bilindustrien

Norwegian har investert i alt 336 millioner euro – 2,8 milliarder kroner – i to irske selskaper i forbindelse med oppstarten av langdistanseflyginger mellom Storbritannia og USA.

Det melder den irske avisa Independent.

Kontroversielt

Avisa setter kapitalinnsprøytningen i forbindelse med Norwegians kontroversielle oppstart av flyginger mellom London og USA denne sommeren.

I juli i år går de første flyene fra Gatwick utenfor London til New York, Los Angeles og Fort Lauderdale, meldte Norwegian i oktober i fjor.

Satsingen har vakt internasjonal oppsikt – og kraftig motbør fra fagforeninger.

I februar i år omtalte det amerikanske nyhetsmagasinet Time satsingen, og skrev at et «ultra-billig, anti-fagforenings- oppstart-flyselskap kan omskape flyindustrien».

- Dårlig lys

«Det som gjør trekket interessant er ikke bare at et flyselskap med Norwegian i navnet baserer sine langdistanseflyginger (til Nord-Amerika og Asia) i Irland; det er at flyselskapet faktisk ikke opererer noen flighter ut fra Irland», skrev Time.

Både før og etter at Norwegian i februar fikk irsk flylisens, har lederen Lee Moak i det amerikanske pilotforbundet ALPA gått i strupen på flyselskapet.

- Tatt i betraktning at Norge er i verdenstoppen når det kommer til arbeidsvilkår, er det faktum at Norwegian vil flytte sin drift til Irland for å kunne utnytte arbeidskraft beklagelig og setter Norge i et dårlig lys, sa han da han og andre fagforeningstopper i begynnelsen av februar var i Norge for å prøve å stoppe Norwegians irske lisens.

Mer kontrovers

Da Norwegian hadde fått lisensen sa Moak at den ville skape det samme bekvemmelighetsflagg-systemet som har kostet amerikanske sjøfolk titusenvis av jobber

Norwegian-sjef Bjørn Kjos ser ikke ut til å la kritikken om at Norwegian ikke lenger egentlig er norsk gå så hardt inn på seg.

«Vi bryr oss ikke en skitt om det. Vi drar der passasjerene drar. Norge er for lite til å overleve», skal han ha sagt til britiske Guardian – en uttalelse Kjos senere mente journalisten hadde misforstått.

- Sitatet i The Guardian kom da jeg snakket om at Norwegian faktisk må fly der passasjerene er. De fleste som kommer til Europa fra USA og Asia vil til de mest interessante byene. De vil til London, Barcelona og Paris, enten vi liker det eller ikke, var den korrigerte versjonen han ga til VG.

Dobbelt irsk

De 2,8 milliardene som Norwegian nå har investert i Irland er ifølge Independent fordelt mellom de to selskapene Norwegian Air international og Arctic Aviation Assets, begge med hovedkontor i Dublin.

Der har Norwegian selskap av så å si alle de viktigste flyleasingfirmaene. Independent skriver at halvparten av verdens leasede flyflåte bestyres gjennom selskaper basert i Irland.

(Dagbladet): I en og en halv uke i fjor sommer var sju av landets mest kjente musikere samle på Vestre Kjærnes Gård under «Hver gang vi møtes»-innspillingen.

Felles for de sju er at de har gjort musikken til levebrød, men under den siste episoden, som sendes på TV 2 lørdag kveld, begynner kollegene å snakke om hva de ville ha vært om de ikke hatt stått på en scene med mikrofonen i hånda.

Da turen kommer til Simone Eriksrud, som er godt kjent fra bandet D’Sound, ble det høy latter rundt bordet.

- Feil ut

- Jeg har gjort veldig mye forskjellig. Jeg har jobbet i en afroflette-salong, som sekretær hos AEG Norge, også jobba jeg i en klesbutikk. Jeg har lyst til å være en person som kan gjøre hva som helst for å overleve, sier Eriksrud før hun skynder seg å si:

- Ok, det kom litt feil ut.

En av dem som ler høyest er Sigvart Dagsland.

- Jeg fikk bare så mange bilder, jeg må ta de bort, sier han og gjør skyve-bevegelser foran seg i lufta.

Da latteren har roet seg noe utdyper Eriksrud, før alle igjen begynner å le rundt bordet:

- Jeg tror at hvis jeg ikke hadde vært musiker, hadde jeg forhåpentligvis vært diplomat eller journalist.

Se klippet med hendelsen øverst i saken. 

- 40 yrker

Dagsland forteller at han opprinnelig ville bli journalist, men at han studerte jus to år i Bergen før han satset på musikken for fullt.

- Jeg er så heldig at jeg tror jeg har vært innom 40 yrker. Taktekker, tømmerhogger, bonde, trailersjåfør, og jeg er faktisk utdannet EDB-ingeniør, sier Elg.

Hver uke har Dagbladets anmelder Øyvind Rønning trillet terning på de ulike tolkningene. Elgs versjon av Lars Lillo-Stenbergs «Hjernen er alene» fikk seks øyne på terningen.

- En sår og melankolsk sang blir forvandlet til mektig rock med et vanvittig trøkk, der Elg utnytter sitt stemmepotensial til fulle til han går i ett med sangen, skrev blant annet Rønning.

«Hver gang vi møtes» sendes på TV 2 lørdag klokka 20.00 og 21.40.

(Dagbladet): 25 minutter etter at det private romfartsselskapet SpaceX skjøt opp en Falcon 9-rakett med last til Den internasjonale romstasjonen, klarte den anerkjente atrofotografen Thierry Legault å fange raketten på film fra bakken.

- Jeg var klar over oppskytingen, og en mulig passering over Europa 20 til 25 minutter senere, men jeg visste ikke hvilken kurs den ville ta. Jeg tok med meg et videokamera, bare sånn i tilfelle, men forventet ikke noe spektalulært. Jeg ble forbløffet over det jeg så på himmelen, sier Legault til Dagbladet.

Utrolig prestasjon

Astrofotografen Legault, som er forfatter av en bok om emnet, får skryt for å ha klart å fange kapselen «Dragon» på film. På videoen kan man tydelig se omrisset av kapselen og solcellepanelenene som lyser på siden.

Dragon-kapselen er et lite fartøy (7,2 meter lang og 2,7 meter bred) som beveger seg i flere kilometer per sekund, 35 mil over jorda. Det er dermed veldig vanskelig å lage en slik detaljert video på måten Legault har gjort.

Den oppsiktsvekkende videoen har allerede imponert flere.

- Utrolig! Dette er alvorlig bra arbeid, skriver astronom og blogger Phil Plait på Slate.com.

- Vi må bare si det. Astrofotograf Thierry Legault har gjort det igjen! skriver Universe Today.

I 2010 klarte han å ta et blinkskudd av romferja Atlantis og den ISS, som suste forbi sola på 0,54 sekunder.

Oppskytingsekperiment

Dragon-fartøyet skal etter planen dokke med Den internasjonale romstasjonen (ISS) i morgen.  Med seg har den en last på 2,2 tonn, blant annet mat, nye romdrakter, reservedeler og verktøy til rundt 150 ulike eksperimenter.

Det var også knyttet mye spenning rundt oppskytingen av Dragon-kapselen på grunn av et sideekperiment. Rakettens første trinn, som separeres fra fartøyet ganske kort tid etter oppskytingen, var utstyrt med fire bein som kunne felles ut.

I stedet for å dumpe trinnet mer eller mindre ukontrollert i Atlanterhavet, ville SpaceX prøve eksperimentell teknologi for å «lande» den.

Mye skulle klaffe. Etter separasjon måtte trinnet orientere seg riktig, bremse og gjenvinne kontrollen ved hjelp av motorer. De lange beina, som lå inntil kroppen under oppskyting, skulle etter planen felles ut og dempe nedslaget.

Men SpaceX melder at eksperimentet var vellykket og at trinnet landet i Atlanterhavet og at flere skip er på vei til stedet.

(Dagbladet): Under den årlige spørretimen «På tråden med Vladimir Putin» sendte den russiske presidenten et sterkt signal om konflikten i Øst-Ukraina, ifølge New York Times.

For Putin begynte å bruke den «glemte» og historiske benevnelsen Novorossija når han snakket om landområdet som i dag utgjør store deler av Øst-Ukraina. Benevnelsen kan oversettes til «Nye Russland».

Området strekker seg fra grenseområdene ved Moldova i vest til den Russiske grensa i sør, og inkluderer byene Donetsk og Odessa.

- Gud vet

På spørsmål om hvorfor området ble en del av Ukraina i 1920, sa Putin at «bare gud vet» hvorfor det skjedde.

Den russiske presidenten sa under spørretimen at han følte en forpliktelse til å beskytte etniske russere i Øst-Ukraina.

- Vi må gjøre alt for å hjelpe disse menneskene til å beskytte sine rettigheter og uavhengig bestemme sin egen skjebne. Det handler om å sikre rettighetene og interessene for Nye Russland. Kharkiv, Luhansk, Donetsk og Odessa var ikke en del av Ukraina under tsar-tidene, og ble overført i 1920. Hvorfor? Gud vet.

- Deretter har disse områdene ikke tilhørt Russland av ulike grunner, men folk ble værende. Vi må oppfordre dem til å finne en løsning.

Egen stat?

Flere av de pro-russiske opprørerne, som vestlige makter mener er styrt av Russland, har uttalt at de ønsker en egen stat – Novorossija.

- Området har 20 millioner innbyggere med industri og ressurser. Etter europeiske standarder er jo det et stort land, sier opprøreren Yegor Kvasjiuk til magasinet Foreign Policy.

Foreign Policy spør i artikkelen hvor alvorlig vi egentlig trenger å ta dette.

- Var Putins valg av terminologi bare et psykologisk teater på samme dag som Ukraina, Russland, USA og EU prøvde å jobbe fram en avtale i Geneve for å hindre opptrapping av konflikten? Eller betrakter Putin dette som et realistisk scenario?

Ifølge bladet har det lenge gått rykter om at et kart som viser områder av et delt Ukraina har sirkulert i Kreml.

Utprøvd scenario

Scenarioet er dessuten utprøvd før, men i midre skala – for eksempel i Abkhazia og Sør-Ossetia i Georgia og Transnistria i Moldova. I begge tilfellene er det snakk om utbryterområder som ønsker kontroll over eget område, og som har Moskvas støtte.

Slike fastlåste og langvarige konflikter er trolig i Russlands interesse. Blant annet gjør denne type uro det vanskelig for Urakina å bli NATO-land med det første, siden alliansen er tilbakeholdne med å akseptere nye medlemsland med mye uroligheter og grensetvister.

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen har tidligere sagt i et intervju at dette er Putins «geopolitiske og strategiske måte å tenke på».

- Hvis du ser på et kart, vil du se hvorfor det er strategisk viktig for Russland. Jeg ser på dette som en del av et mønster, og det er drevet av president Vladimir Putins sterke ønske om å gjenopprette russisk storhet ved å reetablere innflytelse i det tidligere Sovjet, sa han.

Fogh Rasmussens harde retorikk ble besvart under spørretimen til den russiske presidenten, og hevdet at NATO-toppen hadde lekket en hemmelig samtale mellom de to da han var dansk statsminister.

- Jeg trodde knapt mine øyne og ører. Hvilken form for tillit kan man ha etter en slik episode, sa Putin.

En NATO-talsperson benekter påstandene.

Våpenkappløp

Putin sa videre at Russlands annektering av Krim var et svar på NATOs utvidelse østover, og advarer alliansen mot å gå for langt.

- Når infrastruktur fra en militærblokk nærmer seg våre grenser, vekker det bekymring og spørsmål hos oss. Vår beslutning om Krim bygget delvis på en vurdering av hva som ville skjedd dersom vi ikke hadde gjort noe, sa Putin.

Hadde Russland latt være å gripe inn, ville NATO før eller siden ha innlemmet Ukraina i alliansen og sagt «Dette har ingenting med dere å gjøre», ifølge Putin.

- Til slutt ville NATO-skip ha lagt til kai i byen Sevastopol, som har vært den russiske marinens juvel.

Putin gjentok også sin bekymring for rakettskjoldet som USA og NATO planlegger i Øst-Europa.

Ifølge ham har NATO satt i gang et våpenkappløp som Russland er tvunget til å svare på.

Trapper opp

Russland har så langt benektet at de har noe å gjøre med den pågående situasjonen i Øst-Ukraina å gjøre, men i dag bekreftet russerne at det militære nærværet i området har blitt trappet opp.

- Vi har tropper i forskjellige regioner og det finnes tropper nærme den ukrainske grensen. Noen er utplassert der fra før, mens andre har blitt sendt dit som forsterkninger i lys av situasjonen i landet, sier talsperson Dmitrij Peskov til kanalen Rossija-1.

(Dagbladet): Det private romfartsselskapet SpaceX skjøt klokka 21.25 fredag kveld opp en Falcon 9-rakett med last til Den internasjonale romstasjonen. Hovedoppdraget er å bringe utstyr til utposten i rommet, noe som ser ut til å gå helt fint, men det var et sideeksperiment som sto for den store spenningen.

Rakettens første trinn, som separeres fra fartøyet ganske kort tid etter oppskytingen, var utstyrt med fire bein som kunne felles ut. I stedet for å dumpe trinnet mer eller mindre ukontrollert i Atlanterhavet, ville SpaceX prøve eksperimentell teknologi for å «lande» den.

Mye skulle klaffe. Etter separasjon måtte trinnet orientere seg riktig, bremse og gjenvinne kontrollen ved hjelp av motorer. De lange beina, som lå inntil kroppen under oppskyting, skulle etter planen felles ut og dempe nedslaget.

Klarte det

SpaceX melder at landingen i Atlanterhavet var vellykket, og at en rekke skip er på vei til stedet.

Selskapet ga det på forhånd bare 30 til 40 prosents sjanse for å lykkes. Under en pressekonferanse to timer etter oppskyting mente SpaceX-sjef og Tesla-gründer Elon Musk at lite tydet på at de ville lykkes

- Det var veldig grov sjø og høye bølger i områdene, så det er dårlige odds for at den traff vannet riktig, sa Musk under en pressekonferanse.

Eksperimentet vil gi verdifulle data, målinger og kunnskap om utviklingen av gjenbrukbare rakettsystemer. På sikt – når teknologien virker – er målet å kunne lande på fast grunn. 

Opp og ned

En av de store milepælene innen romfart er å lage rakettsystemer som ikke styrtes i havet, men kan lande og brukes om igjen. Det vil kutte kostnadene dramatisk. SpaceX har blant annet utført flere tester med Grasshopper-raketten, som ikke kan nå omløpsbane, men som tar av og lander vertikalt.

- Dersom vi greier å få til teknologien – og vi prøver veldig hardt – ser vi oppskytinger i prislandskapet mellom fem og sju millioner dollar. Det vil endre ting dramatisk, sa SpaceX-sjef Grynne Shotwell under en satellittkonferanse i Singapore i 2013.

Til sammenlikning kostet en gjennomsnittlig romferjeoppskyting 450 millioner dollar, vel 2,7 milliarder norske kroner, ifølge NASA. De karakteristiske ferjene er tatt ut av drift, og SpaceX har landet en milliardkontrakt med NASA for å utføre fraktoppdrag til ISS.

Dragon-fartøyet, som var montert i toppen av raketten, nådde omløpsbane uten store problemer og sikter seg nå inn mot ISS med lasten om bord. Den skal legge til søndag.