Mer fra Dagbladet Meninger:
Sist var det flere journalister enn demonstranter. I kveld er det igjen markering mot islam i Oslo
Marie Simonsen kommenterer
Charlie Hebdo-film til Tromsø-festival
Kommentar
Den gode miksen
Kan vi regulere oss til urbant mangfold, eller bør markedet bestemme om en bydel skal skifte særpreg?
«Han kan føle seg som en vinner»
Selv om Morten Tyldums film gikk tomhendt hjem fra Golden Globe
Religionskrig
for tullinger
Den elleville redaksjonen i Charlie Hebdo kunne ha dekket blodbadet i Frankrike som følger: «Religionskrig i Europa: 20 falne denne uka» og minnet oss om Trettiårskrigen.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Morten Horn hevder i Dagbladet 8.januar at en hovedårsak til hvorfor det er så problematisk å skulle legalisere aktiv dødshjelp, er at forkjemperne vil innføre dette under streng kontroll og bare til noen få pasienter, de mest hjelpeløst lidende. Da må det gis en skjønnsutøvelse som legene etter hans mening ikke har noen egentlig kompetanse til å vurdere. Dette er et merkelig utsagn sett i relasjon til at leger daglig foretar slike skjønn eller prioriteringer som det også kalles.
Legene viser ofte til hevdvunnen praksis bundet opp av den hippokratiske lege-eden i sin innstilning mot aktiv dødshjelp. I følge medisinhistorikeren Van Hooff betontes i den opprinnelige hippokratiske eden at legene ”ikke skulle delta verken i selve dødsprosessen eller i tilfeller der det var en naturlig død”. Samtidig forelå det ikke forbud mot at legene noen ganger “ ble tilkalt for å assistere ved frivillig død”.
Det er ingen grunn til å overdrive betydningen av tradisjonelle legeholdninger. For eksempel er legenes holdninger og praksis om å beskytte og bevare menneskelivet endret i forbindelse med at abort ble politisk og legalt akseptert. Også Horn aksepterer abort utbasunerer han i en kommentar.
Legenes bastante syn er imidlertid i ferd med å bli utfordret, og den tyske legeforeningens president Jörg-Dietrich Hoppe har uttalt at dersom en lege er etisk komfortabel med å hjelpe noen å begå selvmord, ja så kan legen nå gjøre det uten sanksjoner fra legeforeningen.
I Tidsskrift for Den norske Legeforening nummer 5 i 2001 kan vi lese at i forbindelse med at Nederland fikk sin lov om å tillate frivillig selvbestemt livsavslutning, var Rådet for legeetikk i Nederland for å ta landets dødshjelppraksis i nærmere øyesyn. Rådets rapport er interessant lesning, ikke minst med tanke på hvor store kulturelle og ideologiske forskjeller som finnes mellom norske og nederlandske leger i synet på hva som er god medisin i livets sluttfase. Bare 3 % av de nederlandske legene er uvillige til å utføre eutanasi og legeassistert selvmord.
Også den tyske legeforeningen stiller sine medlemmer fritt. Den tyske legen De Ridder sier at selvsagt er helbredelse det primære for legene, men samtidig er det etisk likestilt å sørge for en god måte å dø på. Og vi har fått signaler om at flertallet av amerikanske leger nå er for selvbestemt frivillig livsavslutning i en håpløs og smertefull terminalfase
