bilindustrien

(Dagbladet): Norge er det landet i Norden med dårligst valgtdeltakelse på lokalvalg, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Ungdom uten høyere utdanning er de som har lavest deltakelse. Og de som fortsatt bor hjemme hos foreldrene og som ikke har kommet seg ut i arbeidslivet, stemmer i mindre grad enn som er ute i jobb. Ungt Entrepenørskap og Bjerke Videregående Skole har nå kommet opp med noe de tror kan hjelpe de unge mot stemmelokalene.

En utfordring for alle partier

- Å få unge til å bruke stemmeretten sin er en utfordring for alle partiene, sier Siv Elin Dammen, daglig leder i Ungt Entreprenørskap.

- Vi arrangerte en konkurranse på vår gründercamp, hvor deltakerne fikk i oppgave å komme med en idé som kan øke valgdeltakelsen blant unge.

Vinnerne ble elever ved Bjerke Videregående Skole, som foreslo å lansere en stemmeattest, skrev NRK i forrige uke.  

En stemmeattest går ut på at alle under en viss alder skal få en attest på at de har stemt. Denne kan de legge sammen med CV-en sin når de søker jobb, som et bevis på samfunnsengasjement.

Leder for Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, Carl I. Hagen og rektor ved Bjerke VGS satt i juryen som kåret vinnerforslaget.

- Forslaget er overraskende enkelt. Det kan være sånn at valgstyret bestemmer seg for at velgere under 25 år får en stemplet attest etter at de har stemt, uttale Bøhler til NRK.

Vil realisere forslaget

Bøhler har nå bedt kommunalminister Jan Tore Sanner vurdere om forslaget kan realiseres allerede ved høstens kommunevalg.

Leder i AUF Oslo, Didrik Beck, er svært positiv til forslaget. 

– Dette kan føre til at folk blir mer engasjert. Det er nok ikke hele løsningen for å øke unges stemmedeltakelse, men det er et kult forslag, og det er veldig bra at det kommer fra ungdom selv, sier Beck.

Beck synes dette er et godt incentiv for å få unge til å engasjere seg, og til å sette seg inn i politikk. 

– Det gjelder å få ungdom til å forstå at politikk er noe som angår dem. Dette kan være et skritt på veien.

Professor i sosialpsykologi ved NTNU, Arnulf Kolstad, er ikke like begeistret for forslaget. I en kronikk på NRK skriver han at «Det kan være gode grunner til ikke å avgi stemme i valget. Eller til å stemme. Men valget har ingenting på de unges CV å gjøre».

Ikke veien å gå

- Hva i all verden skal en slik stemmeattest være godt for? Vi trenger, kanskje mer enn noen gang, engasjert ungdom. Men man kan ikke kalle seg et politisk menneske bare fordi man slipper en stemmeseddel ned i valgurna, sier Kolstad til Dagbladet.

Kolstad etterlyser mer politisk engasjement blant unge, men tror ikke stemmeattest er veien å gå.

- Det er mange måter å få opp interessen for politisk spørsmål. Men jeg tror ikke det å belønne de som stemmer er måten å gjøre det på, sier han.

HEMSEDAL (Dagbladet): Langrennsjentene er midt inne i sommersamlinga i Hemsedal nå, men ikke alle er med på de lange løpeturene de kjører sammen.

Da Therese Johaug og de andre skiessene la ut på en tre timers joggetur i går, spente Maiken Caspersen Falla på seg rulleskiene.

Grunnen, skulle det vise seg, var et utdrikkingslag med uante følger. Maiken og de andre jentene spilte nemlig paintball, og der var verdens- og  olympiamesteren fritt vilt.

- Så heiv jeg meg ned for å unngå en kule, og da traff jeg en stein med kneet. Nå har jeg hovna opp, og det er blitt veldig vondt, ler hun samtidig som hun viser fram kneskåla.

Krigshelt

Paintball-skaden gjør at sprinteren verken kan løpe eller skøyte på rulleski, men heldigvis for Falla og alle andre skifans er det bare snakk om en slagskade.

- Det er jo ti av ti på unødvendighetsskalaen, kanskje, men det var gøy å spille paintball.

Selv om det var et utdrikningslag kan ikke Falla skylde på fylla heller. Når du samler et visst antall konkurransemennesker og byr opp til kamp, må man nesten bare regne med at noe kan skje.

- Vi var jo mange langrennsjenter der med like stort konkurranseinnstinkt som meg, så da skulle jeg ikke tape. Men det var bare jeg som fikk krigsskade, så nå sier jeg bare at jeg er krigshelt. Kongens fortjenestemedalje neste, forteller hun, og klarer knapt å slutte å le.

Skal bli bedre på distanser

Det er selvfølgelig lettere å le av det nå som hun har fått sjekket ut at det ikke er noe alvorlig galt med kneet. I tillegg kan hun smile av de gode testresultatene hun har om dagen. I Birken forrige helg perset hun med 2.40, så det er ikke kapasiteten det skal stå på til vinteren.

- Det er mer rutinen i skirennene jeg mangler. Hvor hardt kan jeg starte, hvordan skal jeg klare å holde farta i svinger, oppover og nedover. Den rutinen tror jeg bare jeg må gå flere skirenn for å få. Når jeg går skirenn til vanlig, går jeg 1,3 kilometer, sier sprinteren.

Ser du på merittlista til Falla er det stort sett sprintene hun har lykkes i. Slik skal det ikke bli for alltid.

NM-bronsen fra 15-kilometeren på Røros i år er en indikasjon på at Falla kan mer enn bare å sprinte. Og når sesongen som ligger foran henne er uten mesterskap skal hun bruke sjansen til å skaffe seg mer av den rutinen hun selv ser hun mangler.

- Når det ikke er noe mesterskap slipper jeg å spare meg inn mot det og kan heller få gått noen distanserenn, for det har jeg ikke fått gått på mange år, sier hun.

(Dagbladet): En kampanjevideo fra kondomprodusent RFSU med 18-åringen Philip van Eck i hovedrollen har fått internasjonal oppmerksomhet.

- Jeg meldte meg på siden jeg er en kødd, særlig mot bestevennen min, sier van Eck til Dagbladet.

Internasjonal oppmerksomhet

Videoen har fått omtale i såvel internasjonale medier som her til lands.

Kampanjevideoen er tenkt å være opplysende for aldersgruppa 16-25 år, og skal hindre den negative utviklinga med at norske ungdommer oftere pådrar seg kjønssykdommer.

Britiske The Mirror virker derimot skeptisk til hvordan effekten av videoen vil være, og spør om kampanjen egentlig vil ha en innvirkning på kondombruken i Norge. Avisa skriver blant annet at folk over 30 føler seg trakassert av kjempepenisen, og at den er «banal og idiotisk».

- Rar stemning

På tross av overskrifter som «Er dette verdens verste sommerjobb?» fra blant annet nettavisa The Local, forteller penis-skuespiller Philip van Eck at reaksjonene har vært positive for ham personlig.

- Det var en litt rar stemning da bestemora til kjæresten min kom bort til meg og sa at hun hadde sett meg i avisa, sier van Eck.

Det gikk heldigvis greit.

- Hun synes bare det var morsomt, sier 18-åringen som er bosatt i Sandefjord.

(Dagbladet): Rose McGowan har spilt i 51 filmer og tv-serier siden tidlig på 90-tallet, og er kanskje aller mest kjent som Paige Matthews i hitserien «Charmed». 

Den amerikanske skuespillerinna fikk nylig invitasjon til audition til rolle i en ny film, men framfor å trappe opp på prøven, valgte McGowen heller å dele instruksjonene som fulgte med manuset hun ble tilsendt.

McGowen reagerte sterkt på instrukser om å møte opp i barmfager og stram bekledning. 

«Vennligst les det vedlagte manuset før du kommer inn så du forstår sammenhengen i scenene. Garderobe notis: Sort (eller mørk) stram topp som viser kløft (push-up-BH oppfordres). Og stramme bukser eller jeans. Ingenting hvitt» lød instruksen til kvinnene som ønsket en rolle i en nye filmen.

Madam Panhandler

Uten at McGowan sier det i klartekst, retter hun klare beskyldninger mot komistjerne Adam Sandler for å stå bak den kroppsfokuserte castinginvitasjonen. 

«Navnet på den mannlige stjerna rimer på Madam Panhandler» tvitret hun sammen med klesinstruksen.

McGowen tvitrer også at hun ble fornærmet over at filmproduksjonen ba henne «lese manuset for å forstå sammenhengen». 

«Ingen BH»

Sandler har tidligere blitt kritisert for stigmatiserende filmproduksjon. I april i år sa ni urinnvånske skuespillere opp på dagen under innspillinga av «The Ridiculous Six».

De hevdet at manuset til filmen, hvor person hadde navn som «Ingen BH» og «Beverånde», var nedverdigende mot deres kulturelle arv.

Påstanden kategorisk avvist av Netflix, som produserer filmen sammen med Sandler.

(Dagbladet): Kentucky Fried Chicken (KFC) har DNA-testet et stykke kjøtt etter påstander om at det var fritert rotte, skriver ABC News.

Anklageren var en 25 år gammel mann som kaller seg Devorise Dixon på foto-delingstjenesten Instagram. Forrig uke postet han fire bilder der, som han hevdet viste fritert rotte som han hadde fått servert på en FKC-resturant i California.

- Da jeg satte tennene i den, merket jeg at den var veldig hard og gummiaktig – noe som fikk meg til å studere den grundigere, skriver mannen på sin Instagram-konto.

- Jeg la merke til at den hadde en lang hale og formen til en rotte. Det gikk da kaldt gjennom hele meg, fortsetter 25-åringen.

KFC har åpenbart tatt påstanden på alvor, og har nå fått kjøttstykket testet i et laboratorium, skriver ABC News.

På Twitter skriver de at de forventer en unnskyldning fra kunden, samt at han stopper opp med å spre falske rykter.

(Dagbladet): Nyttårsaften 2010 trekker kong Harald fram et sitat fra forfatter Tomas Espedal, og oppfordrer folk til «å bli større som menneske». Mens kongen taler ligger Espedal selv full på gulvet. Han har kjærlighetssorg, er deprimert og føler seg som det minste mennesket på jorda. Dette er én av flere personlige historier Espedal forteller i ukas BokPod.

Til Dagbladet forteller forfatteren at høytida det året var en av hans verste, og at hyllesten ikke kunne ha hjulpet på hans tungsinn.

- Jeg hørte ikke talen, jeg var full. Men selv om Gud hadde holdt en tale, hadde det ikke hjulpet, sier han.

Utleverende bøker

Tomas Espedal er kjent for sine selvbiografiske og selvutleverende romaner, og har blant annet mottatt Kritikerprisen, Brageprisen og Gyldendalprisen for sine spesielle skildringer.

I ukas podkast byr forfatteren på flere sterke innblikk i eget liv.

Han forteller om sitt spesielle forhold til kjærligheten, om sin hang til å drikke mye alkohol og om anstrengt forhold til pressen.

Forelsket i sin bestemor

«BokPod» ble lansert i mai og er et ukentlig, timelangt dybdeintervju med en kjent norsk forfatter du kan laste ned på Itunes eller spille av på Dagbladet.no. Intervjuet er gjennomført av tidligere Dagblad-journalist Hallgeir Opedal.

I ukas BokPod forteller Tomas Espedal at hans første forelskelse ble viet sin egen bestemor.

- Hun var en usedvanlig vakker kvinne på den tiden, det var en lykke å vokse opp med den kvinnen, sier han til Dagbladet og utdyper:

- Det var som et kjærlighetsforhold til en kvinne, rett og slett, men forholdet inneholdt også forelskelse. Det varte helt til hun døde. Barn kan forelske seg i voksenpersoner, i sin mor til og med, men så kommer tabuene i samfunnet og man skal skjønner at det ikke er lovlig, men forelskelsen kan være veldig sterk, sier han.  

Ville holde på alt fra kjæresten

Forfatteren har det siste året gitt seg selv et strengt dogme med å skrive en tekst hver dag. Mange av tekstene handler om kjærlighet, og hans egne tapte kjærlighet til forrige kjæreste. I BokPoden forteller han om hvordan han vil holde fast ved alt som er hennes, og han ikke vasket sengetøyet på lang tid, fordi han likte å finne hennes hårstrå i månedene etter at hun dro.

Til Dagbladet vil han helst ikke utdype dette:

- Dette er ting jeg har skrevet om i bøkene mine. Jeg skriver så spesielt, og går så tett innpå mitt eget, men har ikke lyst til å si mer om dette i mediesammenheng, sier han, men legger til:

- Litteraturen har alltid med overdrivelse å gjøre.

Bedre å være full

I tillegg har alkohol vært en stødig følgesvenn når kjærlighetssorgen og andre vanskelige forhold har slått til for Espedal.

- Hadde man klart å være full hele tiden, hadde vært å foretrekke, det er så jækli fint, sier forfatteren i BokPoden.

Til Dagbladet poengterer han at han snakker om alkohol knyttet til skrivearbeidet.
- Det er en måte å koble av fra jobben på. Det er en slags selvmedisinering, forteller han.

Søvn er en annen ting Espedal klynger seg til når livet blir tungt, den tida han hadde sterk kjærlighetssorg og sov han gjerne hele dagen.

- Du drømmer annerledes enn om natta, da man bare husker fragmenter, men om dagen husker jeg alt. I dag laget jeg en helt by. Slike ting opplever du ikke som våken, sier han i podkasten.

Kulturkjærringer og kulturkuker

Han forteller at han har et anstrengt forhold til pressen og at det han sier ofte ender opp som, for han, merkelige debatter. Som da kulturkjerringdebatten oppsto på bakgrunn av hans kommentar om Litteraturhuset i Bergen.

- Hvis du beskyldes for å ha sagt noe galt i media, så skal du si noe som er enda verre, sier han i podkasten og forteller om da han lanserte et begrepet kulturkuk, for å ta temperaturen vekk fra debatten om kulturkjerringer.

I et intervju sa han:  

– Vil du ha et begrep av meg, så har jeg ett. Og det er nemlig kulturkuk for det har jeg funnet ut, at Anders Heger, er vel en sånn typisk kulturkuk. Og kulturkukene liker kulturkjerringene, og det verste av det hele er at jeg tror kulturkjerringene liker kulturkukene også. Etter det har aldri noen spurt meg offentlig om noe.   

Anders Heger, forlagsdirektør i Cappelen Damm, forteller at han aldri har hørt ordet kulturkuk tidligere. Men han tar seg ikke nær av at Espedal nå benytter det om han.

- Det ordet må sees i en historisk sammenheng, knyttet til en debatt som nå er ti år gammel. Men det er en historie vi har lagt bak oss, sier Heger til Dagbladet.

(Dagbladet): USA har det siste året blitt rystet av en grusom og grotesk drapssak der den 40 år gamle Megan Huntsman har tilstått drap på seks av sine egne nyfødte barn i perioden 1996 til 2006. Det ble slått fast at det sjuende barneliket var dødfødt.

Hun har deretter gjemt dem i garasjen uten å fortelle det til noen, skriver CNN.

Nå snakker ektemannen og faren til de drepte barna, Darren West, ut ifølge nyhetsbyrået Associated Press – her gjengitt av New York Post.

Han hevder hardnakket at han ikke visste om de bestialske handlingene til kona. Han var altfor ruset på metamfetamin, marihuana og kokain.

- Ante ikke

Det var West som selv fant de drepte spedbarna da han ryddet i garasjen deres i Pleasant Grove, Utah etter å ha sluppet ut av fengsel der han satt inne i over åtte år for narkotikaforbrytelser.

West innrømmer at han visste om noen av graviditetene til kona, men hun skal ha fortalt ham at hun spontanaborterte.

Han innrømmer dog at han ikke visste hva hun gjorde med fosterne, men sier at han ikke klarte å bry seg da han i den aktuelle perioden var konstant ruset på enten metamfetamin, kokain eller marihuana.

- Jeg ante virkelig ikke hva som foregikk, sier han.

Wests advokat, Michael Esplin, sa mandag at heller ikke andre personer som hadde med paret å gjøre, visste at Huntsman var gravid store deler av tiden. Han undertreket også Wests fortvilelse over det kona gjorde.

Livstid

Huntsman selv har altså innrømmet å ha drept seks av sine egne barn like etter at de ble født. Hun sitter nå bak murene med en livstidsdom, men kriminalomsorgen  har bestemt at hun må sone minst 49 år i fengsel før hun kan bli vurdert for løslatelse. Det betyr at først i april 2064 – i en alder av 89 år – kan saken igjen komme opp i retten.

Det bekreftet talsmann Jim Hatch, ifølge New York Times i mai.

Begrunnelsen hennes for drapene var at hun var alfor avhengig av metamfetamin til å ta vare på barna.

På et tidspunkt snakket hun også ut om at det kanskje var litt merkelig at ektemannen ikke visste noe om det som foregikk, men understreket samtidig at hun «tross alt skjulte graviditetene godt».

Ingen bevis

Over ett år etter den grusomme oppdagelsen i ekteparets garsje blir altså Huntsman frikjent. Statsadvokaten har nemlig ikke noe bevis som kan knytte ham til drapene.

- Det er opplagt at det er vanskelig å tro på at han ikke visste om dette, men når alt kommer til alt er det ingen bevis som kan inkriminere ham, sier statsadvokat Jared Perkins.

Kvinnen har to voksne barn. Ved begge fødslene visste ingen om graviditeten før hun nedkom ved det lokale sykehuset, melder avisa.

Naboer sier til amerikanske medier de ikke skjønner noen ting av denne opprivende saken. Og ingen skal ha lagt merke til at hun var gravid.

(Dagbladet): Denne uka skrev Dagbladet om den amerikanske modellen Lauren Wasser (24).

Hun ble rammet av såkalt «tampongsyke», eller toksisk sjokksyndrom, og måtte amputere sitt høyre bein på grunn av tampongbruk.

Sykdommen ifølge Norsk Helseinformatikk er svært uvanlig.

Et alternativ til tamponger og bind, er menskopp.

Blogger og student Maja Hattvang (24) er blant dem som sverger til den.

- Jeg ble tipset om menskoppen av ei venninne, og var i utgangspunktet litt skeptisk. Det tok dermed en stund før jeg skaffet meg det selv, sier hun til Dagbladet.

- Vil anbefale videre til andre

Kjært barn har mange navn. Noen kaller den damekoppen, andre menskopp eller mensbeger.

- Etter å ha tatt den i bruk var jeg veldig fornøyd. Den fungerer kjempebra, og det er absolutt noe jeg vil anbefale videre til andre kvinner, sier Hattvang, og legger til:

- For min del har jeg ikke brukt verken tampong eller bind siden jeg kjøpte den for cirka ett år siden. Når man først lærer seg å bruke den, så er det et veldig bra produkt.

Selve koppen består av silikom, gummi eller TPE. Den samler opp menstruasjonsblodet, og er et billig og miljøvennlig alternativ til bind og tamponger.

Ifølge menskopp.org ble den første koppen patentert på 30-tallet, men det er først i det siste at koppen har blitt mer utbredt.

- Det blir snakka mer om den

Spesialist i sexologisk rådgivning og sexolog Siv Gamnes tror at bruken av menskoppen har økt de siste årene.

- Første gangen jeg hørte om det var for mange, mange år siden, og da var det ikke mange som brukte den. Hvor utbredt det er å bruke den nå vet jeg ikke, men mitt inntrykk er at det blir flere og flere, også fordi det blir snakka mer om den, sier hun, og legger til:

- Det passer i tiden å være opptatt av miljø, og menskoppen er veldig miljøvennlig. Man sparer mye søppel ved å bruke den.

Hun forklarer at man bruker koppen ved å klemme den sammen og føre den inn i skjeden, hvor den utvider seg og blodet så samler seg i den. Når man skal tømme koppen tar man tak i tuppen på koppen, hvor mensblodet da vil ligge.

- De som trives med den syns at den er helt ubetalelig. Men jeg vet også at det ikke er alle den fungerer for, som syns den blir for stor og ubekvem å bruke. Man må forsøke seg fram, og se om det er noe man kan trives med, sier hun.

- Finnes det risiko ved å bruke menskopp?

- Nei, den er skånsom for slimhinnene. Men man må selvfølgelig huske på å ta den ut innimellom og tømme den, og vaske den innimellom. Sånnsett så blir det som en tampong som man ikke trenger å ta ut så ofte, sier hun.

- Vil bidra

Håkon Lindahl, fagrådgiver i Framtiden i våre hender, mener menskopp er et godt, miljøvennlig alternativ.

- Gjenbruk er alltid bra sammenligna med å kaste. Alternativet er gjerne laget av en form for bomull, som det har en del miljøkonsekvenser av å produsere. Sånn sett er dette et godt, miljøvennlig alternativ, sier han.

- Kan det ha noe å si den store sammenhengen om flere bruker menskopp?

- Hvis man skal klare å gjennomføre store endringer, så er de små endringene med på å bidra. I hvor stor grad det kan ha noe å si er vanskelig, men det er et typisk tiltak som vil bidra, sier han.