bilindustrien

(Dagbladet): Nyttårsaften 2010 trekker kong Harald fram et sitat fra forfatter Tomas Espedal, og oppfordrer folk til «å bli større som menneske». Mens kongen taler ligger Espedal selv full på gulvet. Han har kjærlighetssorg, er deprimert og føler seg som det minste mennesket på jorda. Dette er én av flere personlige historier Espedal forteller i ukas BokPod.

Til Dagbladet forteller forfatteren at høytida det året var en av hans verste, og at hyllesten ikke kunne ha hjulpet på hans tungsinn.

- Jeg hørte ikke talen, jeg var full. Men selv om Gud hadde holdt en tale, hadde det ikke hjulpet, sier han.

Utleverende bøker

Tomas Espedal er kjent for sine selvbiografiske og selvutleverende romaner, og har blant annet mottatt Kritikerprisen, Brageprisen og Gyldendalprisen for sine spesielle skildringer.

I ukas podkast byr forfatteren på flere sterke innblikk i eget liv.

Han forteller om sitt spesielle forhold til kjærligheten, om sin hang til å drikke mye alkohol og om anstrengt forhold til pressen.

Forelsket i sin bestemor

«BokPod» ble lansert i mai og er et ukentlig, timelangt dybdeintervju med en kjent norsk forfatter du kan laste ned på Itunes eller spille av på Dagbladet.no. Intervjuet er gjennomført av tidligere Dagblad-journalist Hallgeir Opedal.

I ukas BokPod forteller Tomas Espedal at hans første forelskelse ble viet sin egen bestemor.

- Hun var en usedvanlig vakker kvinne på den tiden, det var en lykke å vokse opp med den kvinnen, sier han til Dagbladet og utdyper:

- Det var som et kjærlighetsforhold til en kvinne, rett og slett, men forholdet inneholdt også forelskelse. Det varte helt til hun døde. Barn kan forelske seg i voksenpersoner, i sin mor til og med, men så kommer tabuene i samfunnet og man skal skjønner at det ikke er lovlig, men forelskelsen kan være veldig sterk, sier han.  

Ville holde på alt fra kjæresten

Forfatteren har det siste året gitt seg selv et strengt dogme med å skrive en tekst hver dag. Mange av tekstene handler om kjærlighet, og hans egne tapte kjærlighet til forrige kjæreste. I BokPoden forteller han om hvordan han vil holde fast ved alt som er hennes, og han ikke vasket sengetøyet på lang tid, fordi han likte å finne hennes hårstrå i månedene etter at hun dro.

Til Dagbladet vil han helst ikke utdype dette:

- Dette er ting jeg har skrevet om i bøkene mine. Jeg skriver så spesielt, og går så tett innpå mitt eget, men har ikke lyst til å si mer om dette i mediesammenheng, sier han, men legger til:

- Litteraturen har alltid med overdrivelse å gjøre.

Bedre å være full

I tillegg har alkohol vært en stødig følgesvenn når kjærlighetssorgen og andre vanskelige forhold har slått til for Espedal.

- Hadde man klart å være full hele tiden, hadde vært å foretrekke, det er så jækli fint, sier forfatteren i BokPoden.

Til Dagbladet poengterer han at han snakker om alkohol knyttet til skrivearbeidet.
- Det er en måte å koble av fra jobben på. Det er en slags selvmedisinering, forteller han.

Søvn er en annen ting Espedal klynger seg til når livet blir tungt, den tida han hadde sterk kjærlighetssorg og sov han gjerne hele dagen.

- Du drømmer annerledes enn om natta, da man bare husker fragmenter, men om dagen husker jeg alt. I dag laget jeg en helt by. Slike ting opplever du ikke som våken, sier han i podkasten.

Kulturkjærringer og kulturkuker

Han forteller at han har et anstrengt forhold til pressen og at det han sier ofte ender opp som, for han, merkelige debatter. Som da kulturkjerringdebatten oppsto på bakgrunn av hans kommentar om Litteraturhuset i Bergen.

- Hvis du beskyldes for å ha sagt noe galt i media, så skal du si noe som er enda verre, sier han i podkasten og forteller om da han lanserte et begrepet kulturkuk, for å ta temperaturen vekk fra debatten om kulturkjerringer.

I et intervju sa han:  

– Vil du ha et begrep av meg, så har jeg ett. Og det er nemlig kulturkuk for det har jeg funnet ut, at Anders Heger, er vel en sånn typisk kulturkuk. Og kulturkukene liker kulturkjerringene, og det verste av det hele er at jeg tror kulturkjerringene liker kulturkukene også. Etter det har aldri noen spurt meg offentlig om noe.   

Anders Heger, forlagsdirektør i Cappelen Damm, forteller at han aldri har hørt ordet kulturkuk tidligere. Men han tar seg ikke nær av at Espedal nå benytter det om han.

- Det ordet må sees i en historisk sammenheng, knyttet til en debatt som nå er ti år gammel. Men det er en historie vi har lagt bak oss, sier Heger til Dagbladet.

(Dagbladet): USA har det siste året blitt rystet av en grusom og grotesk drapssak der den 40 år gamle Megan Huntsman har tilstått drap på seks av sine egne nyfødte barn i perioden 1996 til 2006. Det ble slått fast at det sjuende barneliket var dødfødt.

Hun har deretter gjemt dem i garasjen uten å fortelle det til noen, skriver CNN.

Nå snakker ektemannen og faren til de drepte barna, Darren West, ut ifølge nyhetsbyrået Associated Press – her gjengitt av New York Post.

Han hevder hardnakket at han ikke visste om de bestialske handlingene til kona. Han var altfor ruset på metamfetamin, marihuana og kokain.

- Ante ikke

Det var West som selv fant de drepte spedbarna da han ryddet i garasjen deres i Pleasant Grove, Utah etter å ha sluppet ut av fengsel der han satt inne i over åtte år for narkotikaforbrytelser.

West innrømmer at han visste om noen av graviditetene til kona, men hun skal ha fortalt ham at hun spontanaborterte.

Han innrømmer dog at han ikke visste hva hun gjorde med fosterne, men sier at han ikke klarte å bry seg da han i den aktuelle perioden var konstant ruset på enten metamfetamin, kokain eller marihuana.

- Jeg ante virkelig ikke hva som foregikk, sier han.

Wests advokat, Michael Esplin, sa mandag at heller ikke andre personer som hadde med paret å gjøre, visste at Huntsman var gravid store deler av tiden. Han undertreket også Wests fortvilelse over det kona gjorde.

Livstid

Huntsman selv har altså innrømmet å ha drept seks av sine egne barn like etter at de ble født. Hun sitter nå bak murene med en livstidsdom, men kriminalomsorgen  har bestemt at hun må sone minst 49 år i fengsel før hun kan bli vurdert for løslatelse. Det betyr at først i april 2064 – i en alder av 89 år – kan saken igjen komme opp i retten.

Det bekreftet talsmann Jim Hatch, ifølge New York Times i mai.

Begrunnelsen hennes for drapene var at hun var alfor avhengig av metamfetamin til å ta vare på barna.

På et tidspunkt snakket hun også ut om at det kanskje var litt merkelig at ektemannen ikke visste noe om det som foregikk, men understreket samtidig at hun «tross alt skjulte graviditetene godt».

Ingen bevis

Over ett år etter den grusomme oppdagelsen i ekteparets garsje blir altså Huntsman frikjent. Statsadvokaten har nemlig ikke noe bevis som kan knytte ham til drapene.

- Det er opplagt at det er vanskelig å tro på at han ikke visste om dette, men når alt kommer til alt er det ingen bevis som kan inkriminere ham, sier statsadvokat Jared Perkins.

Kvinnen har to voksne barn. Ved begge fødslene visste ingen om graviditeten før hun nedkom ved det lokale sykehuset, melder avisa.

Naboer sier til amerikanske medier de ikke skjønner noen ting av denne opprivende saken. Og ingen skal ha lagt merke til at hun var gravid.

(Dagbladet): Denne uka skrev Dagbladet om den amerikanske modellen Lauren Wasser (24).

Hun ble rammet av såkalt «tampongsyke», eller toksisk sjokksyndrom, og måtte amputere sitt høyre bein på grunn av tampongbruk.

Sykdommen ifølge Norsk Helseinformatikk er svært uvanlig.

Et alternativ til tamponger og bind, er menskopp.

Blogger og student Maja Hattvang (24) er blant dem som sverger til den.

- Jeg ble tipset om menskoppen av ei venninne, og var i utgangspunktet litt skeptisk. Det tok dermed en stund før jeg skaffet meg det selv, sier hun til Dagbladet.

- Vil anbefale videre til andre

Kjært barn har mange navn. Noen kaller den damekoppen, andre menskopp eller mensbeger.

- Etter å ha tatt den i bruk var jeg veldig fornøyd. Den fungerer kjempebra, og det er absolutt noe jeg vil anbefale videre til andre kvinner, sier Hattvang, og legger til:

- For min del har jeg ikke brukt verken tampong eller bind siden jeg kjøpte den for cirka ett år siden. Når man først lærer seg å bruke den, så er det et veldig bra produkt.

Selve koppen består av silikom, gummi eller TPE. Den samler opp menstruasjonsblodet, og er et billig og miljøvennlig alternativ til bind og tamponger.

Ifølge menskopp.org ble den første koppen patentert på 30-tallet, men det er først i det siste at koppen har blitt mer utbredt.

- Det blir snakka mer om den

Spesialist i sexologisk rådgivning og sexolog Siv Gamnes tror at bruken av menskoppen har økt de siste årene.

- Første gangen jeg hørte om det var for mange, mange år siden, og da var det ikke mange som brukte den. Hvor utbredt det er å bruke den nå vet jeg ikke, men mitt inntrykk er at det blir flere og flere, også fordi det blir snakka mer om den, sier hun, og legger til:

- Det passer i tiden å være opptatt av miljø, og menskoppen er veldig miljøvennlig. Man sparer mye søppel ved å bruke den.

Hun forklarer at man bruker koppen ved å klemme den sammen og føre den inn i skjeden, hvor den utvider seg og blodet så samler seg i den. Når man skal tømme koppen tar man tak i tuppen på koppen, hvor mensblodet da vil ligge.

- De som trives med den syns at den er helt ubetalelig. Men jeg vet også at det ikke er alle den fungerer for, som syns den blir for stor og ubekvem å bruke. Man må forsøke seg fram, og se om det er noe man kan trives med, sier hun.

- Finnes det risiko ved å bruke menskopp?

- Nei, den er skånsom for slimhinnene. Men man må selvfølgelig huske på å ta den ut innimellom og tømme den, og vaske den innimellom. Sånnsett så blir det som en tampong som man ikke trenger å ta ut så ofte, sier hun.

- Vil bidra

Håkon Lindahl, fagrådgiver i Framtiden i våre hender, mener menskopp er et godt, miljøvennlig alternativ.

- Gjenbruk er alltid bra sammenligna med å kaste. Alternativet er gjerne laget av en form for bomull, som det har en del miljøkonsekvenser av å produsere. Sånn sett er dette et godt, miljøvennlig alternativ, sier han.

- Kan det ha noe å si den store sammenhengen om flere bruker menskopp?

- Hvis man skal klare å gjennomføre store endringer, så er de små endringene med på å bidra. I hvor stor grad det kan ha noe å si er vanskelig, men det er et typisk tiltak som vil bidra, sier han.

En tidligere pilot i Widerøe må betale sakskostnader og erstatning på mer enn en halv million kroner etter at han misbrukte jobbens kredittkort med 6314 kroner.

Piloten mistet jobben i 2013 etter at arbeidsgiveren hadde kontrollert 53-åringens kredittkortbruk. Kontrollen avdekket at mannen hadde brukt 6314 kroner til private formål, skriver Nordlys.

Mannen saksøkte Widerøe og fikk først medhold i tingretten om kravet på å få jobben tilbake og erstatning på 600.000 kroner. Selskapet anket imidlertid til lagmannsretten som snudde saken og dømte mannen til å betale Widerøes sakskostnader.

Piloten anket videre til Høyesterett, men der ble saken avvist. Dermed må 53-åringen betale alle Widerøes utgifter på til sammen over en halv million kroner. Han må også betale avgift til Høyesterett på nesten 25 000 kroner.

– Vi ønsker ikke å kommentere saken utover at det alltid er trist med personalsaker som havner i rettssystemet, men at vi er fornøyd med at lagmannsretten delte vårt syn, og at dette nå er bekreftet i Høyesterett, sier kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien i Widerøe til avisa.

(NTB)

(Dagbladet): I løpet av to uker i 2012 omkom to av mannskapet på den japanske kullfrakteren «Sage Sagittarius» under det som i beste fall kan betegnes som mystiske omstendigheter.

Den 30. august forsvant den filipinske kokken Cesar Llanto over bord idet skipet var på vei inn i australske farvann, og den 14. september døde sjefsmaskinisten etter et elleve meter høyt fall ned en trapp i australske Port of Newcaste.

I oktober samme år omkom en japansk inspektør som var på skipet som et resultat av de tidligere dødsfallene. Han ble knust av et samlebånd.

I slutten av mai startet høringene knyttet til de kryptiske dødsfallene, og det ble raskt klart at flere av de andre sjømennene var redde for at de skulle være nestemann til å forsvinne. I tillegg var det tydelig at dødsfallene var noe det ikke ble snakket om om bord.

Ikke et uhell

Et av besetningsmedlemmene, som ikke ble navngitt av The Guardian av hensyn til vedkommendes sikkerhet, sier i dag at han tror kokkens forsvinning verken var et uhell eller et selvmord.

- Jeg tror ikke noe på at han falt over bord ved et uhell, sier han.

Han ymtet også frampå om at en navngitt person kunne ha noe å gjøre med dødsfallet. Bakgrunnen for mistanken skal være en krangel mellom de to i byssa. Personen skal nemlig ha vedtatt å gi mannskapet mindre rasjoner – noe som igjen ville gagne ham personlig.

Det har også tidligere kommet fram at han mishandlet en av kjøkkenassistentene både verbalt og fysisk, fordi han var homofil.

Llanto skal ha vært som en «storebror» for kjøkkenassistenten, og Llantos enke sa til retten at hun var skuffet over at han ikke kunne kaste lys over ektemannens død.

- Han fortalte meg at han var redd for sitt og familiens liv. Jeg synes det er forkastelig at han ikke kan fortelle meg hva som skjedde, sa hun ifølge The Guardian.

Blodspor

Før det andre dødsfallet, maskinist Hector Collado, gikk det rykter om at han visste noe om forsvinningen til Llanto. Han sa ingenting til politiet da de avhørte ham første gang, men ifølge ABC hadde han planer om å endre forklaringen sin.

Den 14. september ble han funnet død etter et stygt fall.

I utgangspunktet ble det sett på som en ulykke, men rettsmedisinerne fant også blodspor oppe på avsatsen der Collado falt fra.

Etter de innledende forhørene var det ingen som sa noe til politiet, og mannskapet forsvant hjem én etter én. Saken er likevel ikke avsluttet, og behandlingen foregår framdeles i retten i Australia der Llantos enke trygler om «rettferdighet».

- Selvforskyldt

Noen uker senere våknet inspektør Kosaku Monji, som hadde vært med skipet til Japan, av lyder fram samlebåndet som fraktet kull fra lasterommet og over på fastland.

Det var sist noen så livstegn fra japaneren som ble funnet halv åtte om morgenen av en av mannskapet. Liket av inspektøren satt fast i samlebåndet. Bare et bein stakk ut.

Dødsfallet ble av japanske myndigheter klassifisert som en selvforskyldt ulykke.

(Dagbladet): Entreprenørbaron Ole Gunnar Selvaag har lenge kjempet for at hans niese og hyttenabo, Catharina Holte Selvaag, skal få bade i fred på skjærgårdshytta i Farsund kommune i Vest-Agder.

Det skriver avisa Lister, som først meldte om saken.

Naboer i området mener de har rett til å bruke stien ned til badeplassen i Buvika, og oppholde seg og bade der om sommeren. Det benekter Selvaag gjelder for alle.

I forrige uke var flertallet i Farsund kommunestyre (Høyre og Frp) enige i at Selvaags niese får stikke tærne i sanda uten at allmennheten dupper nese og kropp borti hyttefreden.

- Det er viktig at man ikke får stjele andres eiendom ved å begynne å bruke den. De har ikke vært i god tro, sier Ole Gunnar Selvaag til Dagbladet. Han mener uttalelsen til kommunen framstår veldig riktig.

- Utilbørlig fortrengsel

Kommunestyret behandlet saken i desember i fjor, og vedtok da at saken hørte hjemme i retten. Dette vedtaket ble påklaget, ettersom grunneiers andre advokat, Ole Swang, mente kommunen hadde en plikt til å gi en konkret uttalelse.

I saker om ferdselsrett kan kommunen nemlig komme med en uttalelse om hva som er innmark og utmark i tvilstilfeller, etter friluftsloven § 20.

Da tok ordfører Richard Ivar Buch (H) initiativ til å busse hele kommunestyret ut på befaring på perleeiendommen i Buvika i mai, ifølge Lister.

Torsdag uttalte så kommunestyret at stien som går ned til Selvaags hytte «regnes som innmark eller like med innmark, og allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier.»

Om badinga uttalte de:

«Allmennhetens bading på Gammelstøodden er ikke i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte, og er til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier.»

Administrasjonen i kommunen ønsket å avvise klagen, men ble ikke hørt av de folkevalgte.

Busset til befaring

Farsund kommune valgte å ikke konkludere i saken i desember, siden de fant spørsmålet komplisert, ifølge advokat Ove Chr. Lyngholt, som på oppdrag fra kommunen hadde vurdert spørsmålet om ferdselsrett.

Han konkluderte med at allmenheten hadde rett til å benytte stien og bruke badeplassen, mens kommunen avviste saken.

- Det er for meg besynderlig at hele kommunestyret busses ut på befaring til eiendommen etter at kommunestyrets flertall før jul bestemt seg for ikke å ta stilling i saken, sa Anija Wormsen i SV til Lister. Hun mente at kommunestyret burde stilt seg bak Lyngholts vurdering.

- Stor sjenanse

Det er Ole Gunnar Selvaag som har frontet saken for familien og som har fremmet ønsket om å stenge all adkomst til badeplassen for alle som ikke har etablerte særrettigheter til badeplassen, skriver Lister.

Selvaag mener at naboene blander rettsprinsipper omkring eiendomsrett og allmenhetens rettigheter. Ifølge ham vil naboene bade akkurat der hans niese har badeplass, selv om det finnes mange andre steder å bade i området.

- Det er vel en misforståelse at jeg har kjempa i saken, men jeg har bistått med råd for min niese, sier Selvaag, som er klar på at naboene ikke har noen rett til å bruke sti eller badeplass. 

- Det vesentlige her er at den private eiendomsretten må respekteres så tett innpå husveggen. At noen de siste årene har tatt seg til rette på eiendommen til stor sjenanse og fortrengsel for eieren, betyr ikke at de får rettigheter til den, sier Selvaag, som har kommunen i ryggen.

- Tatt seg til rette

Selvaag sier huset er gammelt, og at de tidligere eierne har sagt til familien at det aldri har eksistert noen rett for andre til å bruke stien ned eller badeplassen. Noen få har likevel særrettigheter som kan dokumenteres.

- Bading, som noen hevder de har gjort bestandig, må i så fall ha foregått uten eiernes viten, for eksempel i deres fravær. Nå som min niese har tatt over, har folk tatt seg til rette og insisterer på at det er en allmenn badeplass, sier Selvaag.

- Tindrende klart

- Dette er blitt en sak hvor noen som mener å ha særinteresser i eiendommen til Selvaag ville bruke friluftsloven som grunnlag for å ivareta sine interesser. Det gir ikke loven adgang til, sier advokat Andreas Bjørn Salvesen, som representerte grunneieren Catharina Holte Selvaag i saken.

- Lyngholt ville ha en innsnevring av begrepene, men denne saken egner seg ikke for domstolen fordi det er så tindrende klart at friluftsloven vil avvise disse særrettighetene i Holte Selvaags eiendom, sier Salvesen.

Naboene kan nå gå til sak og teste sine påståtte særrettigheter, opplyser Salvesen om.

Salvesen er kommunestyrerepresentant og Farsund Frps gruppeleder, og deltok dermed ikke i den politiske behandlingen av saken fordi han var inhabil.

- Brukt i generasjoner

Bakgrunnen for saken er at beboere i Spind kontakta kommunen med krav om å beholde sin rett til å gå ned til Buvika for å bade om sommeren – slik allmennheten alltid har gjort, skriver avisa Lister.

Turid Storøy-Qvale skriver i et høringsbrev til kommunen at folk har brukt badeplassen i generasjoner. Hun skriver at det for 89 år siden var vanlig å bade i Buvika.

Også flere politikere var skeptiske til at Selvaag skulle få bade helt i fred.

- Hvis alle skal få leve det gode liv på Sørlandet, må vi sørge for at det ikke bare er de pengesterke, som har penger til kostbare og uttrøttende prosesser, vinner frem, sa Anija M. Wormsen (SV) i kommunestyremøtet, ifølge avisa Lister.