bilindustrien

(Dagbladet): 27. februar 2011: Birmingham City slår stjernespekkede Arsenal 2-1 i ligacupfinalen på Wembley etter scoringer av Nikola Zigic og Obafemi Martins.

25. oktober 2014: Birmingham City noterer klubbens verste hjemmetap noensinne med 0-8 (!) hjemme for Bournemouth.

- Hva i all verden er det som skjer, Martin Kolsrud, leder for Birminghams norske supporterklubb?

- Det er et veldig godt spørsmål. Dette er en svart dag. Det har bare gått nedover siden seieren i ligacupfinalen. Sist sesong reddet vi plassen i Championship på målforskjell. Det tror jeg ikke vi klarer i år.

Fengslet eieren

Lørdagens 0-8-tap sier det aller, aller meste om situasjonen i den tradisjonsrike klubben Birmingham. Akkurat nå er ikke laget i nærheten av samme nivå som ligacuplaget eller troppen som gikk 16 kamper uten tap i Premier League i 2009/10.

For å forstå hva som har skjedd med de blåhvite fra Englands nest største by, må vi se på helt andre ting enn resultatene, og ja, økonomi har selvsagt mye av skylda.

Birminghams kinesiske eier Carson Yeung ble tidligere år dømt til seks års fengsel for hvitvasking av penger i hjemlandet. Da var imidlertid klubben allerede i fritt fall.

- Selv om Yeung sitter fengslet i Kina er det fortsatt hans folk som styrer klubben. Problemet er at de bare er interesserte i å suge klubben tom for ressurser. De har foreksempel innført et lønnstak for spillerne på 5000 pund i uka. I denne sammenhengen er det latterlig lavt. Da har man ingen muligheter til å knytte til seg gode spillere, sier supporterleder Kolsrud til Dagbladet.

- I tillegg har bruker de ikke noe på spillerkjøp. Siden nedrykket i 2011 har de brukt 25 000 pund på én spiller. Hver gang det dukker opp et nytt talent, så selges han omtrent før han er kjønnsmoden, legger han til.

Mareritt

I lørdagens oppgjør på St. Andrews kom City under allerede etter tre minutters spill, og mange fryktet det verste da David Edgar ble utvist tre minutter seinere.

At 0-3 til pause skulle bli til 0-8 ved full tid, etter en grotesk serie med tabber, hadde nok imidlertid ingen tenkt seg.

- Én ting er om vi hadde tapt med sånne sifre for Chelsea, Manchester United eller Liverpool. Men dette var tross alt Bournemouth, sier Kolsrud.

- Det er historisk lavmål, det er utvilsomt. Vi vet ikke helt hva vi skal håpe på heller. Lee Clarke fikk sparken som manager tidligere denne uka, men det er egentlig ikke der problemet ligger, fortsetter han.

Drømmer om ny eier

Supportelederen, som ble Birmingham-fan i 1974 og stiftet den norske fanklubben i 1981, forteller at han aldri tidligere har hatt en tøffere periode med favorittlaget.

- Selv om det er spesielt, så er det nesten sånn at vi nå håper på at klubben blir satt under økonomisk administrasjon og at gjelden kan slettes. Jeg tror det er eneste grunn til at en ny eier kan tenke seg å komme inn. Det er nok ikke mange som er interesserte i å først betale 20-40 millioner pund for klubben, for så å slette gjeld selv, sier Kolsrud.

- Om ikke annet, så kan dere i hvert fall ikke kalles medgangssupportere?

- Nei. Det kjennetegner ikke oss. Noen kalte oss det da vi var i Premier League, men interessen rundt den norske supporterklubben var størst da vi var på nivå tre. Nå er det apatien som råder.

- Uakseptabelt

Birmingham er «bare» nest sist i Championship, med 11 poeng på 14 kamper. Klubbkaptein Paul Robinson tror det er mulig å snu formpila.

- Vi er kjempeskuffa alle sammen, men supporterne er nok mest skuffa av alle siden de betalte masse penger for å se dette. Det er uakseptabelt.

- Jeg kommer ikke til å kaste inn håndkleet fordi det er ikke min natur. Nå skal vi samle gutta, og vi skal jobbe knallhardt på treningsfeltet for å rette opp dette, sier han til Birminghams hjemmeside.

(Dagbladet): Denne helga er det 15 år siden Dagbladets første Magasinet kom ut. I hovedsaken avslørte journalist Jane Throndsen holdningene i den norske skjønnhetsindustrien.

Hun veide 62 kilo og var 1.76 høy. Likevel ble hun av flere klinikker tilbudt fettsuging.

«Trener og trener»

Saken vakte stor oppsikt. Helsemyndighetene startet oppryddingsarbeid, og norsk plastikkirurgisk forening gikk umiddelbart i gang med et internt opprydningsarbeid.

Men har bransjen egentlig endret seg siden 1999? Hvordan reagerer kosmetiske kirurger i dag, når en ung, slank kvinne ber dem endre på utseendet hennes?

Jeg ringer tre klinikker. En av dem ble oppsøkt i Magasinet-reportasjen. Jeg blir bedt om å oppgi vekt, høyde, fødsels- og personnummer, og hvilke områder jeg vil fikse på. Jeg sier jeg «trener og trener, men ikke blir fornøyd». At jeg vil ha hjelp til å se hva som kan gjøre meg bedre. Finere.

Det er mandag formiddag, og regnet har tatt en pause på Majorstua i Oslo. Jeg går trappene opp til Teres Colosseum på Majorstua i Oslo.

Jeg registrerer meg hos resepsjonisten og tar meg en kaffe. En hyggelig mann i tresko og operasjonsklær hilser meg velkommen kort tid etter. Han tar jakka mi, og spør om jeg har det bra. Han lurer på hvor jeg har studert, hva jeg jobber med. Han får vite at jeg er journalist, men ikke at jeg skal skrive om dette.

Han lurer på hvorfor jeg er hos ham.

Jeg sier at jeg til tross for regelmessig trening ikke blir fornøyd med kroppen min. At jeg spesielt er misfornøyd med lår, mage og armer.

«Hvis det irriterer deg»

Kirurgen heter Helge Einar Roald, og er overlege og spesialist i plastikkirurgi. Jeg blir bedt om å trekke ned buksa og løfte på blusen. Han drar i huden min, kikker på meg. Tegner sirkler med hendene.  Han sier han synes det er rart at jeg mener jeg ikke er fin nok.

«I utgangspunktet ville jeg sagt at du ikke trenger fettsuging. Men hvis magefettet er et stort problem for deg, hvis det irriterer deg, så kan vi selvsagt vurdere å hjelpe deg», sier han.

Kirurgen holder en lang tale til meg. Hvis jeg var i familien hans ville han sagt at dette var helt unødvendig. At det kan gå galt når man fettsuger en person som i utgangspunktet er slank.

Han går gjennom mulige komplikasjoner, og viser meg bilder av flate mager som er blitt rare og skrukkete etter mislykkede operasjoner hos andre klinikker. Han snakker om hvordan jeg må faste og forberede meg på en eventuell operasjonsdag.

«25 900 + evt. 12 000»

Han noterer på et operasjonsark, under «Avtalt pris»: «Kr. 25 900,- lipoabdomen + evt. flanker 12 000,-». Han tar fram en lilla tusj og tegner på meg: Han viser meg hvor arrene vil være, og hva han eventuelt kan fjerne for meg.

«Jeg synes ikke du trenger å gjøre det, men om du virkelig ønsker det, så kommer du til meg», sier han.

Han viser meg ut til resepsjonisten, som tar imot fem hundrelapper for konsultasjonen. «Hvis ikke jeg ser deg, så er jeg glad for det. Kommer du tilbake, så er det helt greit», sier han og vinker.

Avslag

Neste klinikk på lista mi er Fornebuklinikken i Bærum. Her ble journalist Throndsen i 1999 tilbudt fettsuging av lår og mage for tilsammen 21 200 kroner.

Det er lørdag ettermiddag, og jeg parkerer bilen utenfor klinikken. En hyggelig resepsjonist tar meg imot. Jeg får kaffe og setter meg ved en svær TV-skjerm. «Bare svitsj kanal om du vil se på noe annet. Marius kommer snart», sier hun.

Klienter kommer og går mens jeg sitter og venter. Her opereres mellom 2 000 og 2 500 personer hvert år, sier gründer, kirurg og deleier Marius Barstad når det er min tur.

Han snakker rolig. Når jeg forklarer hva jeg synes er feil med kroppen min, avviser han meg blankt. Han forklarer hvilke områder han synes er fine.

Jeg spør om han kan fettsuge magen, lårene eller armene.

«Det er ingenting å ta, du er fin som du er», sier han alvorlig.

«Det er kun snakk om helt minimale forskjeller – forskjeller som ikke gjør inngrepet verdt det», sier han og tegner kirurgimetoden på en gul Post-it-lapp.

Jeg får avslag på operasjonen. Kirurgen nekter plent. Han vil ikke operere meg.

«Du er for streng med deg selv. Det er ingenting som trengs å gjøres, og det ville være både etisk og moralsk feil å operere deg. Jeg vil ikke ta penger for å operere deg», sier Barstad.

«Mitt råd til deg, er å ikke gjøre noe med det. Er det verdt det, liksom?», spør han.

Blir tatt bilder av

Neste klinikk, noen dager senere: Det er onsdag ettermiddag, og jeg ringer på døra hos Oslo Plastikkirurgi på Frogner. Det er lang kø. Unge kvinner venter på tur.  En kvinne har teipbiter og bandasje over nesa, og surkler mens hun sover sittende på en stol i venteværelset.

Det er stille i lokalet, så man hører resepsjonisten godt når hun ringer potensielle kunder: «Du har sendt oss en e-post, er det slik at du ønsker brystforstørrelse?».

Det er min tur. Jeg får komme inn til Dr. A. Kalaaji – mannen som driver klinikken. Jeg forteller at jeg har problemer med mage, lår og armer. Han lytter til det jeg sier.

Han ber meg stå mot en blå vegg i det store konsultasjonsrommet. Jeg tar ned buksa og drar blusen opp, med armene strekt ut til hver sin side. Han knipser i vei.

Han spør meg hvor jeg jobber, om jeg trives, hvorfor jeg har bestemt meg for at jeg vil opereres akkurat nå – og hva jeg vil prioritere først.

«Magen», svarer jeg.

«Når vi du gjøre det?» spør han.

«Så fort som mulig?».

«OK.»

Han er ikke helt sikker på om han vil gjøre det, men sier likevel at han kan «skvise meg inn for operasjon før jul».

- Jeg må være ærlig, det er ikke så mye å ta av.

«Du har en del»

Armene og lårene vil han ikke operere.

- Men du vil få bra effekt av å fjerne dét, sier han og tegner grønne streker på siden av midjen min.

- Du har en del, det har du. Men jeg vil at vi begge skal bli fornøyd. Jeg vil at du tenker deg nøye om, sier han.

Vi blir enige om at jeg kan få time hos ham før jul.

«Det er bare å ringe, så har vi tid til deg», sier han.

Jeg ringer ikke tilbake.

(Filtermagasin.no): For første gang i denne spalten trekker vi fram en podcast – rett og slett fordi det nettopp er true crime-historien som nøstes opp i «Serial» som fenger oss mest om dagen.

Ellers er det ikke mange kliss nye serier eller filmer som dukker opp denne uka – men til gjengjeld er det mye gammelt gull i de mange nettbaserte kanalene vi etterhvert har tilgang til.

Inne på Filter finner du som vanlig den komplette oversikten over nyhetene på Netflix, HBO Nordic, Viaplay, C More Play, NRK Nett-TV og TV 2 Sumo.

• Se alle Filters streamingtips!

NYHET! Få gode streamingtips rett i innboksen din – meld deg på Filters nyhetsbrev!

«Misfits»

Britene kan dette her med humor og det ikke helt sannsynlige. En av våre absolutte favoritter er selvfølgelig «Red Dwarf». Vi glemmer aldri episoden «DNA» der øl spiller en sentral rolle da et Vindaloo-monster herjer: «Of course, lager! The only thing that can kill a vindaloo!»

Ergo, «Misfits» kan støtte seg på en stolt tradisjon – selv om handlingen ikke er lagt til outer space.

Premisset er enkelt: En gjeng unge småkriminelle utfører samfunnstjeneste idet de blir rammet av et lynnedslag som gir dem superkrefter.

Ikke bare tradisjonelle superkrefter av den typen vi ser i «X-Men», men også evnen til å skifte kjønn, gi liv til tegninger og så videre. «Misfits» er full av humor, sex og bannskap, og hadde opparbeidet seg en ivrig fanskare da den ble lagt ned etter fem sesonger i fjor.

Er du glad i britisk humor og synes at antihelter med superheltkrefter virker interessant? Da kan du godt sjekke «Misfits» – som nå ligger ute med alle sesonger på både HBO Nordic og Netflix.

Kan sees på: HBO Nordic og Netflix

«Øyevitne»

Første episode av denne norske og faktisk ganske lovende spenningsserien hadde premiere på NRK Nett-tv mandag denne uka – men om du ikke rakk å se episoden da, ligger den ute på nett til 26. november.

Har du fått med deg NRK-appen på Apple TV, forresten? Med både NRKs innhold og TV 2 Sumo på plass der (og Chromecast), er det lettere enn noen gang å se norske serier når du vil på tv-skjermen.

Kan sees på: NRK Nett-tv

«Serial»

Dette er en av de aller mest oppslukende seriene vi følger med på dagen – det eneste er bare at den ikke blir levert med bilder, ettersom det er en podcast.

Du må dermed skape dine egne bilder mens journalisten Sarah Koenig i ukentlige episoder (fem er ute hittil) nøster opp trådene i den 15 år gamle – og helt reelle – drapssaken der 17-åringen Adnan Syed ble fengslet for drapet på eksen Hae Min Lee.

Men er han egentlig skyldig? Vi følger spent med.

Kan sees høres på: Serialpodcast.org, iTunes eller YouTube

Andre høydepunkter blant ukas nyheter:

Netflix: I Am Legend, Cobra, Min mikropartner, Spioner som oss, Pleasantville, E-Team

HBO Nordic: The Affair, Boardwalk Empire

NRK Nett-TV: Ein idiot på tur, Tema: Andre verdenskrig, Tidsvitne: Den nye humoren, Kampen for tilværelsen, Entourage

TV 2 Sumo: Homeland episode 4, Fargo, Arrow (ses 3), Solsidan (ses 3)

Viaplay: Grusomme meg 2, About Time

C More Play: Ted, Gotham, Disconnect

• Se alle Filters streamingtips!

NYHET! Få gode streamingtips rett i innboksen din – meld deg på Filters nyhetsbrev!

Inne på Filter finner du den komplette oversikten over nyhetene på Netflix, HBO Nordic, Viaplay, C More Play, NRK Nett-TV og TV 2 Sumo.

Denne saken ble opprinnelig publisert på film- og tv-bloggen Filter.

Kurdiske styrker har tatt tilbake den nordirakiske byen Zumar og landsbyene rundt fra Den islamske staten (IS).

Nær Bagdad har irakiske sikkerhetsstyrker erobret byen Jurf al-Sakhar.

En kurdisk etterretningsoffiser i Zumar sier den kurdiske peshmerga-militsen angrep fra fem hold tidlig lørdag morgen.

Styrkene fikk støtte fra kampfly, og møtte sterk motstand før de fikk overtaket.

Zumar ligger omkring 60 kilometer nordvest for Mosul, den første irakiske byen som falt under IS’ offensiv i juni.Byen var blant de første kurdiskkontrollerte byene som ble erobret av IS i august.

I september tok kurderne igjen over kontrollen, men måtte trekke seg tilbake igjen etter å ha lidd store tap.

Klarer den kurdiske peshmerga-militsen å holde Zumar, vil det gjøre det enklere for dem å rykke fram mot Sinjar-fjellet, hvor IS omringer den irakiske Yazidi-minoriteten.

De kurdiske styrkene får luftstøtte fra USA og andre medlemmer av koalisjonen som har tatt opp kampen mot ekstremistgruppen, men mangler tunge våpen og hindres av hjemmelagde bomber og minefeller lagt igjen av islamistene.

Et peshmerga-medlem sier til Reuters at en snikskytter fortsatt opererer i en landsby i nærheten av Zumar, og at en bilbombeeksplosjon i området kostet sju kurdiske soldater livet.

I landsbyen Ayn al-Helwa skal 17 IS-medlemmer ha blitt tatt til fange av den kurdiske militsen, alle sunnier fra den irakiske byen Tel Afar.

De irakiske sikkerhetsstyrkenes erobring av byen Jurf al-Sakhar nær Bagdad lørdag regnes som et av de største framskrittene i det strategiske området på lang tid.

Klarer irakiske myndigheter å holde byen, kan det hindre sunni-opprørerne i å nærme seg hovedstaden og gjøre det vanskelig for dem å holde forbindelsen med områdene i Anbar-provinsen der de står sterkt.

- Vi har greid å presse ut terroristene fra Den islamske staten fra Jurf al-Sakhar i dag, og heiser nå det irakiske flagget over de offentlige kontorene, sier provinsguvernør Sadiq Madloul til Reuters.

22 luftangrep

Samtidig melder den amerikanske sentralkommandoen i Pentagon at USA og allierte land har gjennomført 22 luftangrep mot Den islamske staten (IS) i Irak fredag og lørdag, opplyser den amerikanske sentralkommandoen.

Amerikanske fly har også ødelagt IS-artilleri ved grensebyen Ayn al-Arab i Syria, opplyser militære tjenestemenn.

Angrepene var blant annet rettet mot mål nær Mosul-demningen, Fallujah og byen Bayji i nord, der det ligger et oljeraffineri.

Blant målene var både små og store IS-enheter, bygninger, kjøretøy og stillinger, opplyser kildene.

Både bombefly, jagerfly og droner deltok, og alle skal ha kommet trygt tilbake.

(NTB-Reuters).

(Dagbladet): Å være danser har sine mindre elegante sider, til tross for at det fra scenen kan se uendelig vakkert og glamorøst ut.

Spesielt for de ufaglærte «Skal vi danse-deltakerne», som for noen ukers tid endrer livsstilen sin drastisk. Plutselig skal de kastes i lufta, svinges rundt på høye hæler og utføre utfordrende koreografier.

Gjennom de ti sesongene av dansekonkurransen har deltakerne fått kjørt seg, og noen har fått skuldre ut av ledd, blødende lepper og enorme blåmerker som følge av mindre elegante knall og fall på parketten.

•Se video over

- Store problemer med å danse

Søndag var det likevel den profesjonelle danseinstruktøren til Roar Strand, Nadya Khamitskaya, som var uheldig og tråkket over foten under dansetreningen.

– Nå går Khamitskaya på krykker og har store problemer med å danse ifølge pressekontakt for Skal vi danse, Christoffer Steen.

Derfor har den tidligere dommer og danser Alexandra Kakurina steppet inn som Roar Strands makker. Likevel er planen at Khamitskaya skal føre sin partner ut på parketten under lørdagens sending.

Også i 2010 vrikket Nadya foten da hun danset med Åsleik Engmark. Med støtteskinne på foten trosset hun smertene og danset paret til topps i konkurransen.

Programlederen Didrik Solli Tangen som i år leder programmet sammen med Kathrine Moholt, har i det siste glimret med sitt fravær under sendingene som følge av en blindtarmbetennelse og har blitt erstattet av TV 2-profil Guri Solberg.

- Føltes som noe var revet opp innvendig

Den mest dramatiske skaden gjennom «Skal vi danse»-sesongene er det imidlertid programleder Sigurd Sollien som står for. I 2008 pådro han seg en muskelskade i lysken da han danset quickstep med dansepartner Ingrid Beate Thompson.

– Da jeg landet fra volt nummer to så kjente jeg at det var noe som hadde gått skikkelig gærent. Det kjentes ut som om at noe ble revet opp innvendig, og det var for så vidt riktig.

Likevel fullførte han dansenummeret sitt uvitende om hva det var som faktisk hadde hent ham.

- I det ene øyeblikket tenkte jeg; hva gjør jeg egentlig nå? Mens i det andre så tenkte at jeg må jo bare danse på. Så det gjorde jeg.

Måtte trekke seg

I tillegg til muskelfestet som var revet av og hadde hoppet fem centimeter ned mot lårregionen, hadde Sollien også pådratt seg indre blødninger. Som følge av skadene måtte programlederen vemodig trekke seg fra konkurransen.

- Det ser ut som et europakart, påpekte daværende programleder Kristian Ødegård da Sollien senere var tilbake i «Skal vi danse»-lokalet og viste frem sitt enorme blåmerke.

Samme år som Sigurd Sollien røk ut, fikk også Jenny Skavlans dansepartner Egor Filipenko noen heftige ballespark av partneren under dansetrening.

Året etter i 2009 var det tidligere «Skal vi danse»-programleder, og deltaker Carsten Skjelbreid som havnet i ulykka da han slo opp en tolv år gammel prolaps mens han skulle knyte skoene sine før sin danseopptreden.

Etter fire sprøyter fra legen og behandling hos kiropraktor var imidlertid Skjelbreid tilbake på dansegulvet. Senere nådde han helt til topps som vinner for sesongen, til tross for smertene han måtte overbære.

- Jeg holdt nok litt for hardt

Samme året måtte partneren til Triana Iglesias, Tobias Karlsson, forlate dansegulvet etter å ha fullført et sambanummer selv om han fikk skulderen ut av ledd da han skulle løfte den tidligere «Paradise»-programlederen.

- Jeg tror jeg holdt litt for hardt i armen hans, sa en bekymret Iglesias som måtte intervjues alene etter det dramatiske dansenummeret.

Også nåværende programleder for showet Cathrine Motholt har fått kjørt seg på parketten. Våren 2006 vant hun konkurransen, men det, ikke helt smertefritt.

- Dette er det synlige beviset på at «dance is pain», sa hun den gang mens hun viste fram et ikke så lite blåmerke på hofta.

- Noen ganger slipper dansepartneren min meg litt for hardt ned i bakken etter løftene, dette fikk jeg da jeg traff gulvet med hofta først!

Sendt til legevakten

Samme året måtte Kristian Ødegård til legevakten etter at han fikk dansepartneren, Alexandra Kakurinas, albue i rett i ansiktet og kuttet seg kraftig i leppa underveis i den heftige dansen.

Men det tok han med knusende ro.

- Det var ganske dypt, så det var jo litt kult da, sa han allerede under neste sending da han var tilbake på parketten.

(Dagbladet): I fjor overnattet 1311 personer med innvandrerbakgrunn på norske krisesentre – noe som utgjør to tredjedeler av det totale antallet. 

Og selv om antall beboere totalt sett har ligget stabilt de fire siste årene, har andelen med innvandrerbakgrunn steget jevnt og trutt. Det går fram av statistikk Sentio har laget for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir.

Personer med innvandrerbakgrunn er også overrepresentert på statistikken over voldsutøvere. 52 prosent av beboerne rapporterte om en voldsutøver med utenlandsk opprinnelse – en svak økning fra året før.

Men voldsutøveren og den utsatte hadde som oftest samme bakgrunn. I tilfellene der dette ikke var tilfelle, var voldsutøveren oftest av norsk opprinnelse. 25 prosent av innvandrerne rapporterte om en overgriper uten innvandrerbakgrunn, mens 15 prosent av beboerne uten innvandrerbakgrunn hadde vært utsatt for overgrep fra en innvandrer. 

«Dette er tilsvarende mønster som tidligere», heter det i rapporten der statistikken blir presentert.

-Middelaldersk kvinnesyn

- All vold i nære relasjoner er helt uakseptabelt. Vi har sett over en lengre tid at innvandrere er overrepresentert i krisesenter-statistikken. Det viser at det er for mange menn med innvandrerbakgrunn ikke har lagt bort sitt middelalderske kvinnesyn når de kommer til Norge. Vold, overgrep og mishandling kan ikke bortforklares med henvisning til tradisjon eller kulturelle forskjeller, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) til Dagbladet.

– Jeg savner også at innvandrerorganisasjonene er tydelige på at det ikke er lov å utøve vold i nære relasjoner eller bruke vold i oppdragelsen i Norge. Alle borgere og foreldre i Norge må følge norsk lov. Vi får ikke en holdningsendring hvis ikke miljøene selv tar tak i denne ukulturen, legger hun til.

- Himla bra

Daglig leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet ser annerledes på det. Hun sier til Dagbladet at det er vanskelig å si hvorfor andelen beboere med innvandrerbakgrunn øker – fordi sårbare grupper (som minoritetskvinner) har vært utelatt fra en rekke studier om vold i nære relasjoner. Hun syns uansett at det trenden er positiv.

Hun viser til at minoritetskvinner i mindre grad har selvstendig økonomi og eget nettverk sammenlignet med etnisk norske, som i større grad får hjelp fra krisesentrene uten å overnatte.

– Og likevel finner de fram til oss! Det er svært positivt og et tegn på vellykket integrering at de vet at de har et tilbud som ivaretar dem, sier Smaadahl til Dagbladet. 

Bufdir-rapporten påpeker også at brukere med innvandrerbakgrunn i større grad utsettes for vold fra flere i familien, og tilføyer:

«Dette kan øke trusselbildet og gi mindre nettverk å spille på i en krise. De kan også oppleve det vanskelig å håndtere boligmarkedet på egenhånd».

– Det viser seg dessuten at innvandrerkvinner lever kortere tid i volden enn norske. De finner seg ikke i volden og går. Det er himla bra – og stikker jo hull på en del myter om, lever kortere tid i volden enn norske. De finner seg ikke i volden og går. Det er himla bra – og stikker jo hull på en del myter om at volden i noen kulturer er «normalisert», sier hun.

Horne mener det er behov for tiltak særlig rettet mot vold i innvandrermiljøer.

– I introduksjonsprogrammet for innvandrere skal det legges til rette for informasjon om kvinner og barns rettigheter og samfunnets syn på vold og voldtekt. Dette skal også være et tema på etterutdanningen av lærere som underviser nyankomne innvandrere i samfunnskunnskap. Alle som kommer til Norge skal få klar beskjed om at det ikke er akseptabelt og det er straffbart å utøve vold i Norge, sier hun.

Æresvold

Beboerne med og uten innvandrerbakgrunn oppsøker stort sett krisesentrene av samme grunn – de ble utsatt for psykisk vold, trusler og fysisk vold. Her er det ingen «vesentlige forskjeller» mellom de to gruppene, heter det i rapporten – men beboere med innvandrerbakgrunn oppgir i noen tilfeller æresrelatert vold, tvangsekteskap og menneskehandel som årsak, tilføyes det.

Seks prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn bodde på krisesenteret som følge av æresrelatert vold – det vil si 79 personer.

Kategorien æresrelatert vold har ikke vært brukt tidligere. Derfor finnes ikke sammenlignbar tallmetariale fra foregående år.

Fire prosent hadde vært utsatt for menneskehandel (53 personer) og tre prosent (39 personer) svarte at tvangsekteskap
var årsaken til oppholdet. 

Beboere med innvandrerbakgrunn hadde dessuten en noe yngre aldersprofil, var oftere utenfor arbeidslivet, fikk oftere hjelp til å komme i kontakt med andre tjenester og hadde lengre opphold enn beboere uten innvandrerbakgrunn. Det var også en betydelig lavere andel med funksjonsnedsettelse i denne gruppen, ifølge rapporten.

Hindrer kvinner å jobbe

Generelt er krisesentrenes beboere er betydelig mindre yrkesaktive enn andre, noe som har endret seg lite over tid. Bare 31 prosent av beboerne i 2013 var yrkesaktive (deltid eller heltid), sammenlignet med 66,2 prosent blant norske kvinner generelt.

«Noen kvinner hindres i å jobbe, som en del av voldsutøvers strategi for å isolere vedkommende», tilføyes det. Rundt halvparten av beboere uten innvandrerbakgrunn mottok offentlig støtte (NAV/sosialstøtte/trygd), heter det i rapporten som også viser til en studie som viser at dem som opplever å ha dårlig råd, oftere opplever vold.

Så godt som alle beboerne hadde en nær relasjon til voldsutøveren. Bare to prosent oppga at de var utsatt for vold fra en eller flere ukjente personer.