Oslo tingrett og dommer Oddmund Svarteberg har talt: Mulla Krekar kan pÃ¥legges Ã¥ oppholde seg pÃ¥ et asylmottak pÃ¥ Kyrksæterøra og ha meldeplikt der. Retten finner (under noe tvil) at hensynet til nasjonale interesser mÃ¥ gÃ¥ foran Krekars rett til et familieliv og til Ã¥ ferdes fritt innenfor Norges grenser. Og viktigst for Anundsen: Retten mener det mangler bevis for at Justisdepartementet gikk ut over sin kompetanse og fullmakter da den utstedte instruksen som førte til vedtaket mot Krekar. Â
Tingrettens slutning innebærer en foreløpig seier for de politiske og statlige aktørene i dramaet rundt mulla Krekar. Lettelsen er midlertidig fordi det er helt klart at saken blir anket sÃ¥ langt det lar seg gjøre. Krekars forsvarer, advokat Brynjar Meling, uttaler at han ikke er forundret over tingrettens konklusjon. Han forventet uansett at Krekar mÃ¥ lengre opp i rettsvesenet for Ã¥ fÃ¥ belyst og vurdert sin sak pÃ¥ en god nok mÃ¥te. Dessuten er omrÃ¥det upløyd juridisk mark. Det innebærer at det mest sannsynlig blir Høyesterett som tar den endelige avgjørelsen. Â
Dommen er pÃ¥ atten sider og mÃ¥ sies Ã¥ være typisk norsk. Den legger mest vekt pÃ¥ det formelle og juridiske, og stiller ikke særlig spørsmÃ¥l ved myndighetenes motiver eller handlinger. Den gÃ¥r heller ikke særlig dypt nÃ¥r det gjelder Ã¥ begrunne sine slutninger. Dette er det lang tradisjon for i norsk juss. Ofte gjelder det faste mantraet «retten kommer til at…» – uten at det gis særlige grunner for dette. Â
Derimot gÃ¥r tingretten i dybden nÃ¥r det gjelder avstanden mellom Østlandet og Hemne kommune (der asylmottaket ligger). Den foretar ogsÃ¥ vidløftige sannsynlighetsberegninger for hvor mange mennesker som kan tenkes Ã¥ komme til Hemne for Ã¥ møte Krekar. Innledningsvis slÃ¥r retten fast at det bor færre mennesker i Hemne enn i Oslo, noe det utvilsomt er dekning for. Krekar vil møte færre i Hemne «som vil kunne vere interesserte i Ã¥ høyre kva han har Ã¥ mÃ¥lbære», sier retten. Dessuten vil reiseavstanden mellom Oslo og Hemne mest trolig vil resultere i at «færre som er busett i Noreg vil oppsøke han der enn dersom han bur i Oslo eller omland». Â
Denne gravalvorlige tellekantmetoden overser et helt sentralt poeng: Hvis formålet er å planlegge og gjennomføre terror, er reiseavstanden fra Østlandet til Hemne neppe avgjørende.
Uansett finner retten at bruken av tvangsmidler mot Krekar er saklig og i overenstemmelse med formÃ¥let fordi han vil fÃ¥ kontakt med færre personer enn om han blir boende i Oslo. Og nÃ¥r det gjelder familien vektlegger retten at avstanden fra Oslo til Kyrksæterøra er «ein god del kortare enn mellom Oslo og Bagdad», slik at det vil være mulig for Krekars kone og barn Ã¥ besøke ham pÃ¥ asylsmottaket. Ingen skal si at dommer Svarteberg ikke kan sin geografi. Â
Enda mer nøktern og formell er tingretten nÃ¥r det kommer til spørsmÃ¥let om justisdepartementets politiske ledelse forsøkte Ã¥ pÃ¥virke politiets beslutning om Ã¥ forvise Krekar. I mediene er det lagt fram dokumenter som tydelig viser at den politiske ledelsen forsøkte Ã¥ instruere politiet i en enkeltsak. Da embetsverket forklarte at det var i strid med loven, ble det utformet en generell instruks som ogsÃ¥ var skreddersydd for Krekar. Â
Oslo Tingrett ser helt bort fra dette. Riktignok medgir retten at tidspunktet for nÃ¥r instruksen ble utferdiget kan tale for at formÃ¥let var Ã¥ fÃ¥ Krekar bort fra Østlandet. SÃ¥ heter det: «Men det gÃ¥r ikkje fram av instruksen», og retten finner det mer enn overveiende sannsynlig at det ogsÃ¥ kunne bli aktuelt Ã¥ gi andre utlendinger pÃ¥legg om oppholdssted. Ellers mangler det bevis, sier retten. Mener den virkelig at et mulig lovbrudd mÃ¥ skrives inn i en instruks for at domstolen skal reagere? Â
Mange synes Ã¥ mene at de juridiske prosessene rundt mulla Krekar er av mindre betydning nÃ¥r mannen er en fare for rikets sikkerhet og en farlig, ytterliggÃ¥ende islamist. Da kan det ikke være sÃ¥ nøye om lovens bokstav blir fulgt, eller om vi overholder menneskerettighetene. Det siste mener jo selv landets finansminister, i hvert fall den delen av henne som er leder i Fremskrittspartiet. Â
Til det er Ã¥ si at behandlingen av de som har minst sympati blant folk flest, er selve syretesten pÃ¥ rettsstatens kvalitet. Mulla Krekars politiske verdier og holdninger fortjener ingen sympati. Det er tverrpolitisk enighet om at han skal utvises nÃ¥r forholdene gjør det mulig uten brudd pÃ¥ menneskerettighetene. For vÃ¥r egen skyld, dvs. for tiltroen til rettssystemet og hensynet til rettssikkerheten, er det derimot viktig at mullaens rettigheter blir ivaretatt. Skal Krekar forvises til Kyrksæterøra kan det ikke være pÃ¥ grunn av hans holdninger, men fordi det reelt gir samfunnet en nødvendig beskyttelse.    Â