Mer fra Dagbladet Meninger:
Partiet for små ting
Frp har alltid kjempet mot dustepolitikk. Men politikken er ikke blitt mindre dustete i regjering, skriver Marie Simonsen.
Russland blør, men Putin vil ikke ha skylda
Morten Strand kommenterer
Velkommen til Hollywoodversjonen av Muhammed-karikaturstriden
Nord-Korea får stoppet en amerikansk komedie om å drepe Kim Jong-un. Velkommen til Hollywoodversjonen av Muhammed-karikaturstriden.
Jonas Gahr Støre vil ikke svare Venstre
Arbeiderpartiets flyktning- og asylpolitikk er konsekvent lite raus og lite human.
Frp står på barrikader for båtmotorer og motorsykler
Mens livet gjøres vanskeligere for folk som sliter med å få endene til å møtes.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Det er lett å glemme når Siv Jensen snakker om kronekursen som om hun er ansatt i Norges Bank, at hun leder et parti som gikk til valg på å avskaffe norsk dustepolitikk. Det kan virke som også Frp-statsråder helst vil glemme det. Samferdselsministerens smil virker en smule anstrengt når han blir spurt om segway i stedet for veier. Ståhjulingen er ikke listet blant hans største bragder, men den står på lista over 30 dusteforbud som Frp lovet velgerne å fjerne så snart de kom i regjering.
Frp har tatt copyright på dustepolitikk. Mens andre partier kaller det fillesaker og sier de har viktigere ting å stelle med, har Frp gjort “latterlige forbud” til en kampsak. Det er en takknemlig oppgave. Hvis du legger lista lavt nok, er det lett å hoppe over, selv om du ikke vinner noe mesterskap.
Ingenting er lettere å harselere med enn meningsløse regler, som for eksempel forbud mot å ha lakrispiper synlig til salgs i butikkene. Samtidig stilles de andre partiene til skamme som formynderske byråkrater. En lakrispipe kan med enkle grep gjøres til et symbol på all styggedom myndigheter utsetter borgerne for, akkurat som EU-direktivet om krumningen på agurker ble et tegn på at unionen trolig var dyret i åpenbaringen. Som polemikk i valgkamp, vekker det latter og buing, og rollen som folkets røst har Frp nytt godt av alle år i opposisjon. I en fragmentert tabloidverden, klikker velgerne på enkeltsaker, i enhver forstand.
Men hvordan virker en slik strategi i regjering? Heller dårlig. En stund hadde de blå kallenavnet segway-regjeringen. Det var ikke ment som en kompliment. Men Frp lot seg ikke stoppe av hånflir i twitteratet og fortsatte i høyt tempo: Poker, proffboksing, billigere bensin, billigere motorsykler, campingvogner og båtmotorer, høyere fartsgrenser, økt taxfreekvote, økt momsfrigrense på netthandel, personlige bilskilt, kommunal snøskuterkjøring og, for ikke å glemme, endelig kan barn nyte synet av en lakrispipe.
I sum gjør det i hvert fall livet billigere for menn i 40 årskrise. Men det er unektelig smått.
Frp?s evne til ikke å skille mellom stort og smått har vært deres varemerke fra Carl I. Hagen satt alene på Stortinget og svarte alle som ringte sin nød. Han tok sin oppgave som ombud for folket alvorlig. Mange Frp-ere har fortalt at de først ble engasjert i politikk på grunn av småsaker, gjerne en byggesak, som de opplevde som et overgrep fra lokale myndigheter. Det er deres styrke.
I regjering har Frp opphøyet dustepolitikk til et spørsmål om personlig frihet. Mens man i opposisjon var mindre jålete og kalte det for hva det er: hvorfor skal vi ikke få kjøpe øl så lenge butikkene er åpne? Det er jo bare sunn fornuft (noe Dagbladet er enig i) — så er det i posisjon blitt til ideologi. Det høres finere ut å snakke om frihet enn at du bare synes ting er teit. Det er en duft av amerikansk teselskap, opprør mot staten. Myndighetene skal i størst mulig grad ligge unna og la borgerne bestemme over livene sine selv.
Det er en viktig og mangelfull utfordring i et land hvor staten er så dominerende, og hvor vi er vant til at myndighetene tar ansvar for alt fra barnehage til pensjon. En fløy i Frp hadde tidligere et mer liberalistisk syn på statens oppgave, men de seinere åra har Frp vært mer som Ole Brumm, ja takk, begge deler. Vi vil ikke ha dustepolitikk, men alt det andre som følger med av trepartssamarbeid og en gjennomregulert velferdsstats goder, det vil vi ha. Og vi vil ha det nå. Det mer prinsipielle Venstre vipper på sperregrensen.
En slik spagat er å leve med i opposisjon, men er straks vanskeligere som regjeringsparti. Forbud mot privat oppskyting av nyttårsraketter med styrepinne er kanskje et latterlig inngrep i folks frihet til å skade seg selv og andre, men det synes som en liten bekymring i forhold til hva regjeringen ellers styrer. Mens Frp har en liste på skarve 30 dusteforbud, har partiet i regjering innlemmet et rekordhøyt antall EU-direktiv, mange hundre, som blant annet handelsnæringen synes er både dustete og kostbart. Frp?s statsråder viser seg å ha lite imot å bruke makta til å gjøre langt større inngrep i folks frihet enn å fjerne lakrispiper fra godtedisken. Og ifølge meningsmålingene synes folk flest at noe av det er ganske så dustete.
Både Høyre og sentrumskameratene er takknemlig for Frp?s dusteliste. De har ikke noe imot å gi Frp seiere på områder som betyr lite i det store bildet i bytte mot saker som virkelig styrer folks liv. La Frp få campingvognene sine, sa Venstre, hvis vi får en bedre klimapolitikk.
For Frp?s velgere må det være en dårlig byttehandel. Poker og proffboksing er tross alt ikke hele livet.