bilindustrien

(Dagbladet): – Når man hører voksne snakke om julegaver, kan man ofte få inntrykk av at de gavene med mest mening, er gavene som er dyrest og som det har krevd mest å få tak i, sier Kristin Oudmayer, prosjektleder i Unicef Norge.

I hennes familie på fire, har de bestemt seg for ikke å gi voksne gaver år – og også skalere ned gavene som barna får.

Det alle derimot skal få, er et håndskrevet kort med en liten oppsummering av året som har gått, samt at de får vite at i år så har deres gave gått til et asylmottak for enslige unge asylsøkere.

- Vi fire skal bruke pengene vi ellers hadde brukt på gaver, til å kjøpe vanter, sokker og brettspill som vi sammen skal dra og levere rett før jul. Tenåringsjentene mine valgte hvem som skulle få gaven, forteller Oudmayer.

Motreaksjon

I en fersk undersøkelse Ipsos MMI har utført for Norsk Blindeforbund, svarer nesten fire av ti at de er svært eller ganske interessert i å motta gaver med «mening» til jul i år.  

Hele 60 prosent av 18-29-åringene sier at de får gaver til jul som de ikke ønsker seg eller trenger. I denne aldersgruppa sier én av fem at de har gaver med «mening» som førstevalg på ønskelista i år. Like mange sier de helst vil ha dyre og eksklusive gaver til jul.

- Jeg har inntrykk av at unge i dag er veldig bevisste på etisk og miljøvennlig handel, og at mange ønsker en motreaksjon til det kommersielle overflodssamfunnet. Samtidig synes jo de fleste at det er hyggelig å få en fysisk gave, og det varmer derfor ekstra godt med gaver som har positive ringvirkninger, sier Eirin Frøyland, som leder iCare-prosjektet i Blindeforbundet.

- Et paradoks

Kristin Oudmayer i Unicef synes det er et paradoks at mange av oss sier vi setter stor pris på de søte hjemmelagde gavene barna kommer med fra barnehage og skole – samtidig som vi fokuserer på dyre gaver.

- Det er kanskje verdt å tenke over hvem man ønsker å gjøre inntrykk på med dyre gaver og gaver som man egentlig kan klare seg uten, og hvilke signaler det sender til barna våre, sier hun.

Mange har det hektisk før jul, og Oudmayer ønsker ikke å bidra til å øke følelsen av utilstrekkelighet.

- Men samtidig er det viktig å understreke at barn elsker å lage gaver. De legger ofte sterke følelser og stor ære i gi oss det fineste de kan klare å lage. Kanskje er den fineste gavene vi kan gi ungene og oss selv i år, å sette av tid til å lage gaver med mening sammen. Det går også an å bli enig om et formål som vi sammen kjøper gaver med mening fra, framfor å kjøpe store og små ting som fort blir glemt, sier hun.

Tenker etikk

6 prosent planlegger å gi til veldedighet som gave, viser en fersk undersøkelse fra Nordea.

Unge er mest opptatt av å gi bort gaver med mening. 13 prosent i alderen 18-25 år sier de har planer om å gi bidrag til veldedighet i stedet for å kjøpe gaver i år. 

- Dette tror jeg henger sammen med at det er veldig i tiden å tenke etikk, også om forbruk. Derfor kan slike gaver appellere mer til de unge, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea.

- Samtidig er det ikke til å legge skjul på at vi har skuffer og skap fulle av ting. Mange norske husholdninger har god råd og forbruksvarer står derfor ikke like høyt i kurs lenger. Vi begynner rett og slett å bli mettet på ting og tang, sier hun.

De siste åra er flere blitt opptatt av å gi bort reise og andre opplevelser i gave, påpeker Reitan.

Det er trolig en direkte respons på at vi har alt vi trenger og vel så det, mener hun.

- Også tid sammen er en populær gave, spesielt i de yngre aldersgruppene. Det tyder på at tid er blitt et knapphetsgode, og samvær derfor er viktigere enn en hard pakke under treet, sier Reitan.

Øker salget

Kirkens Nødhjelp har økt salget av symbolske gaver med over 100 prosent i nettbutikken sin fra november.

-Trolig skyldes dette delvis at vi hadde TV-aksjonen i år, og at det har kommet tydelig fram hva vi driver med. Og når det i år har skjedd så mange katastrofer i verden, tror jeg mange ønsker å bidra, sier markedssjef Ragnhild Toiomasu.

Når det nærmer seg slutten av året, gjør mange seg tanker og refleksjoner om livet, tror hun.

-Man blir mer opptatt av de nære ting og får behov for å hjelpe. De fleste har alt de trenger, og mange føler kanskje at den materialistiske overfloden er unødvendig, sier hun. 

Kirkens Nødhjelp var blant de første organisasjonene som hadde geit som symbolsk gave i 2006.

– Det var helt banebrytende i Norge med den type symbolske julegaver. Geita gjør det fortsatt godt, sier Toiomasu. Årets bestselger er en vannflaske som gir ett menneske tilgang til rent vann resten av livet.

Går til barna

Unicef startet med verdensgaver i 2008. Den gangen var det bare «Bestemødre» – et kontantstøtteprogram til besteforeldre som tar seg av store barnebarnflokker i Kenya. I dag har organisasjonen rundt 30 produkter. Kjøperne finansierer faktiske ting. Det kan være myggnett, vaksiner eller mat som går til barn som trenger dem.

I 2013 solgte Unicef Norge verdensgaver for nesten 4 millioner kroner.

- Fra privatpersoner økte salget i 2013 med 81 prosent over året før og fram til nå i år ligger vi 27 prosent over dette. Vi tror mye av suksessen skyldes at vi selger ekte ting som faktisk sendes til barna, sier Oudmayer.