(Dagbladet): Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener angrepet mot millionbyen St. Petersburg i Russland minner om tidligere angrep på russiske storbyer. Han tror flere grupperinger kan stå bak.
- Men at noen har valgt å ramme St. Petersburg, er oppsiktsvekkende. Slike angrep skjer som oftest i Moskva, sier han til Dagbladet.
I 13.40-tida ble St. Petersburg rammet av det statsminister Dmitry Medvedev karakteriserer som et terrorangrep, da det gikk av en eksplosjon på T-banen. En udetonert bombe skal seinere ha blitt ufarliggjort.
Minst elleve mennesker er drept, mens tallet på skadde omtales som mellom 20 og 50, ifølge ulike medier.
Ingen har så langt tatt på seg skylda for angrepet.
Vis mer
Godzimirski har jobbet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk siden 1995, da president Vladimir Putin hadde vært statsminister i fem år.
- Mindre sannsynlig
- Det er ikke usannsynlig at det er folk fra Nord-Kaukasus som står bak dette angrepet, sier han og utdyper:
- De fleste terrorangrep i Russland er gjennomført av folk som har forbindelser til ekstreme krefter i Nord-Kaukasus. Det er mange av disse som har reist for å kjempe med IS, sier han og forklarer:
- Putin har flere ganger sagt at hovedmålet med russisk innblanding i Syria er for å ta disse personene før de kommer tilbake og utfører angrep i Russland, sier han.
Samtidig melder det russiske nyhetsbyrået Interfax at russisk politi etterforsker en mistenkt de mener har koblinger til radikale islamister.
Byrået siterer en ikke-identifisert sikkerhetskilde som sier etterforskere tror den mistenkte bar en bombe inn på toget med en ryggsekk. Ifølge byrået er det snakk om en 23 år gammel mann fra et sentralasiatisk land som tidligere var en del av Sovjetunionen.
Forskeren legger til at han ser i russiske medier at det spekuleres på om det kan være ukrainske ekstremister som står bak angrepet.
- Men det tror jeg er mindre sannsynlig, sier han.
Godzimirski nevner angrepet der seks russiske soldater ble drept i et angrep mot en militærbase i Tsjetsjenia, slik det russiske forsvaret meldte i mars. Soldatene tilhørte den russiske nasjonalgarden, som ble opprettet i 2016 for å vokte Russlands grenser og møte trusselen fra opprørere i Kaukasus, skrev NTB.
Intensivert konflikt
Tsjetsjenia erklærte seg selvstendig på begynnelsen av 1990-tallet, noe som førte til full krig med Russland i 1994. To år seinere ble det inngått en våpenhvile, men i 1999 blusset konflikten opp på nytt da tsjetsjenske opprørere angrep naborepublikken Dagestan. Russiske styrker tok etter hvert kontroll over republikken, der russiskvennlige Ramzan Kadyrov siden har styrt med hard hånd, ifølge nyhetsbyrået.
- Russland står overfor mange utfordringer. Etter angrepet der de seks soldatene ble drept, så man en intensivering av konflikten – selv om dette angrepet også kan ha noe å gjøre med situasjonen i Syria og Irak.
- Grupperingene der er under sterkt press og kan derfor kanskje ha satset på å angripe for å rette oppmerksomhet mot tapene de har lidd i Syria og Irak. Det er mange mulige sammenhenger. Men at noen valgte å ramme St. Petersburg, er oppsiktsvekkende.
- Et imageproblem
Han tror angrepet vil prege president Vladimir Putin politisk.
- Putin har vist veldig sterke holdninger mot slike angrep. Angrepet rammer ham politisk, siden han har flagget kampen mot terror som et av sine viktigste helt siden han kom til makten i 2000, sier Godzimirski.
Vis mer
- Men fortsatt skjer det terrorangrep. Det er sammensatt, det som skjer nå, og vi vet at ikke bare Russland står overfor slike trusler; vi har sett det samme i både Storbritannia og Frankrike, for å nevne noen. Vi må være påpasselig med å overdimensjonere terrortrusselen; det er langt flere som dør i bilulykke i Russland, sier NUPI-forskeren.
Putin har mandag uttrykt sine kondolanser til de som har mistet sine kjære i angrepet. Ifølge BBC var han i St. Petersburg da hendelsen fant sted, men han skal ha kommet seg vekk fra byen.
Vis mer