bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Ute på spor 19 på Oslo Sentralstasjon står en mann i 50-åra kledd i arbeidsklær. Han har kjørt et par timer fra hjemstedet for å møte opp her. Klokka nærmer seg 12.30. Nå har han ventet lenge.

Han går fram og tilbake på perrongen, ser litt utålmodig ut, litt stressa. På et tidspunkt går han for å putte mer penger på bilen, men kommer tilbake. Han kikker på klokka, tenner seg en røyk, kikker rundt seg.

Så, ut fra sentralstasjonsbygget, kommer to menn, ikke ei 14 år gammel jente. De har med seg videokamera. De viser ham chatteloggene hans med det han trodde var ei jente, men som var Barnas Trygghet, ei gruppe som jobber for å avsløre nettovergripere. De hevder selv at de aldri tar initiativ til seksuell prat og aldri tar initiativ til et møte.

- Forsøkte å vri seg unna

Kort tid etter komme en politibil kjørende inn på Christian Fredriks plass, like foran Østbanehallen politistasjon. Barnas Trygghet har varslet politiet på forhånd. Samtidig kommer to politifolk i sivil og beslaglegger mannens mobil. Uniformerte politifolk pågriper så mannen og fører han inn på politistasjonen.

Samme dag som pågripelsen, legges det ut et innlegg på Barnas Trygghets Facebook-side. Der går det fram at gruppa hadde fått tips om mannen fra «noen av våre følgere».

«Denne mannen hadde skrevet veldig seksuelt og forklarte detaljert hva han skulle gjøre når de møttes», skriver gruppa, som mener at mannen ikke viste tegn til anger når de konfronterte ham med chatteloggene og at han forsøkte «å le hele situasjonen bort».

- Han forsøkte å vri seg unna med å si at det var en venn av han som hadde sendt nakenbilder av han til den mindreårige profilen, skriver gruppa på Facebook.

Internasjonalt femomen

Grete Lien Metlid, leder for seksjonen for vold- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, sier at politiet ser på Barnas Trygghets virksomhet som «svært problematisk».

Hun omtaler virksomheten som «digitalt borgervern» og at Facebook-siden er en gapestokk som kan få og har fått dramatiske konsekvenser for familier rundt personer som er blitt konfrontert av gruppa.

- I verste fall kan dette gå veldig galt, virksomheten kan være direkte farlig og Barnas Trygghet selv risikerer å gjøre noe straffbart, sier Metlid, som sier at «digitalt borgervern» er et internasjonalt fenomen.

I England har gruppa «Letzgo Hunting» (la oss dra på jakt) operert i flere år med å konfrontere angivelige nettovergripere. En mann begikk selvmord bare dager etter at han ble anklaget med fullt navn for å være pedofil.

Tidligere publiserte Barnas Trygghet fullt navn og bilde på personer de møtte og konfronterte med at var nettovergripere. Nå har de moderert seg. De sladder bilder og legger ikke ut fullt navn og bilde.

- Likevel er vi kjente med at familie og personer fra lokalmiljøet har gjenkjent personene. Det går utover familien og uskyldige parter, sier Metlid.

- Tok kontakt igjen

Da mannen som ble pågrepet på Oslo S ble løslatt fra arresten, tok han så kontakt med profilen til Barnas Trygghet igjen, selv om han hadde vært i avhør med politiet og fått opplyst at han var siktet for nettovergrep. Dagbladet har sett chatte-loggen mellom Barnas Trygghet og mannen etter han ble pågrepet.

- Han kan ikke ha skjønt hva han var blitt pågrepet for, sier Dahlgren, som forteller at mannen må ha trodd at Barnas Trygghet var politiet.

- Vi var klare og tydelige på at vi ikke var politi. Vi sendte til og med ei lenke til nettsida vår i chatten, men han forsto ikke og snakket videre om et møte hjemme hos ham, sier Dahlgren, som forteller at gruppa har fått tips om mannen fra andre jenter.

- Han har sendt en masse til yngre jenter tidligere. Han er en fyr som må stoppes, få forbud mot å ha PC eller telefon. Han forstår åpenbart ikke at dette er galt, sier Dahlgren.

- Kan ikke støtte dem

Metlid sier at politiet har hatt et møte med Barns Trygghet hvor de ga klar beskjed om at de ikke kunne støtte gruppas virksomhet. Likevel er politiet pliktig til å opprette saker på personene gruppa møter.

- Vi forstår at de har et sterkt ønske om å avdekke mer og at de mener at vi ikke gjør jobben vår godt nok. Men vi kan ikke støtte at folk blir lokket i feller, vi kan ikke bidra til gapestokk. Politiet vil ikke kunne klare alt, men vi avdekker mer enn noen gang. Overgrepssaker har fått en helt annen prioritet i politiet, selv om vi også selvfølgelig kunne ønsket å avdekke mer, sier Metlid, som oppfordrer gruppa og andre til å selvfølgelig tipse politiet om personer, men ikke drive privat etterforskning.

- De vet ikke om politiet jobber med noen av de personene som de konfronterer og møter. Virksomheten deres kan være ødeleggende for etterforskningen til politiet. Den kan også føre til at vi prioriterer feil. Vi har veldig mange saker, og må ta tøffe prioriteringer. Virksomheten deres legger også bånd på mye ressurser, sier Metlid.

- Burde tenke selv

Dahlgren i Barnas Trygghet spør retorisk hva konsekvensene ville vært hvis disse mennene møtte barn.

- De har jo reist land og strand rundt for å treffe det de tror er en mindreårig. Nok en gang fokuserer politiet på overgriperen og skjenker ikke offeret en tanke, hevder han.

- Mange av barna som blir utsatt for overgrep bærer dette med seg gjennom hele livet og flere av disse barna ender med å ta sitt eget liv, sier Dahlgren, som mener at ofrenes familier må beskyttes og at overgripere må tenke over hvordan deres handlinger påvirker dem selv og deres familier.

- Når politiet sier at vi risikerer å gjøre noe straffbart, men ikke sier hva blir det vanskelig å forholde seg til det. Enten er vi innenfor loven eller så er vi ikke.

fra norsk tipping

Nord-Irland – Norge, søndag klokka 20.45

BELFAST (Dagbladet): Lars Lagerbäck (68) er mannen Nord-Irland frykter mest i kampen mot Norge søndag kveld. Men det er åpenbare svakheter å spore hos gjestene, lyder dommen.

Queens Park Rangers-spissen Conor Washington har bitt seg merke i at Norge kommer til å stille med en ny midtstopperduo.

- Som spiss får det øynene dine til å lyse opp, sier Washington ifølge The Irish News lørdag.

Fire midtstoppere

Lagerbäck har tatt ut fire midtstoppere til kampen: Even Hovland, Tore Reginiussen, Gustav Valsvik og Fredrik Semb Berge. Dermed vil Norge måtte spille med en ny konstellasjon foran keeper Rune Almenning Jarstein.

- Vi vet litt om laget. Noen av gutta har ikke vært i troppen som Norge vanligvis har tatt ut. De må sette opp et nytt forsvar, og det får øynene dine til å lyse opp som spiss, erklærer Conor Washington.

Nord-Irland har ikke vært i et VM-sluttspill på 32 år. Men nå ser laget muligheten med sju poeng og en foreløpig andreplass i gruppa. Det kan ende med playoff – bak den sannsynlige gruppevinneren Tyskland.

Derfor blir det som skal skje på Windsor Park søndag kveld av vital betydning.

Ikke tatt ut

I den forrige kampen mot Tsjekkia stilte Norge med Even Hovland og Vegard Forren i midtforsvaret. Forren ble ikke tatt ut denne gangen. Han som tilsynelatende har tatt plassen på venstrebacken – Haitam Aleesami – må stå over på grunn av gule kort. Også her er det usikkerhet rundt hvem som skal starte. Visekaptein Omar Elabdellaoui synes sikker på høyrebacken.

Norge har vunnet seks av sju kamper mot Nord-Irland opp gjennom historien. Men Nord-Irland spilte EM-sluttspill i sommer, og er sterkere enn på mange år.

Flere aviser påpeker at Norge har fått en dårlig start på kvalifiseringen. Lars Lagerbäck har erstattet Per-Mathias Høgmo, og ingen er i tvil om svenskens kapasitet.

Velorganisert

The Irish Sun skriver:

- Den nye treneren, Lars Lagerbäck, har hatt mindre enn en uke å jobbe med sitt nye lag på. Det skjer etter at han har pensjonert seg mange ganger. Men erfaringen hans med Island og Sverige vil utvilsomt gi spillerne et løft.

- Jeg er sikker på at de vil framstå som velorganisert, sier West Bromwich-spilleren Chris Brunt til avisa.

fra norsk tipping

Tre, stål, glass. Store industrilamper, og åpent rørsystem i taket. Pila ser ut som man forventer av et sted som ligger i DogA, Norsk design- og arkitektursenter. Beliggenheten langs Akerselvas vestbredde nederst på Grünerløkka, er i utgangspunktet idyllisk. Men dette er også et strøk der serveringen lenge besto i enten et gram hasj, eller en på tygga.

Mye tyder på at akkurat det er i ferd med å endre seg.

Inne var det god plass, men ikke sjenerende tomt. Pila har åpnet i det stille og håper å bygge et rykte via jungeltelegrafen. Restauranten omtaler seg som en «nordisk bistro» – et begrep som raskt kan sende tankene i retning hipsterkelnere, miniporsjoner og små glass med sur vin.

En varm og hjertelig kelner var første tegn på at Pila satser på trivsel snarere enn stillisme.

- Flott start

Menyen var oversiktlig – tre forretter, fire hovedretter, to desserter. Robinson gikk for svinekjake med byggrynsrisotto. Fredag begynte med fisk – klippfisk, faktisk: brandade med ertepure. Begge bød på både godt håndverk, pen presentasjon, og viktigst: gode smaker.

- Brandaden kunne hatt enda klarere fiskesmak, men ertepureen har flott dybde og retten er akkurat passe salt. Den syltede perleløken er prikken over i’en, den bringer både sødme og syrlighet inn i det hele, sa Fredag.

- Dette er en flott start, var de to samstemte om.

De valgte også å dele menyens siste forrett: bakt og syltet gulrot. Det skulle de ikke angre på. Det var disse rettene som fikk nakkehårene til å reise seg.

- Man tilbereder kjøtt og fisk etter alle kunstens regler, men du verden så mye det er å hente i gode grønnsaker om man gir det samme oppmerksomhet, sa Robinson.

Sammen med de bakte gulrøttene lå tynne skiver av syltet rødbete og pastinakk, og hasselnøtter på tallerkenen. Over dette helte kelneren en gulrotsaus – kraftig redusert gulrotsaft, avrundet med brunet smør. En dyp, nesten kanelaktig sødme fylte ganen.

– Himmelsk, sa Fredag, og bestilte mer av Pilas gode, hjemmebakte brød for å få moppet opp hver dråpe.

Til brandaden var Fredag strålende fornøyd med sitt glass med purung Riesling fra Pfalz, mens Robinson fant obskur glede i en røkt (!) cider.

Fisken perfekt stekt

Til hovedrett gikk Robinson for skrei. Fredag bestilte ytrefilet av lam med solbærsaus, selleripure og quinoa.

Kelneren anbefalte ei flaske, biodynamisk, selvsagt, Côme Isambert 2013, på Cabernet Franc og den høyst marginale grolleau-druen fra Loire-dalen sør i Frankrike. Vinen var en kurant match til både skrei og lam.

Robinsons lubne skrei fikk følge av spretne gnocchi, pastinakk, sprø grønnkål og en nydelig blåskjellsaus.

- Fisken er perfekt stekt. Og denne sausen, sukket Robinson lengselsfullt da tallerkenen nærmet seg tom.

Fredags blodrøde ytrefilet av lam kom med røstipoteter, solbærsaus og selleripuré.

- Der gulrotretten var et eksempel på å tyne mest mulig smak ut av råvaren, finnes det mer å hente i både kjøttet og sausen her, sa Fredag mellom to tygg.

- Men kjøttet er mørt, og smakene står flott til hverandre. Jeg klager ikke, altså.

Det er ikke den søte avslutningen som vanligvis er høydepunktet i det nordiske kjøkken. Men hos Pila overrasket dessertene stort. Robinson fikk en hvitvinskokt pære med lakrissaus og pisket kremost.

- Dette er en fantastisk kombinasjon, men lakrissausen kunne kanskje vært enda mer konsentrert, sa Robinson.

Fredag valgte crema catalana – med crispy sukkerlokk, passelig sødme og et sting av appelsin:

- Dette minner nok mer om La Rambla enn om Finnmarksvidda, men det er en veldig god dessert.

Noe annet enn Husmannskost

Vinkartet manglet dessertviner, men kelneren visste råd.

- Vi fikk faktisk inn en del dessertviner i dag. Men jeg liker ikke søt vin, så jeg må nesten spørre kollegaen min til råds, sa kelneren.

- Jøss, han er nesten påtrengende ærlig, hvisket Fredag mens kelneren var ute etter flaskene.

- Kanskje det er nettopp det som er service i 2017, sa Robinson.

Snart kom dessertene med matchende dråper i glasset.

Pila har flere tidligere Smalhans-folk i staben og henter tydelig inspirasjon fra institusjonen på St. Hanshaugen. Hovedstaden har fått flere restauranter som prøver seg med liknende konsept, men noen av dem glemmer at mat også er hygge og trivsel, og faller for form over funksjon.

Pila leverer på både god stemning, tipp topp råvarer og skikkelig godt gammeldags kokkehåndverk.

- Men ærlig talt: Husmannskost er dette ikke, sa Robinson.

- Nei, sa Fredag. Dette er gastronomi.

Les også:

Michelin på budsjett: Når du ikke har råd til michelinstjernemat.

Bass er Robinson & Fredags nye Løkka-favoritt

Bak anonyme dører: Sjekk ut de hemmelige hippe stedene i Oslo

fra norsk tipping

TRONDHEIM (Dagbladet): Stemningen på landsmøtet nådde store høyder under Trygve Slagsvold Vedums tale på Scandic Lerkendal i går. Frank Aarebrot tror på fortsatt jubel fram mot valget.

- Senterpartiet havner over 12 prosent, sier professor Aarebrot.

- Hyggelig at Aarebrot mener vi kan doble oppslutningen fra forrige stortingsvalg, men det ligger mye hardt arbeid foran oss, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Sp til Syden

Da han som 35-åring ble valgt til partileder våren 2014, lå Senterpartiet nede på 4-tallet. På forrige Dagblad-måling noterte Sp seg for 11,4 prosent, det høyeste for Ipsos MMI på 20 år.

Frank Aarebrot mener at Trygve Slagsvold Vedum har betydning for Senterpartiets framgang og framstår som en trivelig kar.

- Men for å sette det på spissen: Jeg tror Senterpartiet hadde gjort det bra med en hvilken som helst partileder nå. De kunne like gjerne dratt på ferie til Kanariøyene og sendt noen twitter-meldinger derfra, for Senterpartiet er jo så heldige at Høyre driver valgkamp for dem, sier Frank Aarebrot.

- Nå er ikke jeg på twitter, jeg satser mer på kaffekopp-strategien – møte folk rundt om i landet og lytte til dem, kommenterer Sp-lederen.

Høyre-gavepakke

Professor Aarebrot hevder at Høyre spiller på bortebane med en haug med reformer.

- De serverer Senterpartiet gavepakke etter gavepakke, blant annet med den såkalte nærpolitireformen og tvangssammenslåing av så få kommuner at det bare irriterer.

- Så kom ulven som manna fra himmelen, sier Aarebrot.

Vedum når bredere

Beate Nossum i kommunikasjonsbyrået Footprint mener at Senterpartiets framgang først og fremst skyldes politikken.

- Mange av dem som stemmer Senterpartiet har ikke nødvendigvis noe forhold til partilederen. Men det skal Trygve Slagsvold Vedum ha, han har bidratt til det som er i ferd med å utvikle seg til en sterk motkultur mot sentralisering. Han når mye bredere ut enn Senterpartiets foregående partiledere, sier Beate Nossum.

Forenkling

Hun mener Vedum framstår som skarp og uredd når han framlegger partiets budskap.

- Men han driver en voldsom forenkling. Vedum snakker ikke så mye om hvilke tiltak Sp skal iverksette, men beskriver i stedet problemene. Han målbærer dermed en frustrasjon og bekymring som folk kjenner seg igjen i.

En norsk Trump?

Regjeringsprosjektet til Senterpartiet og Arbeiderpartiet er av deres politiske konkurrenter karakterisert som forvitringsalternativet. Til det svarer Vedum:

- Vi er blitt kalt bakstreverske, populister, reverseringspartiet og blitt sammenliknet med Donald Trump. Vi får nye navn hver måned. Men vår politikk er den samme.

Valgforsker Frank Aarebrot er enig:

- Trump-sammenlikningen er det reneste tøv. Du kan vanskelig kalle Trygve Slagsvold Vedum for populist. Senterpartiet er ikke populister, de sier det de alltid har sagt, poengterer Frank Aarebrot.

Tar fra regjeringspartner

Venstres tidligere leder og justisminister Odd Einar Dørum poengterer at personer kan bety mye for et parti.

- Men det overskrider ikke det politiske grunnlaget. Likevel, det hjelper alltid med en avslappet leder, det er jo Trygve Slagsvold Vedum, sier Dørum.

Han mener Senterpartiet vinner fordi de er avvisende til mange samfunnsendringer.

- Jeg konstaterer at mye av framgangen til Senterpartiet, ifølge overgangstallene hos Poll of polls, går på bekostning av Arbeiderpartiet. Det er en interessant utvikling, sier Odd Einar Dørum.

Høyre det nye EU

Valgforsker Frank Aarebrot påpeker at Senterpartiet nå får realisert sin gamle drøm om å være distriktspartiet med stor d, i stedet for bondeparti med stor b.

- Under glansårene til Anne Enger Lahnstein i 1993-94 vokste Senterpartiet i takt med EU-motstanden. Nå har Høyre erstattet Brüssel, sier Aarebrot.

Minner om Siv

Nossum hevder at Trygve Slagsvold Vedum har lagt seg tett opp til Frp’s måte å bruke retorikk på.

- Stilen hans minner litt om hvordan Siv Jensen opptrådte før Frp kom i regjering. Sp-lederen framstår klok, men veldig populistisk. Han spiller på motsetninger og setter grupper opp mot hverandre, særlig i hans fanesak mot sentralisering. Vedums spissformulerte historiefortelling handler om overmakten mot de hjelpeløse, sier Beate Nossum i Footprint.

Fomle-Høyre

Frank Aarebrot anslår at det alltid vil være et misnøyepotensiale på rundt 20 prosent i lykkelandet Norge.

- Før tok Fremskrittspartiet mye av dette, men med Frp i regjering med fomle-Høyre, går protesten nå i stedet til Senterpartiet. Det er farlig for Frp det Sp driver med, sier Frank Aarebrot.

Frykter økt skille

Beate Nossum er bekymret for at distriktene sakker akterut når det gjelder grønn politikk.

- Traktorene skal også elektrifiseres. Landbruket er ikke unntatt de endringene samfunnet skal gjennom. Derfor kan det være grunn til å frykte at Senterpartiet bidrar til å skape enda større skille mellom by og land, sier Beate Nossum.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Eliteserien 2017 sparkes i gang 1. april. Det er alltid stor stas når ballen ruller i gang for sesongstart, men for Ronny Deila er det ett skår i gleden. De har tre kamper den første uken.

- Ja, for meg så er det en gåte hvordan det går an å sette opp et sånt program. Men vi gjør det beste ut av ting uansett, forteller Deila til Dagbladet.

Vålerengas hovedtrener er klar på hva som burde endres.

- Det hadde vært mye bedre å starte tidligere, og fått én kamp i uken til å begynne med, slik vi ikke går rett inn i en uke med tre kamper på syv dager. Det er et merkelig program, men igjen så styres ikke det herfra.

Terminlisten styres riktig nok ikke fra Valle Hovin, men av Norges Fotballforbund på Ullevaal Stadion.

- Innafor

Mannen som drar i trådene er Nils Fisketjønn, leder av NFFs Konkurranseavdeling.

- Midtukekampene innebærer tre kamper på en uke, slik Vålerenga kommer til å starte. Det er innafor med tre dagers mellomrom mellom kampene, og flere vil oppleve et tilsvarende kampprogram gjennom sesongen, sier Fisketjønn til Dagbladet.

NFF må forholde seg til avtalen med UEFA om at midtukerundene ikke kan legges til dager da det spilles UEFA Champions League. Fiskjetønn forteller at det begrenser handligsrommet deres, men han har allikevel forståelse for Deila.

- Jeg har forståelse for at det oppleves som krevende. Imidlertid har dette sammenheng med at vi må gjennomføre midtukerunder med seriestart 1. april og lang pause på sommeren. Vålerenga spiller mandag – torsdag – søndag, dette er innenfor de retningslinjene vi har, og flere klubber vil nok oppleve det samme gjennom sesongen, sier Fisketjønn.

Seriestart 1. april er ikke en beslutning NFF har kastet ball i lufta med på egenhånd. Forbundet og klubbene uttrykker sammen enighet om å forhandle om en endelig avtale.

- Vi har nå en intensjonsavtale med klubbene der vi i partallsår, med landslagsmesterskap på sommeren, starter sesongen i midten av mars. Mens i oddetallsår, uten mesterskap, starter vi rundt 1. april.

- Begge synspunkter er forståelige. I midten av mars kan forholdene være utfordrende med tanke på snø, vinter, og for tilskuerne. Samtidig er det viktig for sporten å ha en konkurransesesong som er mest mulig lik de vi konkurrerer med.

Både Deila og NFF ønsket tidligere seriestart

Deila er fullt klar over at seriestarten er rett rundt hjørnet, og jobber med «å få den rette balansen inn mot de siste dagene». Han kunne tenkt seg en mykere start på sesongen.

-En tidligere seriestart ville det gjort det lettere med at man kommer i gang med sesongen, og ikke begynner med tre kamper på syv dager. Det er merkelig, og så plutselig en pause.

Deila er ikke alene om å ønske en tidligere sesongstart. Det ønsket nemlig NFF også.

- Den sportslige ledelsen i NFF har, i lang tid, ønsket en sesong som starter før internasjonal periode i mars, men det gjør altså ikke årets sesong, forteller Fisketjønn.

Hvilket tidspunkt Eliteserien skal starte er en debatt som ruller og går nesten hvert år. I den debatten er det mange faktorer, og forklaringen for årets avspark er kompleks, ifølge Fisketjønn selv.

- Tidspunkt for seriestart har vært en diskusjon i mange år. Klubbene har tradisjonelt vært litt delt i spørsmålet, både klubbene imellom og litt internt. På mange måter kan en si at de som arbeider innenfor marked gjerne ser en senere seriestart, mens de som har hovedfokus på sporten, vil strekke sesongen.

Vålerenga starter Eliteserien mandag 3. april på Ullevaal Stadion mot Viking.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Et av vår tids store spørsmål er hvordan vi skal få plass til alle verdens mennesker som vil bo i storbyer i tiåra som kommer.

Med eksplosiv befolkningsvekst, og stadig mer urbanisering, er dette et spørsmål arkitekter og ingeniører verden over tygger på.

Det finnes grenser for hvor høyt vi kan bygge – så hvorfor ikke finne en litt annen løsning på skyskraperne.

1200 meter lang

Det begynte i hvert fall den greskfødte arkitekten Ioannis Oiaonomou i selskapet Oiio, basert i Athen og New York, å tenke på.

Nå håper selskapet på å lage den lengste bygningen i verden ved å bøye en skyskraper i toppen. Konseptet har fått det passende navnet «The big bend». En 1200 meter «lang» bygningen ruvende høyt på Manhattan.

- Dette er ordentlig kult, sier arkitekt og Snøhetta-grunnlegger Kjetil Trædal Thorsen til Dagbladet.

- Er det mulig å oppføre et slikt bygg?

- Klart det er mulig! Du skal måtte overbevise en del folk, men vi lander skip på månen og snart på Mars, så det går snart an. Dette er ikke noen umulighet, sier han.

Heisrevolusjon

Begrensingen, mener han, ligger i våre egne forestillinger om hva som er mulig i arkitekturen.

Og for mannen bak big bend-prosjektet, kom også hele ideen på en litt pussig måte. Arkitekten ble nemlig inspirert da han oppdaget et selskap som lager en heis som ikke bare går vertikalt, men også horisontalt. En annen visjon for heisen er at den også skal kunne bevege seg i kurver, og gå rundt kontinuerlig.

New York og Manhattan er også et spesielt tilfellet. Øya er svært tett befolket, og de seinere åra er det blitt oppført en rekke ekstremt høye og smale skyskrapere. Prisene på leilighets- og kontorplasser i disse strukturene er også skyhøye.

I millionbyen er det nemlig spesielle reguleringstillatelser som gjør at du kan kjøpe såkalte «air rights» – i praksis betyr det at du kan kjøpe rettigheter i lufta uavhengig av om du eier grunnen. Det har ført til oppføringen av de smale skyskraperne.

Milliardærområde

- Det er veldig fascinerende å se på. Vi liker jo å se på tetthet og fortetning som en fornuftig byutvikling. Det kommer til å skje mye på denne fronten framover, og det er ikke siste gang vi kommer til å se alternative løsninger til skyhøye skyskrapere. Du reduserer fotavtrykket ganske mye når du bygger i høyden, sier Trædal Thorsen.

Snøhetta har selv kontorer i New York, og har blant annet stått bak museet ved World Trade Center. The big bend er foreløpig tegnet opp på den såkalte «milliardærraden» på Manhattan, like sør for Central Park. Selv om prosjektet foreløpig bare er på tegnebrettet, har firmaet allerede lagt fram planene for interessenter og søker nå etter midler.