Mer fra Dagbladet Meninger:
Erna godtar alle Frp-krumspring
Erna Solberg er en liberal regjeringssjef. Hun godtar alle krumspring fra Frp.
Nei til eiendomsskatt
Det har vært en stor rødgrønn økning i antall kommuner med eiendomsskatt, og Senterpartistyrte kommuner er blant verstingene.
Right to EAT
- Jeg har tro på å fremskynde arbeidet med systemendringer, via mer forskning og bedre politikkutforming, fremfor pekefingrer ved middagsbordet.
Dommedag er utsatt på ubestemt tid
Profetier skaper apati og mistro.
Per Fugellis medisin
Den godeste professor bør ta seg en god dose sosialmedisin og bli under dynen.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Den som lyttet på Politisk kvarter i morges eller fikk med seg statsminister Erna Solbergs halvårlige, oppsummerende pressekonferanse må være slått av to ting.
Soberg blir ikke svar skyldig, uansett hva spørsmålet er.
Solberg er ikke plaget av noen av Fremskrittspartiets krumspring i den politiske debatten.
At en Frp-representant har hatt nær kontakt med russiske diplomater/etterretningsfolk er en sak for Frp’s stortingsgruppe.
At Frp’s stortingsgruppe stemmer mot regjeringen i trygdeoppgjøret og i spørsmålet om flyktningekompromisset, er tegn på at også regjeringspartiers stortingsgrupper må få gi uttrykk for partiets primærstandpunkter.
At Frp ikke skulle kunne diskutere kommunenes utfordringer forbundet med å motta et høyere antall flyktninger i en kommunevalgkamp, ville være rart, mener hun.
Erna Solberg kan alle sakene så godt at ingen journalister klarer å sette henne fast. Hun framstår dessuten så ærlig om hvordan hun tenker at omverdenen neppe tror hun farer med løgn og fanteri. Som politiker har hun stor troverdighet. Og blant sine egne har hun stor tillit. Selv om meningsmålingene 10-12 uker før høstens kommunevalg er lavere enn de var på sitt høyeste, er de ikke alarmerende dårlige. Høyre holder stillingen, samtidig som regjeringspartner Frp krabber sakte, men sikkert opp fra de dypeste dalene. Avstanden mellom Høyre og Ap har krympet. Det er slett ikke sikkert at Ap klarer å erobre de største byene, selv om partiet lenge har ligget godt an.
Når det gjelder vårens mest betente sak, spørsmålet om antall Syria-flyktninger, tyder meningsålingene på at Ap har tapt på å tallfeste målet. Det gjorde godt på Ap-landsmøtet, men har svidd på meningsmålingene, altså blant folk som ikke er aktive eller bevisste politisk. Fremskrittspartiet har på sin side vunnet terreng på det samme spørsmålet. All støy rundt Syria-flyktningene har gitt Frp anledning til å vise hva partiet står for og slik sett nå sine kjernevelgere. Men det har aldri vært kritisk for regjeringen eller Solberg at Frp opptrer med to ansikter. Det er en ikke ukjent arbeidsdeling for et populistisk parti i regjeringsposisjon.
Dette er Solberg selvfølgelig innforstått med, noe hun understreket gang på gang på dagens pressekonferanse. Hun samarbeider godt med Frp-leder og finansminister Siv Jensen. Hun forstår åpenbart Jensens muligheter til å sikre noe bedre oppslutning, ved å slippe Sandberg og andre kanoner løs. Selv har Solberg valgt en annen vei, kompromissets, den nest beste løsning: 8000 flyktninger over tre år, ikke 10 000 over to år.
I et land der innbyggerne ømmer mer for sine kjæledyr enn for syriske flykntninger, er summen av Jensens og Solbergs manøvrer lette å forklare. Foreløpig har ikke den folkelige indignasjon over en gjerrig flyktningepolitikk straffet regjeringen eller belønnet Arbeiderpartiet. Det var en urettferdig fordelingspolitikk iforbindelse med fremleggelsen av årets budsjett som skapte denne indignasjonen. Og da regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett i mai, var det lite bråk om relativt små endringer.
Det som kan ramme Solberg og regjeringen med større tyngde er realitetene bak de stadige avisoppslag om at tidene blir vanskeligere, at arbeidsledigheten stiger, at boligboblen kan komme til å sprekke. Det kan skape uro i storbyene, der Høyre tradisjonelt har hegemoni. Kommunene vil slite med sviktende skatteinntekter. Men det er ikke mye som tyder på at krisetilstandene vil eksplodere i ukene fram mot valget. På pressekonferansen viste hun til at den registrerte arbeidsledigheten bare er på 2,9 prosent, mens de såkalte AKU-tallene, som baserer seg på en utvalgsundersøkelse viser 4,2. Hun utelukker ikke at spriket mellom tallene er uttrykk for at mange er på vei fra en jobb til en annen. Derfor er hun opptatt av både kortsiktige som langsiktige tiltak mot ledigheten. Hun valgte “massiv satsing” på vei og bane som et eksempel på at de kortsiktige og langsiktige tiltakene henger sammen.
Samme dag som Solberg inviterte journalister til statsministerboligen, drysset dessuten skatteetaten milliarder av kroner over allerede kjøpekraftige nordmenn. Det er velstand i folkeriket. Man skulle kunne tenke seg at det gjorde Raymond Johansens forslag om eiendomsskatt lettere å selge. Men det er høyst usikkert.
Johansen og Støre må håpe at velgerne er like ansvarlige, helhetstenkende og fellesskapsorienterte som de er.