bilindustrien

(Dagbladet): Onsdag klokka 14 åpnet den omdiskuterte utstillinga på 22.-juli senteret i Regjeringskvartalet.

Utstillinga markerer at det er fire år siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya og skal fungere som et kunnskapssenter for terrorangrepet.

Et stort oppbud internasjonale journalister hadde tatt turen til Norge for å dekke åpninga, og fireårsdagen for terrorangrepet mot Oslo og Utøya vies også stor plass i utenlandske medier dagen derpå.

Fokus på Breivik

I dagene før utstillinga åpnet var en rekke etterlatte bekymra for at Anders Behring Breivik ble viet for stor plass i infosenteret. Britiske Daily Mail skriver også om terroristen og hvordan flere av gjenstandene han brukte under terrorangrepet er stilt ut:

- En marerittaktig utstilling med gjenstander brukt i massedrapene som kan tiltrekke seg høyreekstreme, skriver avisa.

BBC fokuserer også på gjerningsmannen, da spesielt på at bombebilen fra 22. juli stilles ut. Kanalen skriver også at utstillinga har som mål å hjelpe det norske folk bearbeide det som skjedde for fire år siden.

Statskanalen siterer blant andre forsker Øystein Sørensen på at 22. juli-senteret kan bli et monument av betydning for Breivik-sympatisører og andre som deler gjerningsmannens tankegods. 

- Still nazistene ut i sola

Der de britiske avisene og nettstedene jevnt over stiller seg spørrende til at Breivik vies plass i utstillinga, gir Ulrika Knutson støtte på kommentatorplass i svenske Expressen.

- Still nazistene ut i sola. Demokratiet krever mer politikk av oss, ikke mindre, skriver hun til støtte for utstillinga, og drar paralleller til høyreekstrem framvekst i land som Frankrike og Hellas, en trend vi må være bevisst, ifølge Knutson. 

Svenske Aftonbladet har under tittelen «Låt inte såret läka» («La ikke såret gro») også anmeldt 22. juli-utstillinga. 

- Det jævligste mellom to museumsvegger

- 22. juli-senteret er noe av det jævligste jeg har sett mellom to museumsvegger. 22. juli er et sår som aldri må gro helt, derfor må vi fortsette å pirke borti det, skriver avisa.  

Advokat John Christian Eldens bekymring for de pårørende som fremdeles jobber i Regjeringskvartalet er viet plass i danske BT. 

- Så viktig er gjerningsmannen ikke at han fortjener et eget museum. Det er et problem at de ansatte som opplevde bomba som gå forbi dette hver da, siteres advokaten på i avisa.

Også BT skriver en hel del om konflikten rundt Breiviks plass og posisjon på utstillinga og melder om «dyp sinne» fra etterlatte over at Breivik-gjenstander stilles ut.

Utstillingen skal holde åpent i minst 5 år. Nato-sjef Jens Stoltenberg så utstillinga for første gang onsdag.

- Det som gjorde sterkeste inntrykk på meg var å se videoen av bombebilen og av gjerningsmannen som går ut av den, fortalte han. 

Onsdag åpnet også «Lysningen» på Utøya, til minne om de som døde på øya, men navn på ni av dem som døde 22. juli er ikke inngravert i minnesmerket. Samtidig er det varsla rettslig strid om det planlagte nasjonale minnesmerket i Sørbråten.

(Dagbladet): Den brasilianske byen Manaus – vert for fotball-VM i fjor og kamper under OL neste sommer – rystes av 35 plutselige dødsfall på tre dager.

Dødsfallene beskrives som «rene henrettelser», ifølge The Guardian.

Nå undersøker det lokale politiet om det er en «dødsskadron» innad i politiet, eller kriminelle gjenger som står bak.

En teori går ut på at dette er hevn fra politiet etter at politioffiseren Afonso Camacho Dia ble skutt, drept og ranet nylig utenfor en bank. Da hadde Camacho Dia nettopp tatt ut 126 000 kroner i kontanter.

I dagene som fulgte ble 35 andre funnet drept – der flere hadde kriminelt rulleblad.

- Absurd

Den brasilianske statsadvokaten Fabio Monteiro beskriver situasjonen som «urovekkende», ifølge avisa Globo.

- Dette er alvorlig og absurd. Selvfølgelig skal påtalemyndigheten overvåke og finne ut hvem som har skylda, sier statsadvokat Monteiro.

Statsadvokaten holder alle muligheter åpne og utelukker ikke at personer i politiet kan stå bak.

- Drapene, framgangsmåten og måten de har forsvunnet på er typisk for noen som vet hva de gjør, sier statsadvokaten.

- Det er ingen amatører som står bak dette, legger han til.

Flere av drapene skal ha blitt utført av maskerte personer på motorsykler.

- Dette kan være relatert til drapet på politioffiseren. Eller det kan være et oppgjør mellom rivaliserende gjenger. Det kan ha startet i et fengsel og spredd seg til byen. Vi kan ikke utelukke noe, sier politisjef Orlando Amaral til The Guardian.

Ifølge New York Times blir over 2 200 personer drept av politiet i Brasil hvert år.

Og mm ett år kommer OL til byen i den brasilianske regnskogen.

Under sommer-OL i Rio de Janeiro 2016, skal nemlig flere fotballkamper spilles på Arena da Amazônia i Manaus.

Regnskog

Fotballstadion i Manaus skilte seg ut fra alle andre VM-arenaene og ligger nordvest i Brasils regnskog.

Ifølge BBC Brasil har stadion kostet byen over 6,7 millioner kroner etter at fotball-VM var over.

Brasil-ekspert og forfatter Torkjell Leira sa følgende til Dagbladet om anlegget tidligere i år:

- Det verste eksemplet er jo i Manaus. Det er en vakker stadion med plass til rundt 40 000. Men alt er fullstendig overskalert. Det er ikke behov for en så stor stadion. Det er jo sagt at arenaer skal fylles av konserter og andre stevner, men dette har ikke skjedd så langt, sa Leira før sommeren.

- Hvorfor ble det bygget en så stor stadion i regnskogbyen?

- Jeg ser på det som en blanding av distriktspolitikk og et ambisiøst turistfrieri. Myndighetene ønsket å spre VM rundt til så mange deler av landet som mulig. Manaus er jo en stor by med to millioner innbyggere. Men behovet for en slik fotballstadion var ikke til stede, sa Leira.

Manaus er hovedstad og en kommune i delstaten Amazonas i nordregionen av Brasil. Byen ligger ved elva Negro.

Ifølge en statistikk fra 2013 var Manaus en av verdens 50 mest voldelige byer, meldte NRK.

PS: Under OL i Rio de Janeiro skal det også spilles fotball i byene Belo Horizonte, Brasília, Salvador, São Paulo og Manaus.

(Dagbladet): Om sommeren finnes det som regel alltid et eller annet ferieparadis kjendisene blir spesielt glade i.

Enten om det er gjengangeren St.Tropez i Frankrike, Miami-strendene i USA eller den spanske ferieøya Ibiza.

Sistnevnte var definitivt fjorårets kjendisfavoritt. Nå ser det ut til at stjernene har latt seg lokke av frodige olivenlunder og pittoreske byer ved den italienske kysten.

Lady Gaga, Chris Hemsworth, Eva Longoria

Særlig mange Hollywood-skuespillere har valgt å tilbringe ferien i det støvelformede landet.

Eva Longoria, Gwyneth Paltrow, Helen Mirrer, Antonio Banderas, Sylvester Stallone og Chris Hemsworth har alle blitt avbildet langs det liguriske hav i sommermånedene.

Det har også de kvinnelige sangerne Lady Gaga, Kylie Minogue, Natalie Imbruglia og Mariah Carey.

Modellen Emily Ratajkowski har vært der, stjernestylist Rachel Zoe har vært der, det samme har tv-stjerna Christie Brinkley.

Lista er altså lang.

- Slipper å få selskap av naboen

Italienske kystperler som Positano, Amfali og Portofino er særlig besøkt. Disney-stjerna Alyson Michalka giftet seg sistnevnte sted i juni.

Området er en stor kontrast til fjorårets partyøy-favoritt, forteller reisejournalist Erik Valebrokk til Dagbladet.

- Dette er steder uten de store hotellmaskinene med «all inclusive»-tilbud og badeland som dermed appellerer til mer «vanlige» ferierende.

- Du får med andre ord ikke så lett selskap av naboen om du reiser hit, og det gjør nok at ferien vil føles mer «autentisk», sier han. Det kan du selvsagt overføre til kjendisenes oppfatning av reisemålene her nede, sier han.

Franske byer «brukes opp»

I motsetning til den franske rivieraen – som alltid er godt besøkt av verdensberømte stjerner – tror Valebrokk mange oppfatter italieners riviera som hakket mer eksotisk.  

- Der St. Tropez og Cannes «brukes opp» av mange Hollywood-stjerner under filmfestivalen, er italienske badebyer som Portofino og Amalfi for mer upløyd mark å regne, sier han.

Og apropos den franske rivieriaen, nylig skapte den saudiarabiske kongefamilien hodebry for badegjestene da han fikk myndighetene til å sperre av en hel strandlinje.

Han skulle nemlig på ferie.

For to dager siden gikk en Facebook-melding fra politiet i Dunwoody USA rundt. Etter en pågripelse plubliserte de sju gode råd til hel- og halvkriminelle.

6. Ikke legg ut en video på Facebook hvor du kjører i 240 km/t med vennene dine.

Alle sju rådene handlet om dumme ting en person hadde gjort i forbindelse med råkjøring.

- Ta det med ro, vi har fått ham bort fra veiene, beorliger politiet i Facebook-meldingen.

Poserte i sentrum

For kriminelle tar ikke bare sjanser når de kjører bil eller stjeler, de er også fryktløse i sosiale medier.

Engelskmannen Ryan Byrne er et godt eksempel på det.

Han ble dømt til ni års fengsel, blant annet for væpnet ran, men på grunn av en feil slapp han ut etter bare tre måneder i Wandsworth-fengselet i Sør-London, melder The Sun. Det førte åpenbart til at han føler seg ustoppelig.

For på frifot har 34-åringen lagt ut bilder av seg selv på Facebook, blant annet med en øl i hånda på pub. Og ikke minst – poserende foran en politibil i SoHo/Chinatown-området midt i London.

Beklager

- Det er sjelden innsatte blir løslatt ved feiltakelser, men beklageligvis har det skjedd nå. Det er færre slike saker nå enn tidligere, men det er alvorlig, sier en talskvinne for fengselsvesenet ifølge BBC.

Enn så lenge er imidlertid Byrne på frifot.

- Vi etterforsker saken, men pågripelsesarbeidet er nå en politisak, opplyser fengselet.

Og de kommer neppe til å trappe ned jakten, om han fortsetter å erte dem på Facebook.

(Dagbladet): Romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen varte fra 1957 til 1975, og var en viktig del av den kalde krigen. Det handlet både om romfartsteknologi, våpenteknologi og status.

Sovjetunionen startet kappløpet ved å skyte opp «Sputnik 1» 4. oktober 1957, og derfra knivet USA og Sovjetunionen om å bli de første til å lande på månen.

Den kampen gikk USA seirende ut av, og den 21. juli 1969 ble amerikanske Neil Armstrong det første mennesket til å sette en fot på månen.

Skrittene ble sett på av 500 millioner mennesker verden rundt.

Men det var én ting USA aldri turte, og det var å lande på baksiden av månen. Nå plukker Kina opp hansken, skriver iflscience.com.

- Målet er blant annet å undersøke overflate og topografi, beskriver kineserne i presentasjon de nylig holdt for FNs avdeling for romfart (UNOOSA).

For farlig for NASA

Det var på starten av 70-tallet at den amerikanske astronauten Jack Schmitt kjempet for at det framtidige Apollo 17 burde lande på baksiden av månen.

Men NASA sa nei, fordi de mente det var for risikabelt å sende et bemannet fartøy dit.

Kineserne starter med å foreslå å sende et ubemannet fartøy – «Change 4» – men deres ambisjoner stopper ikke der. De ser på prosjektet som et første skritt mot å sende mennesker til månens bakside, og til slutt opprette en romstasjon der.

«Change 4» er etterfølgeren til «Change 3», som i 2013 ble det første fartøyet som landet mykt på månen etter at Sovjetunionen landet der med «Luna 24» i 1976.

Vil ha internasjonalt samarbeid

En romstasjon på baksiden av månen vil kunne ha stor verdi for forskningsmiljøer, fordi man der vil kunne studere verdensrommet gjennom teleskop, uten forstyrrende stråling fra jorda.

Kineserne strekker også ut en hånd til andre romfartsnasjoner, og håper at prosjektet også vil kunne føre til et tettere samarbeid.

- Vi ønsker å promotere internasjonalt samarbeid om framtidige kinesiske ekspedisjoner, står det i presentasjonen.

Kinesernes ambisjon er å nå sitt mål i 2018 eller 2019.

(Dagbladet): Et bilde av hundene Kala og Keira har rørt hundeelskere i USA og store deler av verden etter at organisasjonen «Angels Among Us Pet Rescue» publiserte det på Facebook tidligere i juli.

Bildet viser Kala som holder labbene rundt Keira – og bildet har fått massiv respons på sosiale medier og i amerikansk presse.

«Et hjerteskjærende bilde av to hunder som klemmer hverandre», skriver blant annet TV-stasjonen CBS News.

Hundene holdt til i delstaten Georgia i USA og kort tid etter at de ble publisert på internett – ble bildet spredt til tusenvis av personer.

Det begynte nemlig å haste for å redde de to forlatte dyrene.

Dyrevernorganisasjonen la dermed ut følgende kreative bildetekst:

«Jeg er Kala. Dette er Keira. Vi er så redde her inne. I dag er vår «deadline». Hvis ingen kommer og redder oss er vi de neste.. Hvis ingen redder oss, vil hun bli tatt fra meg».

Bildeteksten fortsatte:

«Jeg synes jeg ser henne gå ned langs gangen. Hun vil aldri komme tilbake og jeg gråter. Så kommer de og tar meg seinere. Vi har støttet hverandre mens vi har vært her. Hun ga meg håp da jeg trodde alt var sluitt. Nå er alt snart over».

Ifølge CBS News tok det to timer før personer meldte seg og reddet hundene.

Selvsagt tok personen både Kala og Keira.

(Dagbladet):- Vi har blitt behandlet som slaver og lurt for lønna vi hadde krav på mens vi vasket Burger King, sier bulgareren Nikolov Nikolay Bozisoy.

- Nå har vi ingenting igjen. Vi håper at eieren av Burger King kan hjelpe oss. Vi vasket jo for dem.

Han er bare én av mange bulgarere som nå mener at de har blitt lurt mens de har vasket for Burger King i Norge.
 
Dagbladet har vært i kontakt med totalt seks renholdere, som alle mener de kan dokumentere at de har fått betalt for langt færre timer enn de faktisk har jobbet mens de har vasket for Burger King. LO har nå stevnet Nenad Renhold – renholdsselskapet som Burger King hyret inn – på vegne av fire renholdere.
 
«Etter vår oppfatning foreligger det grov utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft», skriver LO-advokaten i stevningen.

- 35 kroner i timen

Dagbladet har fått kopi av Burger King-renholdernes egne beregninger.

Hvis beregningene er riktige har flere av Burger King-renholderne jobbet timevis uten å få betalt, og fått timelønn helt ned til 35 kroner i timen. De ansatte har vært ansatt i selskapet Nenad Renhold, som drives av Nenad Trychevski.
 
Renholderne har vasket for Burger King i tidsperioden 2012 – februar 2015, og de vasket Burger Kings lokaler på Oslo Sentralstasjon, Strømmen Storsenter, Metro Storsenter, Ullevaal stadion, Vestby, Vinterbro og Tønsberg.

Bitter vaske-strid

Mandag fortalte Dagbladet at kjendismilliardær og tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe (72) står midt i en bitter konflikt med selskapet som vasket Burger Kings lokaler – Nenad Renhold. Gjennom Umoe Restaurants AS eier Ulltveit-Moe Burger King-restaurantene i Norge.
 
Arbeidstilsynet har i løpet av 2014 og 2015 avslørt en rekke lovbrudd hos Nenad Renhold.

Renholdsbransjen er allmenngjort, det vil si at de som vasker har rett på en lovpålagt minstelønn. Alle oppdragsgivere er lovpålagt å sjekke lønns- og arbeidsvilkårene i selskapene de kjøper tjenestene av, den såkalte påseplikten.

Jens Ulltveit-Moe mener Burger King har fulgt påseplikten, og sjekket arbeidsforholdene godt nok. Men i går fikk Ulltveit-Moe refs fra NHO. De mener vaskekontraktene mellom Burger King og Nenad Renhold viser at det «ikke er mulig å betale lovpålagt minstelønn og følge loven uten å tape store penger».

Fikk sparken

Ifølge stevningen jobbet bulgareren Nikolov Nikolay Bozisoy for langt flere timer enn det han fikk betalt for. Mai 2014 jobbet Bozisoy ifølge stevningen 82 timer ved Burger King i Tønsberg og Vinterbro uten å få én krone i betaling.

September samme år jobbet han ifølge beregningene hele 167 timer ved Burger King-restaurantene på Ullevaal stadion, Tønsberg og Oslo S. For disse timene fikk han bare 9200 kroner, noe som vil bety en timelønn på 55 kroner. Lovpålagt minstelønn for renholdstjenester i Norge er 169,37 kroner.
 
Ifølge stevningen fikk Bozisoy sparken høsten 2014 da han klagde på den påståtte uriktige lønna.
 

- Sånn er det i Norge

Stefan Dimitrov Hristov (45) jobbet blant annet ved Burger King på Ullevaal stadion og Burger King på Oslo S.
 
Ifølge papirene begynte Hristov å jobbe for Nenad Renhold april 2014. Den første måneden måtte han jobbe gratis.
 
- Sjefen sa at sånn var det i Norge, forteller Hristov, som kom til Norge etter å ha jobbet femten år i Hellas. Fra og med 1. mai 2014 så begynte han å vaske for Burger King i Tønsberg.  
 
I arbeidskontrakten står det at Hristov skal jobbe 20 timer i uka, men ifølge stevningen jobbet han langt mer.  Ifølge stevningen fikk Hristov bare utbetalt fire timer hver dag, på tross av at han jobbet minimum seks timer hver dag. Nå krever LO-forbundet at Nenad Renhold etterbetaler 84 551 kroner i lønn.
 

- Ingenting å leve av

Ifølge stevningen fikk Hristov sparken august 2014 etter at han klagde på arbeidsforholdene.
 
- Nå har jeg ingenting å leve av. Mens jeg har ventet å få lønningen har jeg måtte låne penger, og nå vet jeg ikke lengre hvordan jeg skal få penger til å leve, forteller Hristov.

Hristov og Bozisoy er ikke de eneste Burger King-renholderne som ikke har fått lønna de har krav på, ifølge de ansatte. Dagbladet har også skaffet kopier av timelistene til ekteparet Gerov Ognen og Marina Adonova har blant annet vasket for Burger King i Tønsberg, på Ullevål, i Oslo S og på Metro kjøpesenter på Lørenskog.
 

- Jobbet uten lønn

Ognen, som jobbet for Burger King i perioden august – oktober 2014 måtte ifølge sin egen forklaring til tider jobbe uten lønn, og fikk for eksempel bare 4000 kroner kontakt for rundt hundre timer i august.
Kona, Adonova, jobbet for Burger King i perioden november – mars 2015. Ifølge egenførte timelister fikk hun for eksempel bare 5740 kroner for 72 timer, noe som vil bety en timelønn på 80 kroner.
 
- Vi drømmer bare om en vanlig jobb, og et helt normalt liv med normal lønn. Det er forferdelig å bli behandlet på denne måten, sier Marina Adonova.
 
Dagbladets gjennomganger av lønnsslipper, timelister og vaktlister viser at Nenad Renhold fører forskjellige tider på forskjellige lister. For eksempel har Nenad Renhold ført opp at Marina Adonova jobbet 40 timer desember 2014. I vaktlista fra samme måneden står hun ført opp med 51 timer, og i timelista står hun bare ført opp med 36 timer.
 
LO stevner nå Nenad Renhold for manglende lønn, feriepenger og usaklig oppsigelse når det gjelder Marina Adonova og Gerov Ognen.

Også to andre renholdere Dagbladet har vært i kontakt med, Ivan Vichev og Nikolay Dimitrov Gorgiev, sier at de fikk langt mindre betalt enn hva som var den reelle arbeidstida. De føler seg lurt, og sier nå til Dagbladet at de vil forsøke å få etterbetalt lønnen de har krav på.
 

- Personalsak

- Nenad Traychevski anser dette som personalsak, og har ingen hensikt å kommentere påstandene i media, sier Trychevskis advokatfullmektig, Peter Onsager Steen, til Dagbladet, som mener påstandene fra renholderne er «beviselig feil». Men Steen nekter å si hva som er feil i påstandene, eller vise fram dokumentasjon fra arbeidsgiveren.
 
- Dette er forbeholdt tingretten, og det bes om at Dagbladet og media for øvrig respekterer at saken blir behandlet av domstolene, sier Steen.

Steen har tidligere sagt til Dagbladet at «de timelistene som de ansatte og fagforbundet bygger sin sak på, samsvarer ikke med de originale timelistene som arbeidsgiver har dokumentert overfor retten». Han påstår at timelistene er konstruert av de ansatte i etterkant, og at dette er grunnen til at de ansatte ble sagt opp.

Burger King reagerer på påstandene fra renholderne.

- Dersom det viser seg at påstandene mot Nenad Renhold stemmer, er det svært alvorlig og noe vi tar sterkt avstand fra. Vi har tillit til at rettssystemet kommer til bunns i saken, og vi skal selvsagt være behjelpelig med å få fakta på bordet, sier direktør for King Food, Rune Sandvik, til Dagbladet.

En motorsyklist krasjet med en elg på riksvei 169 i Aurskog-Høland kommune i Akershus sent onsdag kveld.

Den 50 år gamle mannen var først i et følge på tre kamerater da ulykken skjedde ved Stigen, mellom Fjellsrud og Momoen, like før klokka 23.30.

Mannen ble fløyet med luftambulanse til Ullevål sykehus i Oslo. Sykehuset betegner skadene som moderate.

- Vedkommende som traff elgen, klager over smerter i ryggen. Han er ved bevissthet, men sier han ikke husker noe fra hendelsen. Han blir fløyet til Oslo universitetssykehus, opplyste operasjonsleder Petter Olausson i Romerike politidistrikt til Romerikes Blad kort tid etter ulykken.

(NTB)