bilindustrien

Grunneier Bjørn Hundstad priser seg lykkelig over at det ikke gikk liv da Skjeggestadbrua på E18 i Holmestrand kollapset i et jordskred mandag ettermiddag.

Etterpå har han måttet tåle et kritisk søkelys for ikke å ha søkt kommunen om tillatelse til å fylle på masse med en bulldoser like ved bru-fundamentet.

- Kan ha vært dråpen

- Hva i all verden gjør den doseren der? sa Fredrik Olsen til Dagbladet kort etter bru-kollapsen. Olsen driver med mekanisk hobbyarbeid i en låve drøyt 100 meter fra der masser gled ut og rev med seg en brupillar.

Nå viser det seg at det var grunneier Bjørn Hundstad som hadde leid inn en bulldoser for å heve terrenget for å forenkle driften av en golfbane.

- Det kan ha vært dråpen som fikk begeret til å renne over, men det ville uansett skjedd om ikke lenge, sier Hundstad til Dagbladet.

Omtrent 40 personer i biler måtte evakueres fra brua, men ingen personer ble skadet. Derimot er skadene på brua betydelige, og E18 vil være stengt i lang tid der hvor kollapsen skjedde.

- Behøver ikke søke

Mens kommunen i følge Tønsbergs Blads nettutgave har gjort det klart at nærmest ethvert inngrep i området ville kreve en søknad, er Hundstad av en helt annen oppfatning.

- Vi grunneiere kan heve eller senke landskapet med flere meter uten å søke, sier han til tb.no.

Dette fastholder han overfor Dagbladet.

- Det vil overraske meg om dette er et søknadspliktig tiltak, sier han.

Hundstad sier at han ikke har ant at det var kvikkleire i området, som han overtok i 2001-02 i forbindelse med utbyggingen av E18.

- Men myndighetene har jo vært klar over det, sier han.

- Konstruksjonssvakhet

Hundstad sier at hendelsen selvsagt har vært ubehagelig, men mener ansvaret uansett ikke ligger hos ham selv.

- Jeg mener at det er en svakhet ved konstruksjonen av brufundamentet, i tillegg til at det ikke er tatt hensyn til at det er kvikkleire der, sier han.

Nå er han mest av alt glad for at ingen kom til skade.

- Jeg er veldig glad for at dette ble avdekket på et tidspunkt med liten trafikk, sier han til Dagbladet.

På Jernbanetorget kikker folk nysgjerrig opp mot bildene fra den nye Østbanehallen. Ennå er alt stengt. 5.februar åpnes dørene.

I halvannet år har hallen fra 1887 vært lukket for oppussing. Hvordan den skulle bli har vært en hemmelighet.

Nå står den gamle jernbanehallen ferdig, med lyse vegger og svart tak, avbrutt av glassflater som slipper dagslyset ned. 

300 millioner

Prosjektdirektør Trond Rusten i Rom Eiendom løper mellom de åtte spisestedene før åpningen av hallen, som nå skal gå under navnet «Ø».

Innredningen er en blanding av gammelt og nytt. Historiske deler er restaurert og satt tilbake til opprinnelig stand, moderne elementer er lagt til som kontrast.

- Oppussingen har kostet over 300 millioner kroner, forteller Rusten. Pengene regner man med å få tilbake på å traktere Oslofolk, turister og 60 000 pendlere som daglig passerer på vei til og fra toget.

-Målet er en million spisegjester før året er omme, sier Rusten.

Forventningene er basert på den sterkt voksende befolkningen i området, tettheten av hoteller, nærheten til Operaen og det beskjedne antall spisesteder i gatene rundt.

På sporet

I tillegg til de åtte spisestedene har fire butikker, en isbar og et halvt mål stort matutsalg fått plass under det hvelvede taket der togpassasjerene hastet forbi med kofferter, ski og barnevogner til utpå 1980-tallet.

-Ved søylen der borte stoppet sporet. Så langt inn gikk Østfold-toget, forteller Rusten og peker på et punkt bare noen meter fra hovedinngangen. 

Like ved søylen er det plassert et ni meter høyt tre. Ytterligere to trær av samme høyde står lenger inn. I den enorme hallen ser trærne små ut.

Restaurantene er laget som avlange bokser, som en honnør til togvognene som sto her.

Langs en av dem finner du Norges lengste sushidisk, ialt 80 meter.

Foruten sushibaren, som også får andre retter, kommer et fransk-italiensk brasserie og en gastropub i hallen.

Det er hektisk aktivitet.

Noen stabler varer, andre får foredrag om delikatessene de skal selge. Ved bordene sitter bygningsarbeidere og prøvesmaker maten.

Ikke fastfood

Profilen er dreid fra fastfood til steder med egenart.  Der du før sto i kø for en Big Mac finner du nå en restaurant med norsk profil, innredet i klassisk stil.

Matmarkedet «Flavours» er en blanding av kafe, delikatesse og vanlig matbutikk. Butikken har egen kokk.

-Men du finner også noen av de samme varene som på Rema 1000, til omtrent samme pris. I tillegg selger vi kortreiste oster, pølser og spekemat, sier butikksjef Martina Kaldahl, som hopper til hallen etter åtte år i Deli de Luca.

Butikkene er trukket inn langs kanten, mens restaurantene har fått plass på en messanin og ute på gulvet.

Er det burger og steak du er på jakt etter, er det andre etasje. Derfra er det dessuten god utsikt.

Helårs torg

Målet er å bli et «helårs torg». 

Her skal du få ro til å hygge deg med maten, men også kjøpe delikatesser i farta.

-Jeg håper folk blir inspirert til å kjøpe med seg noe spennende hjem, sier Martina Kaldahl.
 
Butikken lanserer et nytt konsept.

-Vi kommer til å lage menyer som du kan hente ingredienser til her. Vi samler matvarene for deg og gir deg råd før du setter i gang, sier hun.

Mat, mat

Oslo kan ennå ikke konkurrere med byer som Stockholm, der bydelene har mathaller med stolte tradisjoner.

Men få byer utvikler seg mer innen mat enn Oslo.

Først kom Mathallen på Vulkan. Siden åpningen i 2012 er profilen justert til mer folkelig, men hallen er fremdeles storebror med 30 spesialbutikker, kafeer og spisesteder.

Maschsmanns på Skøyen åpnet samme år. Matmarkedet har slitt økonomisk, men satser fortsatt friskt på stort ferskvaremarked, bakeri, pizzeria og brasserie.

Internasjonalt

Er du en riktig «foodie», bør du også stikke innom restuarantene i eksklusive Paleet og Steen og Strøms «Food Court».

Det gamle stormagasinet åpnet i november 2014 en hel etasje full av mat.

Konseptet er en blanding av servering og butikker, med danske spydspisser som Johan Bülows Lakrids og Summerbird, pluss britiske Marks and Spencer Food. 

Serveringen spenner fra grøt og pizza til sushi, yoghurt og burritos. Fokus ligger på frokost og lunsj. Her er det stengt om kvelden.

Østbanehallens konsept kan likne litt, men når Steen og Strøm stenger for kvelden, vil det være liv lenge i Østbanehallen. 

(Dagbladet): I dag legger PST-sjef Benedicte Bjørnland fram den ugraderte nasjonale terrorvurderingen. Dagbladet får fra flere kilder bekreftet at Politiets sikkerhetstjeneste mener det fortsatt er stor fare for terrorattentat i Norge.

Offisielt opererer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med at det er vel 70 norske statsborgere og personer med norsk tilknytning som er og har vært i Syria. Flere kilder med inngående kjennskap til konflikten i Syria — både personer i det ekstreme islamske miljøet i Norge og kilder som jobber i de hemmelige tjenestene — som Dagbladet har hatt kontakt med, mener at det virkelige antallet nordmenn og personer med direkte norsk tilknytning hos terroristene i Syria er langt høyere enn det offisielle tallet PST opererer med.

150 norske

Det virkelige antallet Syria-krigere — norske statsborgere og personer med tilknytning til Norge- skal være rundt 150 personer. PST skal ha god kontroll over rundt halvparten av disse. Men flere av dem som har reist til Syria kjenner sikkerhetspolitiet ikke identiteten til.

- 70 personer med norsk tilknytning i Syria er nok en moderat angivelse, medgir informasjonssjef Martin Bernsen i PST. 

Bernsen bekrefter overfor Dagbladet at PST regner med at det er og har vært flere norske personer hos de to fryktede terrororganisasjonene Den islamske stat og al-Nusrafronten enn hva norske myndigheter har identifisert og har kontroll på. 

- Vi må ta høyde for at det er flere med norsk tilknytning i Syria, enn vi vet med sikkerhet. Noen av dem kan også ha kommet hjem til Norge, sier Martin Bernsen. 

Stor terrorfare

Mens de norske kvinnene som har reist til Syria blir satt til å passe barn og gjøre forskjellige ikke-krigsrelatert arbeid, har de fleste mennene blitt kommandert til å krige.

Når PST-sjef Benedicte Bjørnland i dag legger fram den nasjonale trusselvurderingen fra konferansesalen på luksushotellet The Thief på Aker Brygge, vil hun bekreftet at sikkerhetspolitiet fortsatt mener terrortrusselen mot Norge er høy. 

I fjor høst bekreftet PST overfor Dagbladet at det var opp mot 90 prosent sannsynlighet for at det ville bli begått et terrorattentat i Norge innen et år. Denne vurderingen skal fortsatt stå ved lag.   

Terrorfrykten

Det er ikke de som i dag har reist fra Norge til Syria — og fortsatt er i Syria — sikkerhetspolitiet først og fremst frykter skal begå terrorhandlinger i Norge. De kommer trolig aldri tilbake. Men de som har kommet «hjem» og som har fått våpentrening hos Den islamske stat og som PST ikke kjenner identiteten til fryktes.

Ved siden av de hjemvendte har PST satt inn ressursene mot ekstreme islamister i Norge.

De blir nå sett på som den største terrorfaren i Norge. PST forsøker å identifisere de «ukjente» Syria-krigerne, og er samtidig spesielt oppmerksomme på dem som blir rekruttert til det ekstreme og radikaliserte islamistiske miljøet i Norge: Miljøer som står spesielt sterkt i Østfold og i Oslo. Disse miljøene skal i dag telle rundt 200 personer. Disse 200 blir regnet som svært radikaliserte, og blir sett på som mulige terrorister.

Flere av dem som har kommet tilbake fra Syria, og som er kjent av norske myndigheter, er i dag aktive i å forsøke å verve nye jihadist-krigere i Norge. Dagbladet kjenner identiteten til flere av dem som nå aktivt forsøker å rekruttere unge norske konvertitter til å reise til det islamistene kaller kalifatet.

Stort miljø

Ved siden av den harde kjernen i det radikale ekstreme islamistmiljøet, er det flere, både kvinner og menn som er i nærheten av miljøet.

Dagbladet får bekreftet at det ekstreme «norske» islamistmiljøet fortsatt vokser.

Personer som er i en radikaliseringsprosess. Unge gutter og menn — og noen få kvinner — som har blitt radikalisert og som sikkerhetspolitiet ikke har kontroll på. De siste månedene har nærmest ingen kommet «hjem» til Norge fra Syria.

Enten har de ekstreme norske islamistene blitt drept i strid, eller så har de blitt skutt av sine egne. De som angivelig vil hjem, blir sett på som desertører og det er opplysninger om at noen av de med norsk tilknytning skal ha blitt skutt av sine egne.

De som blir mistenkte for å være forrædere blir også drept.

Tett kontakt

Informasjonssjef Martin Bernsen i PST har tidligere bekreftet overfor Dagbladet at samtlige landsdeler i Norge i dag er representert hos terroristene i Syria.

Selv om de radikaliserte miljøene i Norge fortsatt er sterkest i Oslo og Østfold, har de ekstreme islamistmiljøene tilhengere og støttespillere både på Vestlandet, Midt-Norge, Nord-Norge og rundt om på Østlandet. 

Det er også dokumentert at de ulike radikale ekstremistiske islamistmiljøene i Norge har tett kontakt.

(Dagbladet): Jordan henrettet natt til onsdag den dødsdømte irakiske kvinnen Sajida al-Rishawi, som Den islamske staten (IS) krevde løslatt i bytte mot en jordansk jagerflyger, opplyser sikkerhetskilder.

Ifølge nyhetsbyrået AP har Jordan henrettet to terrorister: Sajida al-Rishawi og Ziad al-Karbouli.

Talsmann for myndighetene i Jordan, Mohammed al-Momani, bekrefter nå at de to fangene ble henrettet tidlig onsdag. Begge de to ble ifølge sikkerhetskilder henrettet ved hengning.

Henrettelsen av terroristene skjer under ett døgn etter at IS publiserte en video som angivelig viser at piloten Moaz al-Kasasbeh fra Jordan ble brent levende.

Terrorangrep

Sajida al-Rishawi er mest kjent for å være selvmordsbomberen som «mislykkes» i terrorangrepet på Radisson SAS-hotellet i den jordanske hovedstaden Amman i 2005. 57 mennesker ble drept og over 100 skadd.

Sammen med ektemannen ankom hun Jordan 5. november 2005 – men bare én av dem klarte å sprenge seg selv i terroraksjonen som al-Qaida tok på seg ansvaret for.

Hun er søster til den avdøde al-Qaida-lederen Abu Musab al-Zarqawi.

Den andre personen som ble henrettet i natt, Ziad al-Karbouli, skal ha vært en del av al-Qaida. Han var dømt til døden for å ha drept en jordaner i 2008, ifølge NTB.

Hevn

Opprørsgruppen Den islamske staten (IS) krevde tidligere i år den irakiske kvinnen utlevert i bytte mot den jordanske jagerflygeren Muath al-Kasaesbeh. Han ble tatt til fange av IS etter at flyet hans styrtet under et bombetokt i Syria i desember.

Jordan gikk med på kravet om fangeutveksling, men krevde beviser for at Kasaesbeh var i live før de løslot Rishawi.

Bevisene fikk de aldri.

- Hevnen vil bli like stor som katastrofen som har rammet Jordan, sa en talsmann for hæren i landet, oberst Mamdou al Ameri, til jordansk fjernsyn tirsdag kveld.

(Dagbladet): Sju personer skal være døde og tolv skadd etter en kollisjon mellom et tog og en bil i New York.

Det melder blant annet NBC News.

Ulykken har skjedd i nærheten av Valhalla, rett nord for sentrum i millionbyen.

Toget var på vei nordover da det traff en bil av typen Jeep Cherokee. En kvinne som sto utenfor bilen skal være blant de omkomne.

Toget var fullt av pendlere og bilen sto ute på togskinnene. Sammenstøtet skal ha ført til at bilen ble skjøvet rundt 150 meter.

Minst fem personer som var ombord på toget er døde, ifølge amerikansk presse.

Toget forlot Grand Central Station i New York rett før klokken 18 tirsdag lokal tid, og kollisjonen skjedde halvannen time senere. Ulykkestoget kjørte på Metro-North-linjen.

Ifølge The Metropolitan Transportation Authority ble bilen klemt fast av bommen ved en planovergang, skriver NTB.

Toget hadde rundt 700 passasjerer.

Dagbladet følger saken.

Vedlikehold av F16-fly og Sea King-helikoptre rammes når flymekanikere i AIM Norway går ut i streik fra onsdag morgen.

Etter at partene tok en lang pause i meklingen om to omfattende overenskomster i fjor høst, startet meklingen opp igjen hos Riksmekleren mandag denne uka.

Meklingsfristen gikk ut ved midnatt tirsdag kveld, og like før klokka 2 var det klart at partene sto så langt unna hverandre at de ikke maktet å komme til enighet, får NTB opplyst hos Parat og LO Stat.

Resultatet er at 260 ansatte i Fellesforbundet, 50 i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) og like mange i Parat går ut i streik fra onsdag morgen. Blant de streikende er det en rekke arbeidsgrupper, blant annet flyteknikere, ingeniører, kontoransatte, flylakkerere, lagerfolk og verkstedmedarbeidere.

Streiken rammer blant annet vedlikehold og modifikasjoner av Forsvarets F16-fly og Orion-fly og redningshelikoptrene Sea King.

(NTB)

(Dagbladet): Russland har et problem med doping blant skoleelever og barn. Det sier landets idrettsminister Vitalij Mutko til Associated Press.

- Russiske barn tar ulovlige stoffer mens de fortsatt går på skolen, sier Mutko.

Flere russiske dopingskandaler har rystet idretten og senest i desember var det en tysk dokumentar som hevdet å bevise systematisk doping i Russland. Og i slutten av januar ble flere tidligere OL-vinnere suspendert mistenkt for dopingbruk.

Nå varsler idrettsminister Mutko et oppgjør med doping blant unge russere.

- Vi vil besøke skolene og refse trenere som vil vinne til enhver pris for å sikre bonuser, sier Mutko.

Omfattende

Idrettsministeren mener bonusutbetalinger til trenere blant unge utøvere er noe av grunnen til det omfattende problemet

Om bakgrunnen til at så mange unge doper seg, sier Mutko:

- Utøverne kommer til landslagene og klarer ikke få ut potensialet sitt, sier han.

I helga valgte Russlands friidrettsjef Valentin Balakhnitsjev å trekke seg etter en rekke dopingtilfeller de siste ukene.

- Alt vil skje i henhold til regelverket. Jeg vil offisielt trekke meg på styremøtet i forbundet 17. februar. Da kommer jeg til å trekke meg med umiddelbar virkning og kommer ikke til å ha jobben til en ny sjef er ansatt, sier Valentin Balakhnitsjev til nyhetsbyrået R-Sport.

- Ikke verst

Sportsminister Mutko mener ikke Russland skiller seg ut som noen versting blant dopingsynderne.

- Det er akkurat som i Amerika, England og andre land. Antidopingsystemet fungerer, sier Mutko.

I januar ble det kjent at profilerte russiske kappgjengere var mistenkt for dopingbruk.

Fem utøvere som alle har vært i verdenseliten gjennom lang tid er utestengt som følge av uregelmessigheter i deres biologiske pass.

- Vi har allerede gitt Russlands friidrettsforbund (VFLA) beskjed flere ganger om å rydde opp i eget hus, sa Mutko ifølge departementets nettsted.

Alle de dopingtatte utøverne har vært med i treningsgruppen til den svært omstridte treneren Viktor Tsjegin. Nærmere 20 av hans utøvere er tatt for doping, ifølge NTB.

Totalt fem russiske kappgjengere ble utsteng for doping i januar:

Valerij Bortsjin: OL-gull 20 km i 2008, EM-sølv 20 km i 2006.

Sergej Kirdjapkin: OL-gull 50 km i 2012, VM-gull 50 km i 2009 og 2005.

Olga Kaniskina: OL-gull 20 km 2008, OL-sølv 20 km 2012, VM-gull 20 km 2011, 2009 og 2007, EM-gull 20 km 2010, EM-sølv 20 km 2006.

Sergei Bakulin: VM-gull 50 km 2011.

Vladimir Kanajkin: VM-sølv 20 km 2011.