bilindustrien

TRONDHEIM (Dagbladet): NOKAS-dømte Kjell Alrich Schumann er i dag tilbake i domstolen i forbindelse med ranssaken han er dømt i.

47-åringen ble i Høyesterett dømt til 16 års forvaring med en minstetid på ti år ranet av tellesentralen i Stavanger og for ha løsnet skudden som drepte politimannen Arne Sigve Klungland.

Mannen ble fulgt inn i salen av to politmenn i den lille rettssalen i Sør-Trøndelag tingrett. Han forbeholder seg retten til å ikke la seg avbilde av pressen som fyller salen foruten partene i saken. Schumann er kledd i en lys skjorte med grå genser over. Han har en alvorlig mine og følger nøye med på hva som blir sagt i rettsmøtet som avgjør om han får gå fri eller ikke.

I september i år var minstetiden sonet ferdig, men påtalemyndigheten avslo søknaden om mannens ønske om prøveløslatelse. Derfor gikk den ransdømte mannen til retten. Siden han for tiden soner i Trondheim fengsel, går rettsmøtet i Sør-Trøndelag tingrett.

Aktor, statsadvokat Tormod Haugnes, vil argumentere for at samfunnet ikke er beredt på å løslate mannen. Han mener det er nærliggende fare for at han vil begå ny, alvorlig kriminalitet om han slipper løs.

Schumann har via sin advokat Fredrik Brodwall uttrykt at det er ingen slik gjentakelsesfare. Det vil blir ført vitner for begge sider av saken.

En som ikke skal vitne er Erling Havnå. Han ble dømt til 16 års fengsel for NOKAS-ranet. I Dagbladet i dag går ut og krever at hans ranskollega Schumann bør løslates.

- Han er ingen farlig mann. Han må løslates nå, sier Havnå til Dagbladet, som for tid soner NOKAS-dommen i Bastøy fengsel der han jobber på ferga over til fastlandet.

LES OGSÅ: Slik har det gått med NOKAS-ranerne. (Krever innlogging).

Statsadvokat Tormod Haugnes startet sitt innledningsforedrag med å gå gjennom tidligere dommer om dramaet ved Domkirkeplassen i Stavanger 5. april 2005. Han leste i detalj opp hva som skjedde, hvordan ranerne var bevæpnet og hvordan de slet med å få opp vinduet i bakgården.

Haugnes leste monotont opp detaljene fra dramaet og da han leste opp hvordan Schumann tok en politimann til gissel og avfyrte skudd mot en sivil politibil over hodet på han, ble han tydelig rørt

Da Statsadvokaten leste opp detaljene omkring Arne Sigve Klungland som ble drept, snudde Schumann seg vekk, lukket øynene og strammet munnen.

- Schumann har forklart at han siktet mot blålysene på kommandobilen, men at skuddene gikk for lavt. Et av skuddene gikk gjennom frontruta og i hodet på Klungland som ble drept, leser statsadvokaten.

Schumann ble tydelig berørt av detaljene som kom opp og tørket øyet. Han så ned og vekk fra tilhørerbenken.

Dagbladet følger utviklingen i Sør-Trøndelag tingrett gjennom dagen.

TRONDHEIM/OSLO (Dagbladet): I dag skal Nokas-raneren og politidrapsmannen Kjell Alrich Schumann prøve å overbevise Sør-Trøndelag tingrett om at han bør prøveløslates.

47-åringen ble dømt til forvaring i 16 år med en minstetid på ti år etter det brutale ranet i Stavanger som rystet Norge 5. april 2004. Den meddømte Nokas-raneren Erling Havnå (56) ble dømt til 16 års fengsel for ranet. Han er veldig tydelig på at hans ranskollega bør få prøveløslates.

- Kjell Alrich Schumann er ingen farlig mann. Han må løslates nå, sier Erling Havnå til Dagbladet.

Han har jevnlige permisjoner fra Bastøy fengsel der han har sonet det siste året.

- Jeg har sonet med veldig mange farlige folk som har fått gå fri. Det finnes ikke noe fare for gjentakelse for vold eller annet hos Schumann, sier Havnå.

Les også: SLIK HAR DET GÅTT MED DE NOKAS-DØMTE (Krever innlogging)

- Støtten betyr mye

Det mener også Schumanns forsvarer, Fredrik Brodwall.

- Det foreligger ingen fare for gjentakelse, og han utgjør ingen trussel for samfunnet, sier Brodwall til Dagbladet.

Påtalemyndigheten er av motsatt oppfatning.

- Vi motsetter oss at han løslates fordi vi mener situasjonen er den samme som da han ble dømt, det vil si at det er nærliggende fare for at han, dersom han slipper ut, skal begå en ny alvorlig straffbar handling, sier statsadvokat Tormod Haugnes ved Rogaland statsadvokatembeter til NTB.

Schumann har sittet på Ullersmo og Ila fengsel før han ble overført til Trondheim fengsel. Han har både blitt gift, fått to døtre og gått gjennom et samlivsbrudd etter ranet i 2004. Schumann har hatt fem eller seks permisjoner i løpet av soningsperioden. I de lengste permisjonene har han reist hjem og hilst på familien, sier advokaten, som forteller at det betyr mye for klienten å få støtte fra familien og venner.

- Det at han blir støttet av enkelte, og at han har en familie som er der for ham, betyr mye.

Møtte drapsofferets sønn

Schumann erkjente at det var han som avfyrte skuddene som drepte politiførstebetjent Arne Sigve Klungland, og har i den seineste tida møtt sønnen til Klungland – Kjetil Klungland i Trondheim fengsel. I en Brennpunkt-dokumentar som viste et av møtene mellom Klunglands sønn og drapsmannen, sa Kjetil Klungland at han har tilgitt Schumann.

- Jeg har tenkt en del på hvordan det kan bli å møte deg ute igjen, på gata, enten det skulle være i Rogaland eller andre plasser. Jeg tenker at det vil være unaturlig for meg å gå forbi uten å si «hei». Jeg tenker at det vil være naturlig å hilse på deg, sier Klungland her.

Kjetil Klungland sier til Dagbladet at han ikke ønsker å kommentere Schumanns sak som i nå skal opp i retten.

- Jeg føler ikke at jeg har noe med det. Retten gjør sine vurderinger, uavhengig av mine synspunkter. Jeg har full tillit til at dommerne tar de rette vurderingene i denne saken, sier han.

- Kan ikke angre

Erling Havnå tror ikke det er noen fare for samfunnet når de fleste Nokas-dømte nå er ute eller nærmer seg endt soning. Selv har Havnå hatt jevnlig permisjoner de siste fire åra. Han har brukt soningen til å lese, være aktiv og har engasjert seg i kriminalomsorg-Norge.

- Folk må ikke gå rundt å tro at når de NOKAS-dømte slipper tilbake i samfunnet, så blir det begått nye, farlige ran. Dette er ikke farlige folk, sier Havnå, som sier han ikke angrer på det han var med på 5. april 2004.

- Jeg kan ikke begynne å angre nå. Jeg har tatt straffen min og soner tida jeg skal, sier han.

SOWETO (Dagbladet): Regnet strømmer ned, det er mørkt og klokka er fem om morgenen. Likevel er flere hundre sør-afrikanere på vei mot fotballstadionen like utenfor Soweto, som ble rustet opp til fotball-VM for tre år siden.

- Dette er en historisk dag som jeg ikke vil gå glipp av. Så jeg stod opp så tidlig for å være sikret plass. Når jeg en gang får barn, kan jeg fortelle dem at jeg var her for å hedre Sør-Afrikas og verdens største person gjennom tidene, sier 30-årige Tsheko Lelaka til Dagbladet.

LES OGSÅ: - Jeg ser ingen andre i dag som vokser ut av en konflikt med samme tyngde, sier Erna Solberg

Fotball-VM-stemning

Dagbladets utsendte kommer til stadionen like før klokka åtte. Regnet strømmer fortsatt, men fra alle kanter kommer det ivrige sør-afrikanere som vil hedre Nelson Mandela.

Noen har paraply, andre er søkk våte, eller har en plastpose tredd over hode. Mange hundre meter unna stadionen høres synging, akkurat som i forkant av en viktig fotballkamp.

En gruppe eldre damer fra Soweto smiler og synger sanger fra den gang da. Fra apartheid-tida, sånn at ingen skal glemme.

- Jeg elsker Madiba, og er her for å hedre ham, vår Tata (far, journ.anm). Det er klart vi er triste, for vi vil aldri få en slik leder igjen. Men nå er det opp til oss å bringe hans arv videre. Mine barnebarn får ordentlig utdannelse, takket være Mandela. Vi elsker ham, sier 87-årige Joyce Langa.

Gratis buss og tog

Langa og hennes eldre venninne har kommet med buss fra Soweto. Alle innbyggerne i Soweto får gratis transport til minneseremonien i dag. Fotballstadionen rommer 80.000 personer, og er klokka halv ti i ferd med å bli halvfull.

Utenfor stadionen er det festivalstemning. Folk selger Mandela-plakater, t-skjorter og andre effekter. I tillegg til et enormt utvalg av paraplyer, mat og drikke. Noen folk synger, mens andre går rolig mot stadionen.

Vel innenfor er det fest og dans inne i stadion-gangene. Det er først og fremst sanger som ble laget under apartheid-tida som synges.

- Den vi synger nå, ble laget på slutten av 80-tallet. Da var Oliver Tambo ANC-leder i eksil i London. I sangen ber vi Tambo snakke med apartheid-ledelsen om å løslate Mandela, sånn at han kan komme å lede landet, sier Tsheko Lelaka, og fortsetter:

- Takk Gud, nå er Mandela fri. I dag er tiden for å hedre hans minne. Vennene Simon Maringa (30) og Lisa Buschak (32) er på fotballstadionen for å hylle Mandela.

- Jeg må jo passe på at Sebastian (7 måneder) får med seg dette. Det finnes ingen som Mandela, ler mamma Buschak.

De kom til stadionen rundt klokka ni. Minnemarkeringen synes godt organisert, det er ikke køer eller kaos noen steder rundt stadionen denne morgenen.

- Hehe, men de har jo hatt god til på å planlegge dette. Han var jo en gammel mann, smiler Buschak.

Spekket med statsledere

Dagens minnemarkering er forventet å bli en av de største noensinne. Luksushotellene i Johannesburgs Sandton-område er fullsatt av statsledere og berømte personligheter. Statsminister Erna Solberg (H) og kronprins Haakon er blant dem.

Over 90 ledere fra hele verden kommer til minneseremonien. Blant dem 70 sittende og ti tidligere stats- og regjeringssjefer. USAs president Barack Obama, hans kone og tre av hans forgjengere vil være til stede. Det samme vil FNs generalsekretær Ban Ki-moon, britenes statsminister David Cameron, Frankrikes president François Hollande og Irans Hassan Rouhani, Cubas Raul Castro og Zimbabwes Robert Mugabe.

Flere lands kongehus er også representert, blant annet Storbritannias, Sveriges og Danmarks.

Tidligere frihetskjemper, ANC-leder og president Nelson Mandela begraves i en statsbegravelse i hjembyen Qunu søndag 15. desember.

Daværende statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet, Pål K. Lønseth (Ap), diskuterte forslaget med sin irakiske kollega og viseutenriksministeren, skriver Aftenposten.

Krekar fikk utvisningsvedtak i 2007 og soner nå en dom på to år og ti måneders fengsel i Norge.

Dersom Krekar skal sendes tilbake til Irak, ønsker norske myndigheter en garanti om at en eventuell dødsstraff mot Krekar ikke blir fullbyrdet og at han ikke blir torturert i fangenskap. Men dette kunne ikke irakiske myndigheter garantere.

Ny løsning

En ny løsning som innebar at Krekar sendes til Erbil i de kurdiskdominerte områdene i Irak, ble ifølge Aftenposten skissert på møtet i februar. Spørsmålet om garanti ville dermed overlates til Kurdistan som et kurdisk anliggende.

Tanken til norske myndigheter var ifølge Aftenposten at det kunne være politisk lettere å få en garanti mot dødsstraff og tortur fra kurdiske myndigheter i Erbil, siden problemet med terror er langt mindre der enn i resten av Irak.

Dessuten skal tidligere fiender i Nord-Irak være på talefot, skriver avisen.

Sittende inntil videre

Men en slik avtale viste seg å være umulig. Norske myndigheter mener samtidig at det må vurderes hvor sikre eventuelle garantier vil være, og frykter at slike garantier ikke vil bli holdt.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) ønsker ikke å si noe om status i Krekar-saken og når man håper å kunne få til en eventuell utsendelse.

– Krekar sitter i fengsel, og der blir han sittende inntil videre. Regjeringen jobber parallelt i flere spor for å sikre at Krekar blir sendt ut så raskt som mulig, sier han.

(NTB)

(Dagbladet): Politiet fikk rett før klokken ett natt til tirsdag melding om at en kvinne var blitt slått i hodet med et balltre i Haugesund sentrum.

En kvinne i begynnelsen av 40-årene ble sendt til sykehus for behandling av hodeskader.

- Vi har nettopp vært på sykehuset, og det ser ikke ut til at skadene er livstruende, sier operasjonsleder Trond Friberg ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til Dagbladet.

En mann i slutten av 50-årene er pågrepet av politiet om lag en time etter at hendelsen ble meldt til politiet.

- Han tilbringer resten av natten i varetekt. Det vil bli gjort avhør av ham i morgen, sier Friberg.

Motivet for handlingen er foreløpig ikke kjent.

(Dagbladet): Med seks hjul, atomkraft og vitenskapelig nyttelast, forsker Mars Science Laboratory-roveren «Curiosity» i bunnen av Gale-krateret på Mars’ sørlige halvkule.

Målet er å kunne bevise at den røde planeten var beboelig for fire milliarder år siden.

Nå har roveren kunnet påvise at det har eksistert en innsjø på Mars, med vann som kan ha vært drikkbart. Funnene ble publisert i Science mandag.

Ville overlevd

NASA har tidligere opplyst om at de har funnet bevis på denne innsjøen har eksistert, men den ferske oppdagelsen gir langt flere opplysninger om den.

Blant annet viser de at forholdene har ligget til rette for at mikrober kunne leve på Mars.

- Hvis vi hadde tatt mikrober fra jorda og hatt dem i denne innsjøen, ville de ha overlevd? Ville du kunne ha levd og formert seg der? Svaret er ja, sier geologen John Gratzinger, en av de 400 vitenskapsmennene som arbeider med Curiosity-ekspedisjonen, til Washington Post.

Kjemotrofe mikrober

Mikrobene det er snakk om er såkalt kjemotrofe mikrober. Det betyr at de ikke trenger lys og fotosyntese for å eksistere. De skaffer seg derimot energi ved å oksidere ulike kjemiske forbindelser.

På jorda finner vi disse under jordoverflaten, i grotter og på havbunnen.

Forskerne har så langt trodd, ut fra Curiositys tidligere oppdagelser, at grunnvannet på Mars har hatt lav ph, og dermed ha vært som syre. Men vannet i denne innsjøen ser ut til å ha hatt en nøytral ph-verdi.

Steinprøver

Curiosity har også gjort flere oppdagelser som viser at Mars kan ha hatt forhold for liv. I mars i år ble det tatt prøver fra stein ved et gammelt elveleie i bunnen av Gale-krater.

De viste at steinen inneholdt viktige ingredienser for liv, blant annet svovel, nitrogen, hydrogen, oksygen, fosfor og karbon. Det viste ikke at Mars har hatt liv, men at forholdne en gang i tida var fordelaktige for liv.