bilindustrien

(Dagbladet): Vladimir Putin er under hardt press fra både Vest-Europa og USA, som har pålagt en rekke sanksjoner mot Russland.

Putin kritiseres sterkt internasjonalt både for hans økonomiske styring innenlands og for hans aggressive utenrikspolitikk, blant annet krigføring i Ukraina.

Alt dette ser ut til å prelle av på Putin, men har «lille» Makedonia – med litt over to millioner innbyggere – ut til å ha gjort presidenten og hans menn nervøse, skriver både Business Insider og Bloomberg.

I løpet av mai er Makedonia blitt rystet av protester mot den sittende regjeringen, og mot-protester fra regjeringens støttespillere.

Bakgrunnen for protestene var en lekkasje av lydopptak som angivelig avslørte at regjeringen planla valgjuks og forsøkte å dekke over et drap.

Nøkkelposisjon

De makedonske urolighetene kommer på et svært dårlig tidspunkt for Putin, som har gjort landet til en sentral del av sin strategi for å trenge seg inn på det sentraleuropeiske markedet.

Makedonia er nemlig ett av fire land Russland er avhengig av for å bygge en gassledning til Europa, og på den måten hente inn sårt tiltrengte inntekter.

- For å hjelpe Gazprom å nå det sentraleuropeiske markedet, har Russland jobbet for å legge en gassledning som går fra Hellas til Makedonia, Serbia og Ungarn. Disse fire landene er avgjørende for Russlands diplomatiske offensiv, har en ekspert uttalt til Bloomberg.

Makedonias statsminister Nikola Gruevski er en åpen Putin-støttespiller, og har kritisert vestens sanksjoner mot Russland. Ikke overraskende har Gruevski også vært positiv til Putins planer om å legge en gasslinje gjennom Makedonia.

Skylder på Vesten

Nå er Putin nervøs for hva urolighetene kan få av konsekvenser for hans strategi, og peker ikke uventet fingeren mot vesten.

Onsdag hevdet Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at urolighetene må ha blitt startet av krefter på utsiden av Makedonia, og anklaget Vesten for å forsøke og bidra til et kupp.

- De siste hendelsene i Makedonia kontrolleres åpenbart fra utsiden, sa Lavrov ifølge det statskontrollerte nyhetsbyrået TASS.

Uttalelser fra Russlands ambassadør til EU, Vladimir Chizhov, underbygger inntrykket av at Russland frykter hva som kan skje hvis situasjonen i Makedonia spinner ut av kontroll. Og at de skylder på vestlige krefter.

• Flere matsaker på db.no/mat

- Ingen vanskelige valg her,sa Robinson og lukket menyen.

- Men vi tar vel et glass champagne mens vi tenker likevel?

På Restaurant Fauna var kvelden ung, og kokkene mange. Robinson og Fredag hadde fått et av flere bord i det som vanligvis er et chambre séparée, og var skjønt enige om valget for kvelden: den faste femretters menyen (795 kroner) og tilhørende vinmeny (695 kroner).

I tillegg klarte ikke Fredag å stå imot fristelsen, og supplerte med en ekstrarett bestående av hummer og selleri.

Men først kom små appetittvekkere i form av løvtynne kjeks med kyllingskinn og västerbottenost.

- Vær så god. Og det er bare å spise med hendene, sa servitøren blidt.

- Sympatisk, kommenterte Robinson.

Ærlig og uformelt

- Det er en av grunnene til at jeg er så glad i Fauna. De kombinerer lave skuldrer og en ærlig og uformell atmosfære med noen av landets beste smakskombinasjoner.

Entusiasmen skulle vare hele kvelden, mens kjøkkenet sendte ut stadig nye høydepunkter.

Først litt ferskost med morkler og tørket eggeplomme, så rognkjeks med endivesalat og svinesvor, før Fredags hummer dukket opp – sammen med selleri, grønne einerbær og en herlig, syrlig saus av fermentert selleri.

Oransjevin

Sistnevnte var perfekt matchet med en oransjevin fra Nord-Italia.

- Spennende valg, mente Fredag.

- Oransjevin er jo knapt en egen kategori, men omtales ofte som «den fjerde fargen». Det var sånn de laget vin før man begynte å lage vanlig hvitvin, så produsentene har egentlig tatt opp en flere tusen år gammel tradisjon.

- Denne er jo laget av Sauvignon Blanc. Så hvor er fargen fra? lurte Robinson.

- Det er fordi drueskallet og steinene får gjære sammen med vinen, på samme måte som rødvin, forklarte Fredag ivrig.

Brokkolikompott

Fra kjøkkenet fulgte perfekt stekte kamskjell med brokkolikompott og alger, og pannestekt skate med nykål, fennikel og smørsaus, godt matchet med henholdsvis Alsace-vin og italiensk Manzoni-vin.

- For en maktdemonstrasjon! Det er imponerende hvordan hver eneste munnfull har så mye kontraster – både i form av smak og konsistens, mente Robinson, og forsøkte å få de siste sauserestene opp på gaffelen.

- Hver gang jeg har spist opp, har jeg bare lyst til å be om mer av det samme.

- Vinene er også imponerende, synes jeg. Alle er gode alene, men de heves flere hakk når man kombinerer dem med maten. Her er det ingen tilfeldigheter, supplerte Fredag.

Asparges og and

Hovedretten var and fra Holte gård, tysk asparges og puffet bokhvete.

- Det er ingen tvil om at det smaker godt, men kombinasjonen er ikke like spennende som mye av det andre, mente Robinson.

Til dessert kom det sjokolade rullet i tørkede solbær, med hasselnøttis og flak av tørket melkepuré, og kjøkkensjef Bjørn Svensson dukket selv opp for å høre om det smakte.

Etter drøyt fire timer og snaut 3500 kroner for et par glass champagne, fem og seks retter med tilhørende vinpakke, sto Robinson og Fredag igjen på fortauet.

- Det er mye penger, men her på Fauna vil jeg si at det er verdt det, konkluderte Fredag fornøyd.

- Det er en helt annen opplevelse enn mange av restaurantene som er et hakk billigere, og kan måle seg med dem som er langt dyrere. Og da har man jo råd til å spise ute en gang til også, mente Robinson.

- Ja, sa Fredag. – Skal vi ikke bare bestille bord nå med en gang?

robinson&[email protected]

Politiet opplyste klokka 15.38 lørdag at brannmannskapene hadde kontroll på stedet, om lag tre kvarter etter at meldingen om brannen kom. Kort tid etter ble det bekreftet at to personer var funnet døde i hytta.

Operasjonsleder Kjartan Waage i Hedmark politidistrikt forteller til NRK at hytta sto i full fyr da slokkingen begynte.

Politiet kjenner ikke identiteten på de to døde, men vet hvem som eier hytta.

Brannen startet på dagtid, og en annen hytteeier i nærheten varslet brannvesenet.

Propangassflasker som sto inni hytta, eksploderte i varmen fra brannen, ifølge NRK.

(Dagbladet): Rafael Nadal har slitt med å finne tennisformen det siste året, og innrømmet i mars at han sliter med selvtilliten.

Nylig ble han også slått på grus av Andy Murray, noe som er uvant kost for den spanske gruskongen.

Snart starter starter Roland Garros-turneringen. Nadal har herjet på grusen i Paris de siste årene og vunnet hele ni ganger på de ti siste utgavene, men nå frykter mange at det vil bli en stopp.

Nadal kommer inn i turneringen rangert som nummer sju i verden, hans laveste rangering i løpet av de siste ti årene. 28-åringen har heller ikke vunnet på clay court i løpet av denne tidsperioden, noe som har fått folk til å avskrive ham.

Nadal er seedet som nummer seks i turneringen han har vært helt suveren i. Mange mener det er helt feil av arrangøren.

Nå får han støtte fra sin kvinnelige tenniskollega Maria Sharapova.

- Alle forventer så mye av Rafa på denne tiden av året. Han taper noen få kamper, men å stille så mange spørsmål, jeg syns det er respektløst, sier Sharapova ifølge Sky Sports.

- Han er en utrolig mester og har ingen grunn til å være her å gjøre det samme igjen. Viljen og motivasjonen til å fortsette og bevise for seg selv hva han kan gjøre er bemerkelsesverdig, sier Sharapova.

Den kvinnelige tennisstjernen mener behandlingen av Nadal er «trist».

(Dgbladet): Uten humler og bier ville store deler av verden sett ganske annerledes ut. De utgjør nemlig viktige komponenter i økosystemer gjennom sin rolle som bestøvere eller pollinatorer.

De sørger for bestøving av blant annet eple, kirsebær, blåbær, rips, solbær, stikkelsbær, kiwi, tomat, melon, squash, rødkløver og soyabønner.

En rapport som ble publisert onsdag denne uka viser at det står svært dårlig til med humlene i Europa nå:

Nesten hver fjerde humle er truet med utryddelse.

- Rapporten, som er utgitt av European Environment Agency, og fått navnet «State of Nature in the EU» viser at 24 prosent av humlene er utrydningstruet. Dette er en svært alvorlig utvikling, sier generalsekretær Christian Steel ved samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) til Dagbladet.

Rapporten viser også at insektenes kapasitet til å bestøve avlinger har sunket med rundt fem prosent i perioden 2000 til 2010, som følge av at de stadig blir færre.

12 norske er borte

I Norge er det registrert 208 biearter. En tredjedel av disse er oppført som truet i Rødlista, ifølge artsdatabanken.

I tillegg er 12 av artene ikke observert de siste åra

- Sannsynligvis er de borte fra Norge for godt, sier Steel ved SABIMA.

Han tror mange ikke er klar over hvor dramatisk humle- og/eller biedød kan ha å si for norsk og internasjonal matproduksjon.

- Opp mot 30 prosent av maten vi spiser er avhengig av å bli pollinert av humler og andre villbier, sier han.

- Og 84 prosent av Europas avlinger er på en eller annen måte avhengig av insektpollinering. Bier og humler er de mest effektive på dette, men også sommerfugler er pollinerende insekter, fortsetter Steel.

Av Norges 208 biearter er 35 humler. Av disse er følgende seks på rødlista:

• Kløverhumle
• Slåttehumle
• Bakkehumle
• Lundgjøkhumle
• Kysthumle
• Gresshumle

Innen landbruket er pollinering på verdensbasis beregnet til å ha en årlig verdi tilsvarende rundt 1300 milliarder norske kroner, ifølge en rapport fra 2009.

Mye humler = stor avling

Og nettopp det at størrelsen på avlinga avhenger av hvor mange humler som surrer rundt i åkeren i løpet av en sommer, har kløverbonden Per Oskar Ørmen (60) erfaring med.

- Er det lite humler blir avlinga liten. Er det mange humler blir avlinga stor, sier Ørmen til Dagbladet.

Han har drevet kløverproduksjon på sin gård i Råde i Østfold de siste sju åra, og sier det har overrasket ham hvor stor betydning de små innsektene faktisk har hatt for resultatene.

- Det er humlene som gjør susen. Avlinga er helt avhengig av dem, og om de forsvinner kan ikke jeg drive med kløverproduksjon mer, sier han.

Han tror det er ulike årsaker til at han har opplevd noen år med mye humler og andre år med få, og at været trolig har en del å si.

- At flere arter er i ferd med å bli borte fra oss, er bekymringsfullt, si han.

- Halvparten vil dø ut

Det norske klimaet er godt tilpasset humler, ifølge humleekspert og seniorforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

- På verdensbasis finnes det i overkant av 250 humlearter. Hele 35 av disse er påvist i Norge, og vi forventer at flere arter vil innta landet de kommende åra, sier Ødegaard som er førsteforfatter av boka «Humler i Norge», som lanseres om to uker.

- Dette er et paradoks, for man frykter at halvparten av alle humlene i Europa vil forsvinne de neste hundre åra, fortsetter han.

Scenariet han refererer til, har han fra en fersk klimarapport fra EU, som han selv har vært med på, der det er listet opp seks ulike framtidsutsikter for humlene i Europa.

- De verste utfallene her er altså at halvparten av humlene vil dø ut. Det at hver fjerde europeiske humle nå er rødlistet, er nok bare en forsmak på de scenariene som vi ser i denne klimarapporten, sier Ødegaard.

- Hva er konsekvensene om humlene forsvinner?

- Det vil ha alvorlige konsekvenser for matproduksjon og pollinering av planter. Nesten alt vi spiser blir pollinert av innsekter – og da i all hovedsak av humler. Uten dem vil vi få et langt fattigere kosthold.

Derfor forsvinner de

Det er en rekke påvirkningsfaktorer som kan virke negativt på humlene, ifølge Ødegaard.

- Det viktigste er arealforandringer, som ødelegger både humlenes boplass og tilgangen til mat. Vi får stadig færre blomsterenger – som i all hovedsak er der biene og humlene finner maten sin, og lager reirgangene og bolene sine, sier han.

- I det siste har forskning også vist at enkelte typer sprøytemidler virker negativt på humlebestanden. De kan gjøre bestandene svakere, noe som igjen gjør de mer utsatt for ulike sykdommer.

- I tillegg kan klimaendringer og det at temperaturene stiger virke negativt på humlene, sier Ødegaard.

Bondens triks

Han forteller at det er små grep den enkelte kan ta for å gjøre livet til humlene litt lysere.

- Man kan for eksempel plante bievennlige planter i hagen, sette ut biehoteller eller humlekasser, og sette av en liten flekk av plenen til en blomstereng. Man kan dessuten unngå å bruke sprøytemidler, sier han.

Kløverbonden Per Oskar Ørmen fra Råde forteller Dagbladet at han bruker alle disse triksene.

Han planter honningurt langs kløveråkeren og han bruker ingen sprøytemidler i sin kløverproduksjon.

- Jeg har dessuten vurdert å sette ut ei humlekasse ved åkeren, sier han.

Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan biene finner raskeste vei mellom blomstene helt intuitivt. En oppgave superdatamaskiner bruker flere dager på å løse.

En mann i 60-årene er fløyet med helikopter til Oslo universitetssykehus Ullevål etter et utforkjøring under treningskjøring med bil på Rudskogen Motorsenter i Rakkestad  Østfold lørdag, melder politiet på Twitter.

Politiet opplyser også at mannen, som ikke er norsk statsborger, skal ha fått et illebefinnende i tilknytning til utforkjøringen.

En 24 år gammel kvinne ble fredag funnet på en lekeplass i La Plata sør for Washington i USA, der hun sto og dyttet på sitt tre år gamle barn i en huske.

Politiet rykket ut etter tips fra øyenvitner, som reagerte fordi kvinnen hadde stått og dyttet på husken usedvanlig lenge, kanskje helt siden dagen før.

Da politiet ankom lekeplassen i Wills Memorial Park, kunne de raskt fastslå at den tre år gamle gutten i husken hadde vært død en tid.

Ifølge en talskvinne for sheriffen, Diane Richardson, hadde den lille gutten ingen tegn til ytre skader, og dødsårsaken er derfor ennå ikke fastslått.

Den unge moren ble kjørt til sykehus for å gjennomgå medisinske undersøkelser og politiet har innledet etterforskning, opplyser Richardson.

(NTB)

• Følg Real Madrid – Getafe i Dagbladets Fotballstudio fra 20.30

MJØNDALEN (Dagbladet): Det er mange som venter i spenning på om Martin Ødegaard endelig skal få sin debut for A-laget til Real Madrid i kveld.

16-åringen ble som kjent tatt ut i troppen til ligaavslutningen mot Getafe på Santiago Bernabeu, for andre gang denne sesongen.

Selv om det ikke ble spilletid sist nordmannen var på benken, er det større grunn til å håpe at han kommer innpå i kveld.

Mjøndalen-spiller Christian Gauseth er imponert over det Ødegaard gjør. Han forteller at det var Ødegaard som lærte ham nye triks på fotballbanen.

- Martin drev med en annen idrett enn det vi driver med, og det merket vi fort. Jeg er 31 år og føler at jeg kan ganske mye om fotball. Men når vi spilte 11 mot 11 med Martin, så var det han som instruerte meg om hvor jeg skulle være på banen, sier Mjøndalen-spiss Christian Gauseth til Dagbladet.
 
- Og det kom altså fra en unggutt som kanskje trente med oss en gang i måneden. Om du står der, sa han, så kommer du til å være alene hver gang. Så gjorde jeg som han sa, og var alene med keeper hver gang. Det bor så ufattelig spilleforståelse i den gutten, utdyper han.
 
- Hvor stort vil det være om Ødegaard får sin debut for Real Madrid?

- Det er den største klubben i verden, så om han i en alder av 16 år spiller der, så blir det ikke større enn det, sier Christian Gauseth.

Det er delte meninger om nordmannen vil få noen minutter på gressmatta i kveld. Marcas Ruben Jiménez mener Ødegaard får spille, mens Alberto Pinero som skriver for Goal.com mener det motsatte.

Irland venter spent på resultatet fra fredagens historiske folkeavstemning om å tillate likekjønnet ekteskap.

Opptellingen i de 43 valgdistriktene begynner først klokken 9 lørdag morgen, og de første resultatene begynner trolig å tikke inn noen timer senere.

Rundt 3,2 millioner irene kunne avgi stemme i fredagens folkeavstemning, og rapporter fra mange valglokaler tyder på høyt frammøte.

Spår ja-flertall

Meningsmålingene bar på forhånd bud om et klart ja-flertall, og Irland vil i så fall bli det første land i verden der retten til likekjønnet ekteskap lovfestes gjennom en folkeavstemning.

Enkelte har imidlertid advart mot å stole for mye på meningsmålingene og har vist til at nei-siden kan ha flere tilhengere blant eldre og folk på landsbygda enn det målingene har greid å fange opp.

Katolsk motstand

Alle de største politiske partiene i Irland, inkludert de konservative, støtter forslaget om å åpne for likekjønnet ekteskap, men den katolske kirken er sterkt imot.

Kirken står sterkt i Irland, der homoseksualitet var forbudt ved lov helt fram til 1993 og abort fortsatt er forbudt, så sant ikke kvinnens liv er i fare.

Dersom Irland åpner for å legalisere likekjønnet ekteskap, blir landet det 19. i rekken og det 14. i Europa som gjør dette.

Storbritannia har alt åpnet for likekjønnet ekteskap, noe Nord-Irland ikke har gjort.

(NTB)