bilindustrien

(Dagbladet): På en pressekonferanse i morgen lanserer Juritzen forlag boka «Min skyld? En fars historie».

Den er skrevet av Jens Breivik i samarbeid med forfatteren Thomas J. R Marthinsen. Gjennom 170 sider beskriver faren sin kontakt med sønnen Anders Behring Breivik. Han skriver om barndommen, barnefordelingssaken med Breiviks mor og ungdomstida.

- Dette er ikke noe forsvarsskrift. Alt må frem, skriver han i bokas prolog.

VG har omtalt innholdet i boka tidligere i dag. Jens Breivik skriver at han ønsker mye hadde vært annerledes.

- Og jeg kunne ha gjort mer. Spesielt for Anders kunne jeg ha gjort mer. Sånn er det, skriver han.

Så sønnen på nettet

22. juli 2011 var Jens Breivik hjemme i Frankrike med sin kone. De så etter hvert på nyhetene om eksplosjonen i Oslo sentrum, og om hendelsene på Utøya. De fulgte med forferdelse med på utenlandske tv-stasjoner og norske nettaviser til utpå kvelden før de gikk og la seg.

Han skriver at han dagen etter ønsket å finne ut mer om hva som hadde skjedd i hjemlandet.

- Da jeg kom inn på en av avisene, var navnet det eneste jeg så. ANDERS BEHRING BREIVIK. Jeg forsto ingenting. Det var bare én Anders Behring Breivik i Norge, og han var min sønn. Hva i all verden hadde han med dette å gjøre? Jeg skjønte det ikke. Overhodet ingenting skjønte jeg, heter det i boka.

Han forsto etter hvert at en person med samme navn som sønnen var mistenkt.

- Det var nærmest som om taket falt ned i hodet på meg. Jeg ble paralysert.

- Andres tap er større

Etter hvert ble manifestet til Breivik kjent. Faren skriver i boka at han ikke forstår setningene til sønnen. At angrepene ifølge terroristen «var nødvendige» forstår han ifølge boka heller ikke.

- Jeg blir forbanna over at han kunne gjøre det. Jeg blir fortvilet. Og tynget av sorg når jeg tenker på alle de menneskene, alle disse forferdelige tapene som de har lidd.

Han skriver at han er like sjokkert over hva som skjedde i dag over, over tre år senere.

- Jeg vil altid være terroristens far. Det må jeg leve med. Andres tap er større, skriver han.

(Dagbladet): Hårek Elvenes (H), som sitter i justiskomiteen i Stortinget, mener det nå er på tide at norske myndigheter for alvor tar tak i problemet med de norske islamistene som kriger i Syria og Irak. Seinest i dag forteller Dagbladet hvordan en rekke norske islamistkrigere har mottatt norske velferdsmidler før eller etter at de deltok i borgerkrigen.

Det viktigste, mener Elvenes, er at kommunene får vite hvem Syria-krigerne er. Bare slik kan de følges opp skikkelig der de bor.

- Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme tillegger kommunene mange oppgaver. Blant annet skal kommunene etablere exit-ordninger for personer som ønsker å bryte ut av voldelige, ekstreme miljøer, sier Elvenes til Dagbladet.

- På bakgrunn av dette og tiltak 22 i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme – «Varsling ved hjemkomst av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere)», vil jeg sende følgende spøsmål til justisministeren: Hvordan sikres det at hjemkommunene får informasjon når hjemvendte Syria-farere kommer tilbake til kommunen?

Nødvendig

Elvenes mener det er nødvendig at kommunene skal ha mulighet til innkalle personer til samtaler etter hjemkomst fra konfliktsoner i utlandet der de kan ha deltatt i kamphandlinger.

- Kommunene står i første linje i det forebyggende arbeidet mot radikalisering. Den viktigste forebyggings- og oppfølgingsjobben gjøres i lokalsamfunnet. Kommunene skal også etablere exit- ordninger for personer som ønsker å bryte ut av voldelige ekstreme miljøer. Skal samfunnet lykkes med dette må kommunene varsles umiddelbart ved hjemkomst av personer som har befunnet seg i Syria, og som kan ha deltatt i kamphandlinger, sier Elvenes til Dagbladet.

- Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme legger opp til mange lokale tiltak. Jeg vil fra Stortinget følge nøye med oppfølgingen av dette i tett dialog med justisministeren, også for at kommunene skal få verktøyene de trenger i arbeidet. Vi har ingen tid å miste, og vi har heller ingen å miste, sier Hårek Elvenes.

Propagandavideo

Terrorgruppa IS har snudd det storpolitiske kartet på hodet gjennom sin voldsomme framrykking i Syria og Irak.

Minst 50 – 60 nordmenn har reist til Syria. Dagbladet har avslørt at to nordmenn har lederroller i Den islamske stat (IS). Den ene er norskchilenske Bastian Vasquez (24) fra Skien. Den andre er en 24-åring fra Bærum, som skal ha en mer operativ rolle.

Vasquez sto i sommer fram i en lang, profesjonelt produsert propagandavideo for IS. Videoen var filmet i grenseområdene mellom Syria og Irak, og ble først offentliggjort via nettstedet LiveLeak søndag 29. juni.

Den publiseringen var trolig klarert helt til topps hos gruppas myteomspunne leder Abu Bakr al-Baghdadi, får Dagbladet opplyst. Videoen ble nemlig offentliggjort av ISIL nøyaktig samme dato som deres øverste leder Abu Bakr al-Baghdadi erklærte at IS opprettet en egen muslimsk stat — et kalifat — i deler av Syria og Irak. Sentrale kilder anser det som svært lite trolig at to slike PR-stunt ville skje på samme dag uten at det er nøye planlagt.

(Dagbladet): Englands største avis, The Sun, skriver at Ole Gunnar Solskjær vil få sparken i Cardiff.

Han ledet ikke dagens trening, men var i London for å forhandle fram en sluttpakke, hevder avisa.

Situasjonen skal ha toppet seg i går kveld, etter at Cardiff tapte 0-1 hjemme for Middlesbrough. Cardiff ligger på en skuffende 17. plass i The Championship.

Solskjær skal ha fått et ultimatum fra klubbeier Vincent Tan før gårsdagens kamp:

- Vinn mot Middlesbrough, ellers blir det endringer!

30 millioner

Cardiff rykket ned fra Premier League forrige sesong, og har investert tungt i nye spillere. Kilder tett på Cardiff hevder Solskjær er i London med styreformann Mehmet Dalman.

The Suns spekulasjoner går ut på at det kan koste klubben over 30 millioner kroner å kvitte seg med Solskjær.

Daily Mail skriver at det kan komme en endelig avklaring i løpet av 24 timer.

The Mirror skriver at det foreløpig dreier seg om krisesamtaler, og at Solskjær kjemper for å beholde jobben.

Brenner

Nordmannen har hele tida hatt troen, men de siste dagene har det begynt å brenne under føttene hans.

- Når du ikke får resultater, så vil presset alltid være der, sa han etter Middlesbrough-kampen i går.

I helga tapte Cardiff 2-4 hjemme mot Norwich, til tross for at laget ledet 2-0.

Fansen trodde knapt hva de så, og forlot Cardiff City Stadium hoderystende.

Pepet ut

- Vi visste det ville komme noen tøffe oppgjør. Men vi hadde ikke forventet å være der vi er etter sju seriekamper, sa Solskjær i går kveld.

Treneren og spillerne ble buet ut av fansen. Bare 19.711 tilskuere så kampen. Så lavt har ikke tallet vært på fire år.

Nordmannens statistikk i klubben er trist lesning: På 25 ligakamper har han 15 tap, fem seirer og fem uavgjort. Målforskjellen er 25-50.

Erstatter

Omkvedet blant fansen er at Solskjær har ledet et lag uten form, fasong og vinnerfølelse. Spillere som er kjøpt inn, blir ikke engang brukt.

- Så hva er poenget? har vært spørsmålet blant supporterne.

Tidligere Crystal Palace-trener Tony Pulis er de siste dagene blitt koblet til Cardiff.

• Solskjærs rådgiver, Jim Solbakken, har ikke besvart Dagbladets henvendelser.

(Dagbladet:) – Hvis nyheten stemmer er det synd for Ole Gunnar Solskjær, synd for Cardiff, synd for Mats Møller Dæhli – og synd for norsk fotball, sier Dagbladets fotballkommentator Morten Pedersen.

Få norske journalister har fulgt Ole Gunnar Solskjærs Cardiff-periode tettere enn Pedersen. Ut fra resultatene – nedrykket i mai er etterfulgt av to seirer, to uavgjort, tre tap og 17. plass etter én måned med Championship-fotball – er det ingen grunn til å være overrasket dersom Solskjærs dager nå er talte, mener Pedersen.

- Det er en brutal bransje. Resultatene avgjør, og Ole Gunnar Solskjær har ikke fått resultater. Denne sesongen begynte bra, laget så ålreit ut, men de har ikke vært i nærheten de siste ukene. Og dermed skjer det med Ole Gunnar, som med de tre andre norske trenerne som har prøvd seg i England: Han feiler.

Fått bygge eget lag

Norske fotballederes rykte ute i Europa blir ikke bedre av at ingen får det til, fastslår Pedersen.

- Av dem som har prøvd seg i England, har ingen holdt ut lenger enn Drillo – og selv han fikk ikke en hel sesong. Kanskje trenerne våre ikke skjønner mekanismene. Selv trodde jeg nettopp Solskjær skulle lykkes, for han hadde kunnskapen og forutsetningene som ingen andre. Det var også en vinn-vinn-situasjon for ham å komme til Cardiff, mener Pedersen, og fortsetter:

- Fordi han tok over en skakkjørt klubb, hvor eieren ville la ham få tid til å bygge sitt eget lag. Berget de i Premier League, var det flott, men et nedrykk var også til å leve med. I sommer ville Solskjær bygge sitt eget lag, og det har han gjort også. Likevel har han ikke fått resultater, sier Pedersen.

Urolig for Dæhli

Det neste store spørsmålet som bør oppta norske fotballentusiaster nå, påpeker Dagbladet-journalisten, er hva som skjer med Mats Møller Dæhli.

- Hvis Tony Pulis kommer inn, som er langpasningens mor og far, blir jeg lei meg på Mats sine vegne. Da vil han aldri få ballen i beina. Tony Pulis er det verste som kan skje ham, sier Pedersen.

- Noen av de langpasningene som ble slått mens Pulis var manager i Stoke, har ennå ikke landet. Både Peter Crouch og John Carew går fortsatt rundt og venter på en ball de skal heade i mål.

Overrasket Lundekvam

Premier League-ekspert i TV 2, Claus Lundekvam, er overrasket over nyhetene fra England:

- Selv om de har fått noen tap, og er inne i en litt dårlig periode, så er jeg tilhenger av at manageren får satt sitt preg på klubben, at han får tid, og får satt seg inn i systemet. Å bygge et lag er ikke gjort over natten, og etter et nedrykk må du bruke ekstra tid på å tilpasse deg, og skape ny tropp for å overleve nettopp den divisjonen. Jeg er overrasket dersom Ole Gunnar ikke får den tida, sier Solskjærs gamle landslagskollega.

- Hva tror du om Dæhlis skjebne nå?

- I utgangspunktet er det ikke heldig at mentoren hans forsvinner. Men Mats Møller Dæhli har så gode kvaliteter at han vil få spille uansett hvem som er hans manager, mener Lundekvam.

- Uheldig for norsk fotball

- Hva gjør dette med ryktet til norske trenere – fortsatt har ingen overlevd ett år i England?

- Jeg har lyst til å si at det er tilfeldigheter, at de har vært uheldige, at de har kommet i klammeri med klubbledelse eller at de ikke er blitt akseptert av supporterne. Det er vanskelig for meg å gi et klart svar, jeg vet ikke nok om bakgrunnen i alle sakene. Men for norsk fotball og norske trenere, er det uheldig.

- Kan Ole Gunnar Solskjær få en ny jobb i England etter dette?

- Ja, det tror jeg han kan. Han får en liten ripe i lakken, men når du ser hvor mange som får jobb etter jobb, så tror jeg det vil være mulig også for ham å få en ny rolle, sier Lundekvam.

(Dagbladet): Straffereaksjonen Petter Northug kan vente seg etter fyllekjøringen, de påfølgende løgnene til politiet og for å ha fått kompisen og passasjeren urettmessig siktet er foreløpig uklart.

Inntil det foreligger, så vil vi heller ikke få svaret på om skistjernen kan stille i Falun-VM til vinteren, eller om en soning vil bli lagt til et tidspunkt som vil spolere sesongens store drivkraft for Petter Northug.

Adresseavisens sportskommentator Kjetil Kroksæter tror Northug blir å se i Sverige til vinteren.

- Straffer ikke folket

- Jeg blir overrasket om han ikke får en soning tilpasset ski-VM. Petter får straffen sin lell, men jeg tviler på at de vil straffe det norske folk også, sier Kroksæter til Dagbladet.

Sportskommentatoren tror derimot at Falun også kan bli det siste vi ser av skistjernen.

- Det blir selvsagt bare gjetning, for det er ikke sikkert at han vet svaret på det selv engang ennå. Men Petter Northug har behov for å gjenreise karrieren sin og å gå ut av skisporten som en vinner. Den jobben han legger ned nå viser at han mener alvor, og alle vet at forholdet til Sverige er noe helt spesielt for Petter.

- Jeg tror at suksess i Falun vil kan være den perfekte måten for Petter å sette punktum på, sier Kjetil Kroksæter til Dagbladet.

Skal brenne skia

Han viser også til at Petter Northug selv antyder noe i den retningen i den ferske boka «Northug – en familiehistorie», skrevet av forfatter Sverre M. Nyrønning.

Etter siste øvelse vil Petter brenne Northug brenne konkurranseskiene sine på Lugnet skistadion i Falun.

- Hvor mye vil skal legge i symbolmarkeringen at Petter vil brenne skiene sine i Sverige vet jeg ikke, men det vil være typisk Petter å avslutte på den måten. Etter å ha slått Sverige. I Sverige, sier Kroksæter.

Mellomsesong

Et annet argument som kan tale for at Petter sier stopp etter vinteres ski-VM er at 2016 er en slags mellomsesong uten noe mesterskap å se fram i mot.

- Petter har slitt med motivasjonen de to siste årene, så om han presterer godt til vinteren, så tror jeg det kan bli tøft for han å gå på en ny periode. Petter er en mann for de store anledninger, som VM og OL. Da må han se to år fram i tid, mot VM i Lahti i 2017. Det er jeg usikker på om han klarer å motivere seg for, sier Kroksæter.

Tror på videre satsing

Dagbladets sportskommentator Esten O. Sæther er ikke like overbevist om at Petter Northug tar farvel med langrennssirkuset etter Falun-VM.

- Det kommer nok an på hvordan det går i VM til vinteren. Om han får den sportslige framgangen som jeg tror han får til vinteren, så tror jeg det gir han lyst til å gå på en runde nummer to med full satsing, sier Esten O. Sæther.

- Perfekt alder

- Du tror ikke en mesterskapsfri sesong i 2016 vil bli tung å motivere seg for?

- Jeg tror at med suksess i Falun til vinteren, så vil Petter ha det så moro, og se at det er så mange fordeler med å fortsette at det blir det naturlige. Vi ser også at idrettskarrierer varer og lenger.

- Kanskje kan gjøre Tour de Ski til det store målet i 2016, gå noen langløp og ha mye moro. Da vil han være klar for to mesterskapssesonger på rad, og i OL i Pyeongchang i 2018, så vil han ikke være mer enn 32 år. Det er en perfekt alder, sier Esten O. Sæther.

(Dagbladet): I Belgia brukes ikke dødsstraff som straffemetode. Men landet har veldig vide lovbestemmelser når det kommer til aktiv dødshjelp.

Nå får en drap- og voldtektsdømt mann hjelp til å dø. Årsaken er at ingen behandlingsmetoder nytter for å få han vekk fra overgrepslystene. Frank Van Den Bleeken har sittet nesten 30 år i fengsel. Han er sikker på at han kommer til å begå grusomhetene igjen dersom han slipper ut av fengsel. I stedet ønsker han å få hjelp til å dø, melder nyhetsbyrået AP.

- Han har i klare ordelag sagt at han ikke ønsker å forlate fengselet fordi han ønsker ikke å risikere og skape flere ofre, sier hans advokat Jos Vander Velpen.

- La mannen råtne

Advokaten forteller at hans klient ser på seg selv som en trussel mot samfunent.

- Han kan ikke leve på den måten, sier advokaten.

Nå har en domstol, etter en ankerunde, bestemt at mannen skal få dø gjennom såkalt assistert medisinsk selvdrap.

Pårørende etter mannens ofre raser.

- La mannen råtne på cella. Alle kommisjonene, doktorene og ekspertene er bekymret for tilstanden til mannen som drepte vår søster. Ingen har noensinne gitt oss den oppmerksomheten, sier søsteren til et av mannens ofre til den nederlandske avisa Algemeen Dagblad. Offeret ble drept i 1989.

Frykter dødssøknader

Belgia innførte aktiv dødshjelp siden 2002 for mennesker som har fått dødsdiagnosen, men de aller fleste sakene gjelder mennesker som har fysiske sykdommer og lidelser. For drapsmannens tilfelle er det psykisk, noe som gjør det vanskeligere å slå fast at tilstanden hans ikke er mulig å behandle. Motstandere mener det er en falliterklæring av det psykiske helseapparatet og kriminalomsorgen i landet.

- Dette vil føre til at mange andre straffedømte vil søke om å få dø, sier prosjektsjef Carine Brochier i European Institute of Bioetichs, som er uttalt motstander av dødshjelp.

Hun mener mannen burde få riktig behandling slik løsningen ville blitt i mange andre land.

(Dagbladet): AUF’s valgkomité har innstilt Mani Hussaini (26) fra Jessheim i Akershus som ny AUF-leder etter Eskil Pedersen. Innstillingen er enstemmig.

– Dette blir et sterkt sentralstyre for AUF og en god løsning for hele organisasjonen, sier valgkomiteens leder Truls Wickholm i en uttalelse gjengitt på AUFs hjemmesider.
 
Hussaini kom til Norgefra Syria som flyktning da han var tolv år. Han representerer i dag Arbeiderpartiet i Jessheim kommunestyre og i Akershus fylkesting. Han er dessuten vararepresentant for Akershus Ap på Stortinget og har tidligere vært fylkesleder og fylkessekretær av Akershus AUF.

Finnmarkingen Ragnhild Kaski har dermed tapt kampen om ledervervet. Hun er isteden innstilt som generalsekretær. Kaski er til dag redaktør for AUFs medlemsblad. Hun har vært aktiv i AUF siden hun var 16 år gammel. Hun er vararepresentant for Finnmark Ap på Stortinget og har vært fylkesleder av Finnmark AUF. Hun var på Utøya under terrorangrepet 22. juli.

Rogalendingen Emilie Bersaas innstilt som ny nestleder i AUF. Bersaas kommer fra Haugesund, hvor hun sitter i bystyret. Hun er også vara til Stortinget for Rogaland og har vært fylkessekretær i Rogaland AUF. Hun var på Utøya 22. Juli 2011.

DET er ikke den alvorlige tiltalebeslutningen, et muligens flere måneders langt fengselsopphold eller en mislykket PR-aksjon som nå er Petter Northugs store utfordring. Det er det tilbakevendende spørsmålet om karakter.

De fleste har sikkert fått med seg at han i rus hadde pekt ut kompisen som sjåfør under den fatale mainatta, men ikke hvordan det hadde skjedd.

For den dumme løgnen som Petter har beklaget i ettertid, har jo vært noe mye mer enn en glipp i fylla:

•• Tre ganger pekte han på kameraten sin som den skyldige.

Da er du vel egentlig ikke lenger noe særlig til kamerat.

ALLE synes det er dumt å kjøre i fylla. Fyllekjøring er pr. definisjon æresløst. Men det er ikke heller så mye ære i det å akseptere en tiltalebeslutning for falsk anklage.

Petter gjorde det siste på direkten i går. Jeg vet ikke om det var med de vante PR-rådgiverne ved sin side, men jeg vet at disse unnskyldningene og forklaringene begynner å få et grunnleggende troverdighetsproblem:

•• For hvorfor kommer det virkelig store oppgjøret med dette sviket mot kameraten først opp nå?

Er det bare fordi statsadvokaten presset sannheten om denne fyllekjøringen enda en vond omdreiningen videre.

FOR det er jo ikke den angrende, reflekterte Petter vi har fått se mest til de siste ukene hverken i Coop-reklamene på TV, i familehyggen i bokform eller som glansnummer på Sirkus Northug.

Joda; vi er blitt tatt med til ulykkesstedet, og har skjønt at det kunne ha gått så mye verre. Det viktigste vil alltid være at det tilfeldigvis ikke gikk liv på grunn av denne fyllekjøringen, men resten av historien forteller fortsatt noe mer:

•• Denne framstillingen er blitt for regissert.

Et sted underveis i alle svingene og snarveiene for å beskytte underholdningsproduktet Petter Northug, glipper det selv for de smarteste varemerkebeskytterne; Petter mister troverdigheten.

SLIK mister han dessverre også seg selv. For denne gutten har jo alltid vært ekte vare. Han var den som våget å utfordre alle og som på ganske naturlig vis kunne få seg til å si det meste.

Seinest i forrige uke fikk Skiforbundet høre det:

- “Fuck’em. Fuck’em all”, var beskjeden til skiledelsen i striden om hvem som skulle styre karrieren til en av langrennhistoriens aller største løpere.

Da lød det karslig. Selv nesten rett ut av glattcella hadde Petter tilsynelatende funnet tilbake til sitt gamle jeg, og fansen frydet seg.
Men altså en tiltalebeslutning for tidlig.

NÅ er det selve karakteren som står til doms, og der holder det ikke bare med de omdømme-skole-korrekte grepene om å bøye seg så fort og dypt som mulig.

Den virkelige dagen derpå er det mer tid for å skyve rådgiverne til side, og se på seg selv:

•• Hva er det jeg ønsker med skikarrieren min; hvem er det jeg vil gå fort for og hva betyr det egentlig å vinne?

Etter en serie slike løgner, holder det ikke lenger med VM-gull i Falun. Den medaljen måler bare farten i sporet, og det er ikke den vi tviler på. Petter Northug er formidabel skiløper, men denne gangen vil vi mye heller se ham som en fin kompis igjen. En som ikke bare kommer tilbake til politiet på søndagsettermiddagen for å gjøre opp det formelle regnskapet med de tre løgnene i fylla, men som tåler å stå i dette dypt personlige nederlaget så lenge at han kan gå videre på en ok måte.

KANSKJE var det alle rådgiverne som ikke lot ham ta seg denne nødvendige tida; kanskje var det Petter selv. Uansett er det alt for kjapt blitt alt for mye butikk i månedene etter ulykken. Petter kom for raskt tilbake i kasselinja på Coop og i TV-stuen din som en hvilken som helst frekk, veltrent idrettshelt etter et litt uheldig eventyr.

Med sannheten i hånda, har denne fyllekjøringen vært noe mye mer.

Nå er Petter Northug ikke lenger den nær uovervinnelige. Han er blitt en skikonge på prøve, og det er bare ham selv som forhåpentligvis helt til slutt kan krabbe tilbake på tronen.