bilindustrien

SHOW: Jeremy Clarkson, Richard Hammond og James May har tjent store penger og gjort kjempekarrierer på bilprogrammet som er en rar, men god blanding av talkshow, annenrangs standup og National Geographic.  

Hver uke benket omlag 350 millioner seere, i 170 land, seg foran TV-skjermen for å se de tre leke seg i biler kun de og et fåtall andre, har råd til å kjøpe.  

«Top Gear» er kjent for å gi full gass, og har ved flere anledninger stjålet avisoverskriftene for kontroversielle innslag og drøye meninger. I mars fikk Clarkson sparken i BBC, da han både skal ha slått og skjelt ut en av programmets produsenter – angivelig fordi de ikke ble servert varm mat på settet.  

Kort tid etter sa også de to andre opp, og «Top Gear», slik vi kjenner det, kræsjet brått og brutalt.  

En ny æra

Tidligere denne uken ble det offentliggjort at bilentusiasten Chris Evans skal lede nye «Top Gear», og verden venter spent. Men nå står de tre eksentriske britene på scenen i Stavanger. Riktignok uten Top Gear-merkevaren , men med det de mener er et flunkende nytt show under det skuffende lite kreative navnet «Clarkson, Hammond & May Live».  

Clarkson har vist seg å være en mann det er vanskelig å sette munnkurv på, noe de to andre programlederne påpeker til det kjedsommelige. Alle vet at Hammond er liten og at James May er gammel og treg, selv om Clarkson faktisk er eldst.  

«Top Gear» er, eller var i det minste, mer enn bare fete biler og frekke punchlines. Det var vakker natur, fantastiske bilder og perfeksjonert klipping. Alt dette er et resultat av en ekstrem, og på grensen til latterlig påkostet produksjon.  Programmet spilte på patos, de skapte følelser og stemning.

En stemning det er vanskelig å gjenskape i en arena fylt av nordmenn som mener at Tesla er verdens feteste bil.  

Spiller på det samme

I «Clarkson, Hammond & May Live» har de satt følelsene til side og satset på stunts, lyd og tidvis platte vitser om arbeidsløshet, penisstørrelser og norske priser. Mye av programmets suksess skyldes den gode dynamikken mellom de tre programlederne. Her blir det litt for regissert, og det bærer preg av et nøye gjennomtenkt manus. Vitsene er litt for innøvde og noe utdaterte. Likevel har de denne gangen, i motsetning til tidligere show, lagt inn et innslag fordelt utover flere deler. Det fungere godt og får det til å likne mer på programmet slik vi kjenner det.  

De tre programlederne er utvilsomt dyktige, og de kjenner hverandre godt etter 22 sesonger med «Top Gear.» De har god kontroll på publikum, og hadde til og med et par norske gloser på lager. Et billig triks, men det fungerer. Showet er bra og kulissene mer ekstravagante enn noen gang med lys – og flammedansende damer. Selv om noen av innslagene er litt for lange.

Det smeller i eksospotter, rusende motorer og blendende lysshow. Men selv den mest begavede lystekniker vil aldri klare å gjenskape de følelse Ludovico Einaudis toner bringer frem når man følger en superbil gjennom Wales´ storslåtte sletteland, eller opp Stelvio-passet i de italienske alpene.

Men det kan man kanskje ikke forvente heller?  

Godkjent

Dette er god og actionfylt underholdning. De gir langefingeren til BBC, og tuller mye med deres nåværende arbeidsløshet. De ga også noen hint om hva framtiden vil bringe.

Problemet er bare at showet sammenliknes med programmet. Epler og pærer kan ikke sammenliknes, selv om det nye showet likner mer på det vi kjenner fra tv. Men kommer du hit med en forventing om å bli servert det du er vant til å se på tv, blir du antakelig litt skuffet.

Det er kanskje ikke rettferdig, men det er samtidig vanskelig å unngå.

Uansett er det en forbedring fra tidligere show.