendene fra Olympiatoppen blir vurdert fra år til år, kan en årlig uttatt landslagstropp være grunnlaget for størrelsen på den direkte utbetalingen til den enkelte klubb.

I praksis vil det gi klubbspillere på statsstipend, og bidra til en forbedret økonomi ute i toppklubbene der de beste spillerne videreutvikles. At ordningen samtidig styrker Larviks dominanse fordi klubben har klart flest landslagsspillere, er nok til å leve med for konkurrentene. Det er sånn det norske håndballivet har vært i 15 av 16 år siden Larvik festet grepet på sporten med seriegullet i 2 000.

EN direkte nasjonal satsing på kvinnehåndball, vil kreve en politisk diskusjon om hvilken toppidrett vi ønsker oss. Her er det avgjørende argumentet sammenhengen mellom bredde -og elite:

•• Sammen med storesøster fotball skiller håndballen seg ut som de to klart viktigste jenteidrettene med henholdsvis 111 000 og 79 000 aktive.

Det gjør både håndball -og fotballjentene til gode sosiale verktøy. Begge landslag har gull fra sommer-OL, og er i historisk posisjon til fortsatt å være med i toppen. Men der fotballjentene blir utfordret fra en eksplosjonsartet nivåheving i sin idrett, er veksten i internasjonal kvinnehåndball begrenset.

Det gjør det lettere å tro på ny seire gjennom ny nasjonal satsing også dagen etter Norge gikk på en smell i Champions League.

PS) Muligens er ikke dels nasjonalt betalte klubblønninger nok til å få Gro Hammerseng og Anja Edin til å gjøre comeback på landslaget, men et sikrere lønnsgrunnlag vil uansett hjelpe landslagsstjernene til å forlenge den dobbelte satsingen sin.

56 mennesker døde da hovedtribunen på Valley Parade brant for 30 år siden.

11. mai 1985 skulle være en dag for feiring i Bradford. 11.000 mennesker hadde møtt opp for å hylle laget sitt for seieren i 3. divisjon da Lincoln City kom på besøk.

I stedet ble det en tragisk dag. En sigarett skal ha startet brannen hvor 56 mennesker omkom og mer enn 250 ble skadd.

Mandag markeres tragedien i Bradford. Nåværende og tidligere spillere, samt supportere og representanter fra lokale myndigheter skal være til stede når det avholdes ett minutts stillhet i byens sentrum.

Kaos

Overlevende, spillere og TV-kommentatorer har alle forferdelige historier å fortelle fra den tragiske ettermiddagen.

– Vi hadde allerede vunnet ligaen. Den tøffe jobben var gjort. Vi kom hit og skulle vinne den siste kampen foran vårt eget publikum. Da vi gikk ut på banen så vi bare lykkelige ansikter, forteller daværende spiller John Hendrie til BBC.

Like før pause ble spillerne vinket inn i garderoben av dommeren.

– Vi hadde bare vært i spillertunnelen noen sekunder da noen ropte: «Kom dere ut, det brenner!». Vi kunne ikke løpe tilbake, så vi løp opp trappene, gjennom kontorene og ut på gaten. Da vi kom ut var det kaos, forferdelse og ødeleggelse, fortsetter han.

Grotesk

TV-kommentator John Helm utdyper:

– Det vi så ble stadig mer grusomt og grotesk, og jeg måtte beskrive ting du ikke vil tro i din villeste fantasi, sier han.

Den da 17 år gamle supporteren Matthew Wildman, som gikk på krykker på grunn av leddproblemer, opplevde det hele fra innsiden.

- Da jeg kom til en av de siste veggene var det et tre meter fall på den andre siden. Hjernen sier at man ikke skal hoppe. Da kikket jeg først opp og så flammene, deretter ned og så hendene mine smelte. Så jeg kastet meg over veggen, og heldigvis var det noen som tok imot meg, sier Wildman.

Rundt 3000 mennesker var på hovedtribunen da brannen oppsto. De flyktet over vegger, ut på banen og gjennom de tradisjonelle nødutgangene. Etterforskningen konkluderte med at «brannen spredde seg raskere enn en mann kunne løpe».

(NTB)