Bil

Slik reagerer jentene når de får «puppe­komplimenter» på gata

Monday, January 26th, 2015 Bil No Comments

Hvordan smaker kaffen på Mars? – Ikke lov for mye, Microsoft

(PressFire.no): I forrige uke avslørte Microsoft sin nye spillbrille, kalt HoloLens.

I motsetning til Sonys Morpheus-hjelm og Facebook-eide Oculus, er ikke virtual reality (VR) alene del av fremtidsplanen for Microsoft. De bygger i stedet et fundament der augmented reality (AR) og hologrammer er sentralt.

Grafikk legges oppå eksisterende objekter. Din digitale verden blandes med den fysiske.

Dette åpner for at du kan spasere rundt på Mars samtidig som du hører fiskekakene frese fra komfyren.

 

Står på egne bein

HoloLens skal kunne brukes til en rekke programmer og spill, ble det sagt under pressekonferansen. Men foreløpig er det sparsomt med detaljene.

Vi vet heller ikke når spillbrillen kommer i salg, eller hva prisen blir. Men HoloLens skal definitivt ut på markedet i løpet av levetiden til Windows 10, sa Microsoft.

I timene etter dette pressemøtet onsdag kunne Xbox- og spillsjef i Microsoft, Phil Spencer, svare på noen av spørsmålene som svirret. HoloLens blir en frittstående plattform, understreker han.

Brillene har innebygd egne sensorer og prosessorer. Det er altså ikke slik at du trenger å koble HoloLens til en Windows 10-pc eller Xbox One.

Microsoft omtaler selv teknologien som en helt ny plattform, eller: «den neste pc-en» (som i videoen du kan se i denne saken).

– Vi tror det er viktig at den først gjør suksess som en frittstående innretning, sier Phil Spencer til Polygon.

Han forteller videre at Microsoft ser på løsninger hvordan HoloLens kan kobles til annen maskinvare. Men først skal produktet lanseres og helst få et bredt publikum. Det eventuelle samspillet – med mer prosessorkraft og måten bildene kringkaster med hverandre til en pc eller Xbox – er likevel skisset opp i de langsiktige planene, innrømmer Spencer.

 

Hvordan fungerer teknologien?

På pressebriefen serverte Microsoft en filmsnutt ment å pirre fantasien og nysgjerrigheten.

En av de sentrale skikkelsene bak Kinect-sensoren, Peter Molyneux, har også sett denne videoen. Han forteller Games Industry at han håper Microsoft har lært noe av unnfangelsen til Kinect.

Molyneux er selv ikke fremmed for å bruke store ord. Man kan si det er slik han har skapt seg en karriere.

Han lagde «Milo & Kate», et spillkonsept myntet på Kinect som senere ble skrinlagt.

Briten var selv med under den første, noe pompøse, avdukingen av denne sensoren på E3-spillmessa i 2009.

– Den minnet meg om Kinect, sier Peter Molyneux om HoloLens-filmen.

En del av deg vil rope «ikke lov mer enn dere kan holde». Greia med slike konseptuelle filmer er at det føles sømløst. Som om alt fungerer. Det vi oppdaget med Kinect er at det fungerte helt fint hvis du er i det perfekte miljøet, har den perfekte avstanden og du er et menneske bygd etter de helt optimale målene. Men det er veldig utfordrende hvis noen av disse elementene ikke faller på plass.

– Teknologien de viser med HoloLens er fantastisk. Tok du kun noen av elementene ut fra demoen, og fortalte meg at du kan se en tv-skjerm på hvilket som helst underlag, ville jeg blitt temmelig imponert.

– Men de tok dette så langt inn i fremtiden. Vi så «Minecraft» forplante seg utover hele rommet. Hvordan de fikk dette til å fungere, sa de egentlig ingenting om.

 

Fikk se HoloLens for to år siden

Den tidligere Lionhead-studiosjefen, og en av toppene i Microsoft Europa inntil for tre år siden, er nå en uavhengig spillutvikler igjen.

22 Cans er hans nyeste foretak og «Godus» er spillet han arbeider på nå.

Før har han stått bak «Theme Hospital», «Syndicate», «Dungeon Keeper» og «Populous» fra tiden i Bullfrog. De siste åra, under Microsoft-eierskapet, er han mest kjent for «Fable»-spillene.

Det var med en viss bitterhet Molyneux snakket ut om forholdet til sin tidligere arbeidsgiver i et Eurogamer-intervju fra 2012.

«Milo & Kate»-prosjektet var hans kanskje dristigste: ved stemmegjenkjenning og interaksjon med gutten på skjermen, skulle Kinect åpne for at du kunne scanne og «levere» lekser gjennom skjermen. Milo skulle også oppdage tristhet i stemmen til personen foran skjermen – og spørre hvordan det egentlig står til med deg. Sånn hvis du hang litt med geipen en dag.

At Molyneux nå er skeptisk til måten Microsoft introduserer sin nye AR- og hologramsatsning, kan derfor ha bakgrunn i skuffelsen han selv kjente på. Måten Microsoft håndterte Kinect før sensoren kom ut på markedet – og hvordan «Milo»-konseptet til slutt ble skrapet.

Peter Molyneux sier i det ferske Games Industry-intervjuet at han i løpet av sin siste periode hos Microsoft selv fikk se HoloLens, i en tidlig fase.

– Det er to år siden jeg så dette. Det var fantastisk teknologi den gangen, så kanskje de har løst mange av problemene og at det de viste på videoen viser seg å være ekte vare – og ikke kun fungerer i et kontrollert miljø, undrer han.

 

Kinect fikk ingen kjærlighet

– Det kritiske punktet handler om hvor dedikerte Microsoft er, hvor lenge vil de stå bak augmented reality. De ga støtte til Kinect i en periode, men den ble ikke elsket. Folk viste den ikke kjærlighet, og jeg tror ikke den var særlig elsket av Microsoft heller, sier Molyneux til Games Industry.  

Spillutviklerveteranen mener Microsoft nå er helt nødt til å engasjere talentfulle folk som skal lage programmer og spillopplevelsene til HoloLens.

De må gjerne myse litt i retning en stor teknologikonkurrent samtidig, sier han.

Facebook kjøpte Oculus Rift og lot alle bli involvert og ta eierskap i teknologien. Siden har de vært tause. Mitt håp er at de kommer ut med noe som skal definere (Oculus). Microsoft må gjøre det samme.

 

«Sim City» på stuegulvet

The Guardian har spurt en rekke spillutviklere med virtual reality-erfaring hva de mener om HoloLens-demonstrasjonen, og hvilket potensial de ser i teknologien.

Flere av dem er innom tekniske hindre som er nødt til forseres. For eksempel må AR-grafikken – den som legges oppå eksisterende objekter – være passe transparent. Men det er også en utfordring å få bevegelse og hender til sømløst å smelte inn. Responsen fra et trykk i løse lufta, eller eventuell forsinkelse når du beveger hodet, kan eksempelvis forsure HoloLens-opplevelsen.

Dessuten har The Verge allerede påpekt at synsfeltet til Microsoft-brillen, per i dag, er snevert. The Verge beroliger og påstår deres test ikke hadde noen forsinkelser.

– Den virker som den naturlige forlengelsen av Microsofts Kinect-forskning på mange måter: det er nesten som å putte en Kinect på hodet ditt – men du blir ikke sporet. Rommet ditt blir dét.

«Sim City», lagd som en miniby på stuegulvet ditt, er en spennende tanke. Microsoft må lære fra erfaringene med Kinect og sikre at programmene og innholdet er på plass for å rettferdiggjøre maskinvaren. Skype og «Minecraft» er ikke hele løsningen, mener Nick Pittom fra FirePanda.

 

Jakter Microsoft Wii-publikummet?

 Mangelen på en kontroller har sine fordeler og ulemper, sier Katie Goode til The Guardian.

– HoloLens-konseptene jeg har sett så langt, mangler enhver form for fysisk tilbakemelding, så utviklere må jobbe ekstra hardt med å kompensere gjennom hint, visuelt eller fra lyd.

– Augmented reality er mindre imponerende enn virtual reality. Jeg tror VR er vanskeligere å få til i stua: det er mer vagt hvordan det vil nå kundene. Og min mor syns fortsatt VR er skummet. Microsoft vil trolig forsøke å nå publikummet Nintendo etterlot seg da selskapet hoppet fra Wii til Wii U, spekulerer VR-utvikleren Daniel Ernst.

Microsoft har sagt de har mer å fortelle og vise fra HoloLens i forbindelse med Game Developers Conference i mars, og på E3-spillmessa i juni.

Monday, January 26th, 2015 Bil No Comments

Han kan skyte ned justis­ministerens Krekar-løsning

(Dagbladet): I morgen klokka 09 starter Oslo tingretts behandling av oslopolitiets tvangsplasseringsvedtak mot Najumuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar.

Det er tingrettsdommer Oddmund Svarteberg (65) som skal administrere rettsmøtet, bekrefter Oslo tingrett i en pressemelding i ettermiddag. 

Den svært erfarne dommeren har tidligere blant annet avsagt dom i høyprofilerte saker mot terrormistenkte og Nokas-ransmiljøet, og har hatt flere av Norges mest kjente kriminelle på tiltalebenken i ulike sammenhenger.

Kan ankes

Etter alt å dømme vil Krekar selv møte i retten, der møtet i utgangspunktet skal gå for åpne dører. Advokat Brynjar Melings klage er på over 20 sider, og det er uklart hvor lang tid tingretten vil bruke på å behandle saken. Påtaleleder ved politiets utlendingsseksjon, Vegard Rødås, er Melings motpart.

Det er knyttet svært stor spenning til om politivedtaket og instruksen fra Justisdepartementet som ligger bak avgjørelsen om å sende Krekar til Kyrksæterøra og ilegge ham meldeplikt der, vil bli regnet som gyldig av retten.

En rekke av Norges mest framtredende jurister mener vedtaket kan være ulovlig, og at den «generelle» instruksen fra justisminister Anders Anundsens departement framstår som rettet mot Krekar alene.

Anundsen på sin side slo fast før helga at han er helt sikker på at instruksen er innenfor loven.

Uavhengig av utfallet Oslo tingrett, kan saken bli anket til lagmannsretten. Krekar ble søndag løslatt fra Kongsvinger fengsel etter endt soning i trusselsaken, uten restriksjoner, og er per i dag en fri mann. Han oppholdt seg i går i Oslo sammen med familie.

Ingenting tyder så langt på at den straffedømte islamisten vil bli forsøkt sendt til Sør-Trøndelag før tvangsplasseringssaken er rettskraftig.

«Lex Krekar»

Vedtaket mot Krekar er ifølge politiet hjemlet i Utlendingslovens § 105 første ledd, bokstav d – også kjent som «Lex Krekar» fordi det var de daværende problemstillingene rundt mullaen som førte til lovendringen i 2009.

Lovbestemmelsen dreier seg om at utlendinger med utvisningsvedtak mot seg kan pålegges meldeplikt og bestemt oppholdssted her i landet, når det eneste grunnlaget for opphold i Norge er at de ikke kan utvises på grunn av fare for (blant annet) dødsstraff eller tortur i hjemlandet.

Utvisningsvedtaket mot Najumuddin Faraj Ahmad ble gyldig ved Høyesteretts dom 8. november 2007, men kan ikke utvises til Irak fordi det så langt har vært umulig å få garantier for at Krekar ikke henrettes om han sendes tilbake.

Monday, January 26th, 2015 Bil No Comments

Ødegaards nye lag­kaptein er misunnelig på lønna hans

(Dagbladet): Fredag ble Martin Ødegaard (16) omsider presentert som Real Madrid-spiller i den spanske hovedstaden.

Overgangen har vekket oppmerksomhet over hele fotballverden, og ikke minst spekulasjonene om at 16-åringens lønn er så mye som 80 000 pund i uka har fått ekspertene til å heve øyenbrynene.

• Se panelet diskutere Ødegaards lønn i videoen øverst i artikkelen

- Skulle vært i hans situasjon

Emnet kom opp etter at Real Madrids reservelag Castilla holdt pressekonferanse søndag kveld, og lagkaptein Sergio Aguzo måtte finne seg i å svare på spørsmål om nordmannens angivelige kjempelønn.

- Det er ikke sånn at det plager meg veldig, men jeg skulle gjerne vært i hans situasjon og tjent de pengene det sies at han tjener. Klubben gjør sin jobb og benytter seg av sine ideer og prinsipper. Når alt kommer til alt må alle jobbe for sin egen sak for at vi skal oppnå vårt felles mål, sier Aguza ifølge den spanske avisa AS.

Cmores Magnar Kvalvik og Dagbladets fotballekspert Morten Pedersen var på plass i DBTVs studio i dag, og førstnevnte sier at det fort kan bli en ny hverdag for Ødegaards nye lagkamerater.

- Han ble naturlig nok spurt om Ødegaard, og det virker nesten som om han forsnakket seg litt. Likevel virker det også som om de har fått sin Halilovic som er Barcelonas store framtidshåp og den neste store stjernespilleren, sier han.

- I Castilla har ingen hatt den rollen før nå, men det innser nok de andre spillerne også.

Kvalvik understreker samtidig at han ikke aner hva Castilla-spillerne tjener.

- Vi vet ingenting

Morten Pedersen tror spekulasjonene om at 16-åringen nå tjener opp mot 50 millioner kroner i året er helt på jordet.

- Vi vet ingenting om lønna til Ødegaard så det blir vanskelig å spekulere. Med de tallene som sirkulerer i internasjonal presse snakker vi om en årslønn på nesten 50 millioner norske kroner. Jeg ble spurt om å kommentere det, men det ville jeg ikke for det er helt usannsynlig, sier han.

- Jeg skal ikke si noe om hvor mye jeg tror han tjener, men når han trener mer med a-laget enn med Zinedine Zidanes Castilla og han har spilt ti kamper for a-laget skjer det nok noe med lønna hans. Det er sikkert noen såkalte trappetrinn der.

- En privatsak

Ikke overraskende kom lønnstematikken også opp da Strømsgodset holdt hoff med stortalentet i dag i anledning hans farvel med Drammen og Norge for denne gang. Ødegaard ville derimot ikke snakke om pengene. Da han ble spurt om han har gjort seg opp tanker om at han nå blir «fryktelig rik», var svaret:

- Jeg vil ikke kommentere det med penger, det er ikke noe tema for meg. Jeg valgte det som var best sportslig, sa Ødegaard.

Men da en journalist ikke ga seg, og stilte nok en spørsmål om at ryktene om en ellevill lønn i Real Madrid stemmer, tok sportssjef Jostein Flo — som inntil da hadde latt Ødegaard svare selv — ordet.

- Det er en privatsak, han er ikke opptatt av det, sa den tidligere landslagshelten bestemt.

• Se panelet diskutere Ødegaards lønn i videoen øverst i artikkelen

Monday, January 26th, 2015 Bil No Comments

Poserte med nr. 16, i dag ble drakten tatt av ny Real-stjerne

OSLO/DRAMMEN (Dagbladet): Bare dager etter at Martin Ødegaard ble presentert som Real Madrid-spiller, var det duket for en ny presentasjon.

Brasilianske Lucas Silva ble i dag presentert på Santiago Bernabeu – i motsetning til Ødegaard. Den 21 år gamle midtbanespilleren stjal overskriftene i de spanske avisene dagen etter at Ødegaard ble presentert.

21-åringen ankom Madrid i går, og i dag kunne Madrid-fansen se det brasilianske stjerneskuddet i Real Madrid-tøy for første gang. Ifølge spanske medier koster midtbanetalentet 130 millioner kroner.

Opptatt

På dagens pressekonferanse med Martin Ødegaard spurte Dagbladet 16-åringen hva han tenkte om at Lucas Silva trolig skal spille med nummer 16.

- Da tar han sikkert nummer 16, det går helt fint. Det stresser jeg ikke noe med, svarte Ødegaard.

President Florentino Perez ga spilleren en varm velkomst, før Silva selv entret talerpodiet.

Der ble de avbildet sammen med drakt nummer 16. Dermed er nummeret som mange har regnet med tilhører Martin Ødegaard opptatt.

Deretter bar det ut på gressmatta hvor han trikset litt foran de fremmøtte tilskuerne, samt smilte og poserte foran fotografene.

Selger Ødegaard-drakter

Her i Norge var spekulasjonene mange om hvilket nummer Ødegaard skulle få. Et nummer under 25, ville bety at han ikke kunne spille for Castilla (b-laget). Ødegaard ble presentert uten noe nummer, før Tore Pedersen satte fart i ryktene igjen da han la ut et bilde av Ødegaard med en drakt med nummer 16 på ryggen.

Men agent Tore Pedersen forteller til Dagbladet at nummeret ikke blir tatt i bruk med det første.

- I hvert fall ikke nå og fram til sommeren, sa agenten fredag.

Monday, January 26th, 2015 Bil No Comments

I helga satte de verdens­rekord for skytespill

(PressFire.no): For et par uker siden skreiv vi om det nye verdensrekordforsøket 24. januar, hvor spillere sammen med Sony Online Entertainment skulle prøve å ta tilbake rekorden for antall spillere i samme skytespill.

I helgen ble forsøket gjennomført og med 1158 kan «Planetside 2» etter all sannsynlighet gå inn i Guinness Rekordbok som skytespillet med flest spillere samtidig, det skriver pcgames.com.

 

Var spesialdesignet for å ta rekord

Den nye rekorden slår det svenskutviklede «Man vs Machine», som ble spesialutviklet for formålet om å sette ny rekord etter «Planetside». «Man vs Machine» satte ny rekord med 999 spillere.

«Planetside 2» er et massivt onlineskytespill som i utgangspunktet er gratis, men hvor spillerne betaler for innhold i spillet.

 

Prisbelønnet spill

Spillet ble opprinnelig sluppet for Windows i 2012 og høstet lovord hos anmeldere, hvor vår anmelder trillet terningkast seks og kalte det årets beste skytespill.

I disse dager blir PlayStation 4-versjonen av spillet testet i en lukket beta, men Sony Online Entertainment har ikke avslørt når vi kan forvente å spille den ferdige utgaven.

Monday, January 26th, 2015 Bil No Comments

Kjære lånekassen. Naboen kan vitne om høy­lydt elskov på tider som er usannsynlig for en pendler

Ingenting underholder meg mer enn å kunne være passiv-agressiv, ironisk og sarkastisk i brev til det offentlige. Derfor er jeg euforisk lykkelig over at Lånekassen valgte nettopp meg ut til tilfeldig bokontroll.

Da kan jeg skrive ting som:  «Jeg er blitt trukket ut til tilfeldig bokontroll hos Lånekassen, og i dette brevet skal jeg forklare leieforholdet mitt for vårsemestret 2014. Gjeldende datoer er tiden mellom 16.01.14-15.06.2014. I og med at jeg ikke hadde samboerkontrakt med min tidligere samboer og eks-kjæreste, er jeg bedt om å beskrive boforholdene nærmere. Jeg ønsker med det å dele intime detaljer fra mitt kjærlighetsliv, da Lånekassen kan finne det mer sannsynlig at jeg fortsatt bodde hos foreldrene mine på Nordmøre, 452,6 kilometer unna Oslo og studiestedet mitt, enn at jeg bodde på den adressen jeg var registrert med hos Lånekassen.» 

Nå er jeg snart på tre sider. Det er kanskje litt for langt. Lurer på om jeg skal kutte ut setningen om «Naboene som bodde i C-blokka hadde soverom på andre siden av veggen fra soverommet vårt. De kan nok vitne om høylydt elskov på tider som er høyst usannsynlig for en som pendler mellom Nordmøre og Oslo for å studere.» Og «Dersom du spør “den ikke så gode”-naboen, så vil du kanskje heller få til svar at jeg var en pain in the ass, og at bikkja vår var bråkete. Men også han må nok vedgå at jeg var jævlig god til å bo i leiligheten jeg var folkeregistrert i.»  

Dersom poenget ikke kom tydelig nok fram i starten har jeg denne avrundingen: «Å skrive dette brevet har fått meg til å tenke. Nå er jeg dessverre ferdig med bacheloren i juni, men dersom jeg bestemmer meg for å studere mer, så vil jeg sterkt vurdere å bli togpendler og tilbringe 13 timer på toget hver dag, og to timer i bil, for å kunne bo hjemme hos foreldrene mine. Dersom jeg skulle pendlet fra Grøa i Sunndal på Nordmøre i Møre og Romsdal til Høgskolen i Oslo og Akershus i Pilestredet i Oslo, så burde stipendet mitt vært tre ganger så høyt for å dekke utgiftene. Håper Lånekassen kan hjelpe meg med å finanisere dette.»  

PS: «Forøvrig er også lærdommen av dette at jeg i fremtiden skal være flink til å skrive samboerkontrakt med fremtidige elskere jeg bor sammen med. Da blir det kanskje lettere å finne ut hvem som skal ha TVen eller sofaen om kjærligheten skulle ta slutt, og det er på tide å flytte på seg igjen. Og jeg skal også i fremtiden være flink til å melde fra til Lånekassen at jeg bor på den adressen jeg faktisk bor på.»  

Kjære mamma, kjære pappa: Jeg har nesten alt jeg trenger, men send mer penger.

Monday, January 26th, 2015 Bil No Comments

Disse skal delta i norske «The biggest loser»: Helsefarlig, mener Jørgen Foss

(Dagbladet): I november ble det kjent at TVNorge for første gang lager en helnorsk versjon av det amerikanske tv-konseptet «The biggest loser». 

Kanalen har tidligere sendt en rekke sesonger av den amerikanske versjonen under tittelen «Slankekrigen», og i 2005 sendte de den skandinaviske versjonen av programmet. I 2006 ble «Et lettere liv» sendt på tv, der Trine Grung var programleder og Kari Jacquesson var kostveileder. I 2013 kom kanalen med konseptet «En ny start», der Jacquesson både var veileder og programleder.

Årets program, som har premiere i begynnelsen av mars, er det Henriette Brusgaard som skal lede. Med seg har hun trenerne Tonje Jenssen og Adrian Paul.

- Kan være helsefarlig

Leder i landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss, er ikke glad for at TVNorge har valgt å lage en norsk versjon av programmet.

- Jeg er generelt lite fan av programmer på tv hvor hovedmålet er å slanke folk på raskest mulig tid. Jeg mener det kan være helsefarlig, sier han til Dagbladet.

Foss mener programmet oppfordrer til såkalt jojo-slanking.

- Det å gå ned i vekt handler om en livsstilsendring. Deltakerne går selvfølgelig ned i vekt, men når kameraene slukkes, hvilken oppfølging får man da? spør han, og fortsetter:

- TVNorge lager underholdning på nordmenns dårlige samvittighet i forhold til overvekt. Det er ikke sunt.

- Går det ikke an å lage et slankeprogram som er forsvarlig?

- Jeg tror ikke det for tv-produksjoner har ikke tid til å følge opp deltakere over tid. Det er det som er den store utfordringen. Jeg er veldig opptatt av norsk folkehelse, og jeg er opptatt av at alle som ønsker å bidra til å hjelpe folk skal få lov til det, men vi må ikke lure folk. Man må gi de et reelt tilbud om å få en livsstilsendring, sier han.

Ville ikke deltatt igjen

Andreas Mortensen (31) deltok i den skandinaviske versjonen av «Slankekrigen» i 2005. Da han ble med i programmet veide han 196,5 kilo, og var den tyngste av deltakerne. I finalen hadde han gått ned nesten 100 kilo, og veide da 113 kilo.

Han håper deltakerne får god nok oppfølging i etterkant av innspillingen.

- Det er et bra konsept fordi at folk går ned i vekt, men man må bare håpe at det gir en varig effekt for dem. Jeg veier mindre enn det jeg gjorde da jeg ble med, men det har gått opp og ned, sier han.

- Ville du deltatt i programmet igjen?

- Nei, det ville jeg ikke.

- Hvorfor ikke?

- Det er en veldig tung psykisk og fysisk utfordring. Jeg har også full jobb, og kan ikke være borte fra den i flere måneder. Jeg var veldig ung da jeg deltok, og fikk nesten ikke noe oppfølging fra TVNorge i etterkant, sier han, og legger til:

- Programmet gir folk en mulighet til å gå ned i vekt, og det er bra. Og det kan sikkert også være til inspirasjon for andre. Men så kan man spørre seg om det er riktig å lage underholdning av det.

- En pangstart

Lars Johansen (30) er én av deltakerne i den norske versjonen av programmet. Han er ikke enig i kritikken programmet får.

- Med den kunnskapen og fagkompetansen trenerne har, så tvilte jeg aldri på om det var bra for meg, sier han.

Han reagerer på at Foss’ utalelser.

- Det er nettopp livsstilsendring dette programmet handler om. Det er en pangstart for å komme i gang med den langvarige endringa. Jeg har fått veldig god oppfølging i etterkant, og føler meg priviligert og heldig som får lov til å være med, sier han.

Johansen er fra Lillehammer, har tre barn, og jobber som leder av kundesenteret til Eidsva bredbånd. Da han meldte seg på programmet veide han 157 kilo.

Han meldte seg på etter å ha sett en reklamefilm på tv.

- Jeg ble voksen og flytta for meg selv, fikk førerkort, spiste mye dårlig mat og bevegde meg lite. Så jeg har gått sakte men sikkert opp i vekt, sier han, og legger til:

- Jeg var bekymra for helsa. Jeg har tre barn, og vil være der for dem.

Han tør ikke tenke på hva som hadde skjedd om han ikke hadde meldt seg på programmet.

- Jeg ville nok ha fortsatt i den samme tralten som før. Med den kunnskapen jeg har nå, så tenker jeg at jeg har hatt flaks som har holdt på så lenge jeg har gjort uten å bli sjuk. Det tenker jeg mye på nå.

- De er klar over hva de går til

Kommunikasjonssjef i TVNorge, Espen Skoland, er heller ikke enig i kritikken.

- Jeg forstår at Foss er opptatt av at deltagerne skal bli behandlet med verdighet og respekt. Det er også vi. Men jeg er ikke sikker på at alle overvektige deler hans bekymring for serien. 1900 nordmenn søkte om å få muligheten til å slanke seg på tv. Dette er langt over gjennomsnittet av det vi pleier å få av søknader til våre tv-konsepter. Deltagerne som er med i dette programmet er veldig motiverte for en livsstilsendring. Vi gir dem verktøyene for å komme i gang, sier han.

- Lager dere underholdning av mennesker som ikke har det bra?

- Vi lager tv med mennesker som er motivert for en livsstilsendring. De er klar over hva de går til. Og vi opplever at tidligere deltagere i sum er godt fornøyde med det de har vært med på.  

- Hva slags oppfølging får deltakerne i etterkant av programmet?

- Årets deltagere får ett års medlemskap ved et lokalt treningssenter, samt en periode med personlig trener. I tillegg samles deltagerne til debrief med produksjonens trenerne, psykolog og ernæringsfysiolog når kameraene er slått av. Hver deltager får også en personlig «sponsor», en person i omgangskretsen, som de kan trene sammen med og som holder kontakt med produksjonen. Produksjonen vil holde tett kontakt med deltagerne frem til sommeren, sier han, og legger til:

- Det er samtidig viktig å presisere at denne livsstilsendringen er krevende også etter at ønskelig vekttap er oppnådd. Vi gir deltakerne de verktøyene de trenger for å gå ned i vekt og for å bli der, men vi kan ikke se over skuldra deres resten av livet for å sjekke at de tar riktige valg. Det ansvaret må den enkelte ta selv.

Monday, January 26th, 2015 Bil No Comments

Direktesending Jeg er ikke en fyr som blir fornøyd med å komme dit jeg er nå

DIREKTE: Mandag holdes det pressekonferanse på Marienlyst og Martin Ødegaard skal ta farvel med Drammen og Strømsgodset. Video: DBTV

Monday, January 26th, 2015 Bil No Comments

Ansatte mener arbeidsgiver har brutt loven: Rein hevn, sier arbeidsgiver

(Dagbladet): – Vi hadde aldri ventet å oppleve dette i Norge. Vi trodde dette var et land hvor man fulgte lovene, sier de to spanske renholderne til Dagbladet.

De to spansk småbarnsfedrene har vasket på kjendisskolen Oslo International School (OIS) siden sommeren 2013.

OIS er en privat grunnskole, som har en av Norges mest kjente barn som elever. Blant annet er den norske tronarvingen, prinsesse Ingrid Alexandra, elev ved skolen.  Nå har det brutt ut full konflikt mellom skolens to renholdere og deres arbeidsgiver, Ya Vask.

- Kan ha brutt loven

LO-forbundet Norsk Arbeidsmandsforbund mener renholdsselskapet kan ha brutt en rekke lover i arbeidsmiljøloven.

- Ut ifra den dokumentasjonen som foreligger så kan det synes som arbeidsgiver har brutt flere punkter i arbeidsmiljøloven, sier distriktssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Geir Gamborg-Nielsen, til Dagbladet.  

Arbeidsgiveren avviser alle anklager om lovbrudd, og sier de har opptrådt i henhold til loven. De innrømmer feil i kontrakten, men mener at de ansatte har fått den riktige lønnen, og at anklagerne fra renholderne er en hevn fra de to spanske mennene etter at de fikk sparken. De sier videre at skolen, politiet, arbeidstilsynet samt Nav internasjonal er orientert om forholdene, og at de har tatt skritt for å sikre ro og orden på arbeidsplassen. 

- Vi ble dårlig behandlet

I dag har OIS over 600 elever, og en omsetning på 112 millioner kroner. Skolen får ikke ei krone i offentlig støtte til skoledrift. Dermed er det foreldre og sponsorer som blar opp millionene. Blant skolens velgjørere er Rema 1000-arvingen Ole Robert Reitan.

Men ifølge de to spanske mennene, som er 40 og 34 år gamle, er hverdagen som renholder ved skolen lite glamorøst. De to renholderne har hele perioden jobbet for renholdsfirmaet Ya Vask.

- Vi trodde det ikke var mulig å bli behandlet så dårlig av en arbeidsgiver i et sivilisert land, sier den spanske renholderen. De to renholderne ønsker å være anonyme, siden de frykter at konflikten vil hindre dem i å finne nye jobber.

- Vi jobbet langt lengre enn det vi fikk lønn for. Da vi forsøkte å klage på arbeidsforholdene fikk vi sparken, forteller den andre renholderen.

- Hevnaksjon

Arbeidsgiver mener at oppsigelsen har helt andre grunner, blant annet skal de to ansatte ha kommet med trusler og sabotert arbeidsgiveren. De to renholderne mener på sin side at det er de to som har blitt utsatt for trusler. Arbeidsgiveren har nå politianmeldt de to renholderne. De to spanske mennene har gitt Dagbladet tilgang til samtlige timelister, arbeidskontrakter og lønnsslipper fra de begynte å jobbe ved skolen.

- At de to renholderne nå går til media er en ren hevnaksjon. De har faktisk jobbet mindre enn det som var avtalt, sier advokaten til Ya Vask, Abdelilah Saeme, til Dagbladet.

Feil i kontrakten

Arbeidskontraktene har en rekke feil, blant annet har de to ansatte hatt tidsbegrenset arbeidskontrakter hele perioden. Dette er i strid med arbeidsmiljøloven, som krever fast ansettelse hvis ikke ekstraordinære vilkår ligger til grunn.

- Arbeidsgiver har regnet disse to som faste ansatte hele perioden. At det står som tidsbegrensete kontrakter er en feil som er gjort, men det har aldri vært tvil om dette er snakk om fast ansettelser, sier advokaten Saeme.

Renholdsbransjen er allmenngjort, noe som vil si at de ansatte skal ha minimum 164 kroner i timen. I arbeidskontraktene står det at de ansatte skal ha 162 kroner i timen, men totalsummen og antall timer stemmer ikke overens.

For eksempel står det i en arbeidskontrakt at den spanske småbarnsfaren skal jobbe 25 timer i uka for 13.000 kroner i måneden. Timelønnen skal være 162 kroner. Men 25 timer ganger 161.17 kroner (allmenngjort sats på tidspunktet) gir en månedslønn tilsvarende 17.447 kroner. I samtlige arbeidskontrakter Dagbladet har fått tilgang er det ikke samsvar med månedslønnen og timelønnen.

- Dette er en feil som har blitt gjort, men det har aldri vært noen tvil om at de ansatte skal få lovpålagt minstelønn. Det vil også lønnsslippene vise. Dersom en ser på lønnsslipp for de månedene hvor det er full drift i skole vil årslønnen være på minst 290 000, sier Saeme.

- Ingen overtid

Men ifølge de ansattes selvrørte timelister kommer de fram at de ansatte har jobbet langt flere timer enn det som står i kontrakten uten å få overtidsbetalt, noen ganger har arbeidsdagene ifølge de to renholderne var i over ti timer. 

- Dette stemmer ikke. Faktisk har de jobbet færre timer enn det som var avtalt. Dermed har de jobbet flere timer en dag, for å jobbe færre timer enn annen dag, sier Saeme. Ifølge lønnsslippene har de to ansatte aldri jobbet overtid.

- Så de har ikke jobbet én time overtid i løpet av nesten et og et halvt år?

- Det stemmer, sier Saeme. Han mener også at de ansatte bare skulle jobbe 190 arbeidsdager i året, på grunn av skolens ferie. Men dette står det ingenting om i kontraktene, og ifølge de to renholderne jobbet de også andre steder, blant annet med trappevask hos borettslag. 

- Hvis advokaten mener dette er underforstått at de bare skulle jobbe 190 dager i året og at dette var faste jobber, så må jo dette bety en innrømmelse av at kontraktene ikke er korrekte og at arbeidsgiver ikke har nødvendig kunnskap eller at dette er gjort med viten og vilje, sier Gamborg-Nielsen.

Klar over konflikten

Skolen selv sier at de er klar over konflikten.

-Det vi har vært klar over, er at det var en uoverensstemmelse om arbeidskontraktene internt i dette firmaet. Vi har ikke vært kjent med detaljene, sier Janecke Aarnæs, rektor ved Oslo International School. Hun forteller at skoleledelsen ble varslet om dette like før jul.

Siden renholdsbransjen er allmenngjort så har oppdragsgiver, her skolen, ansvar for å sjekke at underleverandøren følger loven.

-Det har vi nok gjort. Da dette ble kjent for oss, var det første vi gjorde å sjekke dette firmaets avtaler med oss i henhold til norske regler. Det er spesifisert i vår kontakt at vi ser på brudd på norsk lov som mislighold, sier Aarnæs. Ifølge påseplikten skal oppdragsgiver sjekke at allmenngjøringsforskrifter etterleves og de blir også anbefalt å legge inn i kontrakten at allmenngjøringsforskriftene skal følges i kontrakten.

-Burde dere ha bedt om å få se arbeidskontraktene?

-I ettertid kan jeg se at det kan man lære til neste gang er man også ser på arbeidskontraktene. Arbeidsforhold som går mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i et annet firma, har ikke vi sett at vi nødvendigvis skal gå i dybden på, sier Aarnæs.

- Er det ikke nettopp det dere skal ifølge påse-plikten?

- Det sier du nå. Det har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om, svarer rektoren.’

Advokat Saeme vil understreke at de mener skolen ikke har gjort noe galt.

Monday, January 26th, 2015 Bil No Comments
 
June 2026
M T W T F S S
« Oct    
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930  

Recent Comments