Bil
Scientologi-avhopper hevder å ha fått i oppdrag å splitte Tom Cruise og Nicole Kidman
(Dagbladet): HBOs filmatisering av scientologiboka «Going Clear» har fått mye oppmerksomhet både før, under og etter innspillinga.
Kirkesamfunnet har en rekke ganger gått ut og forsvart seg mot påstandene som kommer fram av boka, som er skrevet av Pulitzer-vinner Lawrence Wright.
Påstandene går blant annet på at kirkesamfunnets ledere skal ha utført vold mot deres undersåtter, og om bruk av trakassering og grov ydmykelse som aksepterte verktøy for å få kirkas medlemmer til å følge ledelsens instrukser.
Anette Refstrup, informasjonssjef for kirkesamfunnet i Danmark, sa til Dagbladet tidlig i desember at påstandene ikke stemmer.
I frykt for pengetunge søksmål og årelange rettssaker har HBO hatt hele 160 advokater på saken, for å lage en juridisk vanntett film.
Og selv om innholdet i boka allerede er kjent, har det vært knyttet mye spenning til hvordan filmen behandler påstandene rundt kirkesamfunnet.
I helga hadde filmen premiere under Sundance filmfestival i Utah.
«Potensiell trøbbel-kilde»
Ifølge flere journalister som så premieren av filmen, sparer den ikke på kruttet.
The Daily Beasts journalist melder blant annet at filmen hentyder at kirkesamfunnet skal ha brukt en rekke metoder for å tvinge det mest kjente scientologi-medlemmet, Tom Cruise, til å skille seg fra eks-kona, Nicole Kidman.
Marty Rathbun, som var høyt oppe i kirkesamfunnet men som tok avstand fra det i 2004, sier i filmen at scientologi-sjef David Miscavige skal ha vært skeptisk til Nicole Kidman, ifølge nettstedet.
Siden Kidmans far var en kjent, australsk psykolog, skal hun ha blitt sett på som en «potensiell trøbbel-kilde», ifølge Rathbun.
Scientologikirka er motstander av psykiatri og psykologi.
Kampanje mot Cruises forhold til Kidman
Filmen hevder også at katolsk oppdratte Kidman fikk Cruise til å distansere seg fra scientologikirka mellom 1992 og 2001, og at Cruise under innspillinga av Stanley Kubricks film «Eyes Wide Shut» ikke skal ha tatt telefonen når Miscavige ringte.
Rathbun hevder at Miscavige skal ha blitt svært irritert over dette, noe som gjorde at Rathbun skal ha fått i oppdrag å få Tom Cruise til å slå opp med Kidman.
- Jeg skulle gjøre det lett å slå opp med Nicole Kidman, sier han i filmen ifølge avisa, og hevder videre at kirka skal ha satt i gang en aggressiv kampanje for å få Cruise til å slå opp med Kidman.
Rathbun hevder også at en privatdetektiv avlyttet telefonen hennes, og at parets to adopterte barn, Connor og Isabella, skal ha blitt overtalt til å gå i mot sin mor, slik at Cruise skulle få beholde barna.
- Er hun ikke ganske usympatisk, denne pyntesjuke dama som skryter av at hun ikke har jobb?
Det finnes menn som ser på all sminke med dyp skepsis. Men for modernismens far, Charles Baudelaire, var sminken en kunstform på linje med alle andre kunstformer. Kunstens oppgave — og dermed altså sminkens — var å overtrumfe en stygg, ond og ubarmhjertig natur. «Sminkekunsten,» skrev Baudelaire, «behøver ikke å skjule seg selv eller prøve å gjøre seg usynlig, den bør tvert imot stilles til skue, om ikke med skapaktighet, så i hvert fall med en slags oppriktighet» («Kunsten og det moderne liv», s. 121, overs. Arne Kjell Haugen).
Jeg tenker på dette med å stille sminkekunsten til skue – med oppriktighet – når jeg hører på Jazmine Sullivans nye singel, «Mascara», som handler om en kvinne og sminken hennes. Men jeg tenker også straks at det er typisk at jeg, som er mann og ikke sminker meg, griper til Charles Baudelaire, en mannlig, kanonisert og for lengst avdød hvit europeisk forfatter når jeg skal driste meg til å skrive om dette som jeg jo egentlig ikke har peiling på, altså sminken og dens plass i en kvinnelig livsverden.
Bruker jeg ikke Baudelaire og hans, i dette tilfellet, muligens tvilsomme autoritet som et slags skjold, en slags maske, slik ordet mascara jo er avledet av nettopp «maske»? Pynter jeg meg ikke med Baudelaire? Og gjør jeg det ikke fordi jeg er redd for å bli avslørt som kunnskapsløs, helt blank når det gjelder sminke, jeg som knapt vet forskjell på pudder og kajal?
En slags skamfølelse hefter ved sminken. For meg, fordi jeg ikke kan nok om det, men trolig også for en del andre. Når jeg spør min kollega Øyvind Holen, som kan alt, etter andre, populære sanger om sminke, sender han meg straks denne sentimentale låta her, for eksempel. Den handler om at jenter bør slutte å bruke så mye sminke og slutte å skamme seg over å være den de er, helt naturlig. Og det bør de jo. Men her blir det for lettvint. Sminken, som liksom dekke over skammen — ved aldring, ved ikke å være pen nok, hva vet jeg – flyttes over til selve sminken. Det å bruke sminke blir noe skamfullt, et tegn på at man ikke tør være den man er.
Da foretrekker jeg Baudelaire, som i stedet for å tenke på sminken som noe skamfullt setter den i forbindelse med det hellige. Selv tenker jeg at lite fremstår som mer sakralt enn en kvinne som sminker seg: stillheten, konsentrasjonen, omhyggeligheten i disse ørsmå, bestemte bevegelsene som for meg er komplett uforståelige, men som alle er innrettet mot forvandling, liten eller stor. Det er en helt hverdagslig scene, intim og full av mysterium. Den som får overvære den bør gå stille i dørene. Man forstyrrer ikke en kunstner i arbeid.
Jeg kan umulig forestille seg en verden uten sminke. Det ville være en verden uten kunst.
Og fremfor alt foretrekker jeg Jazmine Sullivan, som i disse dager er ute med et lite under av et R&B-album, hennes tredje og hittil beste. Hadde Sullivan vært mann, ville hun fått flere panegyriske anmeldelser enn D’Angelo og Frank Ocean til sammen. Hadde hun vært hvit, ville hun solgt mer enn Amy Winehouse og Adele.
Men svarte kvinner som jobber innenfor et relativt tradisjonelt R&B-idiom sliter i dagens mediebilde. Skal de lykkes, må de helst lage reinspikka radiopop og være veldig veldig pene.
Eller de må bli realitystjerner.
Det eksisterer faktisk en høyst reell overlapping mellom disse to gruppene. Den frittalende K. Michelle, som ga ut et av fjorårets aller beste og mest forbigåtte album trengte for eksempel en karriere som realitystjerne i «Love & Hip Hop Atlanta» for å sparke igang musikerkarrieren sin.
Når Sullivan kaller det nye albumet sitt «Reality Show» har det likevel også andre betydninger. Når virkeligheten er et «show», noe som skal vises fram, er den jo ikke lenger uproblematisk «virkelig», det vet jo alle som har sett på tv det siste tiåret, eller som har lest en blogg eller bladd i en bok. Og det er i rommet mellom virkelighet og show, det private og det offentlige, Sullivan arbeider, som så mange andre kunstnere akkurat nå.
Sullivan går imidlertid ikke full Knausgård på oss. Hun forsøker ikke å vise oss den rene og usminkede sannheten om seg selv, på bekostning av omverden. Snarere befolker hun sitt musikalske univers med en rekke kvinneskikkelser, en trøblete, lidenskapelig og forfengelig gjeng, fightere alle som en.
Sullivan har gitt hver av dem små novellistiske, svært velskrevne tekster. Hun synger dem helt vilt bra, beveger seg fritt mellom registre, men prøver aldri å briljere med stemmebruken sin for selv å skinne. Snarere tar hun på seg ulike masker, og lar maskene forme stemmen som igjen puster liv i dem.
Hovedpersonen, eller snarere fortelleren i «Mascara» er en profesjonell maskebærer. Masken hennes består av sminke, og hun bærer den hver dag, hele tiden. I refrenget forteller hun at hun aldri forlater huset uten sminke, at hun har mascara i lommen selv når hun løper til butikken. Hvorfor? Man vet aldri hvem som ser på.
Hvis vi ønsker å forstå «Mascara» og kvinnen den handler om, kan vi starte i dette utsagnet: «’Cause you never know who’s watching you.» Jeg tror ikke det er så vanskelig å kjenne seg igjen i dette: frykten for å bli sett. Frykten for ikke å bli sett. Frykten for å miste kontrollen over de andres bilde av deg. Følelsen av å være konstant overvåket, av å bli veiet, målt, funnet for lett, for stygg, for dum, av ubarmhjertige blikk.
Men er hun ikke i grunnen ganske usympatisk, denne pyntesjuke dama som skryter av at hun ikke har jobb, fordi «jobben» hennes er å ta seg godt ut, slik at mannen hennes begjærer henne nok til at han holder henne i drift? Det er våre kritiske spørsmål hun forsvarer seg mot, vi som forsøker å få fasaden til å slå sprekker, rense vekk sminken. Mange vil nok høre «Mascara» som ren satire, men det er ikke fortelleren Sullivan er ute etter å ta. Den sta, krigerske stoltheten til denne kvinnen er også kunstnerens stolthet. Nei, hun har ikke en vanlig jobb. Hun driver med maskekunst. I håp om at noen skal elske henne, gi henne oppmerksomhet og det hun vil ha. Fortjener hun ikke det? Jeg er tilbøyelig til å svare jo, hun fortjener alt hun kan få. Det er ikke henne som er problemet, det er spillets regler.
Hun er kanskje ikke oss, denne usympatiske dama som har valgt vekk alt for å vie seg til sminken, som har et nærmere forhold til mascaraen enn til noen mann eller kvinne. Men det er vår virkelighet hun synger om. Og det er også Jazmine Sullivans, hun som velger maskekunsten fremfor bekjennelsessjangeren, og som dermed inisterer på at hun viser seg best frem nettopp ved å skjule seg. Hør hvordan hun synger her, fra et sted der lidelse er på vei over i lidenskap. Når Sullivan plutselig skifter fra første- til tredjeperson i siste vers, er det som om forvandlingsprosjektet hennes endelig er fullført. Hun har blitt en annen, for seg selv.
Mens jeg sitter her og legger inn denne teksten må jeg for eksempel velge et bilde av Sullivan fra Dagbladets arkiv. Velger jeg et som er et par år gammelt, der hun er «tynn og pen», eller velger jeg det nyeste, der hun har lagt på seg og ikke lenger er «konvensjonelt tiltrekkende»?
Plateselskapet har løst dilemmaet ved å plassere henne inni en bitteliten TV nede i hjørnet på plateomslaget, sånn at man ikke kan se om hun er tykk eller tynn. Det er jo snakk om «Reality Show», lissom. «Tung» symbolikk. «Sminkekunst.»
SISTE: Person funnet død etter brann i Rogaland
På stedet ble det meldt om at huset var overtent og at det var uvisst om det var personer inne i boligen.
- Akkurat nå pågår slukking. Vi vet fortsatt ikke noe om eventuelle personer. Eller hvem som bor i huset, sier operasjonsleder ved Rogaland politidistrikt, Henning Andersen til Dagbladet.
Klokka 04:32 bekreftet politiet at det var funnet en død person i boligen.
«Røykdykkere har gjort funn av en død person inne i boligen. Identitet foreløpig ukjent», skriver politiet på Twitter.
Operasjonsleder Andersen utdyper:
- Det er ikke så mye mer vi kan si, annet enn at det er gjort funn av en død person inne i huset. Vi vet ikke noe mer. Det pågår fortsatt slukking og personer fra et nabohus er evakuert, sier Andersen.
- Er det fare for flere personer i huset?
- Det er ingen ting som tyder på det, sier Andersen.
Politiet opplyser at det er for tidlig å si noe om årsaken til brannen.
Også i Hedmark har et hus brent ned. Politiet i Hedmark meldte i fire-tida om en brann i Ringsaker. Sju personer ble evakuert. Politiet i Hedmark opplyser om at fire personer er fraktet til legevakt for sjekk.
Dagbladet kommer med mer.
- Venter på en av historiens verste snøstormer
- Jeg vil at alle skal skjønne at vi – mest sannsynlig – venter på én av de største snøstormene i byens historie, sier New York-borgermester Bill de Blasio.
- Ekstremvær
Han oppfordrer folk til å være varsomme og at folk i byen kan forvente seg forsinkelser i trafikken.
- Jeg ber alle forberede seg til noe som er verre enn vi noen gang har sett. Hold dere i sikkerhet. Gjør dere klare til ekstremvær. Ikke undervurder stormen, sier borgermesteren.
Meteorologer omtaler snøstormen som historisk og eksperter advarer mot at menneskeliv kan gå tapt. Flere av t-banene i New York-området vil være stengt i rushen mandag morgen.
Så sent som i november i fjor herjet en snøstorm i New York.
Åtte døde
Snøstormen kostet åtte menneskeliv, der flesteparten av dem av hjerteinfarkt under snømåking.
Flere steder ble falt det nesten tre meter snø. Byen Buffalo var en av stedene som ble hardest rammet.
- Det er har vært en drepende storm. Vi har hatt seks dødsfall i området, fem av dem kunne vært forhindret, sa Gale Burstein i helsevesenet i byen.
Det kolossale snøfallet førte til at tak rast sammen, hus ble ødelagt og bedrifter måtte stenge. Myndighetene måtte også innføre kjøreforbud på flere av veiene.
Syriza vant valget men klarer ikke flertall alene
Venstrepartiet gjorde et kjempevalg og hadde 36,2 prosent da 92 prosent av stemmene var talt opp natt til mandag. Det betyr 149 av nasjonalforsamlingens 300 mandater.
Trenger 151 mandater
De ti millioner greske velgere, som etter loven har stemmeplikt, har i dette valget sagt at «nå er det nok» med lidelser og ydmykelser i form av innsparinger som landet er pålagt av EU.
Men nå er det usikkert hvem som blir landets statsminister.
Med 151 mandater kunne Syriza styrt alene, men for å bli statsminister må partilederen Alexis Tsipras nå finne en partner blant de andre partiene. Syriza lå 8,5 prosentpoeng foran det konservative partiet Nytt demokrati til den sittende statsministeren Antonis Samaras, mens det nynazistiske parti Gyllen Daggry lå på tredjeplass.
- Bragd
Søndag kveld lå alt til rette for Tsipras som lå an til å blir grekernes neste leder.
40-åringen Tsipras har vært leder i Syriza siden 2008, og ble medlem av det greske parlamentet året etter. I 2012 ledet han opposisjonen, og under valget i 2012 kom Syriza ut som nest største parti, bak det konservative partiet Nytt Demokrati.
- Det er litt av en bragd å bli leder i så ung alder, for et parti som ikke har spilt noen stor rolle i gresk politikk, sa Hellas-ekspert Asimina Michailidou ved Senter for europaforskning (ARENA) ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.
- Politiet visste at feil eier ble etterforsket
Norsk politi fikk overlevert dokumentene fra Mike Axdal under et dommeravhør i Københavns byrett sist mandag.
Axdal overlevde skipsbrannen så vidt, men mistet sin far og bror. Siden brannkatastrofen har han drevet sin egen etterforskning, mer eller mindre på heltid.
60 000 sider
Norsk politi har digitalisert omkring 60 000 dokumentsider denne uka og fraktet det hjem til Norge.
Dagbladet har fått tilgang til de nye dokumentene, totalt omkring 250 dokumenter som omhandler eier- og forsikringsforholdene for skipet.
Blant Axdals dokumenter fremkommer det flere tilsynelatende oppsiktsvekkende forhold.
Den danske rederen Henrik Johansen påtok seg eierskapet og ansvaret for skipet etter brannen i Skagerak 7. april 1990 der 159 mennesker mistet livet.
- Amerikansk eierskap
Men det framkom opplysninger om at SeaEscape cruises i Miami var de reelle eierne. SeaEscape sendte derfor ut en pressmelding 17. april 1990 der de hevdet at de ikke eide skipet.
Forvirringen rundt eierskapet fikk politimesteren i bydelspolitistasjonen på Frederiksberg i Danmark til å reagere. De hadde ansvaret for å etterforske eier- og forsikringsforholdene.
Den 17. mai 1990 ba han myndighetene finne ut skipets reelle eier.
Svaret kom den 31. juli 1990 fra den danske ambassaden i London. Ambassaden fikk opplysningene fra skipsregisteret til Bahamas som holder til i London: SeaEscape eide «Scandinavian Star» da det brant.
Politiet visste altså på dette tidspunktet hvem som eide skipet og hadde ansvaret — men foretok seg ingenting.
Tilbakedaterte eierskapet
Ett år etter brannen uttrykte politimesteren på Frederiksberg sin tvil over eierskapet i et brev til Statsadvokaten på Sjælland. Men igjen – ingen foretok seg noe.
To dager etter brannen troppet det opp noen hos Bahamas’ skipsregister i London som ville endre eierforholdet på «Scandinavian Star» fra SeaEscape til KS Scandinavian Star, som Henrik Johansen kontrollerte.
Skipsregisteret nektet fordi skipet nettopp hadde brent, ifølge dokumentene.
- Jeg oppsøkte registeret i 1996 og fikk disse opplysningene, sier Axdal.
Den 30. august 1990 fikk Bahamas-registeret besøk igjen. Denne gangen tillot det en endring. KS Scandinavian Star ble oppført som eier av skipet og overdragelsen av eierskapet ble tilbakedatert til 5. april — to dager før brannen.
- Vi har ikke klart å finne ut hvem som fikk dette utført. Det må nå politiet forsøke å avdekke fordi det er viktig informasjon i forhold til spillet rundt eierne — og jeg anser det som dokumentfalsk, sier Axdal.
Dømt
I juli 1991 uttrykte politimesteren på Frederiksberg igjen sin bekymring om eierforholdet overfor Statsadvokaten. Han reiste spørsmål om foretaksstraff for eierselskapet.
Men de var usikre på hvem som virkelig eide dødsskipet — og igjen – ingenting skjedde.
I februar 1992 ble Henrik Johansen tiltalt – og senere dømt i Handels- og sjøretten sammen med Hansen og kaptein Larsen. Dommen ble stadfestet av Høyesterett i 1993.
- Både Henrik Johansen og Ole B. Hansen ble feilaktig dømt. Det var jo ikke de som eide og drev skipet, hevder Axdal.
Dette underbygges av en redegjørelse fra den danske riksadvokaten i 2005 der det fastslås at eierforholdene aldri er fullt ut fastlagt.
- Ren proforma
Dansken Niels-Erik Lund sto oppført i Bahamas-registeret som «managing owner» i SeaEscape. I brev til dansk politi i 2005 hevdet han at dette var ren proforma og at KS Scandinavian Star eide skipet. SeaEscape hadde kun salgspant i skipet og fikk derfor deler av forsikringsoppgjøret, hevdet Lund.
Han ble aldri avhørt av politiet. Dokumentasjon på salget har aldri blitt fremlagt.
Lund styrer i dag selskapet International Shipping Partners i Miami etter at SeaEscape gikk konkurs i 1996. Han har ikke besvart Dagbladets henvendelser.
- Brant i Sverige
Dagbladet har tilgang til dokumenter fra det svenske Sjöfartsverket som senest i januar i år bekrefter at skipet befant seg i svensk territorialfarvann da det brant.
Det betyr i så fall at svensk politi burde ha etterforsket brannen og at sjøforklaringen og påfølgende rettssaker skulle ha vært avholdt i Gøteborg.
Lederen for Finans- og miljøkrimseksjonen ved Oslo politidistrikt, Børre Walderhaug ønsker verken å kommentere den pågående etterforskningen eller Axdals dokumenter.
Vil vise at tungtvannsgutta også tok uskyldige liv
Ferja ble senket for å hindre at fem tønner tungtvannholdig lut skulle bli skipet over Tinnsjøen fra Mæl til Tinnoset. I Hollywood-filmen «Heroes from Telemark» (1965) gjøres det et poeng av at sabotørene varsler sivilister ombord om hva som er i ferd med å skje, og dermed redder mange liv.
Løser det annerledes
Det skjedde ikke i virkeligheten. Og når aksjonen dramatiseres i den siste episoden av «Kampen om tungtvannet», som sendes neste søndag, vil det ikke legges skjul på hva som faktisk skjedde, ifølge regissør Per-Olav Sørensen.
– Selvfølgelig er senkingen av ferja med. Og det kommer klart fram hvor mange sivile liv som gikk tapt, sier Sørensen til Dagbladet.
- Men vi løser det nok annerledes enn folk forventer, sier han.
Ville flytte produksjonen
I februar 1944 var tungtvannsdestilleriet på Vemork rammet av både sabotasjeaksjoner og bombing, og okkupantene hadde bestemt seg for å flytte både produksjonsapparatene og det gjenværende tungtvannet til Tyskland.
Fra Tinnoset skulle luten etter planen fraktes videre til Tyskland og forskerne som brukte det i sine forsøk på å kontrollere spaltingen av atomkjerner, og dermed utstyre naziregimet med verdens første atomvåpen.
Det var Kompani Linge-fenriken Knut Haukelid – spilt av Frank Kjosås i serien – som sammen med to andre sabotører snek seg ombord på ferja DF «Hydro» og plasserte en tidsinnstilt bombe under dørken mens tyske soldater var opptatt med å vokte jernbanen mellom ferjeleiet og fabrikken.
Fra høyeste hold
De fikk hjelp av et sympatisk innstilt besetningsmedlem til å komme seg ombord, men kunne ikke røpe hva de faktisk hadde etterlatt seg da de fant på et påskudd for å forlate fartøyet igjen.
Da DF «Hydro» var halvveis over sjøen på formiddagen 20. februar 1944 gikk bomben av, og ferja sank raskt til bunns i den dype innsjøen.
25 sivile og fire soldater overlevde og ble reddet i land av lokalbefolkningen, som hadde hørt smellet og raskt kom til unnsetning med småbåter. 18 var ikke så heldige. Av de 14 sivile var 12 vanlige passasjerer, flere av dem hadde deltatt i en Beethoven-konsert på Rjukan to dager før.
Ingen kan imidlertid klandre sabotørene for tapene. Forfatter og historiker Asgeir Ueland, som i 2013 ga ut boka «Tungtvannsaksjonen», sier til Dagbladet at ordren om å senke DF «Hydro» kom fra høyeste hold i England – nærmere bestemt Churchills finansminister John Anderson.
Kunne satt aksjonen i fare
- Sabotørene forsto naturligvis at det ville medføre sivile tap å senke ferja, selv om de ikke kunne vite nøyaktig hvor mange sivilister som ville være ombord den dagen. Faktisk sendte Haukelid telegram til England der han spurte om aksjonen virkelig var nødvendig. da den endelige ordren kom, gjennomførte de likevel uten å mukke, sier Ueland til Dagbladet.
- En av sabotørene skal riktignok ha varslet moren sin om at hun ikke burde reise med ferja den dagen. Men hadde sabotørene varslet flere, kunne det satt aksjonen i fare. Slikt sprer seg raskt i små lokalsamfunn, sier Ueland.
I 1993 ble DF «Hydro» lokalisert på 430 meters dyp. Der ligger den fortsatt.
Mener Sandbech ble bortdømt igjen
Det er andre gang på under et år nordmannen taper et stort løp på målstreken. Under OL i Sotsji tok han Norges eneste snowboard-medalje da tok sølvet i Slopestyle. Sandbech var storfornøyd med medaljen, mens en rekke eksperter mente nordmannen ble bortdømt, og skulle ha vunnet.
Det samme skjedde under dagens finale, sier TV 2s ekspert Jonas Greve til NRK, som først omtalte saken. Det gjentar han også overfor Dagbladet:
Bortdømt
- Ja, jeg mener han ble bortdømt. Ståle kjørte helt fantastisk bra. Det er ikke det at McMorris kjørte dårlig, men Ståle kjørte hakket bedre. Hoppkombinasjonen han gjør er det ingen som matcher, sier Greve til Dagbladet.
Han vil likevel ikke kalle det en skandale på linje med det som skjedde i Sotsji.
- Dette er kritikkverdig. Flere jeg har snakket med mener det er underdømt. Men dommerne har en vanskelig jobb her, sier Greve.
NRKs ekspert, Tom Hovde, deler Greves synspunkt.
- Ja, jeg deler det til den grad at man kan stille spørsmålstegn rundt poengsummene til de to. Som Greve nevnte, er ikke dette i nærheten av det som skjedde i Sotsji, sier Hovde til Dagbladet.
Favoriserer?
Han har sett etter mulige forklaringer på hvorfor det ble dømt slik.
- Vi ender opp med at McMorris får bedre betalt for rail-seksjonen. Det kompenserer for at han har en feil i landinga i sitt første hopp. Jeg snakker med det ut fra det jeg regner med er dommernes avgjørelse. Det er ingen stor feil, men en feil, sier Hovde.
Greve mener det kan være snakk om at dommerne favoriserer de amerikanske og kanadiske superstjernene.
- Min personlige mening er at jeg tror svaret på det er ja, på grunn av rating. Sportslig er de på samme nivå, men McMorris en større superstjerne her borte, sier Greve til Dagbladet.
Hovde er ikke like sikker i sin sak der.
- Det er et godt spørsmål. Jeg er nok litt mer usikker, de har kjørt reklamepauser der de har fokuser på nettopp Sandbech, han og Horgmo er superstjerner her borte. De får like mye oppmerksomhet for det sportslige som McMorris gjør. Jeg vil ikke strekke det dit hen at jeg vil si at det er partisk dømming. Jeg mener ikke det var det, men forstår at noen ser det dit hen.
- McMorris er et fryktelig stort navn i USA. Han er det. Noen glemmer at han er kanadier. Men jeg vil ikke si det var partisk, sier Hovde.
- Får Siv Jensen det som hun vil i Krekar-saken, vil hun kunne bli stilt for riksrett
a) at noget som krever beslutning av Stortinget blir foretatt uten Stortingets samtykke;
b) at en beslutning av Stortinget ikke blir gjennemført, eller at en handling blir foretatt i strid med en stortingsbeslutning;
Lovens § 11: Den der som medlem av Statsrådet på annen måte enn nevnt i denne lovs øvrige bestemmelser ved handling eller undlatelse bevirker eller medvirker til noget som er stridende mot Grunnloven eller rikets lover, straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år.
Med samme straff straffes de medlemmer av Statsrådet, som forsømmer den dem med hensyn til innkallelse av Stortinget ved Grunnlovens § 39 påliggende plikt.
| M | T | W | T | F | S | S |
|---|---|---|---|---|---|---|
| « Oct | ||||||
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 |
| 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 |
| 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 |
| 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 |
| 29 | 30 | |||||
Recent Posts
- -Dårlig skjult forsøk på å selge inn oljevirksomhet
- Thoresen med to da Storhamar slo Lørenskog
- Ronaldo ble matchvinner for Real
- Tverrligger, stang, og så ut på Alfheim: – 1-1! Nei? Hva skjer?
- Sekundet etter spøken innså han hva han hadde sagt og gjemte seg under jakka: – Virkelig smakløst
- Skal ha truet med å ruinere Bond-stjerna da hun sa nei til sex
- Vil chippe idrettsutøvere for å stoppe doping
- DIREKTE: Liverpool med gigantiske sjanser: – En helt vanvittig redning
- Politiet håper å kunne avhøre de overlevende etter ulykken i Seljord
- Skader gir Conte hodebry
Recent Comments
Archives
- October 2017
- August 2017
- July 2017
- June 2017
- May 2017
- April 2017
- March 2017
- February 2017
- January 2017
- December 2016
- November 2016
- October 2016
- September 2016
- December 2015
- September 2015
- August 2015
- July 2015
- June 2015
- May 2015
- April 2015
- March 2015
- February 2015
- January 2015
- December 2014
- November 2014
- October 2014
- September 2014
- August 2014
- July 2014
- June 2014
- May 2014
- April 2014
- March 2014
- February 2014
- January 2014
- December 2013
- November 2013
- October 2013
- September 2013
- August 2013