Den brasilianske spissen har vært ute med et brudd i foten siden midten av februar. Mandag – på sin egen 20-årsdag – var han tilbake i rolig trening med ball, melder City på sitt nettsted.
Jesus tok Premier League med storm etter overgangen fra Palmeiras og scoret tre ganger på sine to første kamper. Håpet er nå at han kan rekke noe av serieinnspurten og kanskje også hjelpe City til å vinne FA-cupen.
Manager Josep Guardiola har aldri tidligere gått gjennom en sesong som lagleder uten å vinne et trofé.
Ian «Gandalv» McKellen takket nei til en av de virkelige store rollene i britisk filmhistorie.
Richard Harris spilte trollmannen Albus Dumbledore, på norsk kjent som Albus Humlesnurr, i de to første «Harry Potter»-filmene – fram til han døde i 2002 – etter den andre filmen, «Harry Potter og mysteriekammeret».
FRA DEN ANDRE FILMEN: Richard Harris og Daniel Radcliffe i «Harry Potter og Mysteriekammeret». Foto: fra filmen Vis mer
Er åpen homofil
- Jeg kunne ikke overta rollen til en skuespiller som ikke anerkjente og respekterte meg, sier Sir Ian McKellen til BBCs Hardline, ifølge Daily Mirror.
Det er første gang han forteller om den såre avgjørelsen og hvorfor han valgte å takke nei til en så gjev rolle i en av verdens største filmsuksesser.
Richard Harris (77) skal tidligere ha snakket nedsettende om homofile skuespillerkolleger, og det følte Ian McKellen, som er åpen homofil, seg truffet av. Han har i en årrekke kjempet for homofiles rettigheter.
Gandalf vs. Humlesnurr
«RINGENES HERRE»: Ian McKellen som trollmannen Gandalf. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Den avdøde Richard Harris skal ha sagt om Ian McKellen og andre homofile skuespillere et: «De er teknisk sett brilliante, men er uten lidenskap».
Mange mente at Ian McKellen ville være den beste til å overta rollen som Humlesnurr.
- Da han døde, spilte han trollmannen Humlesnurr, men jeg har spilt den virkelige trollmannen, Gandalv i «Ringenes Herre». Da jeg ble kontaktet av filmsselskapet, nevnte de ikke hvilken rolle de hadde tiltenkt meg – men jeg forsto det, sier han intervjuet.
- Det kunne vært meg
OVERTOK: Michael Gambon overtok rollen som trollmannen Humlesnurr etter at Richard Harris døde i 2002. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Den som fikk rollen som Humlesnurr, var Michael Gambon.
- Noen ganger når jeg ser «Harry Potter»-plakater med bilder av Michael Gambon, skuespilleren som spiller Humlesnurr helt strålende, tenker jeg at det kunne vært meg.
- Men vi er jo så like, at vi skriver hverandres autografer, sier McKellen.
At karakteren professor Humlesnurr, også er homofil, røpet J. K. Rowling allerede i 2007.
- Jeg har alltid sett på ham som homofil, sa hun da ifølge Reuters.
Forfatteren fortalte at Humlesnurr hadde blitt forelsket i trollmannen Gellert Grindelwald. Ifølge denne uoffisielle Harry Potter-hjemmesiden overvant Humlesnurr Grindelwald i 1945.
- Å bli forelsket kan blinde oss til et visst punkt, sa Rowling.
Ifølge Reuters ble publikum stille da Rowling fortalte hemmeligheten, før de brøt ut i applaus.
Trudeau forholdt seg lenge taus om Perrys utsagn, men lørdag kom han med følgende svar på Twitter: «Jeg har tenkt litt, og vet du hva, hvem har ikke hatt et ønske om å slå til Chandler? Hva med en omkamp, Matthew Perry?»
Hvorvidt svaret fra Trudeau var ment som en aprilspøk eller ei vites ikke, men Perry valgte uansett en humoristisk tone da han besvarte statsministerens tweet søndag.
«Justin Trudeau, jeg tror jeg vil la din forespørsel om en omkamp passere, gode herre (siden du for øyeblikket har en hær til disposisjon)» twitrer skuespilleren.
Og den gode tonen mellom «Friends»-stjerna og den to år yngre, kanadiske statsministeren faller visst i god jord på Twitter.
En rekke brukere har respondert på den humørfylte utvekslingen mellom dem, og flere påpeker at svaret fra Perry er «så typisk Chandler» (Perrys rollefigur i «Friends», journ.anm).
Andre spøker med at Trudeau neppe trenger en hær, ettersom statsministeren er kjent for å være svært veltrent. For nesten nøyaktig fem år siden, 31. mars 2012, utklasset eksempelvis Trudeau den konservative senatoren Patrick Brazeau (42) i en boksekamp til inntekt for kreftforskning.
TRIUMF I RINGEN: Justin Trudeau jubler etter å ha vunnet over senator Patrick Brazeau i en boksekamp til inntekt for veldedighet i 2012. I ettertid har Trudeau vist sine evner som bokser ved flere anledninger. Foto: Fred Chartrand/ The Canadian Press / NTB scanpix Vis mer
Berømte på hver sin måte
Siden det ikke blir noen nevekamp mellom Hollywood-skuespilleren og statslederen, kan de to i hvert fall slå seg til ro med at de begge har oppnådd stor suksess – på hvert sitt vis.
- Jeg hadde et stort problem og jeg klarte ikke å stoppe. Til slutt ble ting så ille at jeg ikke kunne skjule det lenger. Alle visste det, har han tidligere sagt til People.
(Dagbladet): I går ble det klart at det har brutt ut en ny prisduell på smågodt. Over natten ble prisen satt ned fra kr 13,90 til kr 6,90 hos alle de tre store matvarekjedene. Sesongbaserte priskriger, som smågodtkrigen før påske i fjor, kan være gull for lommeboken. Det er ikke like gunstig for helsa.
For en måned siden lanserte Kiwi et sunnere alternativ: «Sunt smågodt», en serie med beger med frukt og grønt. Idéen med de nye begerne er at de skal være mer enn konkurransedyktige på pris: Et beger med frukt eller grønnsaker skal nemlig følge samme pris som smågodt i butikken.
Det betyr at dersom godterikrigen – som ble utløst i går – gjør at prisen går ytterligere ned, følger frukt- og grønnsaksprisene etter.
- Jeg opplever ikke at vi har igangsatt noen priskrig. Påskekampanjen vi satte i gang mandag med godteri til kr 6,90 per hekto har vært planlagt i lang tid, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge A/S.
- Er dere rede til å presse prisene ytterligere ned?
- Vi ser på denne prisen som et godt tilbud som det er, men følger selvsagt nøye med i forhold til hva våre konkurrenter gjør, fremholder Kristiansen overfor Dagbladet.
Europa tømt for minigrønnsaker
Konkurrenten Kiwi er særlig opptatt av å løfte fram det faktum at deres «sunne godteri» allerede er en stor suksess. I helgen kunne de markere at beger nummer én million ble slått inn på kassaapparatet, og det etter bare fire ukers salg. Den uventede interessen har skapt en smule uro i innkjøpsleddet – for grønnsaksgrossistene har store utfordringer med å få fylt opp plastbegrene med minipaprikaer og andre minigrønnsaker.
- Ja, det stemmer at vi nærmest har tømt Europa for snackpaprika og snackagurk. Spania i ferd med å gå tomme. Det kan medføre at noen butikker kan bli utsolgt, mens vi venter på at også Nederland snart kan begynne å levere disse varene, bekrefter kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin i Kiwi.
Dagbladet er kjent med at Kiwi gikk på en real blemme da de for 12 år siden forsøkte å lansere små grønnsaker i form av minipaprika og miniagurker. Det bekrefter kategorisjef Pål Westby:
- Forrige gang tenkte vi at snacksgrønnsakene var noen artige produkter og plasserte dem bare sammen med de andre grønnsakene av «normal» størrelse. Det holdt ett års tid før vi kansellerte prosjektet. Denne gangen hadde vi forberedt oss i alle ledd på en helt annen måte, sier han.
EKSPERT: – Godteri til lavpris vil fortsatt være en lokkevare, selv om kjedene er opptatt av å ha en sunn image, sier forsker Arne Dulsrud. Foto: SIFO Vis mer
Forsker Arne Dulsrud ved Forbrukforskningsinstituttet (SIFO) mener at Kiwi , Rema 1000 og de andre kjedene i langt større grad bruker «godteritrikset» når de fronter minigrønnsakene i butikken.
- Disse sunne mellommåltidene er nesten som imitasjoner av smågodt. Grønnsakene er fargerike, pakket inn i små bokser og gjerne plassert rett ved kassa der spontankjøpene skjer. Stadig flere er blitt bevisste på effekten av å gjøre sunne valg og er selvsagt også påvirket av klimadebatten – og dette har alle kjedene fått med seg, sier han.
Kan selge sjokolade med tap
- Men hvorfor dumpes da parallelt prisene på smågodt?
- Fordi godt og snacks er en typisk lokkevare. Til påske gjør vi gjerne storinnkjøp når vi er i butikken. Da gjør det ikke så mye om en kjede selger sjokoladen med tap, så lenge den tjener masse på at du handler mye annet samtidig, forklarer forskeren.
Både Coop og REMA 1000 har svart på de grønne utfordringene fra Kiwi:
- REMA 1000 selger masse smågrønnsaker som mini-gulrot, småtomater og lignende, men det er bær våre kunder kjøper mest av. Derfor selger vi blåbær til 10 kroner per kurv i forbindelse med påsken. Vi jobber for å gjøre sunne valg lett tilgjengelige i våre butikker og heier på alle tiltak som bidrar til at folk spiser mer frukt og grønt, sier kategoridirektør Stig Eriksson til Dagbladet.
Også Harald Kristiansen i Coop Norge A/S bekrefter stor interesse.
- Gjennom hele året fremmer vi frukt og grønt i våre tilbudsaviser, og særlig har vi hatt oppmerksomheten rettet mot impulsvarer som snackgulrot, bær og druer. Dette fortsetter vi inn mot påsken. Resultatet er at vi har en større vekst enn markedet for øvrig på frukt og grønt, og denne trenden forventer vi at vil fortsette, sier kommunikasjonssjefen.
Da Kiwi lanserte sitt «Sunt godteri» for en måned siden, applaudere helseminister Bent Høie det nye initiativet.
- Jeg håper at Rema og Coop svarer positivt på Kiwis utfordring og at det er kjempebra om det blir priskrig på frukt og grønnsaker til påske i stedet for godteri, sa Høie til Dagbladet den gang.
I løpet av de siste ukene har også REMA 1000 lansert påskeegg uten palmeolje. Ifølge kjeden selv har responsen fra publikum vært «veldig god».
Helseministeren er taus
Helseminister Bent Høie forholder seg taus om den seneste utviklingen og vil heller ikke avsløre hvilke ytterligere grep han kunne tenke seg fra dagligvare-kjedene:
- Statsråden takker nei til å kommentere denne saken, sier fungerende kommunikasjonsdirektpør Alexandra R. Tufteland i Helse- og omsorgsdepartementet.
IKKE SLANKE-HYSTERI: – Folk er opptatt av å spise variert, i stedet for å følge en ekstrem diett, sier Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Vis mer
- Akkurat nå er det ingen ekstreme dietter som er populære. I stedet er folk opptatt av å spise variert kost med mye grønnsaker og frukt. Dette ser vi også i kiosker og på bensinstasjoner, hvor det er enklere å få tak i sunn i farta-mat. Grønnsaker, uansett størrelse, ser godt ut, smaker godt – og gjør godt, sier Byermoen.
Han spiller i den 25. beste ligaen i Europa. Antall mål i klubber de fem siste åra begrenser seg til seks (!).
Likevel bruker den danske avisa Ekstra Bladet tre sider på Nicklas Bendtner (29) i dag. Tabloidkollega BT bruker to. Hva er det med den nye Rosenborg-spissen? Hype eller verdensklasse?
Ifølge PR-ekspert Andreas Hansen er sirkuset rundt Bendtner kort fortalt «historien om den fortapte sønn».
- Han var et kjempetalent. Men uten å være den store fotballeksperten, kan du si at talentet er uforløst, sier Hansen til Ekstra Bladet.
Han mener mye av forklaringen til interessen ligger her. Bendtner har en pakke rundt seg – også med ville ting på privaten – som gjør at media er med på å kaste bensin på bålet.
Bombe
Bendtner har en fortid i blant annet Arsenal, Juventus, Wolfsburg og Nottingham. At Rosenborg skulle klare å hente en spiller med en slik bakgrunn, slo ned som en bombe da nyheten ble kjent.
Sannheten er likevel at Bendtner ikke har levert på stabilt, høyt nivå på mange år. I 3-0-seieren over Odd – der han sørget for den forløsende 1-0-scoringen – kåret en lokal Lerkendal-jury ham til banens beste.
EKSTRA BLADET I DAG: Den danske storavisa prioriterer Bendtner og Rosenborg foran dansk fotball. Vis mer
- I forhold til merkenavnet er det et smart trekk å gå ned i lønn i en lavere rangert liga. På den måten kan det reelle nivået hans stå i stil med de spillemessige utfordringene. Forhåptenligvis for Bendtner er det slutt på at han faller igjennom sportslig, sier Andreas Hansen, direktør i PR-byrået Propr.
- Dette vil gi ro. Nå vil ikke historien om Bendtner handle om hvorfor han ikke lenger er på laget. Nå vil det handle om at han scorer mål og har suksess.
Han fortsetter:
- Man skal passe seg for å sette Bendtner opp på en pidestall, bare fordi han scoret i ligadebuten. Med overgangen til norsk fotball signaliserer han at det er slutt på de store, sportslige ambisjonene. Nå gjelder det å levere sportslig og privat.
Norske medier ville
PR-eksperten mener å vite at norske medier «er ville» etter Bendtner. Og naturligvis var han også fokuset etter Odd-kampen. I morgen venter en ny batalje i Eliteserien – mot Sandefjord borte. Allerede nå er det forhåndssolgt 4000 billetter, på en stadion som tar 6000 tilskuere.
På en dobbeltside i dag fokuserer avisa BT på at Bendtner og Rosenborg er den perfekte match. Mange innlegg på bakerste stolpe passer 194 centimeter høye Bendtner som hånd i hanske.
- Det er slett ingen tvil om at han er prototypen på den angriperen som de (Rosenborg) vil og skal ha, sier tidligere Strømsgodset-trener David Nielsen, som nå er i Lyngby.
- Stykke igjen
Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen uttalte seg med hakket mindre eufori etter Odd-kampen. Og kanskje var han den mest realistiske. Heller ikke fotballekspert Kjetil Rekdal mente at han var banens beste spiller. Rekdal trakk i stedet fram landsmannen Mike Jensen.
- Bendter har et stykke igjen. Nicklas er en god spiller, men det handler like mye om at vi må bli kjent med hverandre og at vi får utnyttet ham enda mer, sier Ingebrigtsen.
- Vi ser jo hvordan han er feilvendt når vi spiller opp på ham. Vi må lære oss å kjenne Nicklas bedre. Det tror jeg vi gjør ganske fort.
BT I DAG: Avisa har snakket med eksperter som mener Bendtner og Rosenborg er den perfekte match. Vis mer
Den tidligere frontfiguren for Profetenes Ummah var tiltalt for blant annet å ha bistått og rekruttert personer til terrorgruppa IS.
Deriblant fikk påtalemyndighetene medhold av Oslo tingrett i at Hussain rekrutterte en 19 år gammel konvertitt fra Oslo til IS.
19-åringen ble stoppet av politiet på flyplassen i Göteborg, på vei til Syria. Den etnisk norske konvertitten satt på tiltalebenken sammen med Hussain.
Frifinnes på ett punkt
Hussain ble dømt etter alle tiltalepunktene mot ham, med unntak av ett tilfelle til av terrorrekruttering. 31-åringen ble nemlig frikjent for å ha rekruttert den norske konvertitten Thom Alexander Karlsen fra Halden.
- Det er bra han ble frifunnet på det ene av de to forhold som gjaldt terrorrekruttering, men han er uenig i at han har rekruttert 18-åringen. Vi mener også retten har lagt listen for lavt for hva som er medlemskap i IS, ut fra Hussains hyllester til organisasjonen. Vi vil vurdere anke når dommen på 119 sider er gjennomgått, sier Hussains advokat, John Christian Elden, til Dagbladet.
Hussain ble også dømt etter tiltalepostene som omhandlet «økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon». Hussain kjøpte blant annet stridsbekledning, ryggsekk, klær og hansker til en Syria-farer som kjempet for IS.
Han overførte også tusenvis av kroner, gjennom flere personer, til en annen Syria-farer som kjempet for IS. Totalbeløpet var ifølge tiltalen på 26 891 kroner.
Hussain ble også dømt for å ha påvirket et vitne i en annen straffesak ved å «fremkalle alvorlig frykt».
Islamisten nektet all straffskyld med unntak av tiltalepunktet mot ham for å ha vært i besittelse av et elektrosjokkvåpen. Hussain samtykket for øvrig til inndragning av nevnte våpen.
Skjult etterforskning
Hussain ble høsten 2012 talsperson for Profetens Ummah. Han eksponerte seg sterkt i mediene med klare meninger, heter det i dommen.
«Fra august 2014 gikk han etter PSTs oppfatning ut og forsvarte ISIL og deres handlinger i media. Dette var i en periode da flere fremmedkrigere dro til Syria for å slutte seg til ISIL», heter det videre.
«PST var bekymret for at Hussain også var på vei til å gjøre det samme. Det ble derfor iverksatt skjult etterforskning av Hussain, samt at det ble foretatt beslag på hans bopel».
Etter lengre tids etterforskning, ble Hussain pågrepet den 8. desember 2015. Han har sittet varetektsfengslet siden da.
Dommen mot Hussain og den norske 19-åringen som også var tiltalt, er på 122 sider. Hussain ble i utgangspunktet dømt til ti års fengsel, men fikk fratrekk for 376 dager i varetekt.
(Dagbladet): Svein-Erik Edvartsen må vente på sin første Eliteserie-kamp for sesongen, etter at navnet hans heller ikke var på dommeroppsettet for den tredje runden av Eliteserien.
(Dagbladet): I Luleå i Sverige mistenker man å ha funnet en bombe, og et stort område er sperret av, skriver Expressen.
- Vi har funnet en gjenstand, og jobber utfra teorien om at det er sprengstoff, sier politiets pressetalsmann David Levy til SVT.
Gjenstanden ble oppdaget av en tilfeldig forbipasserende tidlig tirsdag morgen, og den nasjonale bombegruppa er nå kalt inn.
I området ligger en skole med 165 barn fra førskolealder, melder Expressen.
- Det er helt ubegripelig, man tror ikke det er sant. På nåværende tidspunkt kommer vi ikke inn på skolen, men jeg er i kontakt med politiet, så får vi se hvordan dette utvikler seg, sier skolens rektor til SVT.
Ifølge TV-kanalen er dette den tredje bombetrusselen i Lulea på kort tid.
(Dagbladet): Etter to sendinger med store problemer, bekreftet TVNorge mandag at det «banebrytende» gameshowet «Lost in Time» tas av skjermen i to uker.
Teknologiselskapet bak programmet, The Future Group, stiler seg som pionerer innen såkalt Interactive Mixed Reality (IMR)-teknologi, og har bygget opp store forventninger til konseptet som nå har krasjet i beste sendetid to lørdager på rad.
THE FUTURE GROUP: Gründer Bård Anders Kasin (tv) og investor Jens Petter Høili står bak teknologiselskapet. Foto: NTB scanpix Vis mer
En lange rekke kjente, norske næringslivstopper er med i kulissene bak teknologiselskapet til investor Jens Petter Høili og gründer Bård Anders Kasin.
Beslutningen om børsregistrering er foreløpig ikke tatt, opplyser Kasin til Dagbladet.
I november i fjor meldte The Future Group at de da hadde sikret seg totalt 360 millioner kroner fra en rekke investorselskaper. Noen dager seinere inviterte de kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) med på lanseringen av konseptet.
Finanstopper involvert
Blant dem investeringsfondet Ferd og holdingselskapet Aker, henholdsvis eid av milliardærene Johan H. Andresen og Kjell Inge Røkke. Siden den gang skal det ha blitt jobbet aktivt med kapitalinnhenting.
Ifølge Finansavisen skal tidligere Orkla-topp Tom Vidar Rygh og Norges rikeste mann, John Fredriksen, ha gått inn med store summer. Fredriksen skal ha investert minst 50 millioner kroner.
INNE MED PENGER: Rederitopp John Fredriksen. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Til Dagbladet sier Aker at de har gått inn med 20 millioner kroner.
- Vi deltok i en kapitalutvidelse som ble tilrettelagt av DNB Markets. Vi har kjøpt aksjer for 20 millioner, så vi er en liten aksjonær. Aker forvalter verdier for rundt 45 milliarder kroner, sier Atle Kigen, kommunikasjonsdirektør i Aker.
- Kjenner ikke til programmet
Han vil ikke si noe om hva de tenker om de tekniske problemene med «Lost in time».
- Det har vi ikke noen mening om. Det er ikke på grunn av TV-programmet Aker har gjort denne investeringen. Det er en finansiell investering i et teknologi- og kunnskapsmiljø vi er interessert i, sier Kigen, og legger til at han ikke har kjennskap eller kunnskap om programmet.
Dagens Næringsliv skriver at Ferd har gått inn med 100 millioner kroner i The Future Group, men selskapet ønsker ikke å kommentere TV-programmets problemer overfor Dagbladet.
- Vi kommenterer aldri enkeltinvesteringer. Det får Future Group kommentere på, sier Kristian Eikre, investeringsdirektør i Ferd til Dagbladet.
- Aksjonærene støtter oss
Bård Anders Kasin i The Future Group har klokkertro på at aksjonærene støtter dem videre, til tross for store problemer under teknologiens ildåp på riksdekkende tv.
- Jeg har pratet med de største aksjonærene, og de står i stormen sammen med oss. Vi ser kontinuerlig på alternativer for framtidig kapital, og børsnotering er en av mulighetene. Vi har ikke tatt en beslutning, sier Kasin.
Jens Petter Høili har ikke svart på Dagbladets gjentatte henvendelser mandag.
I «Lost in Time» deltar seerne via mobiltelefon, samtidig som programdeltakere konkurrerer i virtuelle verdener på skjermen. To heldige vinnere kan vinne så mye som én million kroner hver lørdag.
(Dagbladet): Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener angrepet mot millionbyen St. Petersburg i Russland minner om tidligere angrep på russiske storbyer. Han tror flere grupperinger kan stå bak.
- Men at noen har valgt å ramme St. Petersburg, er oppsiktsvekkende. Slike angrep skjer som oftest i Moskva, sier han til Dagbladet.
I 13.40-tida ble St. Petersburg rammet av det statsminister Dmitry Medvedev karakteriserer som et terrorangrep, da det gikk av en eksplosjon på T-banen. En udetonert bombe skal seinere ha blitt ufarliggjort.
Minst elleve mennesker er drept, mens tallet på skadde omtales som mellom 20 og 50, ifølge ulike medier.
Ingen har så langt tatt på seg skylda for angrepet.
Jakub M. Godzimirski er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Foto: NUPI Vis mer
Godzimirski har jobbet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk siden 1995, da president Vladimir Putin hadde vært statsminister i fem år.
- Mindre sannsynlig
- Det er ikke usannsynlig at det er folk fra Nord-Kaukasus som står bak dette angrepet, sier han og utdyper:
- De fleste terrorangrep i Russland er gjennomført av folk som har forbindelser til ekstreme krefter i Nord-Kaukasus. Det er mange av disse som har reist for å kjempe med IS, sier han og forklarer:
- Putin har flere ganger sagt at hovedmålet med russisk innblanding i Syria er for å ta disse personene før de kommer tilbake og utfører angrep i Russland, sier han.
Samtidig melder det russiske nyhetsbyrået Interfax at russisk politi etterforsker en mistenkt de mener har koblinger til radikale islamister.
Byrået siterer en ikke-identifisert sikkerhetskilde som sier etterforskere tror den mistenkte bar en bombe inn på toget med en ryggsekk. Ifølge byrået er det snakk om en 23 år gammel mann fra et sentralasiatisk land som tidligere var en del av Sovjetunionen.
Forskeren legger til at han ser i russiske medier at det spekuleres på om det kan være ukrainske ekstremister som står bak angrepet.
- Men det tror jeg er mindre sannsynlig, sier han.
Godzimirski nevner angrepet der seks russiske soldater ble drept i et angrep mot en militærbase i Tsjetsjenia, slik det russiske forsvaret meldte i mars. Soldatene tilhørte den russiske nasjonalgarden, som ble opprettet i 2016 for å vokte Russlands grenser og møte trusselen fra opprørere i Kaukasus, skrev NTB.
Intensivert konflikt
Tsjetsjenia erklærte seg selvstendig på begynnelsen av 1990-tallet, noe som førte til full krig med Russland i 1994. To år seinere ble det inngått en våpenhvile, men i 1999 blusset konflikten opp på nytt da tsjetsjenske opprørere angrep naborepublikken Dagestan. Russiske styrker tok etter hvert kontroll over republikken, der russiskvennlige Ramzan Kadyrov siden har styrt med hard hånd, ifølge nyhetsbyrået.
- Russland står overfor mange utfordringer. Etter angrepet der de seks soldatene ble drept, så man en intensivering av konflikten – selv om dette angrepet også kan ha noe å gjøre med situasjonen i Syria og Irak.
- Grupperingene der er under sterkt press og kan derfor kanskje ha satset på å angripe for å rette oppmerksomhet mot tapene de har lidd i Syria og Irak. Det er mange mulige sammenhenger. Men at noen valgte å ramme St. Petersburg, er oppsiktsvekkende.
- Et imageproblem
Han tror angrepet vil prege president Vladimir Putin politisk.
- Putin har vist veldig sterke holdninger mot slike angrep. Angrepet rammer ham politisk, siden han har flagget kampen mot terror som et av sine viktigste helt siden han kom til makten i 2000, sier Godzimirski.
LA NED BLOMSTER: President Vladimir Putin la ned blomster ved T-banestasjonen Teknologisk Institutt i hjembyen St. Petersburg, uten å snakke med pressen på stedet. Minst elleve er drept og titalls er skadd. Foto: AP Photo/Dmitri Lovetsky/NTB scanpix Vis mer
- Men fortsatt skjer det terrorangrep. Det er sammensatt, det som skjer nå, og vi vet at ikke bare Russland står overfor slike trusler; vi har sett det samme i både Storbritannia og Frankrike, for å nevne noen. Vi må være påpasselig med å overdimensjonere terrortrusselen; det er langt flere som dør i bilulykke i Russland, sier NUPI-forskeren.
Putin har mandag uttrykt sine kondolanser til de som har mistet sine kjære i angrepet. Ifølge BBC var han i St. Petersburg da hendelsen fant sted, men han skal ha kommet seg vekk fra byen.
KONDOLERER: President Vladimir Putin. Foto: NTB Scanpix Vis mer
