bilindustrien

(Dagbladet): Interpol søker nå etter to østerrikske tenåringsjenter som de mener er lurt til å reise til Syria for å kjempe side om side med islamske opprørere, skriver Al Arabiya News.

Ungdommene forsvant i forrige uke. De første livstegnene de fortvilte foreldrene fikk fra deres barn var gjennom sosiale medier. Og beskjeden var at de hadde reist for å kjempe «hellig krig».

Men foreldrene forteller at de ikke tror de meldingene ble skrevet av jentene.

Lurt

Myndighetene mistenker at de har blitt lurt til å forlate landet, skriver Austrian Times.

Samra Kesinovic er bare 16 år, og hennes venninne Sabina Selimovic er 15. Begge kommer fra bosniske flyktningfamilier som bosatte seg i Østerrike etter krigene på 1990-tallet.

Nye bilder på deres Facebook-sider viser dem med kalashnikov-våpen – omgitt av væpnede menn.

Jakter på barna

I deres siste statusoppdatering annonserte de planer om å gifte seg, slik at de kunne bli «hellige krigere» og i meldingene – som deres familier tviler på stammer fra dem – forteller de: «Døden er vårt mål».

Østerrikske tjenestemenn mener at paret bor i en treningsleir, at de er gift og bor i hjemmene til sine nye menn.

Foreldrene til barna er nå reist ut av Østerrike for å jakte på sine døtre, tross at de har fått meldinger fra barna om at «ingen noensinne vil finne oss her».

140 000 drept

Over 140 000 mennesker skal være drept, og ni millioner drevet på flukt siden opposisjonen grep til våpen i Syria våren 2011, skriver NTB. En rekke opprørsgrupper kjemper nå mot regjeringsstyrkene i landet, flere av dem med bånd til terrornettverket al-Qaida.

Opprørsgruppene får støtte fra ulike land, blant dem Tyrkia, Saudi-Arabia, Qatar og USA.

President Bashar al-Assad støttes av blant annet Russland og Iran, mens amerikansk og britisk etterretning skal ha forsynt opprørerne med våpen fra Muammar Gaddafis gamle hær i Libya.

(Dagbladet): Psykolog James Mitchell beskrives som arkitekten bak CIAs «utvidet avhørs»-metode, som blant annet ble benyttet i det beryktede Abu Ghraib-fengselet. Etter en ny rapport fra det amerikanske Senatet nå slakter torturmetodene, går psykologen ut og forsvarer dem.  

Han sier avhørsmetodene, som inkluderer vanntortur, stresstillinger, flere døgn uten søvn og å stenge folk inn i små bokser, ga viktige resultater.

- Brutal tortur uten resultater

Den 6300 sider lange sentatrapporten sier imidlertid at avhørsprogrammet tok æren for kritiske etterretningsopplysninger som terrormistenkte hadde gitt dem allerede før de ble ofre for de brutale teknikkene. Rapporten konkluderer med at informasjonen oppnådd gjennom tortur hadde liten verdi for amerikansk etterretning.

 Men dette er ikke Mitchell, som var med å utvikle avhørsmetodene, langt fra enig i.

- De som har en slik Jack Bauer-mentalitet, mener jeg at ikke forstår hvordan etterretningsnettverk egentlig fungerer, hvordan trusselbilder er satt sammen og hvordan etterretning blir brukt. Det at du taper en fyrs hender til rattet og brekker tomlene hans, og han forteller deg hvor bomben er så du kan gå og hente den, er en fantasti, sier Mitchell i et lengre intervju med avisen The Guardian.

I sitt første intervju på over sju år, forsvarer Mitchell de brutale metodene.

- Folkene på bakken gjorde det beste de kunne med sin tolkning av loven på den tiden, sier psykologen.

Angrer ikke

Psykologen Mitchell og hans kollega Bruce Jessens deltakelse i CIAs bruk av torturmetoder ble kjent i 2009. Selv er Mitchell anklaget for å ha benyttet vanntortur på en av hovedmennene bak terrorangrepet 11. september – Khalid Sheikh Mohammed.

- Da hele Guantánamo-saken kom opp, ble alle overgrepene som de gjorde i Gunantánamo forsøkt tilskrevet meg og Bruce, sier Mitchell, som sier de to ikke hadde noe med torturen i fengslene å gjøre.

Men psykologen stiller seg ikke angrende til at han var med og utvikle forvarings- og avhørsmetodene av terrormistenkte.

- Du kan ikke be noen om å risikere livet sitt og tenke og ta beslutninger uten den etterpåklokskapen vi nå har, for deretter å dissekere dem i media ti år etterpå, sier Mitchell i Guardian-intervjuet.

- Aldri få skje igjen

CIA-rapporten, skrevet av en komité i Senatet, er ennå ikke offentliggjort, men den amerikanske avisen McClatchy News sier de allerede nå sitter på konklusjonen. Rapporten slår blant annet fast at CIA tidligere har offentliggjort feilaktige tall på hvor mange de hadde arrestert og brukt disse «forbedret avhørs»-metodene på.

- Konklusjonene er sjokkerende. Rapporten avdekker en brutalitet som står i skarp kontrast til våre verdier som en nasjon. Den dokumenterer en skamplett i vår historie som aldri må få lov til å skje igjen. Dette er ikke hva amerikanere gjør, har lederen av senatskomiteen bak rapporten, Dianne Feinstein, tidligere uttalt.

• Dette kan bli det nye Norge (krever Pluss-abonnement)

Kommunalminister Jan Tore Sanner leverer sitt forslag til økonomiske virkemidler og hovedelementer i den nye kommunereformen i mai.

Slikt skaper naturligvis stor debatt Norge rundt.

- Hvorfor skal vi ha en kommunereform?

- Vi skal sikre gode velferdstjenester i tiårene som kommer og styrke lokaldemokratiet. Det blir stadig færre yrkesaktive per pensjonist, stadig høyere krav til tjenestene og det er kamp om den mest kompetente arbeidskraften. Det er 50 år siden siste vi gjennomførte en reform. Siden har det skjedd mye med infrastruktur og flyttemønstre, og kommunene har fått mange nye oppgaver.

- Hvor store bør kommunene være?

- Vi må ta hensyn til den mangfoldige geografien. Det er ikke «one size fits all». Jeg kommer ikke til å følge anbefalingene om absolutte innbyggertall og antall kommuner.

- Er det bare småkommuner som skal slås sammen?

- Reformen er vel så aktuell for byregionene rundt Oslo, Stavanger, Bergen. Framr mot 2030 vil folketallet vokse. Det trengs boliger, infrastruktur og vi må se større arealer i sammenheng. Kommunene rundt byene bør slå seg sammen, men ikke nødvendigvis med byene. Et eksempel fra mitt hjemfylke Akershus er Nedre Romerike. Der ligger rådhusene så tett at du kan kaste ball mellom dem. Men jeg vil ikke peke på enkeltkommuner, dette er en diskusjon som må tas lokalt.

- Hvilke oppgaver skal løses bedre?

- Det handler om å få større fagmiljøer. I en del av de minste kommunene er det 0,5 årsverk i barnevernet. I halvparten av kommunene er det i snitt 2,2 årsverk med fagpersoner.

- Ifølge undersøkelser er innbyggerne i små kommuner mest fornøyde med tjenestene?

- De aller fleste gir gode tjenester. Men fagmiljøene blir veldig sårbare.

- Mange kommuner, også store, løser det med interkommunalt samarbeid (IKS) og er fornøyd med det. Hvorfor er du negativ?

– I dag er mange kommuner helt avhengig av det for å levere gode tjenester. IKS er kommet for å bli, men jeg er kritisk til omfanget. Man flytter makt bort fra kommunestyrene. Vi vil flytte makten tilbake til de folkevalgte. Små kommunene bruker de store som vertskommune, særlig for velferdstjenestene. Det er jeg skeptisk til.

- En gjennomsnittskommune i EU hadde i 2008 5500 innbyggere, I Norge 11 000. Hvorfor skal norske kommuner være blant de største?

- Gjennomsnitt er et dårlig utgangspunkt, Utsira har 211 innbyggere, Oslo over 600 000. Våre nordiske naboer gjennomfører også reformer nå med tanke på å sikre velferdstjenestene framover.

- Så dette er en velferdsreform?

Ja, det handler om velferd og lokaldemokrati.

- Er det egentlig Høyre og ikke Sp som er for desentralisering?

- Jeg møter mange pragmatikere rundt om i landet, også Sp-ordførere, som ser utfordringene. Ap har programfestet dette. Kommunereformen er ikke avhengig av meg. Det er ikke et spørsmål om, men når og hvordan det skjer.

- Når vil du bruke tvang?

– Hvis tre kommuner sier ja og den siste sier nei, mener jeg Stortinget skal skjære gjennom.

- Skal du spare eller bruke penger på dette?

- Erfaringen er at sammenslåing krever ekstra penger, men kommunene kan hente ut noe over tid.

- Hvor mye?

- Det kan jeg ikke si nå.