Tre, stål, glass. Store industrilamper, og åpent rørsystem i taket. Pila ser ut som man forventer av et sted som ligger i DogA, Norsk design- og arkitektursenter. Beliggenheten langs Akerselvas vestbredde nederst på Grünerløkka, er i utgangspunktet idyllisk. Men dette er også et strøk der serveringen lenge besto i enten et gram hasj, eller en på tygga.
Mye tyder på at akkurat det er i ferd med å endre seg.
Inne var det god plass, men ikke sjenerende tomt. Pila har åpnet i det stille og håper å bygge et rykte via jungeltelegrafen. Restauranten omtaler seg som en «nordisk bistro» – et begrep som raskt kan sende tankene i retning hipsterkelnere, miniporsjoner og små glass med sur vin.
Vis mer
En varm og hjertelig kelner var første tegn på at Pila satser på trivsel snarere enn stillisme.
- Flott start
Menyen var oversiktlig – tre forretter, fire hovedretter, to desserter. Robinson gikk for svinekjake med byggrynsrisotto. Fredag begynte med fisk – klippfisk, faktisk: brandade med ertepure. Begge bød på både godt håndverk, pen presentasjon, og viktigst: gode smaker.
- Brandaden kunne hatt enda klarere fiskesmak, men ertepureen har flott dybde og retten er akkurat passe salt. Den syltede perleløken er prikken over i’en, den bringer både sødme og syrlighet inn i det hele, sa Fredag.
- Dette er en flott start, var de to samstemte om.
De valgte også å dele menyens siste forrett: bakt og syltet gulrot. Det skulle de ikke angre på. Det var disse rettene som fikk nakkehårene til å reise seg.
- Man tilbereder kjøtt og fisk etter alle kunstens regler, men du verden så mye det er å hente i gode grønnsaker om man gir det samme oppmerksomhet, sa Robinson.
Vis mer
Sammen med de bakte gulrøttene lå tynne skiver av syltet rødbete og pastinakk, og hasselnøtter på tallerkenen. Over dette helte kelneren en gulrotsaus – kraftig redusert gulrotsaft, avrundet med brunet smør. En dyp, nesten kanelaktig sødme fylte ganen.
– Himmelsk, sa Fredag, og bestilte mer av Pilas gode, hjemmebakte brød for å få moppet opp hver dråpe.
Til brandaden var Fredag strålende fornøyd med sitt glass med purung Riesling fra Pfalz, mens Robinson fant obskur glede i en røkt (!) cider.
Fisken perfekt stekt
Til hovedrett gikk Robinson for skrei. Fredag bestilte ytrefilet av lam med solbærsaus, selleripure og quinoa.
Vis mer
Kelneren anbefalte ei flaske, biodynamisk, selvsagt, Côme Isambert 2013, på Cabernet Franc og den høyst marginale grolleau-druen fra Loire-dalen sør i Frankrike. Vinen var en kurant match til både skrei og lam.
Robinsons lubne skrei fikk følge av spretne gnocchi, pastinakk, sprø grønnkål og en nydelig blåskjellsaus.
- Fisken er perfekt stekt. Og denne sausen, sukket Robinson lengselsfullt da tallerkenen nærmet seg tom.
Fredags blodrøde ytrefilet av lam kom med røstipoteter, solbærsaus og selleripuré.
- Der gulrotretten var et eksempel på å tyne mest mulig smak ut av råvaren, finnes det mer å hente i både kjøttet og sausen her, sa Fredag mellom to tygg.
- Men kjøttet er mørt, og smakene står flott til hverandre. Jeg klager ikke, altså.
Det er ikke den søte avslutningen som vanligvis er høydepunktet i det nordiske kjøkken. Men hos Pila overrasket dessertene stort. Robinson fikk en hvitvinskokt pære med lakrissaus og pisket kremost.
- Dette er en fantastisk kombinasjon, men lakrissausen kunne kanskje vært enda mer konsentrert, sa Robinson.
Vis mer
Fredag valgte crema catalana – med crispy sukkerlokk, passelig sødme og et sting av appelsin:
- Dette minner nok mer om La Rambla enn om Finnmarksvidda, men det er en veldig god dessert.
Noe annet enn Husmannskost
Vinkartet manglet dessertviner, men kelneren visste råd.
- Vi fikk faktisk inn en del dessertviner i dag. Men jeg liker ikke søt vin, så jeg må nesten spørre kollegaen min til råds, sa kelneren.
- Jøss, han er nesten påtrengende ærlig, hvisket Fredag mens kelneren var ute etter flaskene.
- Kanskje det er nettopp det som er service i 2017, sa Robinson.
Snart kom dessertene med matchende dråper i glasset.
Pila har flere tidligere Smalhans-folk i staben og henter tydelig inspirasjon fra institusjonen på St. Hanshaugen. Hovedstaden har fått flere restauranter som prøver seg med liknende konsept, men noen av dem glemmer at mat også er hygge og trivsel, og faller for form over funksjon.
Pila leverer på både god stemning, tipp topp råvarer og skikkelig godt gammeldags kokkehåndverk.
- Men ærlig talt: Husmannskost er dette ikke, sa Robinson.
- Nei, sa Fredag. Dette er gastronomi.
Les også:
Michelin på budsjett: Når du ikke har råd til michelinstjernemat.
Bass er Robinson & Fredags nye Løkka-favoritt
Bak anonyme dører: Sjekk ut de hemmelige hippe stedene i Oslo