bilindustrien

(Dagbladet/NTB): En 19 år gammel gutt fra Nittedal er død av hjernehinnebetennelse, opplyser kommunen like etter klokka 14.00 fredag ettermiddag.

- Kommunen har mottatt budskapet om at den 19 år gamle gutten som var innlagt på Rikshospitalet med smittsom hjernehinnebetennelse, er død.  Vi har mottatt budskapet med stor sorg og våre tanker går nå først og fremst til guttens familie og venner, skriver Nittedal kommune på sine hjemmesider.

Kommuneoverlege Tron Harald Torkildsen sier til Romerikes Blad at kommunen ble informert om den smittede gutten torsdag. Da ble det iverksatt smitteverntiltak, og personer nær den syke 19-åringen er gitt forebyggende behandling. Ifølge RB dreier det seg om 34 personer som har fått forebyggende behandling.

– Da vi fikk vite om dette, klarte vi raskt å komme i kontakt med venner og bekjente som har hatt kontakt med vedkommende den siste tida, sier han.

Smittsom meningokokksykdom spres ved dråpesmitte, men det er liten fare for å bli smittet. Kommuneoverlegen oppfordrer likevel personer med symptomer som hodepine og feber, om raskt å ta kontakt med lege.

Ifølge kommunen er det nå bekreftet at bakterien er meningokokk type C. Det vil si at alle som er vaksinert mot hjernehinnebetennelse de siste par årene, er dekket med denne vaksinen.

Ifølge Romerikes Blad har 19-åringen tidligere vært elev ved Bjertnes videregående skole i Nittedal. Han har den siste tiden vært mye med venner som i år har vært russ.

Kommunen har opprettet et kriseteam på Bjertnes videregående skole. Kriseteamet kan kontaktes på tlf. 918 00 006, opplyser Nittedal kommune.

WIEN (Dagbladet): Den første generalprøven til årets hovedfinale i Eurovision, som blir avholdt i Wiener Stadthalle i Wien, gikk ikke helt etter planen.

Midt under prøvene måtte de tre programlederne Mirjam Weichselbraun, Alice Tumler og Arabella Kiesbauer underholde publikum mens arrangørene fant ut hva som var galt.

- Det er noen tekniske problemer her, men det løser seg, sa de fra scenen.

Nå ser det derimot ut til at problemet er under kontroll, og at sendingen igjen går som planlagt.

En rekke prøver

Deltakerne i hovedfinalen skal gjennom flere prøver før det gjelder under hovedfinalen lørdag kveld. Den første prøven avholdes fredag klokka 14, mens andre prøve avholdes i kveld klokka 21.

I morgen er den siste prøven klokka 13, før det virkelig gjelder i hovedfinalen klokka 21.

Problemer for svenskene

Svenskenes håp Måns Zelmerlöw og låta
<![CDATA[]]>
«Heroes» har hatt flere tekniske problemer i Wien. Flere detaljer på sceneshowet har ikke vært i boks, og det har vært problemer med kameravinkler.

- Det har ikke vært mine beste gjennomganger. Det er en del å gjøre, sa han tidligere denne uka til Expressen.

Etter den andre generalprøven før delfinalen torsdag kveld sendte representanter for den svenske delegasjonen en smørbrød-liste til de østerikske arrangørene med hva de måtte forbedre.

Frankrike har vedtatt en ny lov som forbyr de store matvarekjedene å destruere usolgte matvarer. Loven ble enstemmig vedtatt i den franske nasjonalforsamlingen torsdag, og den pålegger supermarkedene å donere usolgt men fortsatt spiselig mat til veldedighet, eller sørge for at kassert mat går til dyrefor.

Alle de store matvarekjedene i Frankrike må heretter inngå kontrakter med veldedige organisasjoner som skal formidle de usolgte matvarer til dem som trenger det. Hver franskmann kaster mellom 20 og 30 kilo mat i året, og til sammen blir dette mat for nærmere 170 milliarder kroner.

Den franske regjeringen har tatt mål av seg til å halvere mengden mat som kastes innen 2025. I Norge kastet vi i fjor i gjennomsnitt 46,3 kilo matvarer hver, til sammen 231.000 tonn mat til en verdi av rundt 12 milliarder kroner.

Bra tiltak

- Vi syns dette er et veldig bra og spennende tiltak, men vi representerer hele matbransjen i Norge, og vi vet ikke hvordan alle ledd der stiller seg til en eventuell innføring av en slik ordning her til lands, sier kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett AS til NTB.

Matvett eier og driver ForMat-prosjektet som skal bidra til å redusere matsvinnet i Norge med 25 prosent innen utløpet av 2015.

For to uker siden underskrev regjeringen og matbransjen en intensjonsavtale som innebærer at forbrukerne skal få bedre informasjon og hindre at store mengder mat havner i søppelkassa hvert år.

Samtidig er det ikke bare forbrukerne som kaster mat: Tidligere denne uka skrev Aftenposten om hvordan matindustrien, i grossistleddet og i butikkjedene, kasserer rundt 130.000 tonn mat i året. En hovedårsak er at frukt og grønnsaker ikke tilfredsstiller kundenes krav til utseende.

- Med intensjonsavtalen skal vi jobbe fram en mer forpliktende avtale som skal i mål om et år. Den vil si mye om hvordan vi skal finne de beste tiltakene. Ikke minst må vi finne den beste målingen av svinn, sier Schrøder.

- Sløsing

De fire statsrådene som underskrev den norske avtalen, var fredag i statsråd, men har tidligere gjort det klart hva de syns om norsk matkasting:

- Det er en stor sløsing av edle produkter. Vi sparer både lommeboka og miljøet om vi klarer å redusere matsvinnet, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) sendte klar melding til sin næring:

- Næringa kan bli enda bedre på å bruke hele fisken, og lage bedre emballasje.

Matforskningsinstituttet Nofima er allerede i gang med utvikling av emballasje som bedre beskytter og bevarer maten. I følge dem er fire av de åtte viktigste grunnene til at forbrukerne kaster mat, knyttet til måten den er pakket inn på.

- Ulike matvarer trenger ulik emballasje, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen, ansvarlig for et prosjekt der målet er redusert matkasting om et par år. Løsningen skal bli nyutviklede emballeringsteknologier som øker holdbarheten og forbedrer produktets kvalitet.

(NTB)

(Dagbladet): På vei inn til forhandlingene i Stortinget om hvor mange Syria-flyktninger Norge skal ta imot sier både Jonas Gahr Støre (Ap) og Audun Lysbakken (SV) at det kan være lurt å innkvartere flyktninger på skoler.

- Ja, i den første fasen. Vi kan ikke utelukke slike løsninger, men det må jo holde en akseptabel standard. Målet er at de som kommer til Norge raskt skal få bolig, opplæring og arbeid, sier Støre.

Han får støtte fra SV-leder Audun Lysbakken.

- Det er godt tenkt. Det er viktig å vøre kreativ for å se om vi kan klare å ta imot flere. Da må vi være villige til å se på nye løsninger, sier han.
- For de flyktningene det gjelder vil det å komme til Norge uansett være mye bedre enn slik de har det i dag, sier han.

Kompromiss

Støre sier han ikke vet hvor lang tid partiene trenger for å kome til enighet. Han har den siste tiden understreket flere ganger hvor viktig han mener det er at Stortinget samler seg om et bredt forlik i saken.

- Det kan nok hende vi må gå noen runder for dette er store spørsmål, og det er detaljerte spørsmål. Det får ta den tiden vi trenger, men målet er å bli enige før sommeren, sier han.

Lysbakken er ikke like kompromissvillig.

- Jeg ser ingen grunn til å gå bort fra 10 000. Det er et flertall for 10 000 og det er er nødvendig å ta i mot flere. Jeg går inn for at denne prosessen skal ende på 10 000. Vår rolle her er å holde de andre partiene ansvarlige for de løftene de har gitt, sier SV-lederen.

Penger og forpliktelser

Høyre og Frp legger i dag fram en skisse til et forlik om Syria-flyktninger når de møter opposisjonspartiene på Stortinget til forhandlinger for fjerde gang.

Dagbladet kan erfare at regjeringspartiene nå legger både mer penger og større forpliktelser på bordet. Forpliktelsene
går på antallet Syriaflyktninger for årene framover.

Etter det Dagbladet forstår, har Høyre og Frp innsett at de er nødt til å komme opposisjonen i møte for at det skal bli mulig å inngå et bredt forlik, og derfor foreslå et økt antall syriske kvoteflyktninger til Norge.

Regjeringspartiene vil imidlertid, etter det Dagbladet får opplyst, foreslå en lengre tidshorisont enn det opposisjonen i utgangspunktet har gått inn for.

En meningsmåling Dagbladet presenterer i dag viser at folket er delt på midten i spørsmålet om vi skal ta i mot 10 000 flyktninger fra Syria de neste to årene.

Problemer med bosetting

En samlet opposisjon ønsker at Norge skal ta imot de 10 000 kvoteflyktningene i løpet av to år. Men Høyre og Frp mener det er lettere å beskrive et konkret antall i et litt lengre perspektiv, siden det fortsatt ikke er klart hvor mange kommuner som kan bosette flere flyktninger.
 
Inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) har bedt alle kommunene om å kartlegge hvor mange ekstra flyktninger de kan bosette i 2015 og 2016.  Frist for tilbakemelding er 27. mai, men mange kommuner har bedt om utsettelse. Ni kommuner har hittil svart at de vil ta imot flere kvoteflyktninger, åtte kommuner er positive — med ulike forutsetninger, mens ti kommuner svarer nei.

Ønsker kompromiss

Etter forrige møte, sa KrFs fungerende parlamentariske leder, Hans Olav Syversen, at det er flere årsaker til at dette fremdeles drøftes, på tross av at stortingsflertallet er enige om å ta imot 10 000 syriske flyktninger.

- Vi diskuterer både situasjonen i nærområdene, båtflyktningene i Middelhavet og hva vi gjør hjemme i Norge. Jo bredere enighet det er om dette, jo bedre, sa Syversen til Dagbladet.

Høyres Trond Helleland understreket at regjeringspartiet er innstilt på et kompromiss med opposisjonen.

- Det er jo derfor vi sitter her. Et bredt kompromiss vil være et viktig signal når det gjelder Syria og Middelhavet.

- Må få følger

SV-leder Audun Lysbakken er den som står hardest på at et eventuelt stortingsflertall for å ta imot 10 000 syriske kvoteflyktninger må få reelle følger.

- Jeg forventer at Venstre og KrF er mer opptatt av flyktningene fra Syria enn det politiske forholdet til Frp, men dette blir en viktig politisk test, har Lysbakken tidligere sagt til Dagbladet.

(Dagbladet): Roy Hodgson vekket i går oppsikt da han offentliggjorde troppen som skal møte Irland og Slovenia til kamp neste måned. Mannskapet er omtrent blottet for store stjerner og inkluderer i stedet navn som Leicester-spiller Jamie Vardy og QPR-spiss Charlie Austin. 

Duoen jobbet henholdsvis som fabrikkarbeider og murer for bare seks år siden, noe engelsk presse vet å gjøre et poeng ut av.

«Englands potensielle lagoppstilling til møtet med Irland er kanskje den verste noen sinne», skriver Metro.

- Syltynt

Avisen legger også ved et bilde av denne mulige startelleveren mot Irland, som kan se slik ut:

Tom Heaton (Burnley) – Nathaniel Clyne (Southampton), Phil Jagielka (Everton), Phil Jones (Man. Utd), Ryan Bertrand (Southampton) – James Milner (Man. City), Fabian Delph (Aston Villa), Ryan Mason (Tottenham) – Jamie Vardy (Leicester), Charlie Austin (QPR), Andros Townsend (Tottenham).

Selv om meritterte spillere som Wayne Rooney, Theo Walcott og Danny Welbeck også er i troppen, er ikke TV 2-kommentator Øyvind Alsaker i tvil om at det engelske mannskapet er dårligere enn på lenge.

- Det er åpenbart en svak tropp og potensiell syltyn ellever, sier Alsaker til Dagbladet.

Generasjonsskifte

TV 2-kommentatoren påpeker at flere av Englands mest profilerte spillere de siste årene har gitt seg på landslaget, deriblant tidligere kaptein Steven Gerrard.

- Jeg tror dette handler om det store generasjonsskiftet som har vært på gang en stund. England er inne i en periode hvor «alt» skal erstattes, sier Alsaker og fortsetter:

- Det som helt sikkert er Englands plan og håp, er at de skal få opp et slagkraftig lag av de yngre spillerne som er på vei opp. Det er en del spennende, som Jack Grealish i Aston Villa.

Et av de mest overraskende navna i Hodgsons tropp er nevnte Vardy. Spissen har bare scoret fire mål denne sesongen, men har til gjengjeld vist at hans ekstreme fart kan skape problemer for mange forsvar. Det har blant andre Manchester United og Louis van Gaal fått erfare.

Alsaker tror på sin side ikke at Vardy kommer til å bli en fast mann i Englands startellever fremover.

- Men han kan likevel bli nyttig. Bare se på Ricky Lambert. England har fått god bruk for ham tidligere. Dette er med på å gi folk som Vardy følelsen av at de er med og at de har en sjanse til å bidra.

• Dette er Englands tropp til treningskampen mot Irland 7. juni og EM-kvalifiseringsmøtet med Slovenia sju dager senere:

Målvakter: Robert Green, Joe Hart, Ben Heaton.
Forsvarere: Ryan Bertrand, Gary Cahill, Nathaniel Clyne, Kieran Gibbs, Phil Jagielka, Phil Jones, Chris Smalling.
Midtbanespillere: Ross Barkley, Fabian Delph, Jordan Henderson, Adam Lallana, Ryan Mason, James Milner, Raheem Sterling, Andros Townsend, Theo Walcott, Jack Wilshere.
Angripere: Charlie Austin, Wayne Rooney, Jamie Vardy, Danny Welbeck. 

(Dagbladet): Det ikke ubetydelige lageret med pornografisk materiale som ble funnet i gjemmestedet til Osama bin Laden i Pakistan vil ikke bli offentliggjort «på grunn av innholdet». Det skriver den britiske avisa The Telegraph.
 
Pornografien ble funnet i villaen der lederen for den sunnimuslimske organisasjonen al-Qaida ble drept av amerikanske spesialstyrker natt til 2. mai i 2011.

- På grunn av innholdet

Brian Hale, en talsmann for myndighetene, sa til den britiske avisa at denne delen av den tidligere al-Qaida-lederens eiendeler vil forbli en hemmelighet.

- Vi har ingen planer om å offentliggjøre dette på nåværende tidspunkt. Dette nettopp på grunn av innholdet.

Amerikansk etterretning fant porngrafien på datamaskiner som ble beslaglagt under raidet som endte med at bin Laden ble skutt og drept.

Mye informasjon

Selv om pornografien som ble funnet ikke vil se dagens lys, ble mye annen informasjon offentliggjort. Deriblant korrespondanse mellom bin Laden og hans kone, ordre til al-Qaida-kommandører og lister over lesemateriale på engelsk.

Det kom også fram at bin Laden hadde etterlyst informasjon om danske journalister.

Brevet som omhandler de danske journalistene, ble sendt av bin Laden til en annen framstående al-Qaida-topp i september 2010, ifølge det danske nyhetsbyrået Ritzau. 

Sendte jihadister til Danmark

- Vennligst avse de nødvendige ressurser til å samle inn opplysninger om de to journalistene fra Danmark som er tilknyttet avisen som fornærmet profeten, skriver bin Laden i brevet. 

Simi Jan, journalist i dansk TV 2, bekrefter at hun er den ene av de to journalistene. 

- Det er meg, for jeg ble gjort oppmerksom på det allerede den gang. Vi tok det ikke så ille opp, for Danmark er jo i al-Qaidas søkelys, sier hun til Ritzau. 

Danmark er nevnt minst tre ganger i brevene som al-Qaida-lederen skrev. I ett av de andre brevene står det at tre jihadister ble sendt til Danmark for å «utføre en operasjon». De tre forsvant imidlertid sporløst, ifølge brevet. Det kommer ikke fram i brevene hvem eller hva i Danmark som skulle ha vært målet for denne operasjonen. 

Redd for å bli spionert på

De mange dokumentene gir blant annet innblikk i hvordan den tidligere al-Qaida-lederen drøftet taktikk, hans engstelse over å bli spionert på, og hvor opptatt han var av hvordan gruppen ble framstilt i mediene. 

I ett av dokumentene oppfordret han sine følgere til heller å planlegge nye angrep mot USA enn å kjempe mot andre muslimer. 

Brevet var ett av rundt tusen dokumenter som ble funnet da amerikanske spesialstyrker angrep bin Ladens gjemmested i byen Abbottabad i Pakistan i mai 2011.