(Dagbladet): På søndag kunne «Farmen»-deltakeren Magnhild Vik (43) avsløre at det ti ukers lange tv-oppholdet ble alt annet enn gratis, og at hun brukte cirka 150 000 kroner på å være med i programmet.
Nå forteller også «Farmen»-deltaker Ørjan Hult (25) at oppholdet ble en dyr opplevelse.
– Jeg jobba ikke hele juli for å forberede meg på å være med på «Farmen», og så gikk august og september med til innspillinga. Så jeg tapte tre månedslønner på å være med, noe som tilsvarer rundt 150 000 – 160 000 kroner, sier Hult til Dagbladet.
- Har to jobber
24-åringen måtte se seg slått av «Farmen»-kamerat Finn Olav Odde (56) da de to møttes til tvekamp og melkespannholding. Dermed forlot Hult gården bare to uker før den store finalen.
- Jeg har to jobber. Jeg jobber i oljebransjen og som vakt på et utested. Og på de månedene ville jeg hatt i alle fall én offshore-tur. Så jeg har jobba sinnssykt mye etterpå for å tjene nok penger igjen, sier han.
Hult er imidlertid ikke bitter over å ha vært med på «Farmen». For ham ble det en opplevelse for livet.
- Det var verdt det, det var en opplevelse, og jeg har blitt kjent med utrolig mange hyggelige folk. Det kan ikke måles i penger, forklarer han.
At «Farmen»-deltakere ikke får kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste, er helt vanlig prosedyre, forklarer presseansvarlig i TV 2, Alex Iversen.
- De får ingenting, bortsett fra reiseopphold under produksjonen. Dette er noe som er helt likt for alle, sier han til Dagbladet.
- Helt jævlig
Hult har tidligere uttalt til Dagbladet at det var bittert å forlate gården så kort tid før finalen.
- Ja, det føltes helt jævlig, og jeg brukte litt tid på å godta det. Også var det ganske vondt å møte Finn i kamp, jeg hadde håpet vi kunne ta det oppgjøret i finalen, fortalte han.
Duoen hadde også opparbeidet seg et godt forhold i forkant. Finn Olav Odde har tidligere uttalt at han ikke likte å slo ut Ørjan Hult, og etter TV-innspillinga dro han også hjem til moren til Hult for å beklage seg.
(Dagbladet:) Dagbladet har siden i sommer skrevet om Mitrokhin-arkivet, som navngir en rekke norske toppdiplomater, samfunnstopper og politikere som KGB-agenter.
Nå har Dagbladet fått tilgang til PSTs vurderinger av arkivet, samt etterforskning, telefonovervåkning og rapporter fra samarbeidende tjenester. Notatene utgjør over to tusen sider, og viser at Mitrokhins opplysninger ble vurdert som svært troverdige av PST.
En av nordmennene som navngis i Mitrokhin-arkivet er en direktør for Jotun i et asiatisk land.
KGBs kontakt med ham på 70-tallet skal ha utviklet seg til en «konfidensiell relasjon». KGB ga nordmannen kodenavnet «Viking».
Ga informasjon om havner
Ifølge dokumentene som PST har fått fra den britiske etterretningstjenesten MI6 og Mitrokhin, skal den norske direktøren ha gitt informasjon om havner, amerikanernes hensikter eller planer om å utføre reparasjoner på enkelte marineenheter, og økonomisk informasjon om det asiatiske landet. Han skal også ha overlevert prøver på malingen som ble brukt på amerikanske marinefartøy.
Denne kontakten opphørte da direktøren reiste hjem til Norge.
Overvåkningspolitiet her hjemme har undersøkt disse opplysningene med hjelp fra Sandefjord politidistrikt.
- Ukjent for oss
Politiet i Sandefjord bekrefter i et brev datert 14. juli 2000 at Jotun A/S på begynnelsen av 1970-tallet var representert i landet med et datterselskap. Samtidig bekreftes det at selskapets direktør i perioden 1972 til 1975 hadde et navn som nesten tilsvarte det som var oppgitt fra Mitrokhin til MI6.
Informasjonsdirektør Sverre Magnus Knudsen i Jotun-konsernet sier til Dagbladet at denne saken har vært ukjent for selskapet, men han bekrefter at personen var ansatt i selskapet.
- Dette er langt tilbake i tiden, og det er få igjen her som kjente til denne personen. Det virker rart for oss. Vi har aldri opplevd noe liknende. Det har aldri vært tema i Jotun, sier Knudsen.
(Dagbladet): Liverpool-spiss Mario Balotelli etterforskes av Det engelske fotballforbundet (FA) etter å ha publisert et bilde på Instagram i ettermiddag. Det skriver The Guardian.
Balotelli la ut et bilde av spillkarakteren Super Mario, som inneholdt teksten: «Ikke vær rasist! Vær som Mario. Han er en italiensk rørlegger, laget av japanere, som snakker engelsk og ser ut som en mexikaner».
Nederst på bildet står teksten «hopper som en svart mann og griper mynter som en jøde». Det er nettopp den setningen som har fått den italienske landslagsspilleren i trøbbel.
En talsperson for FA bekrefter overfor The Guardian at de ser på saken, og at de kan handle hvis de mener et individ har satt «spillet i vanry ved å si kommentarer som inkluderer en referanse til etnisk opprinnelse, farge eller rase».
Italieneren kalles Super-Mario av fansen. Ifølge avisa skal Balotelli til sitt forsvar ha kalt episoden et uheldig øyeblikk i en tweet seinere.
(Dagbladet): Tirsdag har NRK-programmet «På bortebane» premiere på statskanalen.
Serien går over tre deler og følger Ap-topp Hadia Tajik på reise verden rundt for å utfordre egne oppfatning på dødsstraff, barneoppdragelse og aktiv dødshjelp.
I tirsdagens premiereepisode møter Tajik blant annet en som venter på egen henrettelse, samt dem som mener den dødsdømte fortjener å dø.
22/7 og dødsstraff
- Det gjorde sterkt inntrykk på meg som menneske, sier hun om møtet på Death Row, og legger til:
– Som politiker var det også veldig krevende å skulle diskutere disse sakene med folk som har reflekterte argumenter, som vet hva de snakker om, men har synspunkter som er langt unna det vi har i Norge.
Tajik er sendt ut av NRK som en representant for typisk norske verdier i de tre saksområdene. Da hun skulle forsøke å overbevise en amerikansk universitetsprofessor om hvorfor dødsstraff er feil, fikk hun et gufs fra fortida i retur. Rettsprosessen mot Anders Behring Breivik ble nemlig holdt imot den norske holdninga til dødsstraff.
- Det var jo veldig interessant at noe vi er så stolte av i Norge, var noe som ble sett ned på. Å skulle diskutere dødsstraff med en person som har jobbet hele livet med saken var vanskelig. Men jeg tror det koker ned til ulikt verdisyn.
Pompøse nordmenn?
- I serien blir norske meninger på dødsstraff beskyldt for å være pompøse, at vi sette våre verdier over andres?
- Med mitt verdisyn er retten til liv veldig viktig. Det er en helt grunnleggende verdi for oss mennesker, og det er universelt, altså gjelder alle, alle steder, til alle tider. Hvis det er pompøst, hva så? Men det er sunt å utfordre våre verdisyn noen ganger, sier Tajik.
Hun innrømmer at det var krevende å måtte ta den andre parten på alvor, ikke bare himle med øya og forlate diskusjonen.
- Når man møter provoserende meninger er det enkleste å bare si ha det, reise deg og dra, men her tvinges man til å se den andre i øya og ta den på alvor. Det er slik verden går framover, at vi lytter til hverandre og kommer med saklige motargumenter, sier Tajik.
Se motstanderen i øya
Selv om rogalandspolitikeren ble kraftig utfordret, ble hun ikke omvendt. Hun er fremdeles en kraftig motstander av dødsstraff. Men i tredje og siste episode av «På bortebane» fikk Tajik sitt moralske pass kraftigere påskrevet.
- Da aktiv dødshjelp var tema gikk jeg inn som motstander, og kom ut med mange ubesvarte spørsmål. Vi er nødt til å bedre forholdene for smertelindrende behandling i Norge, det er mange som har kommet mye lengre enn oss når det gjelder ivaretakelse av pasienter som går inn i siste del av livet, sier hun.
Tajik sier det var spennende å arbeide med fjernsyn, men vil ikke si noe om hun kunne tenke seg å gjenta bedriften for NRK eller andre.
Etter planen skal neste sesong av «På bortebane» følge en annen politiker i lignende situasjoner. Hvem den personen eventuelt blir, er foreløpig uklart.
– Julen i fjor var forferdelig og jeg følte meg som verdens verste mor, forteller Marie (27). Hun ønsker ikke å stå frem med fullt navn av hensyn til datteren.
– Jeg hadde hverken penger til adventskalender, juletre, julemat eller gaver til min egen datter.
Alenemoren er en av mange norske foreldre som sliter økonomisk og som av den grunn ikke gleder seg til jul.
Fikk aldri fullført skolegang
Marie forteller at de økonomiske problemene hennes startet for flere år siden.
– Jeg har hatt en tøff barndom på grunn av mobbing på skolen. Dette førte til at jeg ikke fikk fullført skolen, samt at jeg fikk angst og depresjon som et resultat av mobbingen. I tillegg har jeg et gammelt lån og noen inkassosaker. Det er grunnen til at jeg er fattig nå, sier hun.
Kun 2500 å leve på ARVER KLÆR: – Datteren min har aldri fått nye klær, forteller alenemoren. Privat
I dag jobber Marie i en seksti prosent stilling som renholder på sykehuset.
Hun skulle gjerne jobbet mer, men hun bor på et lite sted hvor det er hard kamp om jobbene.
Til høsten skal hun begynne på voksenopplæring, noe hun håper kan gi henne bedre jobbmuligheter etter hvert.
Med lønn og barnetrygd har hun cirka 17 000 kroner utbetalt i måneden. Av dette sitter hun igjen med kun 2500 kroner når inkassoselskapene har fått sitt og de viktigste utgiftene som husleie, strøm og barnepass er betalt.
– De resterende 2500 skal dekke mat, utgifter til medisiner, klær, mobilregning og så videre, forteller Marie.
Føler seg mislykket
I fjor ble julen i siste liten reddet av Frelsesarmeen. Den 23. desember troppet de opp med fire bæreposer fulle av mat, gaver til datteren og et juletre.
– Det var snille mennesker som ga oss hjelp, men jeg gråt og gråt fordi jeg føler meg mislykket som måtte spørre om hjelp, sier Marie.
Hun forteller at hun også søkte om hjelp hos sosialkontoret, hvor hun fikk innvilget 500 kroner til julegaver. Disse ble imidlertid brukt til å kjøpe mat.
– Jeg føler litt misunnelse når jeg ser at andre barn får dyre og fine adventskalendere og julegaver, men unner dem også det.
– Datteren min har aldri fått nye klær og har kun arvet. Men hun er bare fire år gammel, så hun skjønner foreløpig ikke at vi er fattige, sier hun.
Marie er langt ifra alene med å slite økonomisk, men er hun per definisjon egentlig fattig?
Anne Skevik Grødem er forsker hos Institutt for samfunnsforskning. Hun forteller at vi i Norge bruker EUs definisjon på fattigdom. Fattigdomsgrensen tar utgangspunkt i gjennomsnittet av hva folk tjener, nærmere bestemt «medianinntekten». Denne justeres litt fra år til år.
– «Medianinntekten» er den inntekten som ligger midt i inntektsfordelingen, slik at halvparten av befolkningen har mer og halvparten har mindre. I 2011 var medianinntekten etter skatt 311 000 kroner.
– De som hadde mindre enn 60 prosent av dette, regnes som fattige, forklarer Grødem.
Mange sliter NORSK FATTIGDOM: – I følge EUs definisjon på fattigdom er det cirka 78 200 fattige barn i Norge, sier forsker Anne Skevik Grødem.
Fattigdom defineres altså ut i fra hva man har å rutte med totalt og ikke hva man sitter igjen med etter nødvendige utgifter.
Ifølge de siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå er det i dag cirka 78 200 fattige barn i Norge.
– Da har man brukt EU-definisjonen, men beregnet inntekter for 3-årsperioder, som er et mer stabilt mål. Det er altså 78 200 barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt i Norge, sier Grødem.
I realiteten betyr det at langt flere barn kan leve i familier som sliter tungt økonomisk.
For å kunne se nærmere på dette viser Grødem til SIFOs standardbudsjett, som angir hvor mye en normal familie bruker til forskjellige utgifter.
– Standardbudsjettet er et normalbudsjett og ikke et minimumsbudsjett, så man er ikke nødvendigvis «forbruksfattig» om man har mindre enn dette, understreker hun.
Ved hjelp av SIFOs kalkulator ser vi at et normalforbruk for en enslig mor med et barn på fire år vil være kr 10 345 utenom de faste utgiftene. Med sine 2500 kroner i måneden, er det altså ingen tvil om at Marie og datteren har langt mindre penger til forbruk enn det som er vanlig.
Hjelper fattige gjennom Facebook
Det finnes mange måter man kan hjelpe andre mennesker på i julen. En av de mer direkte måtene er via den frivillige organisasjonen «Hjelp oss å hjelpe».
Gjennom Facebook har de siden november 2011 gitt ut mat, klær og annet til trengende familier over hele landet.
– Det hele startet med at jeg la ut en Facebookstatus hvor jeg ba om en jakke til en hjemløs mann som bor i gata mi. Det jeg ikke tenkte på var at slike statuser kan deles, og plutselig hadde jeg stua full av varme klær. Det hele balla på seg da flere og flere rundt om i Norge ville bidra, forteller organisasjonens grunnlegger Cecilie Christin Hansen fra Moss.
OVERFYLT STUE: Det begynte med en forespørsel om en varm jakke til en hjemløs mann. Privat
Stor pågang før jul
Siden da har hun alene hjulpet over 2000 mennesker og i dag har organisasjonen avdelinger over hele landet. Cecilie forteller at pågangen er ekstra stor når det nærmer seg desember, og at de for øyeblikket jobber så å si døgnet rundt.
Svært mange av henvendelsene kommer fra småbarnsforeldre og alenemødre. STOR PÅGANG FØR JUL: – Vi får svært mange henvendelser fra barnefamilier, forteller Cecilie Christin Hansen i «Hjelp oss å hjelpe». Privat
– Bare i Moss får vi daglig to til tre henvendelser fra foreldre. Jula er en helt spesiell tid på året hvor foreldre gjerne vil gi barna en god juleopplevelse slik man selv hadde som barn. Dette er vanskelig når man sitter uten særlig midler til å gi barna lekene de ønsker seg, en god julemiddag eller en julestrømpe, svarer Cecilie.
– Hender det også at dere får useriøse forespørsler?
– Ja relativt ofte. Vi har opplevd mennesker som har fått mye og som har solgt det videre. Vi bruker Facebook veldig aktivt og ser vi at noen har vært på shoppingferie, så blir vi litt skeptiske. Dersom vi er usikre, ber vi om å få dokumentasjon på inntekt, svarer Cecilie.
– Men vi sjekker ikke alle. Når noen kryper til korset og spør om hjelp til mat, da tenker vi at hjelpen trengs.
Mye skjult fattigdom
Etter å ha drevet med dette i noen år, forteller Cecilie at hun har latt seg overraske over hvor mange som faktisk trenger hjelp.
– Fattigdom i Norge er veldig skjult. Det er en skam å si at du er fattig i Norge. Selv lever min familie under fattigdomsgrensen og for noen år siden hadde vi en stor krise. Vi fikk heldigvis hjelp av svigermor, men det er dessverre ikke alle som har denne hjelpen, sier hun.
Traileren til filmen, som har tittelen «The Force Awakens», er bare snaue 90 sekunder lang, men ble tatt imot med jubel fra både fansen og filmkritikere som et veldig lovende utgangspunkt for den sjuende filmen i stjernekrigserien.
Allerede første scene i traileren setter nervene i høygir, når en såkalt stormtrooper med dødsfrykt i øya spretter opp i bildet midt i en ørken på planeten Tatooine, før han legger på sprang ut av skjermen.
Nettopp denne første scenen i traileren skapte het debatt i etterkant.
#blackstormtrooper
Stormtrooperen spilles av sorte John Boyega, som gjør ham til den første mørkhudete personen i rollen som soldat for Imperiet i «Star Wars». I de seks første filmene i serien var det kun hvite personer som ble castet til rollene som Imperiets stolte soldater, kalt stormtroopers.
Valget at Boyega falt ikke i god jord for alle «Star Wars»-fans. På sosiale medier var det mange som mente at det å plutselig introdusere en sort stormtrooper i den sjuende filmen i serien skaper en logisk brist.
Årsaken til at stormtroopere ikke kan være sorte, ifølge noen fans, er at soldatene er ment til å være kloner av Jango Fett, en karakter i «Star Wars»-universet. Og Jango Fett er ikke sort.
Så debattert ble temaet at enmneknaggen #blackstormtrooper lå høyt oppe på trendinglista på Twitter i helga.
- Bli vant til det
Skuespiller Boyega har selvsagt fått med seg oppstusset rundt hudfargen hans, og tar nå bladet fra munnen.
I en post på Instagram takker han for støtten og uttrykker entusiasme over å få spille en rolle i selveste «Star Wars».
Og så til slutt, et diskret spark mot den delen av fansen som reagerer på hudfargen, melder avisa Metro:
«To whom it may concern… Get used to it » avslutter han Instagram-meldingen.
(Dagbladet): Da politidirektøren og justisministeren for en uke siden bestemte at alle operative politifolk skulle bevæpnes på grunn av terrorfare, skjedde det uten at de 27 politimestrene ble konsultert, etter det Dagbladet får opplyst.
Hadde politimestrene blitt spurt, ville POD trolig fått kraftig motbør fra mange av sjefene som forrige tirsdag måtte iverksette daglig bevæpning av nær 5800 politifolk.
- Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg var i hvert fall ikke konsultert. Dette var en så stor, viktig og prinsipell sak at jeg absolutt hadde ønsket å være inne i prosessen før Politidirektoratet tok beslutningen, sier Arne Hammersmark, politimester i Gudbrandsdalen.
- Jeg har ikke blitt direkte spurt, men har meddelt mine synspunkter til direktoratet. Spørsmål om bevæpning av politiet, selv i foreliggende situasjon, innebærer viktige praktiske, sikkerhetsmessige og verdimessige spørsmål jeg gjerne skulle ha drøftet ytterligere, sier politimester Terje Nybøe i Asker og Bærum politidistrikt, til Dagbladet.
- Viktig samfunnsdebatt
En rekke av politilederne Dagbladet har snakket med i dag tror den generelle bevæpningen kan vedvare langt inn i 2015 – og at den kanskje aldri opphører.
- Trusselvurderingen har jo blitt knyttet til de neste tolv månedene. Hvis norsk politi nå går bevæpnet i for eksempel ett år, kan vi komme i en situasjon som er vanskelig å reversere, vedgår politimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag.
Han mener bevæpningsordren tidligst kan bli opphevet om PST gjør en ny trusselvurdering, og vedgår at situasjonen er «kinkig». Moe bekrefter at politidirektoratet ikke har involvert ham i diskusjonen, men han vil ikke kritisere selve avgjørelsen.
- Dette er krevende å håndtere sikkerhetsmessig og det er vanskelig å være bastant. Jeg aksepterer at politidirektøren tok en beslutning som vi må forholde oss til, så får vi heller diskutere dette grundigere framover. Det er et utrolig privilegium å ha et ubevæpnet politi i Norge, og jeg setter stor pris på det. Hvis noen vil at poltiet skal bevæpnes permanent mener jeg at en bred, prinsipiell debatt må til. Dette er et viktig spørsmål for samfunnet, sier politimesteren.
- Terrorens vesen vinner
Terje Nybøe har politibakgrunn blant annet fra Beredskapstroppen og utenlandsoppdrag i Afghanistan og arbeidet som førstestatsadvokat fram til han i august ble innsatt som politimester i Asker og Bærum. Han legger ikke skjul på at han er uenig i Politidirektoratets håndtering av saken.
- Trusselvurderingen er, slik jeg kjenner den, av en karakter som etter mitt syn burde tilsi at politiet avventet ytterligere når det gjelder generell bevæpning. Det er mange tiltak man kan iverksette før man går til dette skrittet, sier Nybøe til Dagbladet.
- Politiet har en kommandostruktur, og jeg forholder meg selvsagt til ordren og utfører den til punkt og prikke. Men det er sider ved dette om hvordan samfunnet og politiet skal møte en nokså uspesifikk trussel. Terrorens vesen som bygger på frykt vinner på et vis nå.
- Hva skal til for at politiet går tilbake til en normalsituasjon?
- Det er et veldig godt spørsmål. Det kan være vanskelig å reversere denne ordren. En bevæpning knyttet til terrortrusler mot andre objekter i samfunnet kan lettere avblåses når trusselen blir mer avklart. Dette er mye vanskeligere med den foreliggende trusselen, som er mye mer generell, uspesifikk og antageligvis vil vedvare.
- Har vi sett starten på en varig, generell bevæpning av politiet?
- Det kan bli konsekvensen. Det er mekanismer i denne saken som gjør det lettere å innføre permanent bevæpning, sier Nybøe til Dagbadet.
Han er i likhet med de aller fleste av politimestrene sterkt kritisk til å innføre generell bevæpning av norsk politi for godt.
- At politiet mister sitt sivile preg er en av de tradisjonelle innvendingene mot et bevæpnet politi. Om Norge skal få et bevæpnet politi må det være basert på at jobben kan gjøres bedre i det daglige, og at sikkerheten til mannskapene blir bedre. Men om vi ikke skal kunne ha fotpatruljer som møter publikum uten våpen, eller en situasjon der enhver politibetjent på for eksempel Voss, Gloppen, Førde eller i Molde er bevæpnet – da kan vi fort få et annet politi enn det vi vil ha.
- Ullen trussel
I Dagbladet på fredag fortalte politimester Arne Hammersmark i Gudbrandsdalen politidistrikt at også han er sterk motstander av at den generelle bevæpningsordren ble gitt på det grunnlaget den ble gitt, og at han frykter konsekvensene.
- Jeg mener vi ikke kan begrunne bevæpning på en ullen uttalelse fra en IS-mann i Irak eller Syria om trusler mot Vesten, sa Hammersmark.
Han mener våpendebatten heller må dreie seg om håndteringen av hverdagslige oppdrag som møte med psykiatriske pasienter og vanlige kriminelle, enn hva en terrororganisasjon i utlandet har sagt. - Jeg mener en slik ordre krever mye mer. Vi kan ikke bare bevæpne politiet og ta det derfra. Tjenestepersonellet må forberedes taktisk og mentalt til å håndtere slike situasjoner. Det er de ikke i hverdagen i dag. I dag er politiet trent opp til å håndtere situasjoner uten bruk av våpen. Man er kun forberedt på å bruke det i svært spesielle tilfller der det er gitt bevæpningsordre, og da er man selvsagt mentalt forberedt, sa Hammersmark.
Også han tror det blir vanskelig å reversere bevæpningsordren.
Dagbladet har i ettermiddag ikke fått svar på en eposthenvendelse til Politidirektoratet om politimestrenes synspunkter.
- Innføres bakveien
Professor Johannes Knutsson ved Politihøgskolen mener at både justisminister Anders Anundsen og POD mangler faglige argumenter for den midlertidige bevæpningen av politiet.
- Jeg skulle uhørt gjerne sett den grundige analysen jeg forutsetter at POD har gjort, der man ser på hva det faktisk innebærer med midlertidig bevæpning, og om det reelt øker beskyttelsen at man har pistolen på hofta i stedet for i bilen, sa Knutsson til Dagsavisen i dag.
I likhet med flere av politilederne Dagbladet har vært i kontakt med frykter professoren en «snikinnføring» av permanent bevæpning.
– Jeg må si at jeg tror dette mer er en bakvei for å innføre generell bevæpning. Vi har sterke aktører som mener det er en god idé, blant andre justisministeren, sier Knutsson.
- Måtte vært vågal
Dagbladet skrev i helga at PST ikke ga noen bevæpnings-anbefaling i forbindelse med trusselvurderingen der politi- og forsvarsansatte beskrives som mulige mål for IS-terroraksjoner i Vesten. Sikkerhetstjenesten har heller ikke gitt andre typer føringer om hvorvidt den norske politistyrken bør være bevæpnet.
Det er det politidirektør Odd Reidar Humlegård som har kommet fram til, «basert på en klar faglig vurdering i en situasjon som er basert på trusselbildet», ifølge justisminister Anders Anundsen.
Han ga i forrige uke uttrykk for at det var vanskelig for Justisdepartementet å si nei når POD ba om full bevæpning.
- Man skal være ganske vågal om man politisk overprøver den vurderingen, sa Anundsen i Stortingets spørretime.
Han forsikret da om at den midlertidige bevæpningsordren, i utgangspunktet avgrenset til fire uker, ikke er noe forsøk fra Frp på å snikinnføre permanent bevæpning.
Da Høyre og Frp for ett år siden foreslo å åpne for generell bevæpning, var det ingen av landets 27 politimestre som ønsket å innføre dette, ifølge en undersøkelse gjennomført av NRK.
(Dagbladet):- Jeg har en lang politisk fortid. Dere avgjør om jeg har en politisk framtid, var den siste setningen fra Carl I. Hagen til nominasjonsmøtet til Oslo Frp, før han gikk ned fra talerstolen og i påvente av dommen.
Hagens fire minutter lange appell til sine egne, etterfulgte appellen til partiveteranens utfordrer, Camilla Wilhelmsen. Han ble avbrutt av applaus sju ganger, hun fem.
Deretter ble stemmegivningen til 85 Oslo-Frp-ere talt opp, og omlag klokka 18.20 var det klart: Carl I. Hagen gikk seirende ut av kampvoteringen mot Wilhelmsen med 47 mot 38 stemmer.
Kritikk
Sjelden har et nominasjonsmøte i et fylkeslag fått større oppmerksomhet enn kveldens møte i Oslo Frp.
Frp-veteran Carl I. Hagen var vraket fra topp-plassen på kommunevalgslista, til fordel for Camilla Wilhelmsen, som i januar i år også ble ny leder i Oslo Frp etter Christian Tybring-Gjedde.
En sterkt kritisert valgkomité i Oslo Frp, ledet av nettopp Tybring-Gjedde, hadde på forhånd varslet at de på kveldens nominasjonsmøte kom til å begrunne vrakingen av Hagen som fylkeslagets ubestridte nummer én.
Hagens støttespillere har brukt ord som ureint, råttent og ufint om det som omtales som et politisk spill for å fjerne partiveteranen.
- Carl I. Hagen er partiets nestor og soleklare nummer én gjennom 40 år. Alle vi som er her, har alt å takke Carl for, sa Tybring-Gjedde.
Uten å nevne kritikken med et ord, inntok han talerstolen og redegjorde for nominasjonskomiteens innstilling på Wilhelmsen på førsteplass, Tommy Skjervold som byrådslederkandidat, og med Hagen på tredjeplass.
Leder i gamle Oslo Frp, Sigurd Fredeng, hadde tidligere gått opp på talerstolen med en stor Carl I. Hagen-button på skjorta, og varslet benkeforslaget på partiveteranen.
Dermed var det klart for duell mellom partiveteranen og fylkesleder Camilla Wilhelmsen, som til daglig er rådgiver for Frp’s bystyregruppe – som Hagen leder.
- Jeg vil svært gjerne beholde plassen som jeg fikk for fire år siden, som nummer én på lista. Jeg vil være med i kampen mot Arbeiderpartiet, som vil gjeninnføre eiendomsskatten i Oslo. Det skal vi, som Camilla sa, stoppe, sa Hagen til applaus
Benkeforslag på Hagen
Fire av lokallagene – Grünerløkka Frp, Alna Frp, Gamle Oslo Frp og Bjerke Frp – hadde på forhånd varslet at de ville fremme forslag på Hagen som listetopp.
Det har knyttet seg stor spenning til hvor mange av de øvrige lokallagene som ville støtte Hagen. Det viste seg at et solid flertall var uenig med nominasjonskomiteen, og sikret Hagen ny topplassering for Frp i Oslo.
Høstens «Farmen» er omsider over. Søndag kunne Magnhild Vik (42) strekke armene i været og juble hemningsløst etter at hun vant den nervepirrende finalekonkurransen mot Olav Harald Ulstein (51).
Nesten samtlige av årets deltagere var søndag samlet i Oslo for å overvære finaleprogrammet.
Dit kom også Stine Sørum (31), som tidligere denne uka avslørte til «God morgen, Norge» at hun har begynt å date en mann.
- Litt hemmelig
Til Seoghør.no forteller 31-åringen at hun er svært lykkelig om dagen.
- Jeg må jo holde ting litt hemmelig. Men han er en flott mann, som får meg til å smile innvendig. Og utvendig! Det kribler litt i magen, og jeg blir glad når jeg tenker på ham. Det er veldig deilig. Nå når det er vinter og mørkt, er det deilig å ha en man kan varme seg på, sier hun til Seoghør.no.
- Er du forelsket, Stine?
– He he, jeg er veldig, veldig, veldig betatt i ham. Og veldig glad.
- Vi dater
De to møttes på ute på byen, og fant raskt tonen. Og ifølge Sørum, brukte hun ikke lange tiden på å falle for ham.
- Han hadde et herlig smil og glimt i øyet. Det fenget meg virkelig, sier Sørum, som ikke vil si at hun har fått seg kjæreste helt ennå.
– Vi kaller oss ikke kjærester ennå, nei. Vi dater, så får vi se etter hvert.
Hun håper imidlertid at følelsene mellom dem vil vare.
– Jeg håper jo at vi kan kalle hverandre kjærester etter hvert, sier hun til Seoghør.no.
» avslutter han Instagram-meldingen.