bilindustrien

fra OBS

(Dagbladet): Politiet i Nordre Buskerud melder på Twitter at en mann er pågrepet for innbrudd i Geilo kulturkyrkje. Han skal være en kjenning av politiet, men ifølge politiet ingen musikkjenner.

- Patruljen melder om at han spilte piano da de kom til stedet. Det var visst ikke veldig melodiøst. Han har ikke noen framtid som konsertmusiker, ifølge patruljen, sier operasjonsleder Tom Richard Jansen til Dagbladet.

Mannen skal være en kjenning av politiet.

- Vi fikk en melding av et vaktselskap på Geilo som hadde sett at en dør var brutt opp, og at det gikk fotavtrykk i snøen inn i bygningen, men ikke ut av bygningen. Det er ikke klart enda hva som var målet med dette innbruddet, sier Jansen, som forteller at mannen tidligere er pågrepet for vinningskriminalitet.

- Pågripelsen gikk fint for seg. Han vil bli satt i arresten og avhørt i morgen, sier operasjonslederen.

fra OBS

(Dagbladet): I løpet av de første åtte månedene av 2016 har arbeidstilsynet utført 2500 tilsyn av virksomheter i byggenæringen. Tallene fra tilsynene viser at 35 prosent av arbeidstakerne i byggenæringen ikke har gyldige HMS-kort. Arbeidsminister, Anniken Hauglie, synes tallet er alt for høyt.

Byggenæringen er en av de næringene som sliter mest med arbeidskriminalitet og useriøse aktører. Hauglie sier at de har opplevd tilfeller hvor folk nesten ikke har fått penger for jobben de gjør.

- Det er urovekkende mange aktører som ikke har ting på stell. Noen av dem er slurvete, andre er bare hard core kriminelle, sier Hauglie.

Indikerer useriøsitet

Etter forslag fra byggeaktørene ble det i juni i år endret på forskriftene for ordningen med HMS-kort. Nå skal de være elektroniske, slik at bedriftene har muligheten til å kontinuerlig sjekke kortenes gyldighet. Hauglie forklarer at det er en del av strategien mot arbeidskriminalitet.

- Det gjør det lettere for hver enkelt bedrift å følge opp arbeidstakerne sine, sier Hauglie.

Hvis arbeidstakerne ikke har gyldige HMS-kort vil arbeidsgiveren få pålegg om å skaffe dette. Dersom arbeidsgiver ikke gjør det kan virksomheten stanses til det er på plass. Regionsdirektør i arbeidstilsynet i Oslo, Ørnulf Halmrast, mener at det er mulig å luke ut de useriøse aktørene ved å ha tilsyn på HMS-kort.

- Mangel på HMS-kort ser vi på som en indikasjon på useriøsitet. Dersom det ikke er på plass vil vi gå videre og for eksempel sjekke arbeidskontrakter, sier Ørnulf Halmrast i arbeidstilsynet.

Liten nedgang

Selv om arbeidstilsynet har jobbet hardt det siste året for å at alle arbeidstakere skal ha gyldig HMS-kort, har ikke resultatene vært markante. I 2015 manglet 38 prosent av arbeidstakerne i byggenæringa gyldige HMS-kort, det betyr at de har hatt en nedgang på bare tre prosent det siste året.

- Vi har krav om at alle vi besøker skal ha det på plass. Men andelen ugyldige HMS-kort viser at det fremdeles er mye useriøsitet i bransjen, sier Halmrast.

Selv om den nye ordningen for HMS-kort skal gjøre det enklere for aktørene, så finnes det fortsatt noen problemer med å utføre det i praksis. Innkjøpsleder i Veidekke, Ole Ragnar Dihle, forteller at arbeidstakerne må fysisk møte opp for å få registreres og videre meldes inn.

- Vi skulle gjerne hatt gyldige HMS-kort fra dag én, men nå kan det ta flere dager. Det er en ganske tungvint prosess, sier Dihle.

fra OBS

(Dagbladet): Se for deg at statsminister Erna Solberg klokka 20.00 en kveld annonserer at 500-lappen og 1000-lappen ikke lenger kan brukes i store deler av Norge fra og med midnatt.

Det er det som nettopp har skjedd i India.

Den indiske statsministeren Narendra Modi har gått noe drastisk til verks i kampen mot korrupsjon og svarte penger i det asiatiske landet.

Han annonserte til folket tidligere i dag at sedlene Rs. 500 og Rs. 1000 (500 og 1000 indiske rupi) vil bli verdiløse fra og med midnatt lokal tid. Deadline var satt til fire timer etter den spesielle annonseringen.

- Sedler med Rs. 1000 og Rs. 500 vil bare være papir uten verdi, sier Modi ifølge The Indian Express.

Statsminister forteller at han og staben har jobbet for å få bukt med korrupsjonen i landet. Og nå tror de dette er noe av løsningen.

- Noen få mennesker sprer korrupsjon for egen gevinst, sier Modi.

Du kan lese hele pressemeldingen på engelsk her.

Kan veksles inn

Folk kan veksle inn de gamle sedlene i nye Rs. 2000 sedler som nå blir introdusert. Folk har fram til 30. desember på seg til å veksle inn de verdiløse sedlene i banker og postkontor. De må også vise fram gyldig legitimasjon for å få vekslet penger.

Etter 30. desember er det kun én bank som vil akseptere veksling, mot at folk fyller ut en erklæring.

Business Standard skriver at 45 prosent av pengeverdien som sirkulerer i landet er 500-sedler, mens 1000-sedlene står for 39 prosent av verdien i sirkulasjon.

Nesten 40 prosent av Indias økonomi blir drevet av firmaer som er av liten eller medium størrelse, som hovedsaklig drives på pengetransaksjoner, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Fra og med midnatt vil ikke minibanker i India fungere. De blir holdt stengt 9. og 10. november. Bankene vil også holde stengt i morgen. Folk strømmet derfor til minibankene i landet for å ta ut mindre sedler.

Det er fortsatt visse steder du fortsatt kan bruke sedlene de neste 72 timene. Det gjelder f.eks. sykehus/apotek, autoriserte bensinstasjoner, transportmidler (tog/fly osv) og begravelsesbyråer.

Sjokk

Annonseringen ble møtt med sjokk og vantro av mange i sosiale medier, skriver Indian Express.

BBC-journalist Simon Jack, som er i New Delhi, skriver at han satt på en restaurant da nyheten slo ned som en bombe, og at folk ikke kunne tro det. Samtidig er det mange som hyller besluttsomheten til statsministeren.

BBC skriver at det ikke virket som om noen av nyhetsbyråene i landet var forberedt på meldinga fra Modi. De ble tatt fullstendig på senga.

Kriminelle har en tendens til å bruke store sedler i sitt virke, og dette er et mottiltak for å få bukt med svarte penger – noe som har vært en trend i landet lenge.

Det er også mange falske sedler i omløp i India. Modi peker også på at en vanlig person har vanskelig for å skille falske sedler fra ekte sedler.

Alle de øvrige sedlene, som Rs. 100, Rs. 50, Rs. 10, Rs. 5, Rs. 2 og Re. 1, i tillegg til mynter, vil fortsette sirkulasjonen.

fra OBS

TV 4-serien «Solsidan» var en kjempesuksess i Sverige med seertall som på det meste var oppe i 2,5 millioner. Også i Norge, hvor den gikk på TV 2, hadde serien en fast tilhengerskare.

I fjor bekreftet FLX, som produserer serien, at den femte sesongen ville bli den siste.

Allerede da uttalte serieskaper Pontus Edgren til svenske Expressen at muligheten for å overføre dramakomedien til kinolerretet hadde vært diskutert i flere år, men understreket at det fortsatt var for tidlig å konkludere – blant annet manglet de fortsatt finansing til en eventuell filmatisering.

Nå ser det derimot ut til at prosjeket er godt i gang.

Henrik Dorsin, som spiller karakteren «Ove Sundberg» i serien, røper overfor Expressen at han tror arbeidet med manus til en kommende langfilm er i gang og at han er innstilt på å begynne å jobbe med filmen denne våren.

- Men det er kanskje ikke offentlig? Nå får jeg ringe rundt til alle og be om unnskyldning, sier Dorsin til avisen.

På spørsmål om hva han tenker om å vende tilbake til Ove-karakteren sier han at det jo er en stund siden han spilte ham, og at det vil bli gøy å se vennene fra innspillingen.

- Og er det et morsomt manus er det jo gøy, sier han.

Serien handler om paret Alex og Anna som etablerer seg på hans barndomssted Solsidan, et ekte villaområde i idylliske Saltsjöbaden utenfor Stockholm, og blant annet må forholde seg til barndomsvennen som er blitt rik og kona hans med sine drøye shoppingvaner.

fra OBS

OSLO (Dagbladet): De fleste er nok enige i at Thorir Hergeirsson og hans team har en tøff jobb med å ta ut en tropp før hvert eneste mesterskap.

Emilie Hegh Arntzen (22) sa til Dagbladet etter at uttaket ble kjent at hun ikke var misunnelig på jobben Hergeirsson og Mia Högdahl måtte gjøre.

Selv sier landslagssjefen på rolig måte at det hele bare er en del av jobben.

- I år brøt vi mønsteret, slik at Mats Olsson (målvaktstreneren, journ. anm.) ringte målvaktene, Mia ringte de som kom med og jeg ringte de som ikke kom med. Det var selvsagt mye tårer. Det er ikke én spiller som blir mer skuffa enn de andre. De fleste er fattet, men skuffa. Det blir ikke mye prat, for de er bare lei seg, sier Hergeirsson til Dagbladet.

- Flere som er kvalifisert

Når alle har fått summet seg etter uttaket, vil teamet igjen kontakte spillerne som ikke ble tatt ut. Da vil de snakke om hva som skal til for å bli med neste gang, og hvorfor de ikke ble tatt ut denne gangen.

- Det sier seg selv at ikke alle kan være med. Jeg registrerer mye snakk om at det er «den og den sin tur». Sånn er ikke toppidrett. Det er «hva trenger laget», og da er det vi som skal lede laget som skal finne ut av dette. Vi plukker da ut et mannskap vi tror løser oppgaven på best mulig måte, forteller islendingen.

Han mener det er naturlig at andre kanskje ville løst oppgaven på en annen måte, og at det er nettopp dette som er spennende med idretten.

- Vi alle ser på ting ulikt. Men i bunn og grunn kan vi uansett si at det er flere som er kvalifisert enn de som får bli med.

- «Linka» holder ikke på for evig

Hergeirsson mener laget han har tatt ut er et spennende lag, med god miks av kontinuitet og rutine.

- Det er tolv kjente ansikter, en som har snust på mesterskap tidligere (Vilde Ingstad, VM 2015, journ. anm.) og tre debutanter. Dette er spillere som har utmerket seg klart på ting som vi tror blir veldig viktig. Vi ruster opp landslaget for framtida.

Silje Waade og Kjerstin B. Solås er begge tatt med på grunn av sine forsvarskvaliteter, ifølge Hergerisson. Malin Aune er tatt med som kantspesialist.

- «Linka» (Linn-Kristin Riegelhuth Koren, journ.anm.) kommer ikke til å holde på for evig, så det er viktig å slippe til ferske krefter. Derfor er Malin inne som kantspesialist denne gangen. De får kjenne på det å spille mesterskap, og muligheten deres er her nå, forteller han.

- Grimsbø soleklart Norges mest stabile målvakt

Trenerteamet har fokusert mye på å få med de beste målvaktene og forsvarsspillerne. Ifølge Hergeirsson er det det stabilt beste forsvar- og målvaktsspillet som gjør at et lag står igjen som vinnere.

- Det har Norge som regel vært best på når vi har gått til topps. I OL spilte vi på vårt beste angrepsmessig, men slapp inn for mange mål. Det har litt med samarbeidet mellom målvakt og forsvar.

- Er dette noe av grunnen til at Katrine Lunde ikke er tatt ut?

- Akkurat det lå litt i kortene. Vi mente Kari Aalvik Grimsbø og Katrine var det beste teamet til OL, og nå mener vi det er Kari og Silje Solberg. Silje er inne igjen fordi hun er den som skal vokte buret sammen med noen andre igjen, men først og fremst fordi hun er en god målvakt. Vi har fire gode målvakter, men bare to som kommer med, sier Hergeirsson, som legger til at Kari Aalvik Grimsbø soleklart har vært Norges mest stabile målvakt de seneste årene.

Glade for OL-reaksjonen

I EM i desember venter Russland, Romania og Kroatia i gruppespillet. Men Norge møter Russland også i Møbelringen Cup før det.

- Russland er et nytt lag. Men nå er det et nytt mesterskap og nye muligheter. Det kan bety veldig mye følelser for enkelte spillere, men andre har ikke noe forhold til det fordi det er et helt nytt lag med. Vi var veldig glade for at vi fikk den reaksjonen vi fikk etter OL-kampen. Det viser at det betyr veldig mye for spillerne, sier Hergeirsson, og legger til at han hadde blitt engstelig om de ikke hadde reagert.

- Hadde de vært likegyldige hadde vi hatt en jobb å gjøre.

- Er du klar for revansje?

- Ja. Men jeg ser egentlig ikke sånn på det, for det er nye kamper og nye utfordringer.

- Blir det EM-medalje?

- Vi skal prøve å vinne neste kamp først. Det holder lenge. Gjør vi det er det utrolig hva vi får til.

fra OBS

(Dagbladet): Bård Hoksrud (Frp) er valgobservatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i USA-valget, og befinner seg nå i Philadelphia sammen med kollegene Torstein Tvedt Solberg og Geir Jørgen Bekkevold.

Hoksrud har vært valgobservatør i mange land før, forteller han Dagbladet, men dette er første gangen han er i USA.

- Det er spennende å være her. Jeg merker at mange av dem vi møter er veldig opptatt av demokratiet sitt, og derfor er det også noen som lurer på hvorfor vi er her som internasjonale observatører. Men generelt blir vi godt mottatt, og det har vært god stemning på lokalene vi har besøkt – både der det er få velgere og der det er mange, sier Hoksrud til Dagbladet.

- God stemning

Observatørene, som i alt teller 130 parlamentarikere, skal rapportere inn til OSSE det de ser ved de ulike valglokalene. De skal ikke gripe inn dersom det oppstår noe uregelmessig, forteller han.

- Philadelphia er en av de stedene der det var utfordringer under forrige valg. Det oppstod da blant annet noe diskusjon om hvorvidt noen hadde blitt nektet å stemme, sier Hoksrud.

- Har dere observert noe uregelmessig ved noen av valglokalene dere har besøkt så langt?

- Det kan virke som at noen er litt usikre på hvor de skal stemme, og at de opplever å bli sendt litt hit og dit før de finner fram. Det skyldes nok at de ikke har ikke fått med seg at stemmelokalet har blitt flyttet.

- Har det vært for dårlig informasjon om det?

- Det er vanskelig å svare på, siden vi først og fremst bare skal følge med. Dessuten får vi ikke fortelle så mye før vi har levert inn vår rapport, sier Hoksrud.

- Men stort sett er det god stemning i lokalene, og folk er veldig blide. Jeg føler at det er en slags feststemning, og det er både artig og hyggelig å være til stede, tilføyer han.

Ikke avgjort

Blant stemmelokalene han har besøkt er det noen der det har vært få velgere, og andre der det har vært «litt overfylt».

- Noen sier at det trolig vil fylle seg opp i tidsrommet 15 – 18 (lokal tid), og utenfor sentrum er det allerede ganske lange køer flere steder, sier Hoksrud.

- Gir folk uttrykk for om de er Trump eller Clinton-tilhengere?

- Jeg vet ikke hva folk faktisk stemmer, men Pennsylvania blir nok sett på som en av stedene der Clinton gjør det bra. Samtidig har Trump og hans folk vært her den siste tida, og staten regnes fortsatt som en det er kamp om å vinne.

fra OBS

(Dagbladet): «Plus size»-modeller er i vinden som bare det, der blant andre supermodell Ashley Graham (28) stadig blir hyllet som et forbilde på grunn av sine former.

Hun er størrelse 16 i USA, som vil si at størrelsen hennes er rundt 48 i europeisk forståelse.

I år har også FEM-programmet «Top Model Skandinavia» fokusert på «formfulle» modeller. Poenget er å fronte et sunt kroppsideal, ifølge Discovery.

Undertøysgiganten Victoria’s Secret har imidlertid måtte tåle sterk kritikk i flere år, nettopp fordi mange mener at de er med på å bygge opp under skjeve og usunne kroppsidealer med syltynne modeller.

Får kommentarer for vekta

Modell Bella Hadid (20) skal for første gang gå på catwalken som Victoria’s Secret-modell når det mye omtalte undertøysshowet går av stabelen i Paris 5. desember.

Bella Hadid, som er modellsøsteren til Gigi Hadid (21) (forøvrig også modell), avslører at hun den siste tida har gått «ufrivillig» ned i vekt som følge av en streng diett og et intenst treningsregime.

Det snakker hun om i et intervju med People magazine.

- Jeg har jobbet så hardt og alle sier liksom «Åh, hun ser så tynn ut, bla, bla, bla». Jeg har spist mye proteiner hver dag og trener tre timer hver dag. Det er sprøtt, men jeg tror at hvis du går inn for noe, kan du lykkes, sier Hadid.

- Vil ha brystene og rumpa mi tilbake

20-åringen forteller at vektnedgangen har ført til at hun har mistet formene sine – noe hun ikke er særlig fornøyd med.

- Vekta mi svinger. Men det var ikke et bevisst valg å gå ned i vekt. Jeg vil ha bryster, jeg vil ha rumpa mi tilbake. Men det er ikke min feil. Vekta mi svinger, og det gjør alle andres også, og jeg tenker at om folk vil dømme meg for det, er det det verste man kan gjøre, alle er forskjellige.

Nå skal hun bruke tida opp mot showet til å forberede seg mentalt, for hennes største ønske er at hun ikke skal føle seg ukomfortabel når hun går ned catwalken i undertøy.

- Det er sykt, for når andre folk ser Victoria’s Secret-modeller gå på catwalken, tenker de: «De er ikke menneskelige. De er ikke usikre på seg selv», men jeg tror alle jentene som skal gå sannsynligvis er litt usikre på seg selv, forteller supermodellen.

Unngår fast føde i ni dager

I 2011 vakte Victoria’s Secret-modell Adriana Lima (35) oppsikt da hun røpet hvordan hun forbereder seg i forkant av moteshowene.

Hun avslørte overfor nettstedet Hollywood Reporter at hun unngår fast føde i ni dager samt all væske i tolv timer før hun skal gå ned catwalken.

Utenom moteshow-sesongene følger hun også en streng diett: Ingen karbohydrater, ikke noe sukker, men masse proteiner.

- Fortsatt mye kropp og sex

I 2014 fikk Victoria’s Secret nok en gang oppmerksomhet da de lanserte undertøyskampanjen «The Perfect Body». Der stilte kvinner, alle med en BMI godt under gjennomsnittet, opp på rad og rekke, mens ordene «The Perfect Body» lå tjukt over bildet.

Etter sterkt press og beskyldninger for å fronte usunne kroppsideal, endret Victoria’s Secret ordbruken i reklamen.

Nylig fikk Victoria’s Secret imidlertid ros etter at en av deres modeller viste fram strekkmerkene på bilder fra en photoshoot.

Vixen-redaktør og moteekspert Ida Elise Eide Einarsdóttir sa da til Dagbladet at Victoria’s Secret var nødt til å kaste seg på den positive kroppstrenden som fokuserer på «ekte vare» og plus-size-modeller.

- Vi er inne i en tid hvor det er trendy med et positivt kroppsfokus, vi trenger at det ikke finnes bare et skjønnhetsideal, sa hun.

- Victoria’s Secret er utrolig stort, men også veldig gammeldags. Det er fortsatt mye kropp og sex, det er bittesmå modeller i smått undertøy, men de må også forandre seg en gang. Det er stor markedsverdi for Victoria’s Secret å kaste seg på den positive trenden.

fra OBS

«Omfanget av minnesmerkevirksomheten har det ikke vært tale om å begrense, og tilbudet er da ikke tilstrekkelig», skriver saksøkerne i et siste prosesskrift før partene møtes til saksforberedelser onsdag.

Minnestedet på Sørbråten skulle etter planen stå ferdig i sommer, men Utøya-naboenes protester har ført til at prosessen er blitt kraftig forsinket.

Frykter trafikk

Av prosesskriftet framgår det at det ikke kun er det omstridte kunstverket «Memory Wound» naboene ønsker å stanse, de frykter betydelig trafikk til stedet der et minnesmerke er planlagt satt opp.

Det saksforberedende møtet onsdag er det første i rettsprosessen, og kan teorietisk sett ende i en enighet mellom partene. Men med de standpunktene de har lagt til grunn i sine prosesskrifter så langt, synes partene svært langt fra hverandre.

– Vage løfter

I sitt siste tilsvar til regjeringsadvokaten stiller naboene seg avvisende til kompromissforslaget, og ber retten se bort fra regjeringens løfter om skjermingstiltak, som saksøkerne mener bører preg av fortsatt å være på idéstadiet.

«At søksmålet handler om å hindre oppføringen av et kunstverk er … en for snever tilnærming. Som nevnt i stevningen har Statsbygg dimensjonert anlegget for 5.000 årlig besøkende. Saksøkerne anfører et betydelig høyere sannsynlig besøkstall», skriver saksøkerne i prosesskriftet.

(NTB)