bilindustrien

(Dagbladet): På vei inn til forhandlingene i Stortinget om hvor mange Syria-flyktninger Norge skal ta imot sier både Jonas Gahr Støre (Ap) og Audun Lysbakken (SV) at det kan være lurt å innkvartere flyktninger på skoler.

- Ja, i den første fasen. Vi kan ikke utelukke slike løsninger, men det må jo holde en akseptabel standard. Målet er at de som kommer til Norge raskt skal få bolig, opplæring og arbeid, sier Støre.

Han får støtte fra SV-leder Audun Lysbakken.

- Det er godt tenkt. Det er viktig å vøre kreativ for å se om vi kan klare å ta imot flere. Da må vi være villige til å se på nye løsninger, sier han.
- For de flyktningene det gjelder vil det å komme til Norge uansett være mye bedre enn slik de har det i dag, sier han.

Kompromiss

Støre sier han ikke vet hvor lang tid partiene trenger for å kome til enighet. Han har den siste tiden understreket flere ganger hvor viktig han mener det er at Stortinget samler seg om et bredt forlik i saken.

- Det kan nok hende vi må gå noen runder for dette er store spørsmål, og det er detaljerte spørsmål. Det får ta den tiden vi trenger, men målet er å bli enige før sommeren, sier han.

Lysbakken er ikke like kompromissvillig.

- Jeg ser ingen grunn til å gå bort fra 10 000. Det er et flertall for 10 000 og det er er nødvendig å ta i mot flere. Jeg går inn for at denne prosessen skal ende på 10 000. Vår rolle her er å holde de andre partiene ansvarlige for de løftene de har gitt, sier SV-lederen.

Penger og forpliktelser

Høyre og Frp legger i dag fram en skisse til et forlik om Syria-flyktninger når de møter opposisjonspartiene på Stortinget til forhandlinger for fjerde gang.

Dagbladet kan erfare at regjeringspartiene nå legger både mer penger og større forpliktelser på bordet. Forpliktelsene
går på antallet Syriaflyktninger for årene framover.

Etter det Dagbladet forstår, har Høyre og Frp innsett at de er nødt til å komme opposisjonen i møte for at det skal bli mulig å inngå et bredt forlik, og derfor foreslå et økt antall syriske kvoteflyktninger til Norge.

Regjeringspartiene vil imidlertid, etter det Dagbladet får opplyst, foreslå en lengre tidshorisont enn det opposisjonen i utgangspunktet har gått inn for.

En meningsmåling Dagbladet presenterer i dag viser at folket er delt på midten i spørsmålet om vi skal ta i mot 10 000 flyktninger fra Syria de neste to årene.

Problemer med bosetting

En samlet opposisjon ønsker at Norge skal ta imot de 10 000 kvoteflyktningene i løpet av to år. Men Høyre og Frp mener det er lettere å beskrive et konkret antall i et litt lengre perspektiv, siden det fortsatt ikke er klart hvor mange kommuner som kan bosette flere flyktninger.
 
Inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) har bedt alle kommunene om å kartlegge hvor mange ekstra flyktninger de kan bosette i 2015 og 2016.  Frist for tilbakemelding er 27. mai, men mange kommuner har bedt om utsettelse. Ni kommuner har hittil svart at de vil ta imot flere kvoteflyktninger, åtte kommuner er positive — med ulike forutsetninger, mens ti kommuner svarer nei.

Ønsker kompromiss

Etter forrige møte, sa KrFs fungerende parlamentariske leder, Hans Olav Syversen, at det er flere årsaker til at dette fremdeles drøftes, på tross av at stortingsflertallet er enige om å ta imot 10 000 syriske flyktninger.

- Vi diskuterer både situasjonen i nærområdene, båtflyktningene i Middelhavet og hva vi gjør hjemme i Norge. Jo bredere enighet det er om dette, jo bedre, sa Syversen til Dagbladet.

Høyres Trond Helleland understreket at regjeringspartiet er innstilt på et kompromiss med opposisjonen.

- Det er jo derfor vi sitter her. Et bredt kompromiss vil være et viktig signal når det gjelder Syria og Middelhavet.

- Må få følger

SV-leder Audun Lysbakken er den som står hardest på at et eventuelt stortingsflertall for å ta imot 10 000 syriske kvoteflyktninger må få reelle følger.

- Jeg forventer at Venstre og KrF er mer opptatt av flyktningene fra Syria enn det politiske forholdet til Frp, men dette blir en viktig politisk test, har Lysbakken tidligere sagt til Dagbladet.