bilindustrien

Russlands president Vladimir Putin ruster opp militæret og atomarsenalet, samtidig som annekteringen av Krimhalvøya og nedskytingen av Malaysia Airlines Flight MH17 det siste året skaper ytterligere spenning.

Siste småkjølige tilskudd til den allerede lave temperaturen står de russiske myndighetenes talsmann Vladimir Markin når han nå legger sin støtte bak et forslag om å etterforske et av de viktigste øyeblikkene i amerikansk historie: nemlig månelandingen i 1969.

Viser til mangler

Originalartikkelen sto på trykk i den russiske avisa Izvestia, men ifølge en oversettelse fra Moscow Times er det ikke nødvendigvis selve måneekspedisjonen han vil gå nærmere etter i sømmene.

- Vi bestrider ikke at de fløy til månen, og vi sier ikke at de «bare lagde en film» om det. Det vi er interessert i er alle de vitenskapelige og kulturelle gjenstandene som er en viktig del av menneskehetens historie, skriver Markin.

Det Markin her sikter til er det faktum at NASAs originale videobilder av månedlandingen, samt flere prøver av «månestein» i ettertid har forsvunnet.

- Det er et stort tap, og en etterforskning vil kunne avdekke hva som skjedde, skriver han.

Restaurerte opptak

At det filmatiske beviset for månelandingen ikke lenger eksisterer er derimot ingen stor nyhet. I 2009 innrømmet NASA selv at de hadde slettet dette opptaket sammen med 200 000 andre videosnutter. Dette for å spare penger. Det skriver Independent.

Siden den gang har NASA restaurert kopier av landingen ved hjelp av opptak fra blant annet CBS News, og de bedyrer samtidig at kvaliteten faktisk er bedre enn den var opprinnelig.

Markin mener også at det bør komme for en dag hvor de 400 kiloene med månestein har blitt av.

Moscow Times skriver samtidig at mesteparten av disse steinene er lagret i Lyndon B. Johnson Space Center i Texas, mens flere mindre eksemplarer finnes på utstilling i museer verden rundt.

FIFA-kritikk

Det hører også med til historien at Markin ikke stopper der. Han passer på å lange ut mot USA for deres rolle i korrupsjonssaken mot det internasjonale fotballforbundet FIFA.

- De amerikanske myndighetene har krysset en grense når de nå har satt i gang en gigantisk korrupsjonsetterforskning der ni FIFA-topper er de mistenkte, skriver han.

Han mener også at det her blandes mellom det amerikanerne kaller korrupsjon, og det han selv kaller politiske forhandlinger.

- De amerikanske påtalemyndighetene har utropt seg selv til den internasjonale fotballens høye beskytter.

- FKTS vurderer og analyserer. De lager rapporter og analyser som vi bruker i vårt beslutningsarbeid, sier forsvarsministeren.

- En suksess

Både Eriksen Søreide og Anundsen understreker overfor Dagbladet at de ser på opprettelsen av FKTS som en suksess.

- Samarbeidet mellom PST og E-tjenesten utvikles og har gitt gode resultater, sier justisminister Anundsen.

De to ministerne understreker samtidig at samfunnet alltid må være forberedt på at noe kan skje, selv om alt gjøres for å forhindre terror i Norge.

- Trusselbildet er urovekkende, sier Anundsen.

– Vi prøver å forebygge og avverge mulig terrorhandlinger, og FKTS er en viktig del av kampen mot terror, sier Eriksen Søreide.

Terrorfare

PST-sjef Benedicte Bjørnland bekrefter overfor Dagbladet at sannsynligheten for terroraksjoner i Norge ikke har blitt mindre.

- Bare siden september 2014 har det blitt gjennomført 14 terrorhandlinger i vesten, sier Bjørnland.

Fra 2008 og fram til 2012 var det to terrorattentat årlig i de vestlige landene. Utviklingstrekkene er at disse terrorattentatene gjennomføres av unge mennesker som ikke har reist til konfliktområdene, men er radikalisert i hjemlandene hvor terroren er utført, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til Dagbladet.

«Hjemmeradikaliserte»

Hun bekrefter at om lag 70 prosent av terroraksjonene er gjennomført av dem som er «hjemmeradikaliserte». Bjørnland beskriver utviklingen som negativ.

- Vi ser dessverre ingen tegn på at dette skal snu med det første, sier Benedicte Bjørnland.

Fortsatt reiser mange fra Norge til konfliktområder som Syria og slutter seg til terrororganisasjoner som al-Nusrafronten og Den islamske stat (IS også kjent under navnene ISIS og ISIL).

- Tidligere var de som reiste til land som Jemen og Afghanistan rundt 30 år. De som nå har reist til Syria er yngre. Snittalderen er rundt 24 år, sier PST-sjef Bjørnland.

- Han erkjenner ikke straffskyld etter tiltalen, men erkjenner å ha skutt mot den fornærmede, sier tiltaltes forsvarer Trygve Staff til Dagbladet.

Etter det Dagbladet erfarer prøvde den tiltalte kun å skyte mot offeret, som ble truffet av et skudd i overamen. I tiltalen står det imidlertid at lillebroren også ble forsøkt drept, men at skuddene ikke traff.

Gjengmedlem

Offeret som ble beskutt har blant annet vært medlem av den kriminelle gjengen Young Guns. Mannen skal tidligere være dømt for ran og grove voldsepisoder. Men etter det Dagbladet forstår skal ikke fjorårets hendelse dreie seg om et gjengopprør.

Brødrenes bistandsadvokat Hilde Marie Ims forteller at hennes klienter krever erstatning.

- Den ene klienten min har fortsatt betydelige fysiske mén og har muligens fått en nerveskade. De kommer til å begjære erstatning når saken kommer opp i tingretten.

Begge brødrene har til politiet oppgitt motivforklaringer om hendelsesforløpet, men Ims ønsker ikke å gå inn på detaljer rundt dette.

Skal ha bedt kamerat om ta på seg skylden

Nylig ble det klart at electroduoen Röyksopp skal lage de nye vignettene til Dagsrevyen, samt lydbildet til NRK-programmene Urix, Debatten, Distriktsnyhetene og Oddasat.

I dag innviet også NRK sitt flunkende nye studio, mens selve sendingen også skal få store endringer.

- Vi skal ha bilder av mennesker gjennom åpningsvignetten for å få et varmere og nærere inntrykk. Vi skal vekk fra den animerte jordkloden, sier Stein Bjøntegård, publiseringsredaktør i NRK Nyhet til Dagbladet. 

Jon Gelius som i går måtte stille i retten i en opphetet nabokrangel, skal lede kveldens sending sammen meg Ingvild Bryn.

- Nytt er at Programledere kan og skal bevege seg i studio, forteller Bjøntegård.

Nytt format på Dagsrevyen
Sist NRK Dagsrevyen ble fornyet og fikk nytt studio var for åtte år siden. Studioet som innvies i dag skal gi bedre muligheter for å vise grafikk, og har to skjermer istedenfor én som tidligere. 

-  Skjermene skal skape mer innhold, sier Aksel Helgheim, prosjektleder for ny designprofil i NRK Nyheter, til Dagbladet.

Skal rette seg mot yngre seere

Nytt i sendinga er at featurereportasjen som tidligere har vært om det som skjer i Distrikts-Norge, nå også retter blikket ut over landets grenser.

Dagsrevyen hatt en slags verden rundt-oppsummering. De satser nå videre på denne typen innslag og lager en tilsvarende oppsummering fra Norge, produsert av redaksjonen i Bergen som står bak Norge i dag-sendingene.

Nytt er også at Dagsrevy-journalistene skal bli flinkere til å benytte yngre intervjuobjekter i sine saker.

- Skal vi snakke med noen, skal vi ha fokus på å finne yngre kilder. Dette kommer vi til å måle. Kanskje ikke hver eneste uke, men vi vil måle hvor mange under 35 år vi har intervjuet gjennom ei uke, sier Dagsrevy-sjef Solveig Tvedt til Journalisten.

Positive reaksjoner fra seerne

Med en gang dagens sending var i gang, strømmet reaksjoner fra seerne inn på Twitter.

«Du store min så flott #dagsrevyen var i dag. Likte å se underkroppen på programvertene hehe …», skriver Anne Trine Smidsrød @Revetal.

«Feiende flott oppdatering av innpakningen til Dagsrevyen. @HalvorFT», skriver Øystein HChristensen @hygenc

«#NRK #dagsrevyen. Stilig nytt studio», skriver Gunn Iren Johnsrud @guirjoh

«Må si at @royksopp har gjort en veldig god jobb med vignetten til #Dagsrevyen Dette kan jeg trives godt med i de neste 10 åra. #fornøyd», skriver Kimmegutt @kimmegutt

«Flott ny drakt #dagsrevyen», skriver Eirik Chr. Æsøy @EirikEsoy

«Kul ny @royksopp intro. på #NRK #dagsrevyen», skriver Elisabeth Alnes @ElisabethAlnes1

Dagbladet oppdaterer saken og kommer tilbake med reaksjoner på den nye sendingen.