bilindustrien

Personer med innvandrerbakgrunn er også overrepresentert på statistikken over voldsutøvere. 52 prosent av beboerne rapporterte om en voldsutøver med utenlandsk opprinnelse – en svak økning fra året før.

Men voldsutøveren og den utsatte hadde som oftest samme bakgrunn. I tilfellene der dette ikke var tilfelle, var voldsutøveren oftest av norsk opprinnelse. 25 prosent av innvandrerne rapporterte om en overgriper uten innvandrerbakgrunn, mens 15 prosent av beboerne uten innvandrerbakgrunn hadde vært utsatt for overgrep fra en innvandrer. 

«Dette er tilsvarende mønster som tidligere», heter det i rapporten der statistikken blir presentert.

-Middelaldersk kvinnesyn

- All vold i nære relasjoner er helt uakseptabelt. Vi har sett over en lengre tid at innvandrere er overrepresentert i krisesenter-statistikken. Det viser at det er for mange menn med innvandrerbakgrunn ikke har lagt bort sitt middelalderske kvinnesyn når de kommer til Norge. Vold, overgrep og mishandling kan ikke bortforklares med henvisning til tradisjon eller kulturelle forskjeller, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) til Dagbladet.

– Jeg savner også at innvandrerorganisasjonene er tydelige på at det ikke er lov å utøve vold i nære relasjoner eller bruke vold i oppdragelsen i Norge. Alle borgere og foreldre i Norge må følge norsk lov. Vi får ikke en holdningsendring hvis ikke miljøene selv tar tak i denne ukulturen, legger hun til.

- Himla bra

Daglig leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet ser annerledes på det. Hun sier til Dagbladet at det er vanskelig å si hvorfor andelen beboere med innvandrerbakgrunn øker – fordi sårbare grupper (som minoritetskvinner) har vært utelatt fra en rekke studier om vold i nære relasjoner. Hun syns uansett at det trenden er positiv.

Hun viser til at minoritetskvinner i mindre grad har selvstendig økonomi og eget nettverk sammenlignet med etnisk norske, som i større grad får hjelp fra krisesentrene uten å overnatte.

– Og likevel finner de fram til oss! Det er svært positivt og et tegn på vellykket integrering at de vet at de har et tilbud som ivaretar dem, sier Smaadahl til Dagbladet. 

Bufdir-rapporten påpeker også at brukere med innvandrerbakgrunn i større grad utsettes for vold fra flere i familien, og tilføyer:

«Dette kan øke trusselbildet og gi mindre nettverk å spille på i en krise. De kan også oppleve det vanskelig å håndtere boligmarkedet på egenhånd».

– Det viser seg dessuten at innvandrerkvinner lever kortere tid i volden enn norske. De finner seg ikke i volden og går. Det er himla bra – og stikker jo hull på en del myter om, lever kortere tid i volden enn norske. De finner seg ikke i volden og går. Det er himla bra – og stikker jo hull på en del myter om at volden i noen kulturer er «normalisert», sier hun.

Horne mener det er behov for tiltak særlig rettet mot vold i innvandrermiljøer.

– I introduksjonsprogrammet for innvandrere skal det legges til rette for informasjon om kvinner og barns rettigheter og samfunnets syn på vold og voldtekt. Dette skal også være et tema på etterutdanningen av lærere som underviser nyankomne innvandrere i samfunnskunnskap. Alle som kommer til Norge skal få klar beskjed om at det ikke er akseptabelt og det er straffbart å utøve vold i Norge, sier hun.

Æresvold

Beboerne med og uten innvandrerbakgrunn oppsøker stort sett krisesentrene av samme grunn – de ble utsatt for psykisk vold, trusler og fysisk vold. Her er det ingen «vesentlige forskjeller» mellom de to gruppene, heter det i rapporten – men beboere med innvandrerbakgrunn oppgir i noen tilfeller æresrelatert vold, tvangsekteskap og menneskehandel som årsak, tilføyes det.

Seks prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn bodde på krisesenteret som følge av æresrelatert vold – det vil si 79 personer.

Kategorien æresrelatert vold har ikke vært brukt tidligere. Derfor finnes ikke sammenlignbar tallmetariale fra foregående år.