bilindustrien

(Dagbladet): Tross i at han landet en lenge etterlyst avtale om lengeværende asylbarn med KrF og Venstre, er Justisminister Anders Anundsen (Frp) fortsatt ikke ute av ilden.

Kontrollkomiteen på Stortinget slipper ikke taket i Frp-statsråden, som har forsøkt å dempe kritikken med å beklage fra talerstolen i stortingssalen.

I ettermiddag er det ventet at Anundsen svarer skriftlig på en rekke spørsmål fra komiteen, som kan konkludere med å kalle forrige stortingsperiodes komitéleder inn til høring dersom de ikke sier seg fornøyd med svarbrevet.

Men allerede nå foreligger dommen fra velgerne. De er langt fra fornøyde:

38 prosent mener Anundsen har håndtert saken om lengeværende asylbarn dårlig. Bare 16 prosent synes han har håndtert det godt.

Asyltabben

Det går fram av en fersk meningsmåling Ipsos MMI har utført for Dagbladet. 33 prosent mener han har håndtert saken middels godt, mens 13 prosent ikke har gjort seg opp noen mening.

Justisministeren har ikke vært tilgjengelig for å kommentere denne saken i dag.

Sakens kjerne er enigheten mellom regjeringspartiene Høyre og Frp og støttepartiene Venstre og KrF om å få på plass et nytt regelverk for asylbarn som har vært lenge i Norge. I påvente av regelendringen skulle Anundsen be utlendingsmyndighetene om ikke lenger å prioritere lengeværende asylbarn for utsending.

Det signalet plukket imidlertid Politidirektoratet aldri opp, og barn med flere års tilknytning til landet har i høst blitt hurtigutsendt.

Laber støtte blant sine egne

En stram asylpolitikk har i årevis vært en paradegren for Frp, men bakgrunnstallene i meningsmålingen viser at Anundsen ikke engang blant sine egne velgere har klart å skape særlig entusiasme for høstens asylbarn-kjør.

Under halvparten, 45 prosent, mener Anundsen har håndtert saken godt. 31 prosent mener den er middels godt håndtert, men 10 prosent mener Frp-statsråden har håndtert saken dårlig.

Velgerne til regjeringskollega Høyre er heller ikke overbeviste. 27 prosent mener saken er godt håndtert, 44 prosent mener middels godt, mens 21 prosent mener Anundsen har gjort det dårlig.

Velgernes dom over Anundsens asylbarn-håndtering er langt lavere enn oppslutningen justisministerens ellers har i befolkningen.

Til sammenligning mente 33 prosent av samtlige partiers velgerne i Ipsos MMIs oktober-måling at han gjorde en god jobb som justisminister. Bare 8 prosent mente at han gjorde det dårlig.

Det er omlag de samme tallene som den forrige gangen Ipsos MMI spurte velgerne om Anundsen: I mars mente 33 prosent at han gjorde en god jobb, mens 5 prosent mente han gjorde en dårlig jobb.

Slaktes av støtteparti-velgerne

Det var KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande som i utgangspunktet ba Anundsen komme til Stortinget for å redegjøre for asyltabben, og som altså endte med en beklagelse fra talerstolen.

Hareide og Grande har vært svært lite tilfredse med asylbarn-politikken til regjeringen de gir parlamentarisk ryggdekning i Stortinget.

Sentrumspartienes velgerne slakter asylbarn-ministeren: 43 prosent av KrF-velgerne og 64 prosent av Venstre-velgerne mener Anundsen har håndtert saken dårlig.

Henholdsvis 34 prosent og 27 prosent mener saken er håndtert middels godt, mens bare 9 prosent av KrF-velgerne og 2 prosent av   Venstre-velgerne mener Anundsen har håndtert saken godt.

Komiteen flytter møte

Med to ukers svarfrist skulle justisministeren innen klokka 15 i dag sende kontrollkomiteen sin redegjørelse.

Tidligere i dag ble det imidlertid klart at justisdepartementet ikke makter å holde seg til fristen – noe som betyr at komiteen må skyve på sitt møte for å kunne behandle Anundsens svar.

- En samlet komité er enig om at denne saken er så viktig at den må få en politisk behandling før året er over. Men det er høyst uvanlig på alle vis med kveldsmøte siste fredag før jul, sier leder Martin Kolberg (Ap) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til NTB.

(Dagbladet): Juletrafikken vil flyte som normalt. Det Vegtrafikksentralen er bekymret for, er fjellovergangene.

Det melder Statens Vegvesen til Dagbladet.

Stenger fjelloverganger

I dag stengte riksvei 13 over Vikafjellet på grunn av rasfare. På E134 over fjellet er det kolonnekjøring. Andre fjelloverganger står i fare for og helt eller delvis måtte stenges i jula hvis været tilsier det.

Det forteller Therese Thowsen, fagruppeleder for Vegtrafikksentralen til Dagbladet.

- Så følg med på vær- og trafikkmeldingene før du setter deg i bilen, er rådet fra Thowsen til juletrafikanter som skal krysse fjell for å komme seg til julefeiringen i tide.

Dagbladet har oppdaterte trafikkmeldinger her.

Disse veiene bør du følge med på

Andre fjelloverganger man bør følge godt med på er E10 over Bjørnefjell og E6 over Saltfjellet.

- De stenger klokka 17.00 på julaften og åpner igjen klokka 12.00 første juledag, sier Thowsen.

Hun legger til at vegtrafikksentralen vil fortløpende gi informasjon om trafikksituasjonen, også i jula.

Vinter- og julestengt

I tillegg til de allerede nevnte fjellovergangene, er fylkesvei 51 over Valdresfjellet vinterstengt. Veien åpner ikke igjen før til våren.

- Det er besluttet at veien ikke skal vedlikeholdes i vinter, sier Thowsen, som forsikrer at Statens vegvesens vegtrafikksentraler landet rundt vil følge med på trafikken i hele jula.

- Ta med mat, klær og slepetau

Skal du kjøre langt i jula, er anbefalingen fra både Statens vegvesen og Vegdirektoratet klinkende klar: vær forberedt hvis noe uventet skjer.

- Ta med varme klær, gode sko og gjerne slepetau også. Ta også med mat og varm drikke, sier Marit Brandtsegg, direktør for trafikksikkerhet, miljø og teknologi i Vegdirektoratet til Dagbladet.

Juletid er ulykkestid

Tradisjonelt sett er juletida høytid også for trafikkuhell. De siste fem årene har i gjennomsnitt fire personer omkommet i juletrafikken hvert år. I samme periode har det i snitt skjedd 113 ulykker hvert år.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ber alle bilister om å opptre ansvarlig i trafikken i år.

- Når man stresser mye og skal rekke mye, kan ting fort gå galt, sier Solvik-Olsen til Dagbladet.

Stress ned, er budskapet fra samferdselsministeren, som nødig vil se en like dyster ulykkesstatistikk som i fjor. Fram til november i fjor, var det 195 ulykker. Det er nesten 50 flere enn i år.

I jule- og nyttårstrafikken i fjor omkom fem mennesker.

(Dagbladet): Politiker-brødrene Brad og Dallas Woodhouse gjestet i debattprogrammet «Washington Journal» på TV-kanalen C-Span tirsdag.

Da TV-kanalen åpnet opp telefonlinjene for spørsmål fra publikum etter debatten, fikk brødrene seg en overraskelse de nok helst skulle vært foruten.

- Herregud, det er mamma

Brad er demokrat og Danny republikaner, noe som førte til en frisk ordveksling foran kamera.

Da programleder Steven Scully tok imot innringere på slutten, var det ingen som hadde forutsett at mennenes mor, Joy, skulle ringe inn for å skjelle dem ut.

- Herregud, det er mamma, utbryter Dallas når han kjenner igjen stemmen.

- Jeg elsker dere

- Jeg er moren deres. Jeg er uenig i at alle familier er som vår. Jeg vet ikke om mange familier som krangler rundt Thanksgiving. Jeg er glad dere dro til svigerforeldrene deres for Thanksgiving-feiringen i år. Jeg håper dere har fått dette ut av systemet deres innen dere kommer til oss i julen. Jeg elsker dere begge, sier Joy.

Resten av samtalen kan du se i videoen øverst i saken.

Klippet C-Span la ut på sin Youtube-konto er sett godt over to millioner ganger på to dager.

Her kan du se hele sendingen.

(Dagbladet): Åtte barn fra 18 måneder til 15 år har blitt funnet drept i byen Cairns i Australia.

Politiet har nå holdt pressekonferanse om drapene.

- Vi snakker med alle som har hatt noe med barna og huset å gjøre de siste dagene, sier politiinspektør Bruno Asnicar på pressekonferansen.

- Kvinnen som er tatt med til sykehuset, er mor til flesteparten av barna. Sju av barna er hennes, sier Asnicar.

Politiet sier de ikke har identifisert noen av barna ennå, men tror det åttende barnet kan være i familie med de andre.

Fant skadet mor

Politiet rykket ut til huset klokka 11.30 lokal tid, og nå har klokka passert fem på ettermiddagen i Manoora, Australia.

Moren ble funnet i huset, og hun er nå innlagt på sykehuset i Cairns. Den 34 år gamle kvinnen hjelper nå politiet med etterforskningen.

- Hun er stabil, sier politiet.

På spørsmål på om mor er en mistenkt i saken, svarer politiet at de ser på alle som kan ha hatt noe med dette å gjøre. Men ingen er pågrepet, siktet eller har status som mistenkt i saken.

- Meldt knivstukket

Australske medier melder at noen av barna skal ha blitt knivstukket. Politiet vil imidlertid ikke bekrefte hvordan barna døde.

Ifølge det australske nyhetsbyrået AAP ble moren og de åtte barna funnet døde av barnas bror, en mann i 20-åra. Det skriver AAP etter å ha snakket morens søskenbarn.

- Dette er utvilsomt en tragisk og traumatisk hendelse, med så mange døde på ett sted. Det er på toppen av de mest seriøse tingene vi har måttet takle her, sier Asnicar på pressekonferansen.

Australsk politi har nå krimteknikere på stedet og barna vil bli obdusert.

- Slik situasjonen er nå, er det ingen grunn til at folks la være urolige, utover det at dette er en tragisk hendelse, sa Asnicar på en pressekonferanse tidligere i dag, ifølge NTB.

(Dagbladet): Sony Pictures’ beslutning om å ikke slippe komedien «The Interview» på bakgrunn av trusler fra hackere i kjølvannet av de siste ukenes massive datainnbrudd og lekkasjer fra filmselskapets servere, har vakt oppstand.

Flere kinoer i USA ville protestere mot knefallet for hackerne ved å sette opp den ti år gamle dukkefilmen «Team America: World Police», som i likhet med «The Interview» gjør narr av lederskapet i det som har vært antatt å være hackernes hjemland: Nord-Korea.

Det har filmselskapet Paramount uten ytterligere forklaring satt ned foten for, skriver Deadline.

Dermed må kinoene refundere billettene som allerede er solgt til visningene.

Lekket sjefenes epost

Også den planlagte filmatiseringa av Guy Delisle-tegneserien «Pyongyang», som skulle starte i mars, er lagt på is.

Hollywood-studioenes voldsomme frykt for nordkoreanske hackere kommer i kjølvannet av flere alvorlige angrep mot Sony Pictures. Angrepene er under etterforskning av amerikanske myndigheter.

Hackerne har distribuert store mengder konfidensiell informasjon fra det amerikanske filmselskapet – eposter som viser ledelsens nådeløse bedømming av sine egne filmstjener, privat informasjon om ansatte, avtaleverk, filmer som ennå ikke er lansert og manuset til filmer som ennå ikke er laget. Blant manusene alle med tilgang til internett nå kan lese, er det til den neste James Bond-filmen, «Spectre».

Ifølge Fox News tyder gir ikke etterforskningen foreløpig noe entydig svar på hvor hackerne kommer fra. Muligheten er åpen for at også hackere fra Iran, Russland og Kina kan være involvert.

Tatt av plakaten også i Norge

Også i Norge forsvinner «The Interview» fra kinoene. Filmen, som svært eksplisitt viser hvordan Seth Rogen og James Francos rollefigurer tar livet av Kim Jung-un, skulle egentlig ha premiere 1. juledag. Den er nå fjernet fra kinolistene.

- Sony Pictures har ingen videre lanseringsplaner for filmen, bekrefter Jean Guerin, nestsjef for mediehåndtering i selskapet, til Dagbladet.

Det har tidligere vært rapportert at Sony bruker hackernes egne verktøy for å lamme nettsteder som deler den stjålne informasjonen. Ifølge datanettstedet Recode har Sony benyttet Amazons servertjeneste til såkalte tjenestenektangrep.

Det vil si at roboter lammer nettstedene med store mengder forespørsler og dermed tvinger dem i kne.

Amazon har imidlertid gått ut og klarlagt at slike angrep utgjør et brudd med deres regler, og det nå ikke forekommer slike angrep ved hjelp av deres nettsky-tjeneste.

• Norge – Sverige kl. 20.30

BUDAPEST (Dagbladet): Svenske Isabelle Gulldén (25) er en av EMs aller største stjerner. I kveld vil hun stoppe Norge i semifinalen.

- Vi skal selvsagt stoppe Norge, sier Gulldén til Dagbladet.

Dagbladet møter den svenske profilen på hotellet Danubius midt i den ungarske hovedstaden Budapest. Her bor både det svenske og det norske landslaget før kveldens batalje.

Frykter Mørk

Nå ser bakspilleren fram mot Norge kampen.

- Norge er et lagmaskineri. De er i en semifinale med et lag som papiret egentlig ikke er gode nok, sier Gulldén.

- Hvem må dere stoppe?

- Jeg vil si Nora Mørk. Hun er en god spiller og en spiller vi må passe på. Og det er jeg som skal passe på henne i forsvar, så vi må satse på at det ikke er hun som avgjør, ha-ha, sier Viborg-spilleren.

- Hvordan skal du stoppe Mørk?

- Hun er farlig hele tiden. Vi kan aldri slappe av. Hun finter inn, ut og har et godt skudd. Den eneste svakheten hennes er kanskje hoppskuddene. Så det er kanskje nøkkelen, sier svensken.

- Hva tenker du om den norske sykdommen som har herjet?

- Jeg har ikke lest så mye, og fikk først høre om det i lagbussen på vei hit (til Budapest). Vi må prøve å ikke klemme så mye på hverandre før kampen. For vår del håper jeg jo selvsagt at de norske er sjuke. Du kan jo ikke spille med feber. Det ville vært løgn å si at jeg håper alle er friske. Så mer sykdom kan jo hjelpe oss. Vi vil jo til en finale, sier Gulldén.

Tidligere i EM provoserte svenske Sabina Jacobsen de norske jentene ved å si at hun håpet hele den norske troppen ble rammet. Det fikk flere norske profiler som Camilla Herrem og Ida Alstad til å murre.

- Ufint, sa Alstad til Dagbladet.

Til Dagbladet forteller Sabina Jacobsen at hun ikke angrer på kommentaren.

- Jeg tror de norske håper at vi er syke også. Hvis mange er borte blir det jo en enklere match, sier Jacobsen til Dagbladet.

Hun fortsetter:

- Jeg tror nok alle de norske blir klare til kampen, sier Jacobsen.

Da de norske håndballjentene kom til EM-hotellet i Budapest i går virket både Sanna Solberg og Camilla Herrem redusert etter et døgn med sykdom.

- Jeg føler meg bedre. Jeg håper å rekke kampen, sa Herrem til Dagbladet.

Ny blogg

Nylig omtalte svensk presse Gulldén i sammenheng med en rekke nye bilder. Aftonbladet skrev en artikkel med tittelen «Slik har du aldri sett verdensstjernen før».

- Hvorfor disse bildene, Gulldén?

- Det var ikke akkurat modellbilder, men noen jeg tok hos en fotograf. Jeg har nettopp startet en ny blogg, så jeg ville ha noen bilder jeg kunne bruke, sier 25-åringen til Dagbladet.

Hun utdyper:

- Det er den enkle grunnen. Samtidig er det noe som mine sponsorer kan bruke. Jeg synes det er morsomt å prøve noe nytt og alle liker jo å bli fotografert, sier Gulldén med et smil.

Utvalget av profilbilder viser Gulldén i ulike positurer.

EM-semifinalen Norge – Sverige spilles klokka 20.30. Følg kampen i Dagbladets EM-studio.

(Dagbladet): – Når man hører voksne snakke om julegaver, kan man ofte få inntrykk av at de gavene med mest mening, er gavene som er dyrest og som det har krevd mest å få tak i, sier Kristin Oudmayer, prosjektleder i Unicef Norge.

I hennes familie på fire, har de bestemt seg for ikke å gi voksne gaver år – og også skalere ned gavene som barna får.

Det alle derimot skal få, er et håndskrevet kort med en liten oppsummering av året som har gått, samt at de får vite at i år så har deres gave gått til et asylmottak for enslige unge asylsøkere.

- Vi fire skal bruke pengene vi ellers hadde brukt på gaver, til å kjøpe vanter, sokker og brettspill som vi sammen skal dra og levere rett før jul. Tenåringsjentene mine valgte hvem som skulle få gaven, forteller Oudmayer.

Motreaksjon

I en fersk undersøkelse Ipsos MMI har utført for Norsk Blindeforbund, svarer nesten fire av ti at de er svært eller ganske interessert i å motta gaver med «mening» til jul i år.  

Hele 60 prosent av 18-29-åringene sier at de får gaver til jul som de ikke ønsker seg eller trenger. I denne aldersgruppa sier én av fem at de har gaver med «mening» som førstevalg på ønskelista i år. Like mange sier de helst vil ha dyre og eksklusive gaver til jul.

- Jeg har inntrykk av at unge i dag er veldig bevisste på etisk og miljøvennlig handel, og at mange ønsker en motreaksjon til det kommersielle overflodssamfunnet. Samtidig synes jo de fleste at det er hyggelig å få en fysisk gave, og det varmer derfor ekstra godt med gaver som har positive ringvirkninger, sier Eirin Frøyland, som leder iCare-prosjektet i Blindeforbundet.

- Et paradoks

Kristin Oudmayer i Unicef synes det er et paradoks at mange av oss sier vi setter stor pris på de søte hjemmelagde gavene barna kommer med fra barnehage og skole – samtidig som vi fokuserer på dyre gaver.

- Det er kanskje verdt å tenke over hvem man ønsker å gjøre inntrykk på med dyre gaver og gaver som man egentlig kan klare seg uten, og hvilke signaler det sender til barna våre, sier hun.

Mange har det hektisk før jul, og Oudmayer ønsker ikke å bidra til å øke følelsen av utilstrekkelighet.

- Men samtidig er det viktig å understreke at barn elsker å lage gaver. De legger ofte sterke følelser og stor ære i gi oss det fineste de kan klare å lage. Kanskje er den fineste gavene vi kan gi ungene og oss selv i år, å sette av tid til å lage gaver med mening sammen. Det går også an å bli enig om et formål som vi sammen kjøper gaver med mening fra, framfor å kjøpe store og små ting som fort blir glemt, sier hun.

Tenker etikk

6 prosent planlegger å gi til veldedighet som gave, viser en fersk undersøkelse fra Nordea.

Unge er mest opptatt av å gi bort gaver med mening. 13 prosent i alderen 18-25 år sier de har planer om å gi bidrag til veldedighet i stedet for å kjøpe gaver i år. 

- Dette tror jeg henger sammen med at det er veldig i tiden å tenke etikk, også om forbruk. Derfor kan slike gaver appellere mer til de unge, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea.

- Samtidig er det ikke til å legge skjul på at vi har skuffer og skap fulle av ting. Mange norske husholdninger har god råd og forbruksvarer står derfor ikke like høyt i kurs lenger. Vi begynner rett og slett å bli mettet på ting og tang, sier hun.

De siste åra er flere blitt opptatt av å gi bort reise og andre opplevelser i gave, påpeker Reitan.

Det er trolig en direkte respons på at vi har alt vi trenger og vel så det, mener hun.

- Også tid sammen er en populær gave, spesielt i de yngre aldersgruppene. Det tyder på at tid er blitt et knapphetsgode, og samvær derfor er viktigere enn en hard pakke under treet, sier Reitan.

Øker salget

Kirkens Nødhjelp har økt salget av symbolske gaver med over 100 prosent i nettbutikken sin fra november.

-Trolig skyldes dette delvis at vi hadde TV-aksjonen i år, og at det har kommet tydelig fram hva vi driver med. Og når det i år har skjedd så mange katastrofer i verden, tror jeg mange ønsker å bidra, sier markedssjef Ragnhild Toiomasu.

Når det nærmer seg slutten av året, gjør mange seg tanker og refleksjoner om livet, tror hun.

-Man blir mer opptatt av de nære ting og får behov for å hjelpe. De fleste har alt de trenger, og mange føler kanskje at den materialistiske overfloden er unødvendig, sier hun. 

Kirkens Nødhjelp var blant de første organisasjonene som hadde geit som symbolsk gave i 2006.

– Det var helt banebrytende i Norge med den type symbolske julegaver. Geita gjør det fortsatt godt, sier Toiomasu. Årets bestselger er en vannflaske som gir ett menneske tilgang til rent vann resten av livet.

Går til barna

Unicef startet med verdensgaver i 2008. Den gangen var det bare «Bestemødre» – et kontantstøtteprogram til besteforeldre som tar seg av store barnebarnflokker i Kenya. I dag har organisasjonen rundt 30 produkter. Kjøperne finansierer faktiske ting. Det kan være myggnett, vaksiner eller mat som går til barn som trenger dem.

I 2013 solgte Unicef Norge verdensgaver for nesten 4 millioner kroner.

- Fra privatpersoner økte salget i 2013 med 81 prosent over året før og fram til nå i år ligger vi 27 prosent over dette. Vi tror mye av suksessen skyldes at vi selger ekte ting som faktisk sendes til barna, sier Oudmayer.