bilindustrien

(Dagbladet): – Det er indikasjoner på at IS har lagt ekstra tyngde i få frigitt den dødsdømte irakiske kvinnen Sajida al-Rishawi fordi hun og IS-leder Abu Bakr al-Bagdadi antas å ha et personlig forhold. Men det har vært utenkelig at Jordan ville etterkomme et slikt ønske. Det ville vært et altfor stort knefall for USA-vennlige Jordan i forhold til Den islamske stat, sier seniorforsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Police Institute (ILPI) til Dagbladet.

Hun er derfor ikke overrasket over at den jordanske piloten er henrettet.

Og hun mener det ikke er usannsynlig at det har skjedd for en god stund siden, slik jordansk tv meldte onsdag kveld.

En rekke reaksjoner fra Jordan tyder på at hevnen kommer direkte.

— Hevnen vil bli like stor som katastrofen som har rammet Jordan, sa talsmann for hæren, oberst Mamdou al Ameri, til jordansk fjernsyn tirsdag kveld.

Hevn ved daggry

Kong Abdullah avbryter et USA-besøk og reiser hjem.

- Denne feige terroren er utført av en kriminell gruppe som ikke har noen tilknytning til islam. Nå er det alle borgernes plikt å holde sammen, sa den jordanske kongen i en TV-sendt uttalelse tirsdag kveld.

— Dødsdommen mot irakeren Sajida al-Rishawi vil bli fullbyrdet ved daggry, sier en ikke navngitt sikkerhetskilde til nyhetsbyrået AFP.

- Nestflest IS-krigere

- Med de skjøre forholdene som råder i Jordan og med det tette forholdet kongedømmet har hatt til USA de tre siste årene, har det ikke vært sannsynlig at Jordan ville gå inn i en byttehandel. Landet har et stort og uoversiktlig innslag av syriske flyktninger, og mange palestinere innenfor sine grenser.

Nest etter Tunisia er Jordan det landet som har flest IS-krigere i forhold til folketallet. Og ferske etterretningstall fra USA peker mot stadig flere syriske IS-infiltratører inne i Jordan, påpeker seniorforsker Cecilie Hellestveit.

Sajida al-Rishawi er mest kjent for å være selvmordsbomberen som «mislykkes» i terrorangrepet på Radisson SAS-hotellet i den jordanske hovedstaden Amman i 2005. 57 mennesker ble drept og over 100 skadd.

Sammen med ektemannen ankom hun Jordan 5. november 2005 – men bare én av dem klarte å sprenge seg selv i terroraksjonen som al-Qaida tok på seg ansvaret for.

Tilsto på tv

Hun er søster til den avdøde al-Qaida-lederen Abu Musab al-Zarqawi.

Etter terrorangrepet tilsto hun på tv og kom med detaljerte beskrivelser.

- Ektemannen min detonerte bomben, jeg forsøkte å sprenge min, men den ville ikke, sa al-Rishawi ifølge AP under  tilståelsen, som ble vist på jordansk tv.

Seniorforsker Hellestveit tror den dødsdømte kvinnen nå «rykker framover» i køen av dødsdømte som venter på at henrettelse blir gjennomført.

Venteliste for henrettelse

- Hvorfor har hun ikke blitt henrettet etter så mange år ?

- Jordan har hatt effektueringer dødsdommer på vent, såkalt moratorium, i åtte år. Det ble opphevet så seint som i desember 2014, sier Hellestveit.

I motsetning til flere andre eksperter, ser hun ikke tegn til at IS er på retur i sør, selv om de åpenbart er på retur i nord.

- De er farlige enn mange andre jihadistgrupper med militært høyt skolerte ledere. Og veien deres peker sørover fra Syria og Irak. Der ser de på Jordan med sunnimuslimske befolkning som et potensielt territorium, sier seniorforsker Cecilie Hellestveit.

  

BEAVER CREEK (Dagbladet): Etter dagens utfortrening i Beaver Creek kunne Aksel Lund Svindal avsløre at han stiller til start i morgendagens super-G.

- Det er bare super-G jeg har bestemt meg for nå, men jeg kjører den. Det var uvant. Det er noe helt annet enn det jeg har drevet med de siste ukene, sier Lund Svindal.

- På toppen følte jeg meg veldig bra. Det var gøy også. Etterhvert som det gikk fortere følte jeg at jeg er litt rusten, det skal jeg innrømme, men det er litt vanskelige forhold. Jeg mangler det å være ordentlig på hugget ennå. jeg mangler det «bittet».

- Fett

Det var ikke mange som trodde at 32-åringen skulle stå på start onsdag da han røyk akillessenen i oktober. Lund Svindal synes det er ekstra deilig å kunne motbevise de som tvilte.

- Det var ikke så sannsynlig at jeg skulle få kjøre, så det er fett å gjøre noe du har fått beskjed om at ikke skal funke, sier han.

Kjetil Jansrud kjørte inn til bestetid på dagens trening. Han er klar på at Lund Svindal kan være med i kampen om medaljene i morgen.

- Jeg vet han er en medaljekandidat. Han er klart god nok på ski til å være det. Han er en merittert utøver, han har erfaring og han er en mesterskapsløper. At han står på start og er en medaljekandidat i morra er jeg helt sikker på, sier lagkamerat og konkurrent Kjetil Jansrud.

Utelukker ikke medalje

Jansrud sier videre at kompisen fort har enda litt mer på lager.

- Jeg skal ikke flytte noe press eller ansvar over på ham. Han har trent lite og har ikke kjørt renn, men Aksel er Aksel. Jeg er helt sikker på at han kommer til å gjøre det bra i morra. Det vanskeligste er å lukke det siste halvannet sekundet opp, men han viser at han henger med. Super-G passer ham enda bedre.

Lund Svindal utelukker heller ikke mulighetene for medalje, men mener fortsatt at Jansrud er et langt sterkere kort.

- Det er ikke sånn superrealistisk, men det finnes alltid en mulighet. Står jeg ikke på start har jeg i alle fall ingen mulighet. Det er fortsatt et langt stykke igjen til jeg er så god som Kjetil er.

– Vi kan ikke være vitne til dette, sier en oppgitt bystyrepolitiker Carl I. Hagen.

Han er dypt skuffet over sine kolleger i bystyret og byrådet i Oslo, som han mener ikke har «løftet en finger» for Pegida-talsmann Max Hermansens ytringsfrihet.

Hermansen er for tida sykmeldt fra sin lærerjobb i Osloskolen, etter å ha havnet i konflikt med muslimske elever som sterkt misliker hans anti-islamske ytringer på Facebook.

- Engstelig og redd

Nå legger Fremskrittspartiets gruppeleder Carl I. Hagen fram et privat forslag for behandling i bystyret. Der ber han byrådet sørge for at «arbeidsforholdene legges til rette slik at Max Hermansen kan gjenoppta sitt arbeid som lærer i Osloskolen».

- Han har offentlig sagt at han er engstelig og redd, og såvidt jeg vet har han ikke fått noen henvendelse fra skolen om at de vil legge til rette for at han kan komme tilbake, sier Hagen til Dagbladet.

Hermansen er talsmann og frontfigur for den islam-fiendtlige organisasjonen Pegida, som er en avlegger av en tysk bevegelse og har hatt flere marsjer i Oslo mot «islamiseringen av Europa» og muslimsk innvandring til Norge.

Han ble sykmeldt etter at muslimske elever protesterte mot å bli undervist av en person med hans anti-islamske holdninger. Det kom også til harde konfrontasjoner i klasserommet.

- Ikke Charlie

Hagen mener at hans politikerkolleger i bystyret og byrådet har sviktet Hermansen.

- De har ikke løftet en finger når de ser at en lærer har mistet jobben og sjaltes ut som følge av trusler i klasserommet, sier Hagen. På direkte spørsmål om hvem kritikken gjelder, svarer han: «Alle de andre og særlig byrådet».

Nå spør han om Oslo-politikere som etter muslimske fanatikeres massakre mot karikaturbladet Charlie Hebdo i Paris hevdet at «jeg er Charlie» egentlig hadde noen rett til å gjøre det.

- De var høye på pæra og sa at «jeg er Charlie», men de gjør ingen ting for å forsvare Hermansens ytringsfrihet, sier Hagen.
Han sier at han ville ha engasjert seg på samme måte hvis en lærer hadde havnet i samme situasjon etter kritikk mot kristendommen.

- Bør instruere rektor

Hagen er forsåvidt fornøyd med en redegjørelse han har fått fra skolebyråd Anniken Hauglie (H), hvor hun understreker at «alle ansatte i Osloskolen har ytringsfrihet på lik linje med andre norske borgere».

Han er derimot misfornøyd med den praktiske oppfølgingen av saken.

- Hun bør instruere rektor om at hun forventer en rapport i løpet av tre dager om at han har hatt en samtale med Hermansen, og at han gir en bekreftelse på at han har gått fram i tråd med loven. Det virker ikke som rektor tar ansvar for medarbeideren sin, sier Hagen.

«Som media er kjent med er det en pågående personalsak knyttet til dette. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere noe nærmere», skriver rektor Kjell Ove Hauge i en tekstmelding til Dagbladet. Tidligere har han sagt dette om Max Hermansen til NTB:

- Det han gjør som privatperson, er hans valg. Han arbeider her, er ansatt hos oss og vi følger ham opp internt. Dersom dette skulle bli en sak på skolen, håndterer vi det.

- Kritikkverdig

Også skolebyråden får kritikk for ikke å ha engasjert seg mer for å finne en løsning.

- Jeg synes det er kritikkverdig at ikke byråden har hatt en større grad av aktivitet for å få en løsning på en fastlåst situasjon, sier Hagen, som regner med at det private forslaget hans vil komme opp til bystyrebehandling i mars.

«Jeg har ikke anledning til å kommentere personalsaker som dette. Det er også den enkelte skole og Utdanningsetaten som følger opp personalmessige forhold. Så vidt jeg ved er vedkommende sykemeldt, noe som er et anliggende mellom vedkommende og hans lege. Jeg er kjent med at det har vært tatt initiativ til samtaler mellom arbeidsgiver og ansatt. Jeg er ikke kjent med innholdet i samtalene», skriver Anniken Hauglie i en tekstmelding til Dagbladet.

At Hermansen har fått sparken fra en deltidsjobb som lærer ved Opplæringskontoret for service og samferdsel, sier Hagen at han ikke får gjort noe med, siden dette ikke er en jobb i regi av Oslo kommune.

Det har aldri vært flere hjemløse i New York, viser ferske tall.

Ifølge hjelpeorganisasjonen Coalition for the Homeless ble det i november i fjor passert en dyster grense og registrert over 60.000 hjemløse i «The Big Apple».

Blant de 60.352 hjemløse var det 25.000 barn, noe som gjør statistikken enda tristere.

Antallet hjemløse i New York økte med over 10 prosent i fjor, fra 53.615 som ble registrert i januar 2014.

Patrick Markee i Coalition for the Homeless konstaterer at «den historiske hjemløsekrisen» har forverret seg etter at Bill de Blasio overtok som borgermester i fjor.

Den forrige borgermesteren, Michael Bloomberg, må også ta sin del av skylden, mener Markee, som etterlyser bostøtteordninger og rimelige boliger for hjemløse, først og fremst familier med barn.

De Blasio lovet i en tale tirsdag storsatsing på rimelige boliger i 2015 og la særlig vekt på behovet for å hjelpe krigsveteraner.

– Vi forplikter oss til å få slutt på den kroniske hjemløsheten blant veteraner innen utgangen av året. De som kjemper i utlandet for å beskytte vår frihet, burde aldri gå hjemløse, sa de Blasio.

Borgermesteren lovet også å bygge 10.000 rimelige leiligheter for eldre og sa at de fortjener en verdig alderdom.

(NTB)