STOCKHOLM (Dagbladet): Alarmen gikk klokka 14.53 fredag ettermiddag. En lastebil ble observert i høy fart nedover den travle Drottninggatan i sentrale Stockholm. Foran løp mennesker for livet.
Det var scener lignende det Europa var vitne til i Nice og Berlin i fjor. En lastebil ble gjort om til et våpen i det svenske myndigheter beskriver som et terrorangrep.
MINNESTED: Anders Mårdh (54) jobber like i nærheten av Drottninggatan. I dag satt han seg ned ved minnestedet hvor en livløs kvinne hadde ligget dagen før. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
I alt fire personer ble drept og ytterligere 15 ble skadet. Åtte av dem var alvorlig skadet lørdag morgen, deriblant et barn.
Vasker opp blod
- Jeg har fått beskjed av sjefen om å vaske opp blodet her. Det er helt forferdelig. Det er helt utrolig at noe sånt kan skje her. Det hører ikke akkurat til hverdagen å måtte vaske bort blod. Man blir veldig berørt, sier Sven Eric Franson til Dagbladet.
Mens restaurantene i Drottninggatan åpner, står Franson og vasker opp en blodpøl inne i oppgangen til bygården.
Store mengder blod ligger smørt utover gata. Intetanende turister spaserer rett over med trillekoffertene sine.
Bor ved åstedet
KAOS: Stefan Ekerhov bor like overfor stedet hvor lastebilen som ble brukt i angrepet, ble kapret. – Det var helt kaos i gata, sier han om scenene som utspilte seg etter angrepet. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Lastebilen som ble brukt i angrepet ble kapret noen kvartaler fra der dødsferden endte, ved Åhléns city.
Stefan Ekerhov bor like overfor kapringsstedet. I dag gikk han og avga sin forklaring til politiet.
Da han i går kom ut i gata minutter etter at lastebilen hadde dundret gjennom Drottninggatan, lå det en livløs kvinne der hvor Franson i dag vasket blod. Blodet lå også innover i oppgangen i bygården.
- Det var helt kaos i gata, hvor det lå 3-4 mennesker. Kvinnen, som må ha vært det først offeret, ble det forsøkt å gi livreddende hjelp, sier Ekerhov.
MINNESTED: Utenfor butikken hvor en kvinne ble påkjørt ble det i formiddagstimene lørdag laget et minnested. Her har de første blomsterbukettene blitt lagt ned. Foto: Christian Roth Christensen. Vis mer
Så knust barnevogn
I dag ligger det plast, et teppe og en palle for å dekke over stedet hvor kvinnen ble truffet.
- Jeg så også en sønderknust barnevogn. Jeg vet ikke om det var kvinnens barn, men å se en knust barnevogn er et forferdelig syn, sier han.
Anders Mårdh (54) jobber like i nærheten av Drottninggatan. I dag satt han seg ned ved minnestedet hvor den livløse kvinnen hadde ligget dagen før.
- Jeg så bare mennesker som skrek og løp rundt. I dag er det helt tomt her. Det som er trist, er at det ikke var uventet. Vi har gått og ventet på dette her, sier Mårdh, som også opplevde terroren i Nice på nært hold.
I GÅR OG I DAG: I dag ligger det en pall oppå et plastdekke i gata. Der ble en livløs kvinne meid ned av lastebilen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Én pågrepet
I går kveld pågrep svensk politi en 39 år gammel mann i Märsta noen mil utenfor Stockholm, mistenkt for å ha stått bak angrepet. 39-åringen er en usbekisk statsborger og firebarnsfar.
Da Dagbladet besøkte det aktuelle området fredag kveld, var landeveien sperret av noen hundre meter fra stedet hvor 39-åringen ble pågrepet.
Hva han gjorde akkurat her er uklart. Mannen skal ikke ha bodd i Märsta.
Ifølge Aftonbladet har mannen postet propagandafilmer fra IS på Facebook, samt likt bilder av skadde etter terrorangrepet mot Boston Marathon i 2013. Politiet har bekreftet pågripelsen.
Sikret spor
En person Dagbladet snakket med i går var vitne til etterdønningene av den storstilte politiaksjonen i Märsta hvor blant andre Sveriges nasjonale innsatsstyrke medvirket.
- Jeg kom hit rett etter at han ble pågrepet, sier vitnet, og peker på noen hjulspor i grøfta.
Det er hjulsporene etter politibilen som kjørte den pågrepne mannen raskt fra stedet. Videre forteller vitnet at det var minst ti politibiler tilstede og flere hundepatruljer.
Sergej Ustjugov var best i den russiske kulda og vant med over minuttet i det 50 kilometer lange Ugra Skimaraton. Petter Northug kom på annenplass.
Ustjugov sørget for suveren hjemmeseier da han gikk fra resten av feltet og gikk i mål i ensom majestet.
Petter Northug klarte ikke å følge russeren, men vant spurten om annenplassen.
– Dette var tøft, særlig med vinden. Men jeg er fornøyd, jeg var ikke sterk nok til å følge Sergej, så jeg måtte fokusere på spurten bak, sa Northug til arrangøren da han kom i mål ifølge NRK.
Northug var eneste nordmann på start i Russland. Han setter snart snuta mot Island hvor han skal gå Fossavatn Skimaraton like over påske.
– Det neste blir Fossavatn. Det er dette som er veien til OL, sier Northug ifølge NRK.
(Dagbladet): Med seks poeng, seks scoringer og seks angrepsspillere som har rotert offensivt for Rosenborg, har trønderne fått den ideelle sesongstarten. Også erkerivalen Molde har full pott etter to kamper, før lagene møtes på Lerkendal i kveld.
Før sesongstart sa Ole Gunnar Solskjær til Dagbladet at Molde har Eliteseriens beste angrepsspillere i Björn Bergmann Sigurdarson, Óttar Magnús Karlsson, Sander Svendsen, Fredrik Brustad og Thomas Amang. Solskjær var samtidig klar på at Sigurdarson var ligaens aller beste spiss.
Det fnyser Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen av.
- Har Sigurdarson scoret noen mål da? spør 51-åringen nesten litt oppgitt.
- Nei, ikke foreløpig.
- Da er vel det spørsmålet ferdigsvart. De beste spissene er i Rosenborg. Det er det vel ikke noen tvil om. Og ikke minst har vi den beste og bredeste troppen, sier Ingebrigtsen til Dagbladet.
Nicklas Bendtner, Pål André Helland og Milan Jevtovic startet på topp i 3-0-seieren mot Odd. Mot Sandefjord ble hele spissrekka byttet ut, slik at Mushaga Bakenga, Matthias Vilhjalmsson og Elbasan Rashi startet i stedet. Trønderne har også langtidsskadde Yann-Erik de Lanlay i bakhånd.
- Vi har en vanvittig god og bred tropp og kan rullere mye på laget. Nå gleder vi oss til å møte Molde foran et fullsatt Lerkendal. Nå har vi rullert og er ferdig ladet til lørdag. Molde er advart, sier Ingebrigtsen.
Avskriver Molde
VENNER: Mushaga Bakenga sier at forholdet til gamletrener Ole Gunnar Solskjær ikke er betent. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Han ser ikke på Solskjærs elever som den sterkeste gullutfordreren.
- Nei, det gjør jeg ikke. Det er Odd som er den sterkeste utfordreren. De har mer kontinuitet. Molde har et ungt lag, som neppe er gode nok i det lange løp helt ennå, mener Ingebrigtsen.
Solskjær tror imidlertid at Molde kan gi trønderne kamp om gullet allerede i år.
- Vi gjorde en opprydding i stallen i fjor. Det får vi utbytte av i år. Samlet sett, med tanke på fysikk, teknikk og talent, er det nok den beste gruppa jeg har hatt, sa Solskjær til Dagbladet før seriestart.
- Jeg tror vi kan hamle opp med Rosenborg og få betalt for de tøffe valgene vi gjorde i fjor, med å skifte ut store deler av laget og få inn unge og sultne spillere. Vi er veldig godt rustet til å ta opp kampen.
Bakenga om gamleklubben
Mushaga Bakenga, som ikke fikk mye tillit under Solskjærs vinger i Molde forrige sesong, frykter ikke sin tidligere arbeidsgiver.
- Jeg ser ikke på Molde som den sterkeste utfordreren. Det er bare vi som kan ødelegge for oss selv. Vi tenker ikke så mye på andre lag, sier Rosenborg-spissen til Dagbladet.
- Hvordan blir gjensynet med gamle lagkamerater?
- Å møte Molde er ikke noe spesielt for meg. Det er artig for folket, men for meg er det bare artig å slå dem, sier Bakenga.
- Hvorfor er dere bedre enn Molde?
- Jeg tror det handler om marginer og kvalitet i lengden. Der er vi bedre. Over 90 minutter skal vi være bedre, men fotballen er rund.
Forholdet til Solskjær
Bakenga hevdet i fjor at han nærmest ble utfryst av Solskjær i Molde. Manchester United-legenden er på sin side klar på at flere av de spillerne han kvittet seg med i fjor, ikke var sultne nok.
- Forholdet til Ole Gunnar er greit. Vi er vel venner, vi. Det er ikke sånn at jeg går forbi ham og ikke hilser. Han har lært meg mye, og jeg er takknemlig for det, sier Bakenga.
Han startet mot Sandefjord, men havner fort på benken mot Molde når uthvilte Bendtner, Helland og Jevtovic trolig går inn i startoppstillingen igjen.
- Hva tenker du om den tøffe kampen om å få starte?
- Konkurransen i laget er bra. Inntil videre spiller alle mye. Vi pusher hverandre og scorer jevnt med mål. Det gjør oss ekstra sterke, mener Bakenga.
Det samme tror Pål André Helland.
- Jeg tror ikke det er noe gøy for motstanderen når de ser hvem sitter på benken og hvem vi kan sette inn hvis vi trenger mål. Mange kan nok få seg en knekk da, sier Helland til Dagbladet.
Vil rotere videre
Ingebrigtsen vil trolig fortsette å rotere en del framover, der Solskjær varsler at han vil rullere mindre enn tidligere. Tidligere var det stikk motsatt.
- Vi har fire kamper på ti-elleve dager. For å få med så mange som mulig gjennom det, vil vi rotere en del. Så får vi se etter hvert hvor mye rotering det blir, men vi må holde den gode stallen vår i gang, sier RBK-treneren.
Solskjær varsler at han vil spille 4-2-4 i enkelte kamper. Det skremmer ikke Ingebrigtsen.
- De tør neppe å komme i den formasjonen på Lerkendal, sier 51-åringen og smiler lurt.
Kampstart er kl. 18.00 på Lerkendal i derbyet mellom Rosenborg og Molde.
(Dagbladet): Krimserien «Gisseltakingen», om en terroraksjon i København, skulle være årets påskesatsing hos DPlay og senere bli sendt på TVNorge. Nå blir premieren på krimserien utsatt, på grunn av fredagens angrep i Stockholm.
Hanne McBride, mediesjef i Discovery Networks Norway som eier TVNorge, forteller at de vurderte det som veldig feil å ha promotering for denne TV-serien på skjermen, etter hendelsene i Sverige.
Krimserien skulle i utgangspunktet hatt premiere i Discoverys nettspiller D-play søndag morgen.
- Vi har tatt promoen av skjermen. Dette er en krimserie som handler om en terroraksjon i København. Jeg er ikke sikker på når den vil bli sendt. Vi avventer det som skjer i Stockholm, sier McBride.
- Viktig å ta hensyn
Hun forteller at datoen for når serien skulle sendes på TVNorge ikke har vært fastsatt.
- Dette skulle være vår påskesatsing på D-play. Det kan hende at den blir det fortsatt, men i så fall blir det senere i påsken, sier McBride, og legger til at det er viktig å utsette slike serier når denne typen handlinger inntreffer, av hensyn til ofre, pårørende og allmennheten.
- Nasjoner i sorg og nabonasjoner i sorg, skal ikke bli utsatt for ting som kan være en påminner eller ytterligere forsterke en sorg eller et sjokk, sier hun.
Serien er skapt av Kasper Barfoed, etter en idé av Adam Price, som også står bak «Borgen», og Søren Sveistrup, skaperen av «Forbrytelsen». I serien kaprer tre tungt bevæpnede menn en T-banevogn i København og tar 15 gisler.
Den omtalte personen ble pågrepet i Märsta i Stockholm og er en usbekisk statsborger, ifølge SVT.
Han skal være 39 år gammel og firebarnsfar. Politiet vil ikke oppgi hva som er årsaken til at de tror han førte bilen, men oppgir at han er mistenkt for terror.
Sverige har forsterket sikkerheten langs grensene i etterkant av angrepet, deriblant mot Norge.
ALBUM: Man vet aldri hvor veien går med Ulver. Det eneste man mer eller mindre med sikkerhet kan slå fast om man har saumfart katalogen deres over tid, er at de veldig ofte går fra det ene ytterpunktet til det andre.
Ulver
Arbeidsinstruksen for denne denne plata har åpenbart vært å gi 80-tallets mørke synth-pop- og postpunk-ambassadører en ny spinn.
Plateselskap
House of Mythology
Forrige plate, «ATGCLVLSSCAP», var i enkle trekk et utdrag fra flere konserter, puslet sammen til en ny enhet i studio. En krevende affære, men like fullt proppet med den sedvanlige, litt uhåndgripelige Ulver-magien som kommer snikende uansett hvilken frakk de har på seg.
Dette leder oss til dagens «The Assassination of Julius Caesar», et album bestående av – i Ulver-målestokk – åtte forholdsvis håndterlige poplåter. Alle av dem sydd sammen av mytologiske og historiske hendelser som speiler makt, begjær, dåder, udåder og det dekadente i samfunnet.
I innledende «Nemoralia» trekkes det linjer fra keiser Nero frem til Diana, Prinsessen av Wales, ender sitt liv i en Paris-tunell i 1997: «Stop dead under the river in the capitol of love». Kristoffer Ryggs dunkle poesi er alltid like besnærende som den er effektiv, der han kaster deg mellom det mytiske og det virkelighetsnære.
Arbeidsinstruksen for denne denne plata har åpenbart vært å gi 80-tallets mørke synth-pop- og postpunk-ambassadører et nytt besøk. Det smaker blant annet av Depeche Mode, David Bowie og New Order. Ja, aner vi til og med noe a-ha-inspirerte vendinger mellom slagene her?
«Rolling Stone» forener industriell pop med myk og duvende soul som skapt for mørke nattklubber på utsiden av lysløypen. «So Falls the World» er en saktegående ballade skrudd sammen for det store lerret, før den på tampen krenger over i harde rytmer og smeller i veggen – alt kan ikke følge regelboken, selvsagt. «Southern Gothic» er Bowie-aktig drama servert med stor fingerspissfølelse, mens «1969» peiler seg inn på Californias hedonistiske og lyssky utgrupper.
«The Assassination of Julius Caesar» kan meget vel være Ulvers mest tilgjengelige plate på overflaten, men den er like fullt proppet med finesse og smarte, subtile og utradisjonelle arrangementsmessige tvister som gir platen en kontemporær følelse. Det låter stort, økonomisk, kaldt og varmt om hverandre.
Det overordnede er uansett at den ivaretar den typiske meditative Ulver-effekten som suger deg inn og rister deg i sanseapparatet. De bruker bare litt andre verktøy for å nå målet denne gangen.
Resultatet er et praktverk av en pop-plate laget av kloke, skapende hoder.
Oslo og Akershus etterlyser penger til T-banetunnel i Norsk transportplan (NTP) som regjeringen la fram onsdag.
I NTP fikk Oslo og Akershus seks milliarder kroner til Fornebubanen, og nesten åtte milliarder til den nye metrotunnelen som skal stå klar om 15 år. Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap) sier til VG at han reagerer på at ingenting er satt av til et nytt signal- og styringssystem til T-banetunnel gjennom Oslo, som hadde kunnet øke kapasiteten med 25 prosent. Et nytt system vil koste rundt fire milliarder.
- Det er klart vi er skuffet, og veldig overrasket, sier Johansen.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier at dette ikke ble prioritert i Oslopakke 3 og at posten derfor ikke nådde opp. Han reagerer på at Oslo og Akershus ber om enda mer penger.
- Hvis Oslo vil at staten skal overta ansvaret for sitt transportsystem, så får de heller be om det. Oslo får nå 400 millioner årlig i rammetilskudd til kollektivtransport, mot 200 millioner fra de rødgrønne, legger han til. Byrådet er uenig og viser til et anmodningsvedtak fra Oslopakke 3.
- Oslo bruker milliarder hvert år, mer enn noen annen norsk kommune. Men gjennom mange år har behovet for signalanlegget vært spilt inn til regjeringen, også fra det forrige borgerlige byrådet med Høyre, Venstre og KrF, sier Johansen.
USAs utenriksminister Rex Tillerson uttrykker sin skuffelse over Russlands fiendtlige reaksjon på det amerikanske rakettangrepet mot Syria.
- Jeg er skuffet over reaksjonen fra russerne, fordi den viser at de fortsatt støtter Bashar al Assads regime, sier Tillerson, som trolig får en utfordrende tur når han skal til Moskva i neste uke.
- Spesielt viser reaksjonen at Kreml fortsatt støtter et regime som utfører denne typen skrekkelige angrep mot sitt eget folk, sier Tillerson med henvisning til det antatte angrepet med kjemiske våpen mot den opprørskontrollerte byen Khan Sheikhoun tirsdag.
Uavhengige eksperter har ikke kunnet bekrefte hvorvidt kjemikaliene som angivelig tok livet av 86 mennesker stammet fra et luftangrep fra Assad-regimets.
Natt til fredag avfyrte USA 59 krysserraketter fra krigsskip i Middelhavet mot basen til det syriske luftvåpenet i Shayrat, og begrunnet det med at det var en reaksjon på at Assad-regimet hadde angrepet Khan Sheikhoun med kjemiske våpen.
Russiske myndigheter innkalte til hastemøte i FNs sikkerhetsråd og anklaget USA for aggresjon og åpenbart brudd på folkeretten med rakettangrepet.
USAs ambassadør Nikki Haley gjorde det på sin side klart at USA er forberedt på å iverksette flere angrep som svar på et angivelig nervegassangrep tidligere i uka, men håper det ikke blir nødvendig.
Samtidig med møtet i New York opplyste høytstående tjenestemenn i Pentagon at de undersøker om Russland kan ha hatt noe med det antatte nervegassangrepet å gjøre.
Nærmest på refleks stiller vi oss selv spørsmålet: Hva galt er det vi gjør her i Norge? Spørsmålet er godt fordi det kan bidra til at tjenestene blir bedre. Men hvis protestene ikke først og fremst skyldes barnevernet, er det grunn til å vurdere om selvransakelse er riktig svar.
Min påstand er at protestene mot barnevernet først og fremst må forstås i lys av forhold i demonstrantenes hjemland. Ser man på de østligst beliggende landene i vår egen verdensdel, der protestene har vært som sterkest, blir dette tydelig. Her er det politiske livet sterkt preget av en dragkamp mellom innadskuende, livsstilskonservative tankesett på den ene siden og mer progressive og verdensåpne retninger på den andre.
Sånne spenninger finnes jo absolutt også hos oss, men i Øst- og Sentral-Europa er de mer framtredende og danner klare skillelinjer i det politiske landskapet. Det å protestere mot det norske barnevernet, blir et samlingspunkt for de livsstilskonservative.
Ett av deres politiske mantraer er at deres egen nasjon har vært offer for historisk urett og fremdeles motarbeides av utlandet. Som nasjonalister flest bruker de biologiske sammenlikninger for å snakke om landet sitt («Moderland», «nasjonens sønner», «blod» og liknende).
Når «deres» barn blir tatt ut av foreldrehjemmet mens de bor i utlandet, framstiller de livsstilskonservative dette som et angrep på nasjonens kropp: Det norske barnevernet «fortsetter en gammel vikingtradisjon med å røve andre folks kvinner og barn» (Russlands forrige barneombud), kompenserer for «utbredt innavl ved å sikre seg friskt blod» (litauisk programleder på TV) eller «holder den nazistiske Lebensborn-tradisjonen for rasehygiene i hevd» (Tsjekkias nåværende president).
Enda er det flere grunner til at de livsstilskonservative ikke liker barnevernet. De er rett og slett skeptiske til ideen om at barn er individer med dertil hørende rettigheter. De er tilhenger av andre prinsipper. For det første ser de gruppetilhørigheten som viktigst, og da særlig grupper man tilhører uten vanligvis selv å ha valgt dem, slik som familien og nasjonen.
Dernest er de tilhengere av hierarki: Gud på toppen, så mannen, deretter kvinnen og på bunn barnet. Barnet er uferdig moralsk og trenger disiplin. Da er trusselen om mild fysisk vold fra foreldrenes side nødvendig, lyder argumentet.
For det tredje appellerer de livsstilskonservative til instinkter, der barn og biologiske foreldre uansett hører sammen. Barnevernets ideal er rasjonalitet og dermed er det for dem ikke per definisjon best at barna er hos foreldrene.
Mobiliseringen mot barnevernet dreier seg ikke først og fremst om barnevernet, men inngår i en større kampanje med mange forgreninger. – Vi må slåss mot gender, sier kulturkonservative øst- og sentraleuropeiske politikere. «Gender» er blitt samlebetegnelsen på alt fra selvbestemt abort til likelønn, forbud mot familievold, aksept av utradisjonelle seksuelle orienteringer og FNs barnekonvensjon. Og alt blir framstilt som fremmed, noe som påtvinges fra EU og «Vesten».
Argumentet er at Europa er i ferd med å få et «gender-diktatur» som tar sikte på å utslette menneskeheten slik vi kjenner den. Kjønn blir selvvalgt og flyktig, mannen blir degradert, foreldrene fratatt overtaket og familiene oppløst.
Jørn Holm-Hansen om barnevern og verdikonservatisme i Øst-europa Vis mer
Barnevern er langt fra ukjent i Øst- og Sentral-Europa. Polen praktiserer omsorgsovertakelse i samme omfang som Norge, Tyskland, Finland og Sveits. Rundt ti av tusen barn blir plassert utenfor hjemmet i alle disse landene. Også i Russland har omsorgsovertakelse vært svært så vanlig, og fikk enorme dimensjoner på 1990-tallet. Russland har i dag 27 millioner barn. Ikke mindre enn 410 000 av dem er plassert utenfor hjemmet. Her kan man i dagligspråket høre uttrykk som «hun er fratatt» («oná lisjená) om en mor som har mistet omsorgsansvaret omtrent som man i Norge vil kunne si «han er uføretrygdet».
I en fersk – særdeles grundig og nyansert – bok om polske innvandreres møte med det norske barnevernet peker forfatteren, journalisten Maciej Czarnecki, på noen årsaker til at det norske barnevernet møter motstand. Én av dem er at kriteriene for omsorgsovertakelse framstår som vage. Mens man i Polen og mange andre land griper inn når barnets liv og helse er i direkte fare, viser man i Norge til skjønnsmessige forhold rundt barnets psykologiske og læringsmessige utviklingsmuligheter.
Dertil kommer at barnevernet i Norge benytter seg av opplærte, profesjonelle fosterforeldre mens man andre steder oftere plasserer barn hos slektninger. Opplevelsen av å miste barna blir dermed sterkere, ikke minst fordi de gjerne blir plassert i hjem uten tilknytning til hjemlandets familietradisjoner.
Czarnecki peker også på at det er vanskeligere for de biologiske foreldrene å få barna tilbake. Det tilskriver han den sterke vekten barnets tilknytning har i det norske systemet, da inkludert tilknytningen til fosterfamiliene. Er noen av disse særtrekkene ved norsk barnevern noe vi vil og slipp på?
Det er heller ikke sånn at barn med polsk litauisk, eller russisk bakgrunn bosatt i Norge har større sannsynlighet for å oppleve omsorgsovertakelse enn barn uten innvandrerbakgrunn. Tvert om. SSB-tall fra 2014 viser at for Norge som helhet blir 7,6 av 1000 tatt ut av hjemmet. Hvis vi ser på innvandrerbarn (og tar bort norskfødte barn av innvandrede foreldre, der tallene er enda lavere), ser vi at innvandrerbarn fra Russland får omsorgsovertakelse i 10,3 av 1000 tilfeller. For polakker i Norge er tilsvarende tall 2,2/1000, for rumenere 6,5/1000 og for litauere 2,3/1000.
Det er dermed fire ganger større sjanse for at et barn bosatt i Polen blir tatt ut av det biologiske foreldrehjemmet enn for et polsk barn i Norge.
Barnevernet kan med god samvittighet holde hodet kaldt. Ikke alt dreier seg om Norge!
