bilindustrien

VAL MÜSTAIR (Dagbladet): Justyna Kowalczyk konkurrerer i disse dager mot det som ser ut som den norske overmakten i Tour de Ski, og ligger over halvannet minutt etter suverene Marit Bjørgen på en sjetteplass i sammendraget.

Samtidig ble det i dag publisert en lengre artikkel i polske sport.pl hvor langrensstjerna snakker ut som episoden som nestet kostet henne karrieren.

Da hun ble midlertidig utestengt for doping i 2005.

- Komplett amatør

I artikkelen, som her hjemme ført ble omtalt av TV 2, forteller hun om den nærmest sjokkartede opplevelsen hun gikk gjennom.

- Hele min verden falt i ruiner i løpet av et par timer. Jeg trodde hele karrieren min var over. Jeg var ikke klar over at middelet jeg ble tatt for ikke var tillatt. Jeg følte meg som en komplett amatør, skriver hun.

Middelet det var snakk om heter deksametason og er et betennelsesdempende medikament som hun brukte for å lindre smertene i en vond akilles. Heldigvis for henne ble dommen omgjort slik at hun kunne stille til start i OL i Torino. Der tok hun en bronsemedalje fellesstarten.

- Jeg forteller ikke denne historien nå for å renvaske mitt navn, men jeg har lært. Nå sjekker jeg all medisinen jeg tar. De som vil fortsette å klandre meg for det som skjedde, vil gjøre det uansett hva jeg sier. Jeg kan bare si at jeg sonet min straff for det som skjedde, og selv om den ikke var lang var den smertefull nok, skriver Kowalczyk.

Motstander

Langrennsdronningen, med to VM- og to OL-gull, understreker også at hun er en sterk motstander av doping, men at det er en vanskelig kamp som kjempes.

- Jeg liker det biologiske passet, og at arbeidet gjennomføres grundig. Jeg husker også at det var snakk om å implementere en chip under huden på løperne. Det var også en idé jeg likte, og jeg skulle gjerne vært prøvekanin. Dessverre kollapset ideen, sier hun.

Jentene fortsetter Touren i morgen da det er sprint i sveitsiske Val Mustair, og hun ble observert av Dagbladets utsendte i løypa i dag, Meget godt humør, smilte til en haug med folk langs banen.

Sprinten går i morgen, i skøyting, hun er absolutt ikke blant favorittene. Føret er nemlig knallhardt, og etter prologen i Oberstdorf på lørdag fortalte hun at hun blir redd i nedoverbakkene når det er fristilsløp.

Morgendagens sprint går med en svært krapp nedoverbakke. I tillegg bremset hun så fælt på den klassiske jaktstarten i går at Ingvild Flugstad Østberg falt og fikk en unnskyldning fra polakken etter løpet.

(Dagbladet): De spilte på fjerde nivå i engelsk fotball så seint som i 1983. Fem år etterpå kom det største øyeblikket i Wimbledons fotballhistorie:

«The Crazy Gang» slo den daværende giganten i engelsk fotball, Liverpool, 1-0 i FA-cupfinalen på Wembley.

Anført av fysiske hardhauser som Vinnie Jones, Dennis Wise og John Fashanu var Wimbledon en gjeng det gjorde vondt å møte – og det var et image de prøvde hardt på å leve opp til.

Finaleomkampen

Andre juledag ble TV-dokumentaren «The Crazy Gang» vist på BT Sport i England. Med Fashanu og Jones som hovedfortellere presenteres et bilde av en garderobekultur med blodige slåsskamper, knallharde konflikter og bestemte rangordninger. Strengt nødvendig for å bygge Wimbledon til det det var, ifølge de to fotballtøffingene.

I kveld møter Liverpool utbryterlaget AFC Wimbledon i FA-cupens 3. runde. Minnene går tilbake til 1988, da Wimbledon nettopp hadde avsluttet sesongen på en meget sterk sjuendeplass. Men opp til de suverene ligavinnerne Liverpool var det 33 poeng, så da lagene sto i tunnelen på Wembley var det ingen tvil om hvem folk forventet skulle ta hjem FA-cupen.

Der og da, da lagene stilte seg opp for å gå innpå den tradisjonsrike matta nordvest i London, skjedde det noe, ifølge Wimbledons spillere:

- Vi var veldig skeptiske til å ta dem i hendene. Jeg nektet til og med å ta John Barnes – en av mine nærmeste venner – i hånda. Jeg satte opp en stram maske, jeg flekket tenner, jeg kalte ham alle slags ord du kan tenke deg… Ting bare en svart mann kan si til en annen svart mann, forklarer Fashanu i den omstridte dokumentaren.

Påstått Dalglish-krangel

Jones forteller at han hadde kommet i konflikt med Liverpool-manager Kenny Dalglish i en spillertunnel noen sesonger tidligere. Jones påstår at han ble sparket på leggen av Dalglish, hvorpå Wimbledon-spilleren tok tak i skotten og sa:

- Gjør du der en gang til, river jeg hodet av deg, og driter ned i hullet (in the hole).

Denne historien levde med Wimbledon-gjengen i åra som kom, og den ble tatt fram igjen da lagene skulle gå ut til klubbens største kamp noensinne.

- Det ble ropt «In the hole, in the hole!» «Yidaho, Yidaho»! forteller Jones når han gjenoppfrisker minuttene før 1988-finalens avspark.

Fnyser av påstandene

Nå har Liverpools gamle storstjerner fått nok av måten vinneren skriver historien på. I dokumentaren sier John Barnes at de var vant til å høre Wimbledon-spillerne rope «in the hole». Dette skal ha skjedd også på Anfield den sesongen, i en kamp Liverpool vant.

Etter dokumentaren har filmskaperne fått sterk kritikk for valget av Jones og Fashanu som kilder: Historiene duoen forteller er mildt sagt overdrevne, ifølge flere andre Wimbledon-spillere.

Men tunnelhistorien er slett ikke ny, og i filmen sier også kampens matchvinner Lawrie Sanchez at Wimbledon-spillernes roping førte til at Liverpool-spillerne innså at de sto overfor en motstander som ikke kom til å legge seg.

Vrøvl, mener John Barnes. Den tidligere Liverpool-teknikeren har skrevet en kronikk for Daily Telegraph, hvor han gir sin versjon av det som skjedde:

«Igjennom åra har det fått danne seg et bilde av at Wimbledon-spillerne verbalt psyket ut oss Liverpool-spillere da vi sto klare til å gå ut på Wembley-matta. At vi var for redde til å spille. John Fashanu og Vinnie Jones gjentok dette i en TV-dokumentar nylig. Det er en latterlig myte. Det Liverpool-laget var meget erfarent, mange hadde spilt i europacupfinaler, og tanken på at vi ville bli satt ut av litt roping er absurd», skriver Barnes.

- Lite respektfullt

Han legger til:

«Ja, Fash og Jones og et par til lagde bråk i tunnelen. Det gjorde de alltid. Men Wimbledon var ikke de eneste laget som var høylydte og aggressive i den æraen. Vi visste at de var sånn, vi hadde hørt dem i garderoben da vi spilte mot dem tidligere, og vi var vant til det. Det skremte oss ikke en tøddel. Aldri i verden at vi ville blitt redde med den erfaringen vi hadde i det laget. Jeg husker faktisk at jeg smilte til dem i tunnelen, fordi jeg der og da følte at det prellet av som vann på gåsa».

Han får støtte av sin daværende lagkamerat Ray Houghton:

- Jeg må være ærlig: Det påvirket meg ikke i det hele tatt, og jeg føler det er veldig lite respektfullt overfor folk som Alan Hansen og Steve Nicol – spillere som hadde stått overfor et kakofoni av støy i Roma under europacupfinalen – å tro at de ville bry seg om noen få tilrop i Wembley-tunnelen, sier Houghton i en samtale med Daily Telegraph-spaltist Alan Smith.

• AFC Wimbledon-Liverpool har avspark 20.55 i kveld, og vises på TV 2 Sport Premium.

(Dagbladet): Den svenske artisten Li Lykke Timotej Zachrisson (28), bedre kjent under artistnavnet Lykke Li, avlyser sin planlagte turné i New Zealand, Australia og Singapore, grunnet sykdom. 

Artisten skriver selv på sin egen hjemmeside at hun er svært lei seg over situasjonen.

- Jeg helt knust, noen ganger presser man kroppen til det ytterste, og helt til det ikke går lenger. Både kroppen og hjertet mitt har gitt alt, men etter å ha turnért i sju år, så skriker kroppen etter pleie.

- Jeg elsker dere

Allerede som 19-åring spilte hun inn sitt første album. Lykke Li har også vokst opp i et kunstnerhjem, konstant på flyttefot – fra Nepal, til Marokko, til Portugal. Nå håper hun fansen har forståelse for at hun trenger ro.

- Jeg takker for all deres forståelse. Jeg elsker dere og vil komme sterkere tilbake. Akkurat nå, kjære dere, så trenger jeg hvile. Ta vare på hverandre, skriver hun.

I fjor åpnet Lykke Li opp om hvordan rotløsheten og det hektiske artistlivet har preget henne i så stor grad at det har gått utover helsa, overfor britiske Guardian.

Åpen om diagnosen

- Jeg pleide å bli veldig syk. Jeg gikk til legen med alle disse plagene, og de sa til meg at jeg trengte å være hjemme. Jeg forsto ikke engang hva det betydde, for helt siden jeg var baby har jeg flyttet og flyttet, og deretter turnert.

Artisten har også vært åpen om sin diagnose «posttraumatisk stresslidelse», til Dagbladet. 

- Alt eskalerte – både på privaten, og som artist. Det er en naturlig del av livet, at når man kjører på så mye som jeg har gjort, så når man bunnen, sier hun.

(Dagbladet): Søndag kveld hadde NRKs nye dramaserie «Kampen om tungtvannet» premiere.

Serien omhandler aksjonen mot tungtvannsanlegget ved Rjukan under andre verdenskrig, som har blitt filmatisert to ganger tidligere: I Kirk Douglas-filmen «The Heroes of Telemark» fra 1965 og den norske «Kampen om tungtvannet» fra 1948.

Historisk glipp

Den nye versjonen er det regissør Per-Olav Sørensen som står bak, og har til nå fått strålende anmeldelser.

• Les hva Dagbladets anmelder mener om serien her!

Men til tross for svært positive kritikere, har årvåkne TV-seere likevel funnet en historisk glipp allerede i første episode.

I én av scenene, som utspiller seg i 1938, kan man skimte en moderne bil til venstre i bildet. Man kan også se mennesker med moderne klær på seg.

- Henry Ford var riktignok begeistra for nazister. Men dette ble nokså malplassert, kommenterer journalist Arnstein Landsem i bilmagasinet Autofil når han får se bildet.

- Dette ser ut til å være en Ford Mondeo av forrige generasjon. Den kom først på markedet i 2006, kommenterer Landsem.

- Ikke lagt merke til

Tone C. Rønning, prosjektredaktør i NRK, har ikke lagt merke til at det er en bil av den moderne sorten i den første episoden.

- Jeg har sett denne serien og denne episoden veldig, veldig mange ganger, og jeg har ikke lagt merke til at det er en Ford Mondeo ytterst til venstre. Min oppmerksomhet ligger på fortellerkomponenter som er vesentlige, og det tror jeg at jeg har til felles med folk flest, sier hun.

Hun syns ikke at feilen som nå er oppdaget er av den forstyrrende sorten, men understreker at det er viktig at publikum ikke blir forstyrret av eventuelle feil.

- Det som er veldig viktig for NRK og for andre som lager historisk drama, det er at vi lager det på en måte som stemmer overens med folks forventning til det som er historisk korrekt. Når feil blir oppsiktsvekkende og forstyrrer publikum, så er det et problem, sier hun.

- Har dere gått inn for at serien skal være historisk korrekt?

- Ja, det er klart at vi har gjort det. Men så er det også en grense man er nødt til å forholde seg til som er innenfor en virkelighet, som også har noe med ressurs og budsjettrammer å gjøre.

Oppmerksomme TV-seere har også påpekt at en taxi hovedkarakteren, spilt av Espen Klouman Høiner, tar i London, ikke er fra riktig år. Rønning forteller at det ble gjort en økonomisk vurdering av det.

- Den er kanskje syv år for ung. Men vi tok ikke den kostnaden med å fly riktig taxi fra London til Praha hvor vi gjorde opptakene. Det håper jeg publikum ser på som en riktig avgjørelse, å ikke bruke en halv million kroner på det, sier hun. 

Forbud mot undertøy og plastflasker

Dette er ikke første gang seere finner historiske feil i en TV-serie. Også i det forrige periodedramaet som samlet folket på NRK 1, «Halvbroren» – også det regissert av Sørensen – reagerte seerne på detaljer som framsto som skår i tidskoloritten.

Den gangen var det særlig Ikea-sengetøy fra 2008 som brøt med illusjonen om åttitallet. Sørensen insisterte likevel på at sengetøyet var så likt andre sengetøy som var i produksjon i den aktuelle perioden at det ikke var å regne som en glipp.

Også den britiske TV-serien «Downton Abbey» har flere ganger fått kritikk for å ikke gjøre kulissene grundige nok.

I et pressebilde fra serien fant blant annet fans en plastflaske som neppe tilhører 1924, som igjen førte til at det på settet ble satt ned et forbud mot vannflasker og undertøy.