bilindustrien

(Dagbladet): Først gikk det ett skred i den afghanske landsbyen, Hobo Barik, som ligger nordøst i landet. Hundrevis av mennesker ble begravet. Da folk strømmet til for å hjelpe, gikk enda et skred – som trolig begravde så mange som 600 personer, ifølge CNN.

I 18.30-tida melder FN at minst 350 personer har mistet livet. Det forventes at tallet på døde vil stige.

Ifølge BBC dreier det seg om 2500 savnede.

- Verste jeg har sett

- Det er det verste jeg har sett, det er helt ufattelig, sier Hefazullah Hefaz til Dagbladet.

Han er ved ulykkesstedet for International Organisation for Migration (IOM).

- Så mange som 2700 personer kan være døde og begravd. Barn, kvinner og menn. Jeg har hørt om stor familie som feiret et bryllup da de ble tatt av skredet, sier Hefaz.

Han forteller at han, sammen med organisasjonen, nå har flyktet videre opp i fjellet i Badakshan-provinsen, i frykt for ytterligere skred.
 
I det første skredet skal 300 hus, omlag en tredjedel av alle husene i landsbyen, ha blitt begravet av leire, jord og steiner. Ifølge BBC er en hel landsby, Hargu, dekket av jordmasser og stein.

- Jeg har aldri sett noe lignende før. Folk har evakuert til nærliggende landsbyer fordi det ser ut som resten av fjellet snart vil gi etter. Det er er bare snakk om tid, sier Hefaz til Dagbladet.

- Umulig selv med svære maskiner

Guvernøren i Badakshan-provinsen, Shah Waliullah Adeeb, sier at redningsarbeidet i området er utfordrende. Samtidig sier afghansk politi at det er usannsynlig at noen har overlevd dersom de har havnet under jordmassene, ifølge kanalen.

- Det er fysisk umulig akkurat nå, vi har ikke nok spader – vi trenger utstyr, sier Adeeb om redningsarbeidet.

Ifølge lokale myndigheter bodde det minst mellom fem til sju personer i hver av de 300 husstandene som nå er begravd.

- Det var flere enn 1000 familier som bodde i landsbyen. Tatalt 2100 personer, menn, kvinner og barn er fanget, sier Naweed Forotan, som er talsmann for guvernør Andeeb, ifølge Reuters.

Redningsarbeidet pågår nå for fullt. Sju personer skal være reddet ut, ifølge Faziluddin Hayar, politisjef i provinsen, ifølge engelske Sky News.

- Selv med svære maskiner vil det være nesten umulig å finne folk i jordmassene. Dette er rett og slett en katastrofe, sier Hefaz.

Voldsomt regnvær

Ifølge BBCs reporter i Kabul har det regnet voldsomt i de østlige og nordlige delene av landet de siste dagene. Tidligere denne uka omkom 150 mennesker som følge av flom, men reporteren mener jordskredet er langt mer omfattende.

Ifølge kanalen gikk det et mindre jordskred i samme provins i går.

Badakshan-provinsen ligger ved Hindu Kush og Pamir-fjellene, hvilket er et av landets mest landlige områder, ifølge kanalen.

Skred er ikke uvanlig i området. I februar 2010 døde over 170 personer da det gikk et skred i Salang Pass nær Kabul, ifølge Sky News.

En nærliggende landsby skal være evakuert i frykt for ytterligere skred.

(Dagbladet:) – Flere pro-russiske rebeller har blitt drept, skadet og arrestert under de ukrainske myndighetenes offensiv mot byen Slavjansk øst i Ukraina i dag, forteller midlertidig president i Ukraina Oleksander Tursjynov, ifølge BBC.

I morgentimene i dag startet slaget om Slavjansk. Det var ukrainske myndigheter som kunngjorde i dag tidlig at de satt i gang en «anti-terror»-aksjon.

Imidlertid sa også presidenten i en uttalelse at operasjonen i byen ikke gikk så fort fram som ønskelig.

Helikopterpilot skutt ned

De russiskvennlige separatistene oppga fredag ettermiddag at tre av deres egne og to sivile ble drept i kampene da ukrainske styrker rykket inn mot Slavjansk fredag. Det var en talskvinne for opprørerne som informerte om tallene.

Ukrainas forsvarsdepartement opplyste tidligere at to av flygere ble drept da opprørerne skjøt ned to helikoptre. Det totale antallet drepte er dermed minst sju, skriver NTB

Det ble tidligere i dag meldt om skyting både inne i byen, og i utkanten, der pro-russiske separatister har satt opp veisperringer, ifølge blant annet Radio Free Europe. Operasjonen omfatter også byen Kramatorsk, like ved Slavjansk. Slavjansk er den byen der de mest militante av de pro-russiske opprørerne i Øst-Ukraina har bitt seg fast.

- Et virkellig slag med profesjonelle soldater, foregår nå, sier Ukrainas innenriksminister Arsene Avakov til Sky News.

Russland krever nå et møte i FNs sikkerhetsråd om ukrainske styrkers angrep på Slavjansk, oppgir kilder i Russlands FN-delegasjon.

Sammenstøt i Odessa

16. april erklærte pro-russiske separatister byen og regionen Odessa øst i Ukraina for en uavhengig folkerepublikk.

Ifølge en rekke bilder og ubekrefte meldinger på Twitter, og rapporter fra Kiev Post, er det nå tusenvis av mennesker i gatene i millionbyen Odessa.

Kiev Post melder at en person ble drept i sammenstøt mellom deltakerne i en pro-Ukrainsk demonstrasjon, og en gruppe pro-Russiske demonstranter som angrep dem.

- Én mann ble skutt og drept i sammenstøt mellom prorussiske demonstranter og tilhengere for et enhetlig Ukraina, opplyste lokal politi i en uttalelse i dag, ifølge NTB.

Ifølge en reporter fra AFP angrep de prorussiske demonstrantene med batonger og hadde på seg hjelmer, ifølge en reporter fra AFP.

Ifølge Kiev Post ligger liket igjen i gata, dekket av et ukrainsk flagg.

Molotov-cocktails

Journalist Howard Amos, som har skrevet for The Guardian under Ukraina-krisa, befinner seg nå i Odessa. På Twitter melder han om fullstendig kaos i byens gater.

- Kaos i Odessa. Tusener i gatene – de fleste ser på. Molotov cocktailer (brannbomber journ.anm) og steiner går fram og tilbake, skriver han ved et bilde av folkemassene i gatene.

Han forteller også om skiftende tilstedeværelse av opprørspoliti, og at demonstrantene av og til roer seg ned.

Av bildene han har lagt ut ser man demonstranter som graver opp brostein langs gatene for å kaste mot motstanderne.

Politiet melder også at det er kastet brannbomer og brusteiner.

NTB melder at politiet forsøkte å bryte opp demonstrantene. Ifølge Amos, som befinner seg i Odessa, at opprørspolitiet ikke vet hva de skal gjøre, og at de trakk seg fra å forsøke å bryte opp.

(Dagbladet:) USAs president Barack Obama og den tyske regjeringssjefen Angela Merkel holdt i kveld en felles pressekonferanse utenfor Det hvite hus i Washington.

De to statslederne uttalte seg om situasjonen i Ukraina og Russlands opptreden overfor Ukraina.

Begge to sier ytterligere sanksjoner mot Russland kan bli uungåelig.

- De siste ukene har vi vurdert flere sanksjonsmuligheter. Jeg vil ikke gå i detalj angående sansksjoner, men målet er ikke å skade Russland. Det er å sørge for insentiver for at man skal velge riktig side, sa Obama under pressekonferansen som ble livesendt på det russiske nettstedet Russia Today.

Sanksjoner med virkninger

Merkel og Obama hadde hatt et møte i Det hvite hus i forkant av pressekonferansen og det var tydelig at to av verdens mektigste statsledere var blitt enig i tiltak mot Russland.

- Vi ønsker ikke sanksjoner nå. Vi ønsker først og fremst en diplomatisk løsning. Sanksjonene er et viktig moment for å vise at vi tar dette på alvor. Vi er klare til å gå til det tredje nivået med sanksjoner. Vi vil ikke det, men er klare. Mitt klare mål er å stabilisere Ukraina og sørge for at valgene 25. mai kan bli gjennomført, sier Merkel.

- Våre diplomater har jobbet gjennom alle muligheter for sanksjoner, vi har pakker som vil påvirke på Russlands vekst og økonomi om nødvendig, sa den amerikanske presidenten.

Tungt skyts

Det er nå helt tydelig en drakamp mellom verdens to mektigste presidenter, og Obama var ikke redd for å sende sterk skyts i retning Putin og Kreml.

- Alle land er enig om at Russland har brutt internasjonal lov og samtidig blandet seg inn i et selvstendig land og skadet deres integritet. Putins misbruk må bli tatt. Putin kan ikke diktere politikken i et selvstendig land, sier Obama.

- Russland og Ukraina har en komplisert historie. Ukraina kan ikke godta tanken på at de er en forlengelse av Russland, og at Putin skal ha vetomakt over det som blir bestem i Kiev, sa presidenten.

- Ukraina må få lov til å gjøre sine egne valg. Jeg synes Putin og Russlands ledere tar feil valg, vi må sørge for at de kommer på en annen sti.

Merkel og Obama krevde også frigjøring av kidnappede OSSE-observatører. Fire av disse er tyskere.

- Russland må bruke sin innflytelse over væpnede grupper i Ukraina til å trekke seg fra den væpnede konfrontasjonen, sier Obama. Han understreket også at Russland må arbeide for å få satt de bortførte observatørene fra OSSE løslatt.

Energikrise?

Obama understreket at seks europeiske land er fullstendig avhengig av russisk gass.

- Det er vel ikke tenkelig at russisk gasstilførsel til Europa skal stoppe opp, sa Obama.

Merkel fortalte at EU ser på en diskuterer en europeisk energiunion på lang sikt for å sikre energitilførselen i Europa.

Proff milits

Obama reagerte sterkt på hendelsene i byen Slavjansk i dag, da to piloter skal ha blitt dret etter nedskytning av to ukrainske helikoptere. Til sammen skal minst sju personer ha blitt drept i under kamper i dag.

Russland krever nå møte i sikkerhetsrådet etter at Ukrainske styrker slo til mot de pro-russiske separatistene i Slavjansk i dag.

- Dette er velorganiserte, trente og armermte militsstyrker. Det er ikke våpen blant de lokale til å skyte ned helikopter, mener Obama.

Samtidig la han vekt på at Putin bare for noen uker siden nektet for at det hadde vært russiske soldater på Krim-halvøya, mens han senere innrømmet at russiske soldater ble plassert på Krim.

- Samtidig hever russisk propaganda at ukrainske myndigheter er ansvarlige for uroen i Øst-Ukraina, sier Obama.

Saken oppdateres

(Dagbladet): I dag, fem dager etter at artist Tone Damli Aarberge (26) ble mor til ei lita jente, delte hun navnet på sin førstefødte.

«Her e vetle jenta vår på veg heim fra sjukehuset. Ho heite Billie. Billie Aaberge Foss.», skriver Tone på bloggen i dag.

Tone og samboeren Markus Foss (31) har valgt å gi dattera si et sjeldent navn. Ifølge Statistisk sentralbyrås navneoversikt, er det bare 24 kvinner i Norge som har navnet Billie. Bare ni av disse har Billie som eneste fornavn.

Trolig er Tone og Markus’ datter den eneste i verden som heter Billie Aaberge Foss. Ifølge SSBs oversikt, er det færre enn fire eller ingen som har etternavnskombinasjonen Aaberge Foss.

- Trendy

Den norske skuespilleren Petronella Barker er blant de få som har en datter ved navn Billie. Musiker Merete Pascual har tatt artistnavnet Billie Van.

Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen, mener at Tone og Markus har gitt dattera et trendy navn:

- Navn som ender på «ie» og «y» er en trend i Europa. Akkurat «ie»-ending er noe som har kommet tilbake de siste åra. Det er ikke mye av det, men noe, og det er vanligere nå enn for fem til ti år siden. Jeg tror det kan bli en økende trend, uten at vi får for mye av det, men folk er mer klare for det nå enn for ti år siden, sier Utne til Dagbladet, og legger til:

- Dessuten er det veldig populært å bruke bokstaven «l» i både gutte- og jentenavn nå, som Malin, Emilie, Olivia, Liam og Oliver. Navnet Billie passer sånn sett godt inn i tida.

- Litt rart

- At Norges kanskje mest kjente person har gitt barnet sitt et navn med «ie»-ending, bidrar gjerne til denne trenden?

- Kanskje, men problemet er at det er veldig likt et guttenavn. Folk synes gjerne at det er litt rart. Jeg er ikke sikker på hvor mange som vil gi barna sine disse navnene. Mange oppfatter det gjerne som litt spesielt, og tror ikke at så veldig mange vil gjøre det på grunn av dette.

Varianten Billy, som regnes som et guttenavn, er ikke like sjeldent her i landet – til tross for at det stammer fra England. 92 menn heter Billy, 51 av dem har det som eneste fornavn.

- Bill, Billy og Billie er kjælenavn på det engelske navnet William, som du ser hos for ekspempel William «Bill» Clinton. Navnene brukes om hverandre på både gutter og jenter, men «i»- og «ie»-endingen brukes primært i jentenavn, og «y» i guttenavn.

Utenfor Norges landegrenser, er Billie et langt mer etablert jentenavn. Kjente «Billie»-er er blant andre jazzsangerinne Billie Holiday og den britiske skuespilleren Billie Piper.

- Vi har det så bra

Ifølge Tones Instagram-profil, forlot den lille familien på tre Rikshospitalet i Oslo i dag.

På vei hjem, delte Tone det første bildet av den vesle jenta: Surret inn i et rosa pledd og hvit strikkelue, trygt plassert i baksetet på bilen sammen med moren sin.

«Da er vår lille familie komme heim fra sjukehuset. Vi har d så bra, kosa oss med d nye, vetle nurket vårt», skriver Tone til bildet.

(Dagbladet): Danmark rystes av påstandene om at redaksjonen i den danske utgaven av Se og Hør i en årrekke har hatt tilgang til informasjon om kredittkortbruken til både kongelige og kjendiser.

I et intervju med Jyllandsposten i dag, vil ikke administrerende direktør i Aller-konsernet, Pål Thore Krosby, utelukke at danske Se og Hør blir lagt ned dersom det viser seg at opplysningene stemmer.

LES OGSÅ: Noe råttent skjer i Danmark (krever abb)

- Det er mange forhold som avgjør om Se og Hør har ei framtid. I det som har kommet fram, er det ikke Se og Hør som blad som har gjort noe kriminelt. Det er enkeltpersoner som har gjort noe ulovlig. Man må skjelne her. Men det er en usikker verden, og man kan ikke vite hva som vil skje, sier Krosby på spørsmål om konsernet kan leve med å gi ut et slikt blad.

Dypt alvorlig

Det er den tidligere Se og Hør-journalisten Ken B. Rasmussen som i sin roman «Livet, det forbandede» beskriver hvordan det fiktive bladet «Set og Hørt» betalte en informant i Pengeinstitutternes Betalingsservice (PBS), det danske svaret på Bankenes Betalingssentral (BBS), for å få informasjon om kjendisenes kortbruk.

I ettertid har avisa BT hevdet å kunne dokumentere, blant gjennom en tidligere nyhetssjef i bladet, at praksisen har vært reell. BT bringer i dag også bilder av SMS-ene journalistene skal ha mottatt fra PBS.

Dagens Se og Hør-redaktør Niels Pinborg har på sin side slått fast at han ikke er kjent med at noen form for overvåkning har skjedd. Han sier også at han ikke står inne for slike arbeidsmetoder, og at overvåking av kredittkortopplysninger ikke kommer til å finne sted under hans ledelse.

Pål Thore Krosby understreker i Jyllandsposten at konsernet – som også gir ut Se og Hør i Norge og Sverige og i fjor kjøpte Dagbladet – ser meget alvorlig på beskyldingene.

- Dette er ingen lek for oss, det er ikke bare moro i mediene. Det er dypt, dypt alvorlig. Det er naturligvis et juridisk ansvar, som politiet må ta seg av. Men vi har også både en forretning som skal gå rundt og en etikk som skal opprettholdes. Vi har også et moralsk ansvar, sier Aller-direktøren.

Sjekker venner og kjærester

BT skriver i dag at overvåkingen omfattet minst 28 personer – deriblant skuespillerne Iben Hjejle og Mads Mikkelsen, tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen, dronning Margrethes mann prins Henrik, kronprins Fredrik og prinsesse Mary, prins Joachim og prinsesse Marie, Metallica-trommeslager Lars Ulrich og den norske Aqua-sangeren Lene Nystrøm.

Politiet etterforsker saken, og ifølge NTB foretok de onsdag en razzia hos Nets, som PBS ble hetende i 2010 etter å ha fusjonert med blant annet norske BBS.

Ifølge den danske IT-avisa Version2 har alle ansatte i bedriftens kunderservice-avdeling adgang til danskenes kortopplysninger, og det er langt fra uvanlig at tilliten blir misbrukt. En tidligere ansatt sier til Version2 at medarbeidere sjekker såvel venner som kjærester og kjendisers kortbruk.

- Det var normalt å se på hva ekskjærester og kjente mennesker brukte sine kort til. Eller å se om kjæresten, som hadde sluttet å røyke, likevel hadde vært i kiosken og kjøpt sigaretter. Hvis ens venner var på byen, kunne man finne ut hvor de var, sier kilden.

Nets’ respons til påstandene er at alle ansatte må skrive under på at de kun skal sjekke data som er nødvendige for at de skal kunne løse sine arbeidsoppgaver og at de ikke skal videreformidle data. Selskapet krever også ren vandelsattest.