Archive for September 1st, 2014

Det kan bli lettere for Breivik å bli løslatt i framtida

(Dagbladet): 23. til 26. september skal Høyesterett behandle prøveløslatelsessakene til de to Nokas-ranerne Kjell A. Schumann (48) og Metkel Betew (35).

Utfallet vil kunne få konsekvenser for alle andre som soner forvaringsdommer i Norge, inkludert terrordømte Anders Behring Breivik.

Hovedspørsmålet landets øverste dommere må ta stilling til, er om de to ranerne kan holdes i forvaring og ikke prøveløslates, selv om sakkyndige og retten mener det ikke lenger er nærliggende gjentakelsesfare.

Ulikt utfall

Påtalemyndigheten mener spørsmålet aldri har kommet på spissen for Høyesterett. Avgjørelsen i de to sakene vil kunne få stor påvirkning på behandlingen av framtidige saker.

Gulating lagmannsrett mente Schumann kunne holdes i forvaring. Borgarting lagmannsrett mente Betew måtte prøveløslates. Sistnevnte lagrett har hatt de fleste ankesankene av denne typen, fordi de fleste forvaringsdømte soner på Ila, og sakene først kommer opp for Asker og Bærum tingrett.

- Vi mener praksisen som har utviklet seg hos tingretten i Asker og Bærum og i Borgarting lagmannsrett, der de mener det er et krav om nærliggende gjentakelsesfare for at det ikke skal gis prøveløslatelse, er feil. Vi mener det må gjøres en bredere vurdering av om det er forsvarlig å løslate dem, og ikke skal være et krav om nærliggende gjentakelsesfare, noe vi også fikk medhold i av Eidsivating lagmannsrett i Schumann-saken, sier statsadvokat Tormod Haugnes til Dagbladet.

- Like saker

- Vi mener de to sakene er like. Og loven er lik. Men domstolene tolker den forskjellig. Derfor ønsker vi en avklaring i Høyesterett, sier Haugnes.

Ting- og lagrettene må i sine saker ta hensyn til Høyestretts løsning og tolkning av ulike rettsspørsmål. Hvis Betew og Schumann løslates, vil det derfor bli enklere for forvaringsdømte å bli prøveløslatt i framtiden, enn hvis de blir holdt i forvaring.

- Da må underliggende domstoler bøye seg for det som Høyesterett har kommet fram til, sier Haugnes.

- Samme krav

Betews forsvarer Marius Dietrichson mener det er en sak med prinsipielle spørsmål.

- Vi mener kravet må være det samme som ved ileggelse og forlengelse av forvaring: At påtalemyndigheten må kunne godtgjøre at det er en nærliggende gjentakelsesfare, sier Dietrichson til Dagbladet.

Han er uenig med statsadvokatens lovtolkning.

- Noen blir vurdert som så farlige at de får forvaring. Den kan forlenges evig så lenge farligheten er der. Men når den opphører, må vedkommende slippes ut så lenge minstetiden er over, sier Dietrichson.

Siste ord

Jo Martin Stigen, strafferettsekspert og jusprofessor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, sier Høyesterett har siste ord i hvordan loven skal tolkes og hva loven egentlig krever.

Underliggende domstoler må derfor følge Høyesteretts praksis i saker som vurderes som like.

- For å endre praksisen må det da en lovendring til, sier Stigen til Dagbladet.

Vurdere nøkternt

Som forvaringsdømt vil Anders Behring Breivik i prinsippet kunne holdes i forvaring livet ut. Men han vil også kunne søke om prøveløslatelser. Stigen sier Breivik vil måtte behandles som alle andre forvaringsdømte når spørsmålet om fortsatt forvaring en gang i fremtiden skal vurderes.

- Når den dagen kommer at han søker om løslatelse, må retten nøkternt vurdere om han fortsatt er farlig. Det er nok slik at jo mer alvorlig en forbrytelse man har begått, jo lavere vil terskelen være for videre forvaring i praksis. Men lovens vilkår er uansett at det må være en nærliggende fare for at vedkommende skal begå en ny alvorlig forbrytelse, sier Stigen.

- Hvis retten på et tidspunkt virkelig mener at han ikke er noen fare lenger, vil han måtte løslates, selv om det vil kunne støte mannen i gata eller være farlig for ham selv. Det er bare fare som skal vurderes i spørsmålet om forvaring, sier Stigen.

Breivik kan søke om 8 år

Breivik ble dømt til 21 års forvaring. Men minstetiden kan etter loven aldri settes til mindre enn 10 år, og Breivik vil derfor kunne søke om prøveløslatelse om 8 år.

- I dommen mot Breivik ligger det også noen usedvanlig sterke føringer, hvor tingretten går langt i å antyde at han ikke må slippes ut ved neste korsvei. I hans tilfelle kan man kanskje si at handlingene taler for seg selv, sier jusprofessor Stigen.

I 22. juli-dommen heter det at Breivik «også etter soning av 21 års fengselsstraff vil være en svært farlig mann». «Selv om 21 år er en svært lang straff, finner retten det usannsynlig at tidsaspektet i seg selv vil redusere gjentakelsesfaren. På løslatelsestidspunktet vil demokratiet som tiltalte ønsker å avskaffe, fortsatt bestå. Norge vil fortsatt ha innbyggere med forskjellig etnisk bakgrunn, forskjellig kultur og forskjellig religion. Tiltalte ga i retten uttrykk for at han vil fortsette sin politiske kamp bak murene. Etter endt soning vil tiltalte etter all sannsynlighet fortsatt ha vilje og evne til å utføre mange og svært brutale drap» heter det i dommen.

Monday, September 1st, 2014 Bil No Comments

Nordmenn lagde verdens største nett­spill det holdt på å slå dem konkurs. Nå er de tilbake

Oslo (PressFire.no): Kompistrioen Christian Lassem, Erlend Simonsen og Bjørn Wennberg traff med strakest mulig vrist med gutteromsprosjektet «Planetarion» i 2001.

Etter deres egne estimater var det verdens desidert største nettspill. Tre ganger så populært som nærmeste konkurrent. En internasjonal sensasjon og notorisk prisvinner.

Hadde det vært i 2014, hadde ingen av de tre noensinne trengt å jobbe igjen.

For 13 år siden holdt det på å slå dem konkurs.

 

Uhell i hellet

Allerede i 2001 hadde vi 180 000 unike brukere. Det var helt uhørt. [Nettleverandøren] America Online gikk så langt som å sperre oss ute fordi vi slukte så mye kapasitet. De skulle i hvert fall ikke anstrenge linjene sine med et tullete nettleserspill!

Christian Lassem humrer av tanken når vi møter ham på et beskjedent lite kontor han deler med Fifth Seasons to andre ansatte en liten heistur opp i Filmens Hus i Oslo.

Suksessen ble stort sett bare en bane. Den massive trafikken lempet like massive serverkostnader på skaperne, som lente seg på bannerannonsering for å finansiere kalaset.

Da dotcom-bobla sprakk bare et par år tidligere, hadde annonseprisene også falt dramatisk. Selv verdens største nettleserspill slet med å tjene penger.

 

For en neve dollars

I et desperat grep krevde de en beskjeden avgift for å spille «Planetarion». Tre dollar for en firemåneders runde, eller under én dollar i måneden. Det gjorde bare ting verre.

Problemet var rett og slett at det hadde vært gratis. Vi mista 90 prosent av brukerne nær sagt over natta.

I 2003 måtte de selge det banebrytende strategispillet videre til en nettspillgigant for å unngå konkurs. Økonomien ga etter og til slutt satt programmereren igjen alene.

Hadde du virkelig lyst til å lage spill igjen etter alt det der?

Hehe … det var nok greit med en pause, i hvert fall. Jeg tok faktisk et halvår som vikarlærer da en pappaperm skulle avvikles. Plutselig fikk jeg en fjerdeklasse i fanget. Det er omtrent det morsomste halvåret jeg har hatt. Bare å gjøre noe helt nytt og å være kreativ på en annen måte, henter han seg diplomatisk inn.

 

Hva faen har jeg brukt penger på?

Rundt samme tid var Per Baumann en tørst og talentfull hotellselger på klappjakt etter gode investeringer. Han hadde ingen erfaring fra spillbransjen, men var nysgjerrig på nye markeder.

Da Lassem dro på frierferd hos investorer med sitt nye kjærlighetsprosjekt, det nettleserbaserte fotballspillet «ManagerLeague», fant de fort tonen.

Jeg ble vist noen veldig fine Powerpoint-presentasjoner. Så fine som de kunne være i 2003/2004, da. Å gjenta «Planetarion»-suksessen var visst ikke noe problem, så jeg fikk trua, kakler Baumann.

Han kjøpte to og en halv prosent av aksjene og så fram til å møte resten av bidragsyterne under et snarlig styremøte i Oslo.

Etter møtet satt jeg bare sånn …

Baumann begraver seg dypt i egne håndflater.

… «hva faen har jeg brukt penger på?», ler han hysterisk.

 

På halvspretten

Du kom inn på et punkt hvor Fifth Season var helt på felgen?

Felgen? Det er bare forbokstaven. Felgen var knekt!

Men alt var ikke tapt. Forretningsmannen kom svært godt overens med «Planetarion»-skaperen. Da de to satt igjen med nær sagt hele selskapet etter utallige aksjeemisjoner og stort frafall av investorer, konkluderte Baumann med at de måtte satse.

Jeg fortalte de andre at vi gir det her et forsøk i ett år til, så får vi se hva som skjer.

Etter litt forretningsmodelltrylling med noen veldig tidlige forsøk på «free to play» – og litt «pay to win», innrømmer Per – begynte «ManagerLeague» til slutt å tjene penger.

 

Ingen døgnflue

Fifth Seasons opprinnelige konstellasjon er for lengst spredd for alle vinder, men studioet er igjen en trio.

Lassem tar seg av kodinga, Bjørn Arve Lagim holder i alt grafisk og Per Baumann er daglig leder og tallknuser. Sammen har de satt alle kluter til.

Til dags dato har vi ikke én egenmeldingsdag mellom oss, bare et par høyst relevante sykemeldinger. Utover det … hvis ikke Christian gjør jobben sin så er det ingen andre som gjør den. Hvis ikke Bjørn Arve gjør jobben sin, er det ingen andre som gjør den …

Om målestokken er antall ansatte og kvadratmeter kontorplass, er det lite som skiller Fifth Season fra ethvert nerdete lite spillkollektiv.

Det er likevel et annet alvor blant de tre godt voksne karene.

 

Justin Bieber-drømmen

Selv om Lassem bobler over av entusiasme når han snakker om håndverket sitt og Baumann jovialt lirer av seg anekdoter og similer, merker man at trekløveret har en pragmatisk tilnærming til å lage spill.

Jeg tror mange utviklere, både i og utenfor Norge går med Justin Bieber-drømmen. Folk vil ha den ene hiten – og jada, noen har greid det – men hvor mange prosjekter utgis ikke hver eneste dag som sliter med å møte kostnadene sine? spør Baumann retorisk.

Folk går rundt og tenker på hva de skal gjøre når suksessen kommer. Legger planer for hvor bra alt skal bli. Så har de en lanseringsfest og håper at folk begynner å spille spillet. Det er det som er litt av tragedien i dag. Det mangler ofte en mer helhetlig plan, slår han fast.

 

Tar drittjobbene

Oslo-selskapet driver derimot sine egne servere og engasjerer seg i markeder de færreste spillutviklere tjener penger av. Man får følelsen av at selskapet har dratt arbeidshanskene godt på.

Jeg kan forklare deg hvorfor du ikke har hørt om «ManagerLeague»? Det er fordi du helt sikkert ikke vanker mest i miljøet for nettbaserte managerspill. De fleste spillere gjør jo ikke det, foreslår Lassem.

Fotballstrategispillet nyter suksess i spillfaglig obskure land og har tilsynelatende greid å stable seg på beina ved å være mer kreative enn konkurrentene. Eller satse på markedene de ikke orker å ta . Med stort hell. Siden 2005 har det omsatt for nærmere 15 millioner kroner.

Vi tjener faktisk penger på spillet vårt i Romania, hvor mange kan si det? For å si det sånn, er det et av landene som sendte «Planetarion» til konkursens rand med stjålne kredittkort.

Programmereren forklarer hvordan ansvarsforholdet for kredittbetalinger var noe annerledes rundt tusenårsskiftet.

Vi fikk en kjempebot av VISA fordi så mange betalte med informasjon de hadde knabbet. Vi hadde jo ikke mulighet til å sjekke det – teknologien var ikke der. Likevel måtte vi ta støyten. Da vi hadde betalt tilbake pengene, satt vi igjen med store gebyrer på «chargebacks». Jeg tror vi fikk en regning på 100 000 dollar eller noe tilsvarende sykt.

 

Globetrottere

At de nå har greid å få veigrep i det kontroversielle markedet takker de samfunnssjefen sin for. Han bor i Romania og driver ivrig omdømmearbeid derfra.

Han har gitt oss et ansikt i markedet deres. Det er ikke lenger oss – en gjeng nordmenn – de stjeler fra, men en de «kjenner».

Brasil er en annen nøtt:

Du har flaks om du får ut pengene dine fra Sør-Amerika i det hele tatt, med mindre du har et fysisk kontor der nede. Det kan virke som om en del der nede har den innstillingen at man ikke trenger å betale til europeiske selskaper. sier Per.

I Indonesia fikk de plutselig en uforklarlig boom i fjor, uten at det er allverdens penger å hente der. I Malaysia brente de seg på nok en uærlig støttespiller og i overkant eksotiske betalingsløsninger.

 

Bosnisk åpning

– Det må være en hodepine å jobbe opp mot så mange vidt forskjellige markeder?

Ja, og med så begrensede ressurser. Vi har ikke to millioner dollar vi bare kan hive på en stor kampanje i USA. Men vi har heldigvis vært gode på Google-annonsering og fått til mye bra der. Og de riktige menneskene har snakket om og promotert oss.

Per tar over resonnementet til Christian mens sistnevnte roter dypt nede i kontorskapet sitt. Plutselig drar han fram en mange år gammel bosnisk avis.

Den her fikk vi plutselig en dag for mange år siden! jubler han og bretter opp en kaudervelsk helsidesartikkel om «ManagerLeague».

De er fortsatt ikke sikre på om det er en anmeldelse eller en nyhet.

 

På egne bein

Takket være iherdig jobbing og effektive samarbeid har «ManagerLeague» greid å lykkes i et marked der selv mastodonten «Football Manager» sleit med sin nettsatsing.

Fellesnevneren for … ja jeg har lyst til å si omtrent alle suksessrike bedrifter er at de ikke begynte med å gå etter pengene. Ikke engang Warren Buffet har pengene som mål. Du må bygge en bærekraftig virksomhet og ha en visjon.

Sist gang jeg skjøt inn penger var i 2006-2007. Da sa jeg at det var aller siste gang. Om ikke Fifth Season står på egne bein da så får det bare være. Året begynte vi å ta ut lønn og året etter det igjen begynte vi å ansette, erindrer Baumann.

Det for mange kultaktige selskapets virkelige gjenfødsel håper de likevel kommer med «AD2460» – et nytt romstrategispill og studioets mulige nådestøt.

Også det i nettleseren, selvsagt.

 

Nye galakser

Se for deg «Civilization» i verdensrommet! bryter Per inn før jeg rekker å spørre om de lager «Planetarion» igjen.

Og han som liksom ikke er en spiller.

– Klart det er inspirert [av «Planetarion»], men kanskje ikke så mye som man skulle tro? Vi har lånt mye fra både sanntidsstrategispill og andre romutgivelser og … følger Lassem opp.

Lagim innrømmer at en del prøvespillere forventet større likheter mellom dem, og ble  overraska.

Det høres jo ganske naturlig ut. Man må jo bare anta at dette sammenlignes med en hel bølge av nettleserbaserte romspill, også norske spill som «Battlestar Galactica» og Artplants kommende?

Ja, jo, klart. Men vi henvender oss ikke til «casual-spillere» med «AD2460». Her er det nok først og fremst erfarne strategispillere som skal få kjørt seg. «Battlestar Galactica» er jo for eksempel et skytespill, illustrerer Lassem.

Han tror uansett at tydelig markedsføring skal gjøre det klart for folk hva de får med «AD2460».

 

For den harde kjernen

Spiller hardbarka strategispillere noe særlig i nettleseren, da?

Ja, det gjør de nok. Det betyr ikke at de som tok «Planetarion» kjempeseriøst også satt like ivrig med «Counter-Strike», men en del av den harde kjernen gikk virkelig grundig til verks. De satte på vekkerklokka midt på natta for å holde seg oppdatert, liksom. Det er hardcore!

En del av gjengen som dreiv de mest seriøse alliansene sitter bare og venter på at vi skal lansere. De har allerede lagt slagplaner.

Men dere henvender vel dere til flere enn avdanka «Planetarion»-fans også?

Å, ja! Men det er mange nok av dem, altså.

Har du de samme ambisjonene nå som da du lagde «Planetarion»? Er du like tørst?

Da vi lagde «Planetarion» var det egentlig bare for å se om det gikk an. Vi hadde ingen vyer eller store framtidsutsikter, det var noe vi gjorde på fritida fordi vi kunne. «ManagerLeague» og «AD2460» har vært mye mer strukturerte, med en klar design-, utviklings- og lanseringsfase.

«AD2460» er ikke meg – det er oss. «ManagerLeague» var bare meg, da var det ingen andre i selskapet.

Knallhard strategi

Er det vanskelig å komme til enighet? Per kom jo åpenbart inn med økonomiske ambisjoner, mens du virker å være veldig opptatt av det designmessige og spilletiske.

Tvert imot tror jeg faktisk det bare har vært bra å være så ulike. I et så lite selskap blir alle hørt, da må man argumentere ordentlig for sitt poeng. Det har ledet oss til mange gode løsninger. Noen av dem kompromisser, andre ganger må man bare ta balletak, gliser Lassem.

«Planetarion» var ikke et typisk nettleserspill for sin tid, og det later heller ikke «AD2460» til å bli. Det knallharde strategispillet stiller store krav til spillerne sine.

Et av målene da vi starta var å lage et av de flotteste og mest engasjerende nettleserspillene. Når vi sier at grensesnittet er HTML, sier folk bare «what?». Det er en helt annen måte å tenke HTML på.

Hos konkurrentene våre har du liksom en nettside og en meny. Så kan du gå til produksjonssiden eller en annen side for å bygge bygninger og så videre. Vi har bare bygd om alt så du er på den samme siden hele tiden.

 

Tar avstand fra «pay to win»

Etter å ha brent seg på en dårlig planlagt forretningsmodell allerede i 2002, har de også begynt i den andre enden denne gangen.

De direkte konkurrentene våre i dag … jeg skal ikke si at de er «pay-to-win», men i hvert fall «pay-to-get-things». Vi lå også på den linja, «ManagerLeague» har en slags variant av det, men for en stund tilbake begynte vi å se en endring i trendene.

Folk gjennomskuer «pay-to-win» veldig lett. Grådighetskultur blir avkledd med én gang, bare se på det der Microsoft-bilspillet … «Forza 5», forklarer Lassem.

«AD2460» får heller en slags fastpris. Alle kan spille en viss periode gratis, en typisk prøvetid, også må man betale en dollar eller to per måned utover det.

Er det noen presedens i markedet for at det funker, da?

Nei, smiler Per og Christian unisont.

Det er en slags politisk statement også. Vi vil ta avstand fra at det har spredd seg så fælt og fått fotfeste i spillkulturen med spill som er gratis å spille. For de er ikke gratis å lage, legger programmereren til.

 

 

Siste sjanse?

Så hvordan går det med selskapet om «AD» flopper. Kan dere overleve?

Da blir det i så fall med en jævlig slank stall, ler Baumann.

«ManagerLeague» genererer jo penger, så over er det ikke, men vi kan ikke fortsette med den samme gjengen som i dag i så fall, følger han opp litt mer alvorlig.

– Er «AD» en «make or break»-sjanse for dere nå?

Ja, det kan du vel på sett og vis si, men det er ikke noe vi går og tenker på. Når jeg blir grisehekta, som ikke er en spiller engang, har jeg tro på at dette er noe helt spesielt, banker Per i bordet.

Så vifter han med armene og illustrerer frustrasjonen av å få flåta di knust mens du maktesløst må stå og glo. Han virker overbevist.

Hvis vi får en hit er det ikke sikkert jeg er riktig daglig leder lenger. Og vi kommer til å trenge folk på marked og programmering, nye serversett, relansering av «ManagerLeague» på et eller annet nivå.

Så går det tre-fire år og man begynner på et spill til. Men selskapet vil aldri bli stort. Det har aldri vært noen målsetning for oss.

 

Ploger nye spor

Tatt i betraktning hvor liten og foreløpig umoden den norske spillbransjen er, og hvor vanskelig det kan være å tjene penger på hjernebarna sine, må Fifth Season allerede kunne sies å ha nådd langt.

Per Baumann mener deres største fortrinn er evnen til å tenke kreativt og snu de største veisperringene sine til å bli fordeler.

Idolene hans er verken John Carmack eller Sid Meier, men snarere skilegendene Jan Boklöv og Bill Koch.

Boklöv hadde dårlige forutsetninger for å være en god skihopper: feil utstyr, manglende innstilling. Men han brukte det han hadde! mener han om mannen som oppfant v-stilen i skihopp.

Han begynte jo ikke å hoppe v-stil for å fly lenger, men fordi faren hadde dårlig råd og bare fikk tak i noen  altfor lange ski. Han fikk jo ikke beina sammen og måtte hoppe annerledes! Etter å ha øvd nok hoppet han plutselig mye lengre enn konkurrentene. Plutselig kopierte alle ham!

Bill Koch greide ikke å holde tritt med Oddvar Brå og Zavjalov og de der, så da måtte han begynne å skøyte i skisporet for å komme foran. Det som alltid slår meg tilbake er forklaringer på hvorfor ting ikke gikk bra, hvorfor salgstallene aldri innfridde og hvorfor man ikke lykkes. Det er og blir unnskyldninger og bortforklaringer for å ha gjort en dårlig jobb.

 

Netscape eller IE?

Hvor frustrerende er det å måtte forholdet seg til nettplattformens begrensninger kontra å lage ordinære spill med mye mer kraft under panseret?

– Vi har jo diskusjoner hvor jeg spør «får vi til dette, da? Er det mulig å greie dette?» og Christian bare svarer «nei». Men sånn er det bare, det stimulerer kreativiteten.

Plattformen vår har gitte begrensninger, men det er de rammene du skal jobbe innenfor. Da det er ikke så mye vits i å tenke på hvilke rammer andre utviklere har, mener Bjørn Arve.

Selv om nettleserspill fortsatt har helt andre tekniske begrensninger enn de installerte, blir kollegaen Christian helt sprelsk av å skissere forskjellen mellom nå og da han begynte.

 Nettleserboksen, som jeg har jobbet i siden slutten av … 1999? Den har blitt større den! Det er så mye mer man kan gjøre, for ikke å snakke om hvordan nettlesere har spredd seg til så mange ulike plattformer. Nå har man helt nye måter å bruke dem på.  

Det har vært utrolig moro å gå fra en verden hvor man måtte velge mellom Internet Explorer og Netscape, til et miljø hvor man bruker nettlesere på så mange forskjellige flater og enheter – fra telefoner til tv-er!

Men om de gamle er eldst? Vel, det får vi se når «AD2460» kryper ut i lanseringsfasen utover høsten.

Monday, September 1st, 2014 Bil No Comments

Her går det galt for «Det Nye»-Åshild (17)

(Dagbladet): – Jeg håper folk liker at jeg representerer den litt utrente parten, for det gjør jeg absolutt, sier Åshild Ringhus til Dagbladet.

Den 17 år gamle jenta fra Vinje i Telemark er blant deltakerne i TV 2 Bliss-programmet «Det Nye-jenta».

I kveldens episode av realityprogrammet får flere av de åtte finalistene – og særlig Ringhus – kjenne alvoret på kroppen.

• Se hvordan det gikk i klippet øverst i saken.

- Veldig sliten

Sammen med dommer Espen Hilton, får jentene prøve seg på en tilsynelatende knallhard trappetreningsøkt i Holmenkollen.

- Trening er noe som interesserer mange, og er en viktig del av livet til veldig mange. Det var en viktig del å få med inn i programmet, og jeg synes det var bra at vi gjorde det, til tross for min dårlige form, sier Ringhus til Dagbladet, og legger til:

- Vi trente, trente og trente, og jeg er ikke i så god form. Da ble kroppen veldig sliten, og jeg spydde litt.

- Jævlige trapper

I kveld, fra klokka 21, sendes episoden på TV 2 Bliss. Ringhus ser ikke nødvendigvis fram til å se seg selv i en heller lite glamorøs setting på tv-skjermen.

- Jeg skulle ønske at jeg hadde spart meg for det, men sånn var det bare. Det blir litt rart å se det på TV. Det var absolutt en litt mindre glamorøs stil enn det vi vanligvis ser i programmet, sier Ringhus og ler.

«Det Nye-jenta»-dommer Espen Hilton, som ledet økta, synes ikke at han pisket jentene i overkant mye.

- Selv trener jeg der én gang i uka, og vet hvor jævlige de trappene er. Derfor syntes jeg det var helt topp å la jentene prøve seg på en god gammeldags treningsøkt i Holmenkollen. Jentene ser helt fantastiske ut, men det skyldes nok i større grad at de har vært heldige med genene enn at de trener mye, sier Espen Hilton til Dagbladet.

- Trist å se på

Nettopp derfor ville han la deltakerne svette i trappene.

- Kroppen trenger å bevege seg. Jeg ville vise at de er nødt til å ta vare på den kroppen de har fått. Det er viktig at Det Nye-jenta skjønner at det er viktig. Folk i denne bransjen har en hektisk timeplan, og må ha en kropp som tåler det, sier Hilton.

Videre innrømmer han at han fikk litt vondt av å se på Ringhus, da hun strevde som verst med å overvinne trappene.

- Selvfølgelig fikk jeg vondt av henne, men man klager ikke når man trener. Du dør ikke av det, det er bare kroppen som jobber. Det var litt trist å se på, men hun ga seg ikke, og det er helt topp, sier Hilton.

- Skader ikke

Ringhus har i ettertid bestemt seg for å legge ned en innsats i å forbedre både styrke og kondisjon – noe Hilton selvsagt jubler over.

- Jeg fant ut i løpet av den treningsøkta at det ikke skader å komme i litt bedre form. Litt sterkere muskler og litt bedre kondisjon hadde vært greit, sier hun.

Til tross for at det ble en tøff økt i Holmenkollbakken, henter Vinje-jenta fram utelukkende positive ord når hun snakker om deltakelsen sin i konkurransen.

- Det er dødsgøy – absolutt en erfaring jeg ikke ville vært foruten. Jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å gå videre, sier Ringhus, som av åpenbare grunner ikke kan si noe om akkurat hvor langt hun når i konkurransen.

Programlederdebutant

Det er andre sesong av realityprogrammet som sendes nå. I fjor var det 22 år gamle Karn Kjerstad som vant kampen om å havne på Det Nyes cover.

Kjerstad utgjør i år dommertroikaen som jakter på årets Det Nye-jente, sammen med Hilton og programlederdebutant Caroline «Fotballfrue» Berg Eriksen.

Episode nummer fem og seks sendes på TV 2 Bliss mandag kveld fra klokka 21.00.

Monday, September 1st, 2014 Bil No Comments

Hevder Falcao får en vanvittig lønn i United

  • Skal vi ta tak i hjernevasken?

    Faten Mahdi Al-Husseini (19) er blitt en nasjonal helt. Men hun beveger seg blant ekstreme krefter. (1469 innlegg) Les mer

  • Monday, September 1st, 2014 Bil No Comments

    Derfor ble Ødegaard vraket fra landslaget

  • Skal vi ta tak i hjernevasken?

    Faten Mahdi Al-Husseini (19) er blitt en nasjonal helt. Men hun beveger seg blant ekstreme krefter. (1469 innlegg) Les mer

  • Monday, September 1st, 2014 Bil No Comments

    - Nå må vi få avklart bakgrunnen for drapet

    GJØVIK/OSLO (Dagbladet): Kim Andreas Kristiansen ankom Gjøvik tingrett rett etter klokka 1400 i bil, og ved 1430-tiden møtte han i retten. Via sin advokat Geir Lippestad samtykket Kristiansen til fotografering.

    Slik Kristiansen ba om, får han forklare seg for åpen rett. Dermed kan pressen være til stede under forklaringen hans i fengslingsmøtet. Det var referatforbud fra fengslingsmøtet, men etter begjæring fra Dagbladet ble dette opphevet.

    Politiadvokat Øystein Husby opplyste i retten at siktede har erkjent drapshandlingen overfor politiet.

    Det kom fram i retten at Kristiansens kamerat (21), som er siktet for falsk forklaring og medvirkning til drapet, også har forklart at politiet at Kristiansen erkjente drapshandlingen overfor ham.

    - Vil stå for det

    Kristiansen erkjenner imidlertid ikke straffskyld etter siktelsen. Han godtar at han fengsles, men ba i retten om besøkskontroll – ikke besøksforbud.

    Kristiansen har forklart at han bare delvis husker det som skjedde på drapstidspunktet – men at det bare var ham selv og stefaren som var til stede i leiligheten da stefaren ble drept. Politiet har avhørt 41 vitner i saken.

    - Han sier det ikke kan være andre enn ham, sier Kristiansens forsvarer, advokat Geir Lippestad.

    - Han husker bare glimtvis det som skjedde på drapstidspunktet og senere den kvelden, sier Lippestad.

    Kristiansen har forklart at kameraten som er siktet for medvirkning ikke har hatt noen ting med drapet å gjøre.

    Siktet for drap

    Kristiansen er siktet for å ha drept sin stefar Bjarte Hansen, og skulle etter planen bli framstilt for varetektsfengsling i dag kl. 13 i Sør-Gudbrandsdal tingrett. Rettsmøtet ble flyttet til Gjøvik tingrett kl. 14.30, av hensyn til manglende kapasitet i tingretten i Lillehammer og av hensyn til framtidig habilitet.

    Kristiansen ønsket å forklare seg for åpen rett – med pressen til stede, og fikk altså medhold i dette.

    - Han ønsket åpne dører fordi han erkjenner de faktiske forholdene, og vil stå for det. Det var ordene han brukte overfor meg, sier Lippestad.

    Politiet ber om fire uker varetektsfengsling med brev- og besøksforbud de første to ukene. 23-åringen har ikke erkjent straffskyld, men har sagt at han var til stede da stefaren ble drept.

    Rømte til Nederland

    - Han svarer ja på spørsmål når det gjelder de faktiske forhold rundt drapet. Han tror han har forvoldt stefarens død, sa forsvarer Lippestad til Dagbladet i helga.

    Kristiansen rømte til Nederland etter at stefaren ble funnet død, men etter at kameraten hans ble pågrepet og avhørt meldte Kristiansen seg hos politiet i Rotterdam.

    Levningene av stefaren Bjarte Hansen ble funnet i et bål i skogen ved Hafjell i Oppland torsdag 14. august.

    - Avklare bakgrunnen

    - Det er en spesiell sak på alle måter. Det blir min oppgave som forsvarer nå å få avklart bakgrunnen for drapet. Det er viktig å understreke at han ikke erkjenner straffskyld, sier advokat Geir Lippestad til Dagbladet.

    Lippestad har bedt om at det oppnevnes sakkyndige for å undersøke siktedes psyke.

    Sakkyndige kan bli oppnevnt allerede i dag.

    Monday, September 1st, 2014 Bil No Comments

    Harald Rønneberg venter barn gjennom surrogati

    Monday, September 1st, 2014 Bil No Comments

    - Det var veldig dumt at bildet kom ut

    Magikeren om stuntet han latterliggjøres for.

    Monday, September 1st, 2014 Bil No Comments

    Eiendom er lønns­mottakerens lottokupong

    Sist uke kom nok ei liste som viser at kapitalister flest ikke lider nød i Norge. I magasinet Spear’s oversikt over byer med tettest samling av dollarmillionærer, kom Oslo på en sjuendeplass, like bak finanssentre som New York, Frankfurt og London.

    Et gunstig skatteregime og politisk stabilitet er noe av det viktigste som gjør byene på topp-ti-lista attraktive for pengefolk, sier analysen av tallene. Men, advarer Spear’s redaktør Josh Spiro, vi må også huske på at mange millionærer i seg selv ikke er et gode hvis ulikhet – som er dårlig for alle – også er økende.

    Det er ingen ny erkjennelse, men er blitt hyperaktuell av den internasjonale debatten rundt den franske økonomen Thomas Pikettys bok «Le capital». Han har blant annet påvist hvordan en økende del av inntektene samles på få hender, og hevder vi er på vei tilbake til en verden hvor formue og arv er mer avgjørende enn innsats og talent. Tilbake til Downton Abbey, som det populært er sagt.

    Flere har ment at analysen ikke treffer de nordiske velferdsstatene like godt som land som USA, Storbritannia og forfatterens hjemland, men blant andre den norske investoren Jens Ulltveit-Moe og tidligere Høyre-statsråd Victor Norman, nestor ved NHH, har luftet noen av de samme tankene i Dagens Næringsliv den seinere tida.

    Piketty kommer på besøk til Norge i høst, men har allerede påvirket den norske debatten om ulikhet generelt og skatt spesielt. Statsbudsjettet skal vedtas i hans voksende skygge, og motstandere av kutt i formuesskatten har fått vind i seilene. Det forklarer hvorfor Høyre-folk nå bruker like mye tid på å understreke at de ikke skal fjerne hele formuesskatten, i hvert fall ikke i denne perioden, som de under valgkampen i fjor brukte på å fortelle hvor ødeleggende den er.

    Noe særlig drahjelp fra Frp kan Høyre heller ikke regne med. Partiet, som er tuftet på «sterk nedsettelse av skatter og avgifter», ønsker seg riktignok fortsatt mer omfattende skattekutt enn Høyre, men vil ha en annen dosering. Det betyr at Frp vil ha mer skatte- og avgiftslette til vanlige inntektsgrupper enn til de rikeste. Folk flest er av naturlige grunner ikke så opptatt av formuesskatten.

    Da Frp’s tillitsvalgte nylig ble spurt av Dagbladet hva som for dem var de viktigste sakene i høstens budsjett, var skattekutt langt ifra førsteprioritet. Øverst tronet tunge utgiftsposter som samferdsel, eldreomsorg og helsesektoren. Selv om Frp-erne vil bruke mer av oljefondet og dermed har råd til å si ja takk til begge deler, vet de at det er ønsketenkning i samarbeid med Høyre og sentrum.

    Høyres hodepine er at fjerning av først arveavgiften og så kutt i formuesskatten, skaper et åpenbart fordelingsproblem. Erna Solberg kan komme trekkende med så mange plagete gründere hun vil, men velgerne oppfatter at kuttene kommer de aller rikeste til gode, og at det dessuten er mulig å rette opp åpenbare urettferdigheter uten å fjerne hele skatten.

    Skattepina er blitt så vond at flere politikere har hoppet ned fra gjerdet og satt foten i døra til det umulige – de tenker høyt om statlig eiendomsskatt igjen. Det er bred faglig enighet blant økonomer og både i LO og NHO om at eiendomsskatt er fornuftig, effektivt og rettferdig. Like stor enighet har det vært om at det er politisk umulig.

    Jonas Gahr Støre lufter tabuet i boka «I bevegelse», og når tanken ikke øyeblikkelig blir avvist skyldes det at man ser en mulighet for å bruke eiendomsskatt som kompensasjon for bortfall av formuesskatt, også politisk siden det er de rikeste som eier flest og størst eiendommer.

    Men folk flest sitter heller ikke dårlig i det etter tiår med eventyrlig velstandsøkning og ditto arveoppgjør. Eiendom er blitt norske lønnsmottakeres lottokupong, og den gir de ikke slipp på uten motstand. Tilhengere kan bare håpe at skatteutvalget, som legger fram sin utredning før jul, gir dem overbevisende argumenter.

    Siv Jensen har bedt Scheel-utvalget også vurdere reduserte inntekter til staten. Det er et enda større politisk tabu, som selv partier som er for mindre stat, nødig snakker høyt om. Instruksen til utvalget er at kutt et sted skal oppveies av økninger andre steder.

    Det er en balansegang Jensen smertelig kjenner konsekvensene av etter et knapt år i Finansdepartementet.

    Monday, September 1st, 2014 Bil No Comments

    «Vi måtte dobbelt­sjekke tallene»

    (Hegnar.no): Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for brukte OBOS-tilknyttede boliger i Oslo-området nådde 45.576 kroner i august.

    Oppgangen fra juli er på hele 5,9 prosent, mens den er 4,5 prosent høyere enn i august 2013.

    Hittil i år har prisene i Oslo-området steget 14 prosent.

    - Nå er det full fres

    For hele landet kom gjennomsnittlig kvadratmeterpris for brukte OBOS-tilknyttede boliger inn på 42.452 kroner i august.

    Dette tilsvarer 5,7 prosent oppgang fra juli, og 2,1 prosent oppgang fra august i fjor.

    - Nå er det full fres. Det vi ser, er et overraskende lite antall nye boliger er ute til salgs. I Oslo snakker vi om bare noen få hundre boliger, når vi egentlig bør bygge flere tusen boliger per år for å fylle behovet.

    - En naturlig konsekvens av dette er at presset øker på bruktmarkedet, sier kommunikasjonssjef Åge Pettersen i OBOS til Hegnar.no.

    - Måtte dobbeltsjekke

    Utviklingen kommer riktignok etter en stillstand i sommermånedene. Pettersen karakteriserer likevel veksten fra juli til august som overraskende høy.

    - Vi måtte dobbeltsjekke tallene med meglerne våre først. Forrige all-time high var i august i fjor, og nå er vi altså der igjen. Boligprisene har kommet raskere tilbake enn vi trodde.

    - Vi venter fortsatt prisvekst i løpet av høsten, men ikke i samme grad som i august, avslutter Pettersen overfor Hegnar.no.

    Solgte 53 leiligheter sist uke

    I august skiftet 615 OBOS-tilknyttede boliger eiere. Det var opp fra 440 i juli, men litt ned fra 626 boliger i august i fjor.

    Hittil i år har OBOS solgt 589 nye boliger, hvorav hele 53 leiligheter i forrige uke. Dette skyldes i stor grad to nye prosjekter som ble lagt ut for salg.

    I fjor ble 532 boliger solgt frem til september.

    Flere nyheter

    Toten-magi solgt for sjelden pris
    Denne eneboligen smalt 3,6 millioner over takst
    Eiendomsmeglere bryter loven nesten hver dag

    Monday, September 1st, 2014 Bil No Comments
     
    September 2014
    M T W T F S S
    « Aug   Oct »
    1234567
    891011121314
    15161718192021
    22232425262728
    2930  

    Recent Comments