Mer fra Dagbladet Meninger:
Myten om Widvey
Myten om Sisyfos handler om unyttig evighetsarbeid, litt sånn som dagens NRK-melding, skriver Geir Ramnefjell.
Norsk film trenger norske kinoer
Filmmeldingen fra kulturministeren er en avsporing. Kulturdepartementet er på kollisjonskurs med utviklingen.
Framsnakkingens fattigdom
Viestad hopper bukk over alle de vesentlige argumentene for å redusere troverdigheten til Rolness.
Håpløse grekere
vinner et toppmøte i EU
Billedlig talt på kanten av stupet har Hellas klart å presse fram et ekstraordinært toppmøte i EU på mandag om den greske gjeldskrisa, i håp om å finne et politisk forlik.
Landliv og bamsemygg på datsjaen i Russland
Sommerliv med Morten Strand.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Stormklokkene ringer og alarmene går over hele EU. Mandag møtes Eurogruppa, finansministrene i euro-landene, til et forberedende møte klokka 15. Fire timer seinere møtes stats- og regjeringssjefene til toppmøte. Mer enn fem års krisehåndtering av Hellas har nådd en ny topp.
Torsdag var det enda en «D-dag» for Hellas, enda en «siste mulighet», for å unngå gresk statskonkurs, da Eurogruppa møttes for å forsøke å få til en avtale mellom Hellas og långiverne, altså Pengefondet, Euro-banken og EU-kommisjonen, det som før kaltes «Troikaen», men som er omdøpt til «institusjonene» for å ikke påkalle enda mer gresk vrede. Det endte i bittert munnhoggeri og ingen enighet – som ventet. Det var det sjuende møtet i Eurogruppa etter valgseieren for valgforbundet Syriza, på ytre venstre fløy, i Hellas i januar.
Den greske finansministeren, Yanis Varoufakis, kom igjen til møtet «med hendene i lomma», altså tomhendt, uten noen nye greske forslag til innsparinger eller nye inntekter. Sjefen i Pengefondet, Christine Lagarde, presenterte seg for Varoufakis som «sjefen for de kriminelle». Tidligere i uka sa nemlig statsminister Alexis Tsipras i det greske parlamentet at Pengefondet bærer «kriminelt ansvar» for grekernes elendighet. Han kalte også långivernes krav «en plan for å ydmyke det greske folket».
Frontene har hardnet kraftig og ordbruken likeså i de siste dagene. Men sånn pleier det alltid å være i EU før akutte kriser løses ved et forlik, gjerne sånn litt på overtid.
Jean-Claude Juncker, presidenten i EU-kommisjonen, har tidligere kalt Tsipras «min venn». Nå anklager han den greske statsministeren for å vri og vrenge på hva han og andre ledere i EU har sagt. Og han erklærer seg som venn av det greske folket, men ikke av deres regjering. Tsipras, og særlig Varoufakis, har nokså tydelig mistet de vennene de måtte ha hatt i EU i sitt standhaftige spill.
- Det som haster er å gjenoppta en dialog med voksne i rommet, uttalte Lagarde. etter møtet i Eurogruppa.
Men hvilke grekere hun da vil snakke med, dersom Varoufakis og Tsipras ikke er voksne nok, er høyst uklart.
De greske lederne ser ut til å følge et visdomsord som Karl Marx og Bob Dylan har uttrykt, bare litt ulikt: «Den som ingenting har, har ingenting å tape.» Det kan jo passe fordi den greske finansministeren er både rocker og marxist, om enn «kjettersk marxist», som han uttrykker det.
Grekerne har taktisk forsøkt å spille EU og Pengefondet ut mot hverandre. Begge långiverne krever et primært overskudd, altså før betaling av gjeldskostnader, på det greske statsbudsjettet på 1 prosent, økt merverdiavgift og en reform av pensjonsvesenet.
Tsipras og Varoufakis har hele tida bedt om gjeldslette. Gjelda utgjør nå 177 prosent av årlig verdiskaping i Hellas, brutto nasjonalprodukt (BNP), og dette er ubetalelig, sier de. Pengefondet står knallhardt på kravene om reformer og innsparinger, men er ikke fremmed for gjeldslette. EU kan ikke godta å ettergi gjeld, men er rede til å jenke litt på kravene til reformer og innsparing. Lånene fra Pengefondet har kortere løpetid enn lånene fra EU. Derfor er også Pengefondet mest utålmodig, mens EU har bedre tid til å vente på vekst i gresk økonomi.
Utgiftene til pensjonene utgjør nå 16 prosent av BNP i Hellas, og det er uholdbart mye, mener Pengefondet. Men denne andelen har steget kraftig fordi BNP har krympet på grunn av de krisetiltakene som långiverne har presset gjennom.
Etter mer enn fem års krise er den greske statsgjelda på rundt 322 milliarder euro. Landet har i to krisepakker fått låne 240 millioner euro. Av dette gjenstår det 7,2 milliarder euro å utbetale til Hellas. Det er kravene til Hellas for å få utbetalt disse pengene man forhandler om. Avstanden i forhandlingene mellom Hellas og långiverne er ikke på mer enn to milliarder euro, ifølge de som er i stand til å regne ut sånt.
Hellas trenger sårt disse pengene for å holde seg flytende utover sommeren. Pensjoner og lønninger skal betales. Og 30. juni forfaller et krav på 1,6 milliarder euro fra Pengefondet. Hvis ikke Hellas betaler vil Lagarde erklære landet for konkurs, sier hun.
Samtidig står Hellas overfor full bankkrise. Grekerne har tømt bankene for om lag tre milliarder euro denne uka, en milliard hver dag de to siste dagene, altså mer enn gapet i forhandlingene. Styret i Euro-banken holdt et hastemøte over telefon i dag, fredag, for å drøfte hvor mye penger som skal pøses inn i de greske bankene i såkalt «likviditetsstøtte». Og de vedtok å fortsette. Nå er det derfor uvanlig mye penger i omløp i Hellas og uvanlig lite i bankene.
Grekerne tar ut penger for å legge under madrassen eller legge i et pengeskap i garasjen. De som kan, sender euro til utlandet. Noen kjøper gull. Men etter fem års krise har de fleste svært lite sparepenger å redde.
Østerrikes kansler, Werner Fayman, dro onsdag på et «solidaritetsbesøk» til Hellas, og muligens hadde han med seg et budskap til statsminister Tsipras fra andre i EU også.
- Jeg vet om flere forslag, også fra institusjonene, som jeg ikke finner i orden. Høy arbeidsledighet, 30-40 prosent, uten helseforsikring og så øke momsen på medisiner. Folk i denne vanskelige situasjonen kan ikke forstå dette. Jeg står på det greske folkets side, som i denne vanskelige situasjonen får forslag om flere ting som vil forverre samfunnet, uttalte statsministeren i Østerrike.
Etter sammenbruddet i forhandlingene i Eurogruppa torsdag var presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, raskt ute med å innkalle til toppmøte, etter samråd med forbundskansler Angela Merkel i Tyskland og president François Hollande i Frankrike. Det haster. Dessuten vil ikke EU-lederne la Hellas «kapre» det vanlige toppmøtet i EU torsdag og fredag i neste uke, hvor flere store spørsmål står på dagsorden, blant annet britenes krav om omfattende reformer i EU før de britiske velgerne skal stemme om å melde landet ut av EU eller ikke.
Toppmøtet mandag er en seier for Tsipras. Grekerne har i lang tid kjempet for å løfte forhandlingene opp på et politisk plan, for å få en politisk avtale. Blant finansministrene og økonomene blir det bare regnestykker, som dessuten aldri går opp når det samtidig skal tas politiske hensyn.
- Ledernes toppmøte på mandag er ei positiv utvikling på veien mot en avtale. Alle de som vedder på krise og terror-scenarier vil vise seg å ta feil. Det vil bli ei løsning bygd på å respektere EU-regler og demokrati som vil la Hellas igjen få vekst innenfor euroen, het det fra Tsipras.
Hans politiske motstandere som styrer den greske nasjonalbanken, hadde dagen før spådd dommedag om ikke Tsipras bøyde seg. Hellas kan bli kastet ut av EU, het det i en rapport. Men samtidig demonstrerte grekere utenfor det parlamentet i Athen, til støtte for EU, euroen og Tsipras.
- Jeg støtter Tsipras. Forgjengerne lå på alle fire foran EU. Han står oppreist, uttalte en av dem som egentlig står langt fra Tsipras politisk, til avisa Le Monde.
Fra Tyskland meldes det om mulige politiske uenigheter mellom Merkel og hennes finansminister, Wolfgang Schäuble. Schäuble har vært en urokkelig motstander av Varoufakis og grekerne. Merkel er alltid pragmatisk, og hun vil neppe være den tyske lederen som ødela euroen og samarbeidet i EU.
- Jeg er fortsatt overbevist. Er det vilje, er det håp. Dersom de politiske lederne i Hellas viser vilje, vil en avtale med de tre institusjonene fortsatt være mulig, sier Merkel.
Tsipras vil ha en avtale. Alt annet ville være et mareritt. Et overveldende flertall av grekerne vil, som statsministeren, beholde euroen og fortsette i EU. Valgforbundet Syriza ville sprekke og støtten blant velgerne stupe hvis det verste skulle skje og det fullkomne kaos bre seg i det greske samfunnet og dets økonomi. Etter en tapper kamp kan han gi litt etter.
EU-lederne vet heller ikke hva slags ringvirkninger et gresk sammenbrudd kan føre til, verken økonomisk eller politisk. De vet ikke hva det vil koste å skyve Hellas utfor stupet. Heldigvis for EU er den greske økonomien ganske liten og derfor ikke avskrekkende dyr å redde.
Da spørs det om ikke Angela Merkel, som alle ser igjen mot, velger et politisk forlik til kjent pris. I det ligger håpet for håpløse grekere.